1 2 Redigert av : Maria Manuela Catana, Mariana Vilas Boas Publisert av: ESTEAM-teamet (fra hver partnerorganisasjon): Idrija Heritage Centre (Slovenia): Nina Erjavec, Mojca Gorjup Kavčič Naturtejo Empresa de Turismo (Portugal): Mariana Vilas Boas, Maria Manuela Catana, Carlos Neto de Carvalho Magma Geopark (Norge): Pål Thjømøe, Åse Hestnes, Heta Inoma, Sara Gentilini Črni Vrh Elementary school (Slovenia): Lilijana Homovec, Maja Sever, Karmen Simonič Mervic, Martina Habe Agrupamento de Escolas de Jose Sivestro Ribeiro: André Azeiteiro, Elsa Cantinhas Universitetet o Ljubljana, Fakultet for naturvitenskap – institutt for geologi (Slovenia): Andrej Šmuc, Tomislav Popit Tekst og bilder av: ESTEAM-temaet Fremside og design av: OblikovANJA računalniško oblikovanje ANJA GOLOB s.p. and Mojca Gorjup Kavčič Korrekturlesning av: Dag Gjerde and Åse Hestnes Fremside og design av ebok: OblikovANJA računalniško oblikovanje ANJA GOLOB s.p. ©: 2017 ESTEAM Project Kataložni zapis o publikaciji (CIP) pripravili v Narodni in univerzitetni knjižnici v Ljubljani COBISS.SI-ID=290420736 ISBN 978-961-94242-2-3 (pdf, Idrija Heritage Centre) ERASMUS+: KA2 – Samarbeid for innovasjon og utveksling av god praksis/strategisk partnerskap for skoleundervisning Innholdet i denne boken reflekterer ikke de offisielle meningene til den Europiske union. Ansvar for informasjonen og synspunkter som uttrykkes i denne boken kommer fra forfatterne. 3 VELKOMMEN! Denne e-boken gir en analyse av læringsmål, nåværende undervisningsmetoder i naturfag, elevenes oppfatninger om undervisningsmetodene i naturfag og forslag til forbedringer. På grunnlag av analysen vil det bli presentert noen grunnleggende retningslinjer som vil bli brukt ved utarbeiding av opplæringsmateriell og en mobilplattform (ESTEAM+-prosjektet) Vi ønsker å hjelpe lærere til å lage undervisningsopplegg som er i samsvar med de nye metodene som er tatt i bruk. ESTEAM teamet 4 3. Dagens metodikk for undervisning i naturfag i INNHOLD grunnskolen. .......................................................................................... 29 1. Introduksjon........................................................................................ 5 3.1. Slovenia .............................................................................................. 30 1.1. Idrija Heritage Centre (Idrija UNESCO Global Geopark) ...................... 8 3.2. Portugal ............................................................................................. 31 1.2. Grunnskolen Črni Vrh ......................................................................... 9 3.3. Norge ................................................................................................. 34 1.3. Naturtejo Empresa de Turismo (Naturtejo UNESCO Global 4. Forskning på nasjonale læreplaner og behov ...................................... 37 Geopark)..............................................................................................10 4.1. Metode ......................................................................................... 38 1.4. Agrupamento de Escolas José Silvestre Ribeiro – Idanha-a-Nova ..... 11 4.2. Informasjonsinnhenting om nasjonale læreplaner ....................... 39 1.5. Magma UNESCO Global Geopark .......................................................12 4.2.1. Resultater av informasjonsinnhenting i Slovenia .............. 39 1.6. Hellvik skole og Lagård skole.............................................................. 13 4.2.2. Resultater av informasjonsinnhenting i Portugal .............. 48 1.7. Universitetet i Ljubljana – Fakultet for Naturvitenskap ..................... 14 4.2.3. Resultater av informasjonsinnhenting i Norge ................. 56 1.8. Locatify ehf ........................................................................................ 15 4.3. On-line forskning ........................................................................... 61 2. 4.3.1. On-line forskning for elever .............................................. 61 Beskrivelse av UNESCO Global Geoparker .......................................... 16 2.1. 4.3.2. On-line forskning for naturfagslærere .............................. 74 Idrija UNESCO Global Geopark .......................................................... 17 2.1.1. 4.3.3. On-line forskning for fremtidige naturfagslærere .............86 Undervisningsaktiviteter i Idrija UNESCO Global Geopark ........................................................................... 18 4.3.4. Oppsummering av intervju med naturfagslærere ............ 92 2.2. 4.3.5. Generell konklusjon basert på alle undersøkelser; elever, Naturtejo UNESCO Global Geopark ................................................... 20 2.2.1. naturfagslærere, fremtidige naturfagslærere og personlige Undervisningsaktiviteter i Naturtejo UNESCO Global Geopark ............................................................................ 22 intervju med naturfagslærere ………………..………………….…… 95 2.3. Magma UNESCO Global Geopark ...................................................... 24 5. Nye trender og anbefalinger om undervisningsmetoder i naturfag for 2.3.1. Undervisningsaktiviteter i Magma UNESCO Global grunnskoler ........................................................................................... 97 Geopark ........................................................................... 26 6. Konklusjon ........................................................................................... 107 VEDLEGG ..................................................................................................... 110 5 1. KAPITTEL INTRODUKSJON 6 ESTEAM-prosjektet mottar økonomisk støtte fra EUs ERASMUS+-program, ESTEAM-prosjektet springer ut av de personlige erfaringene og behovene til startet i september 2016 og skal vare i 36 måneder Idrija Heritage Centre, naturfaglærere. Vi erkjenner at undervisningsopplegg og -prosesser blir mer og koordinator for aktivitetene i Idrija geopark, har ansvar for å koordinere mer omfattende, raske og krevende. prosjektet. Tradisjonelle undervisningsmetoder er sakte i ferd med å bli supplert med nye. De syv partnerne i prosjektet omfatter tre UNESCO-godkjente globale geoparker Etterspørselen etter moderne og engasjerende undervisningsmetoder som (Idrija geopark, Magma geopark og Naturtejo geopark), to skoler som ligger i inkluderer moderne teknologi, øker. Undervisningsmetodene bør være hvert geoparkområde, Universitet i Ljubljana (avdelingen for geologi under engasjerende og tilrettelagt for IKT-teknologi. Det legges økende vekt på fakultetet for naturvitenskap og ingeniørfag) og et datafirma, Locatify, som har internasjonalisering og bruk av digitale læringsmetoder – gjerne i kombinasjon spesialisert seg innen stedsbasert programvare. med feltundervisning. Skolene danner kjernen i partnerskapet og har blitt valgt ut på grunnlag av ESTEAM-prosjektet har som målsetting å forbedre kvaliteten på undervisning og lærernes erfaring og kompetanse i naturfag og andre undervisningsfag og på læring i skolesystemet gjennom en nyskapende metode (undervisningsmetodikk, grunnlag av skolenes engasjement for geoparkenes målsetting om bærekraftig verktøysett og rom for brukererfaring (virtuell og naturlig)) som kombinerer undervisning. nasjonale læringsmål i naturfag med utvikling av en plattform for mobil undervisning / brukererfaring (IKT) og utendørsaktiviteter. I tillegg vil Geoparkene i partnerskapet er deltakere i det offisielle UNESCO-programmet utviklingsarbeidet og forskningsresultatene bli brukt til å utarbeide en veiledning IGGP (Internationa Geoscience and Geoparks Programme). Alle geoparkene har for lærere i naturfag – en trinnvis veiledning i ESTEAM-metoden. høy undervisningskompetanse og har en tid samarbeidet med de utvalgte skolene om å utvikle undervisningsopplegg for elever, utvikle didaktiske opplegg Den generelle målsettingen er å forbedre undervisningsprosessen ved hjelp av for utendørsundervisning og til og med noe IKT-teknologi. IKT-teknologi og utendørsaktiviteter. Universitetet i Ljubljana har blitt valgt som partner på grunnlag av tidligere samarbeid om popularisering av naturfag (med fokus på geologi) i skolen. De har blitt invitert med som spesialister og pedagogiske ressurser til utarbeiding av De konkrete målene i ESTEAM-prosjektet er: undervisningsopplegg om geologiske og andre emner og for å formidle anbefalt – forskning på nasjonale læreplaner i prosjektlandene ved hjelp av listen over metodikk og praktiske øvelser, spill og mulige måter å formidle vanskelig foreslåtte opplegg og verktøy for undervisningsopplegg geologisk læringsstoff i barneskolen på. – utarbeide effektivt innhold og metodikk for undervisning i naturfag i samarbeid IKT-bedriften Locatify har blitt valgt på grunnlag av deres omfattende erfaring, med lærere og spesialister i naturfag, formidling av naturarv og IKT prosjektets behov for å utvikle løsninger, tidligere arbeider på området samt – utvikle plattform for mobil undervisning / brukererfaring personalets kompetanse, ideer og vilje til å samarbeide gjennom hele prosjektets løpetid. 7 – utarbeide lærerveiledning i naturfag basert på prosjektfunn, kunnskap og gjennomføringen av dem i det lokale miljøet. Samtidig har alle partnere til felles erfaringer at de er knyttet til unike naturarvområder, representert gjennom de tre geoparkene. En transnasjonal gjennomføring av prosjektet vil dermed legge vekt – bidra til at IKT-teknologi brukes oftere og mer effektivt i naturfagundervisningen på geoparkområdenes synlighet, deres betydning for bevaring av naturarv i EU og viktigheten av å formidle arven til den vanlige befolkningen. Det – øke den digitale kompetansen blant lærere og elever transnasjonale elementet i prosjektet vil bidra til større spredning av resultatene. Takket være det transnasjonale elementet vil ferdighetene i – øke ferdighetene i fremmedspråk blant lærere og elever fremmedspråk bli bedre og deltakernes felles europeiske identitet bli forsterket i Prosjektet omfatter flere aktiviteter: løpet av prosjektet. 1) Prosjektledelse Målgruppene for prosjektet er: Naturfaglærere, fremtidige naturfaglærere, universitetslærere i didaktikk, elever i alderen 12–15 år, personale i geoparker 2) Kvalitetssikring og ansatte i utdanningsinstitusjoner. 3) Formidling 4) Forskning på nasjonale læreplaner og retningslinjer 5) Utvikling av undervisningsmetodikk: plattform for mobil undervisning / brukererfaring 6) Utarbeiding av en lærerveiledning i naturfag – en trinnvis veiledning i ESTEAM-metoden 7) Prosjektmøter 8) Presentasjoner av ESTEAM-leveranser og bruken av dem i undervisnings- og læreprosesser 9) Kortvarig opplæringsøkt for hele personalet Transnasjonal gjennomføring av prosjektet er nødvendig for å oppnå gode resultater og oppfylle de opprinnelige målsettingene for prosjektet. Partnere fra 3 land (Slovenia, Norge og Portugal) med ulike naturmessige og sosiale forutsetninger tar del i prosjektet. Slike forskjeller vil være viktige for å komme frem til anbefalinger for naturfagundervisning i alle partnerlandene og deretter 8 1.1. IDRIJA HERITAGE CENTRE (IDRIJA UNESCO GLOBAL GEOPARK) - Slovenia Idrija Heritage Centre (IHC) er en offentlig institusjon som koordinerer administrasjon, bevaring og markedsføring av kulturarven i Idrija-området og legger til rette for formidling og bærekraftig utvikling av Idrija som reisemål. IHC er operatør og koordinator for aktivitetene knyttet til Idrija geopark, som er del av UNESCOs IGGP-program. IHC er en stor turistorganisasjon i Idrija kommune og er ansvarlig for å utvikle og markedsføre turistattraksjoner, informere om og markedsføre tilbud til turister, samarbeide om å utvikle slovenske turisttilbud og fremme utvikling av turistaktiviteter. IHC hadde i 2016 11 ansatte. Idrija geopark, som dekker hele Idrija kommune med 294 kvadratkilometer og om lag 12 000 innbyggere, koordineres av IHC. De tre viktigste aktivitetsområdene til Idrija geopark er geobevaring, opplæring og bærekraftig utvikling av distriktsområder (med geoturisme). Et nettverk for skoler i Idrija geopark ble etablert i 2012 og omfatter fire grunnskoler i området (Idrija grunnskole, Spodnja Idrija grunnskole, Črni Vrh grunnskole og Cerkno grunnskole). Alle skolene er 9- årige. I Idrija geopark har de opprettet 22 tematiske naturstier (vandring eller sykling) som binder sammen natur- og kulturarvsteder samt turisttilbud i ulike områder av geoparken (overnatting, gjestehus, sportsaktiviteter, museum i landlige områder osv.). Noen av disse naturstiene har en lengde og et innhold (natur- og kulturarv) som gjør dem særlig egnet for skolegrupper. Enkelte opplegg har allerede blitt testet ut på disse turstiene. 9 1.2. ČRNI VRH GRUNNSKOLE - Slovenia verktøy på grunn av behovet for moderne undervisningsmetoder og feltundervisning. Črni Vrh grunnskole er en liten offentlig skole i et landlig område og er svært viktig for lokalsamfunnet på grunn av avstanden til urbane sentre. Livet på Črni Vrh-platået har vært sterkt preget av områdets geografiske isolasjon fra store økonomiske sentre, mangelfull offentlig transport og andre geografiske faktorer (kupert terreng i mellom 650 og 1100 meters høyde, karstgrunn, vannmangel, høy beliggenhet og utfordrende klima). Alle disse faktorene har satt sitt preg på kulturarven, som ikke minst Črni Vrh grunnskole tar vare på. Skolen er faglig knyttet til Det nasjonale utdanningsinstituttet i Slovenia gjennom ulike utviklingsprosjekter. Denne tilknytningen gjør det mulig å få faglig påfyll for ansatte som ønsker å bruke moderne undervisningsmetoder. På tross av at skolen er så liten – eller kanskje nettopp på grunn av det – er skolen svært aktiv når det gjelder offentlige utdanningsprosjekter og andre aktiviteter utenom læreplanen, noe som utvider det faglige arbeidet og knytter skolen til foreldre, innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner som er aktive i Idrija kommune. Aktivitetene og ressursene som de har etablert så langt, gir et godt grunnlag for å utvikle undervisningsopplegg som bygger på kunnskap om de lokale særtrekkene i et globalt perspektiv. Črni Vrh grunnskole har erfaring og kompetanse i å knytte sammen alle sosiale grupper i lokalsamfunnet Skolen har i tillegg laget en skogsti, som nå er del av Idrija geopark. På svært begrenset med plass viser skogstien forbindelsen mellom natur og menneske på en fengslende måte og er et utmerket eksempel på Črni Vrh grunnskoles gode undervisningsmetoder. Skogstien er resultat av kvalitativt godt arbeid og gir besøkende mulighet til å lære noe nytt. Skogstien ble utviklet som et didaktisk 10 1.3. NATURTEJO EMPRESA DE TURISMO EIM (NATURTEJO UNESCO GLOBAL GEOPARK) - Portugal Naturtejo er en allmennyttig offentlig interkommunal organisasjon som har ansvar for driften av UNESCO Naturtejo Global Geopark, som er del av UNESCO- programmet. Organisasjonen ble opprettet i 2004 med formål om å organisere den regionale turistsektoren og fremme utviklingen av turisme for deltakerkommunene og de lokale bedriftene gjennom å ta i bruk variasjonene i regionens naturarv (geologiske), kulturarv og historiske arv, men på en sosialt og økonomisk bærekraftig måte. Dette oppnås gjennom forskning og bevaring av arven i samarbeid med lokale myndigheter, undervisningsaktiviteter for lokale skoler og besøkende fra utlandet, rådgiving og støtte til private etablerere. Partnerne teller i dag 7 kommuner som forvalter det samlede området som Naturtejo geopark omfatter (5050 km2, mer enn 5 % av landets areal), og involverer 93 000 innbyggere og 24 private bedrifter som tilknyttede partnere. Viktige siktemål for Naturtejo i deres samarbeid med lokale myndigheter om forvaltningen av området er vern av, bevissthet rundt og verdsettelse av den geologiske arven. I nær tilknytning til annen naturarv og historisk-kulturell arv oppnås dette gjennom undervisningsopplegg og organisering av lokal turisme innenfor en regional strategi for naturturisme Undervisningsoppleggene til Naturtejo geopark utvikles av undervisningsavdelingen og legger vekt på sosial samhandling gjennom samarbeid med lokale skoler. Tusenvis av elever stifter hvert år kjennskap til naturlandskapene gjennom oppleggene. Turstiene i geoparken markedsføres allerede i mange europeiske land av internasjonale reiseoperatører og har oppnådd mange priser for bærekraftig turisme av internasjonale organisasjoner, for eksempel Skal International Ecotourism Award. Naturtejos undervisningsavdeling driver undervisningsaktiviteter for om lag 3000 elever og lærere hvert år, fra lokale og regionale skoler til skoler i utlandet, fra barnehager til universiteter. 11 som er engasjert i prosjektet, kommer fra skolenes naturfag- og 1.4. AGRUPAMENTO DE ESCOLAS JOSÉ SILVESTRE RIBEIRO - Portugal teknologiavdeling og har mange års erfaring i å organisere undervisning i naturfag (biologi og geologi). Idanha-a-Nova kommune er én av elleve kommuner som hører til distriktet Castelo Branco i de indre områdene av Portugal. Distriktet har et areal på 1412 Bruk av ny teknologi i undervisningen er svært viktig for en region som fremdeles km2 og grenser til Spania. Det er et av distriktene med færrest innbyggere i har problemer med Internett-tilgang, og hvor mange unge mennesker fremdeles landet, noe som skyldes flytting til Portugals kystbyer og utvandring til ulike land ikke har kjennskap til mulighetene de kan oppnå i hjemlandet. Ved å bruke ny i Sentral-Europa. Sammen med det lave innbyggertallet følger en høy andel av kommunikasjonsteknologi kan de øke kunnskapen om verden og få tilgang til eldre. ressurser. Gruppen av skoler – som har fått navn etter en viktig portugisisk politiker og historiker – utgjør en egen tiltakssone for undervisning og omfatter alle undervisningsinstitusjoner i det offentlige utdanningssystemet, fra førskole til grunnskole og videregående opplæring. Gruppen består av 7 barnehager, 5 grunnskoler og José Silvestre Ribeiro grunn- og videregående skole, hvor gruppen har hovedkontor, og hvor det blir gitt undervisning fra 5.–9. skoleår og på videregående nivå, inkludert yrkesfaglige program. Gruppen av skoler har til sammen 840 elever. Gruppen av skoler har som siktemål å aktivisere lokalsamfunnet og etablere partnerskap for felles tiltak og prosjekter og på den måten yte enda bedre tjenester for lokalsamfunnet. Den arbeider derfor med å utvikle prosjekter, tiltak og aktiviteter som fremmer skolenes resultater, helhetlig dannelse av elevene, like muligheter for alle, bedre læringsresultater og viljen til å knytte nære bånd til lokalsamfunnet og til andre institusjoner som tilfører skolene verdi i dette arbeidet. Disse skolene er et egnet sted for utprøving av undervisningsprosjekter. Det er de som utgjør båndet mellom ekspertene som utvikler pedagogiske strategier som del av Erasmus+-prosjektet, og gjennomføringen av disse i klasserommet, tilpasset de lokale forholdene og de mange utfordringene som er typiske for distriktsområder i Portugal. Et viktig aspekt her er den store geografiske spredningen av elever og skoler, som er av stor interesse for prosjektet. Lærerne 12 1.5. MAGMA UNESCO GLOBAL GEOPARK - Norge Magma Geopark er et selskap som i hovedsak eies av offentlige instanser, inkludert kommune, fylkeskommune, museer, og frilufts-organisasjoner, samt noen private eiere relaterte til turisme. Magma Geopark ble etablert som et regionalt utviklingsprosjekt i 2006. Området som Magma dekker, strekker seg over 2329 km2, innebefatter 5 kommuner i Sørvest Norge og er lokalisert en time med bil eller tog sørøst for Stavanger. Magma Geoparks mål er å promotere den unike kulturelle- og geologiske arven til området ved å bidra til bevaring og utvikling av regionen. I 2009 ble Magma Geopark AS etablert som et non-profitt offentlig-privat selskap, og i 2010 ble Magma det andre Skandinaviske medlemmet av det Europeiske- og det Globale Geopark nettverket. I dag er disse nettverkene støttet av UNESCO. En ny utviklingsplan (2010-2021) for Dalaneregionen (inneholder fire av frem kommuner i Magma) beskriver Magma som et større regionalt initiativ for turismen i regionen. Magma har blitt en av fyrtårnene innen turisme i Rogaland fylkeskommune og i fylkets strategiplan 2016-2020 for turisme, og i 2015 fikk Magma pris for sitt arbeid med tematisk turisme. Hovedaktivitetene som Magma legger vekt på er: utvikling og promotering av 46 Geopark lokaliteter for både turisme og utdanning, utvikling av nye opplevelsespakker for turister og skoleklasser, støtte til lokale utdanningsinstitusjoner, både barnehager og skoler, og organisering av arrangementer. Magma har helt fra starten av hatt et tett samarbeid med Universitetet i Stavanger og deres program i internasjonal turisme og reiselivsledelse, samt andre aksjonærer, for å hele tiden forbedre strategier for turisme. Partene samarbeider også om mange prosjekter og prosjektsøknader. 13 1.6. HELLVIK SKOLE OG LAGÅRD SKOLE - Norge Innen grensene til Magma Geopark er det 7 ungdomsskoler, hvorav to av disse har blitt valgt som pilotskoler. Hellvik skole er en liten offentlig ungdomsskole i et ruralt område. Skolen er viktig for lokalområdet på grunn av geografisk distanse til økonomiske sentrum. Skolen har klasser på 1. til 10. trinn med barn fra 6-15 år. Det er omtrent 10 barn på hvert trinn, som betyr at ungdomstrinnet har omtrent 30 elever. Skolen ligger nær kysten i et område som er preget av den næringsfattige bergarten anortositt. Denne bergarten er vanlig i Magma Geopark, og gir landskapet rundt Hellvik skole karakteristiske trekk. Skolen ligger også like i nærheten av en 2 km lang esker med navnet St. Olavsormen hvor materiale blir tatt ut i et grustak. Skolen er et naturlig sentrum for mange aktiviteter i Hellvik, som er et tettsted i Eigersund kommune, med omtrent 800 innbyggere. Skolen er aktive i offentlige utdanningsprogram, aktiviteter utover læreplanverket, og bruker landskapet rundt til flere av disse aktivitetene. Fra gammelt av er Hellvik et lite fiskerisamfunn, mens den eneste større bedriften i dag er Hellvik Hus Kjededrift AS. Lagård skole ligger i Egersund, i nærheten av det økonomiske sentrum i Eigersund kommune. Egersund er en mindre by med omtrent 10 000 innbyggere. Lagård skole har klasser på trinnene 8. -10., med omtrent 30 elever i hver klasse. Skolen har områder like i nærheten som kan brukes til utendørs aktiviteter, men de er også aktive i å besøke nabokommunene. Også denne skolen ligger innenfor et område preget av anortositten, men ligger også i nærheten av basaltiske og jontunittiske ganger. I sykkelavstand fra skolen kan Magma lokaliteter som en nedlagt titangruve, Eigerøy Fyr, Ytstebrød og Auglend besøkes. Disse lokalitetene forteller om en historie om magmatisk aktivitet i et magmakammer med inklusjoner, magmatisk brekksje og magmatisk brekksje. Området forteller også en historie om klimaendringer i området med morener, drumliner, skuringsstriper, sigdemerker og rundsva. 14 1.7. UNIVERSITETET I LJUBLJANA – fakultetet for naturvitenskap – avdeling for geologi – Slovenia Universitet i Ljubljana (UL) er en offentlig selvstyrt institusjon for høyere utdanning, forskning og kunst med rike tradisjoner. Det er det eldste og største universitetet i Slovenia. Det ble opprettet i 1919 og består av 26 fullverdige medlemmer (3 kunstakademier og 23 fakulteter) og 3 tilknyttede medlemmer (Det nasjonale universitetsbiblioteket, Universitetet i Ljubljanas tekniske hovedbibliotek, Universitetet i Ljubljanas institutt for innovasjon og utvikling). UL er svært aktivt innen internasjonal utdanning og forskning. Det har 286 forskningsgrupper med over 3000 registrerte forskere (548 ESR). UL har 175 forskningsprogrammer, 228 prosjekter innen grunnforskning og 88 prosjekter innen anvendt forskning, 27 postdoktorprosjekter, 39 målrettede forskningsprosjekter (CRP) og 7 teknologiske plattformer. I perioden 2007–2013 deltok universitetet som partner eller koordinator i 160 prosjekter i EUs 7. rammeprogram (FP7-prosjekter). I 2013 samarbeidet UL i 421 pågående internasjonale prosjekter, inkludert 108 pågående FP7-prosjekter og mer enn 310 andre utdannings- og forskningsprosjekter som ble finansiert av EU-programmer (TEMPUS, ERASMUS, Leonardo da Vinci, DAPHNE, SafeInternet, eLearning, eTEN, Livslang læring-programmet og mange flere). Universitetet i Ljubljana er engasjert i flesteparten av aktivitetene som er planlagt i ESTEAM-prosjektet. Gjennom tidligere forskning og ekspertise (nasjonalt og gjennom EU, forskning og gjennomføringsprosjekter) har UL ervervet seg det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å utvikle ESTEAM-prosjektet. 15 1.8. LOCATIFY EHF - Island Locatify er et privateid islandsk aksjeselskap som ble etablert i 2009. Locatify har spesialisert seg på å levere stedsbasert innhold til smarttelefoner og nettbrett ved hjelp av teknologiene som er tilgjengelige på enhetene, og å gjøre disse teknologiene tilgjengelige og enkle å bruke for kundene. Locatify har kunder innen reiseliv, utdanning og underholdning. De bruker Locatify Creator CMS (Content Management System – innholdsbehandlingssystem) til å behandle innhold og publisere det til kundenes merkeapper. Locatify vedlikeholder og utvider kontinuerlig Creator CMS- plattformen med ny teknologi for levering av stedsbasert innhold. Med dette systemet kan brukere enkelt skape turer og spill for bruk innendørs og utendørs, som guider, naturstier og skattejakter. Ved hjelp av skattejaktelementene kan spillerne få utfordringer på smarttelefonen sin når de befinner seg på det riktige stedet. Locatifys team består av 5 medarbeidere: webdesigner, programmerere og markedsføringssjef. Selskapet har hovedansvar for å utvikle IKT-verktøyene: database, nettside, e- læringsplattform og pedagogiske spill og apper. 16 2. KAPITTEL BESKRIVELSE AV UNESCO GLOBALE GEOPARKER 17 2.1. IDRIJA UNESCO GLOBAL GEOPARK Antonius' hovedgate, som er den eldste delen av gruven, er åpen for besøkende Hovedformålet med besøksgruven er å bevare de geologiske egenskapene ved Idrija UNESCO Global Geopark representerer med sin natur- og kulturarv et av Idrija kvikksølvgruve på stedet, ikke minst den tåreaktige sivingen av rent de mest verdifulle og interessante områdene i Slovenia. Idrija geopark ligger der kvikksølv fra den mørke skiferen, som vi ikke finner i tilsvarende omfang andre hvor to store fjellkjeder møtes: Alpene og De dinariske alper. Den omfatter hele steder i verden. Antonius' hovedgate viser det geologiske mangfoldet og gir gode Idrija kommune og har et areal på 294 km2. Området er preget av svært vilkår for forskning, studier og undervisning Den gjør det dessuten mulig å utvikle varierende landformer, med dype kløfter, høytliggende karstplatåer og miljøvennlig turisme og synliggjøre verdien av mineral- og naturrikdommene og fjelltopper. den geologiske arven for ulike målgrupper. I tillegg finnes det en rikholdig samling av mineraler og fossiler i den geologiske samlingen og utstillingen til det Kvikksølvforekomsten i Idrija er den mest verdifulle og spesielle geologiske kommunale museet i nærheten av Fransiskus' sjakt. Her finner vi også en attraksjonen i Idrija UNESCO Global Geopark. Den har fått internasjonal fremstilling av opprinnelsen til kvikksølvforekomstene. anerkjennelse og har stor faglig betydning. Betingelsene under dannelsen av forekomsten forklarer hvorfor den er så rik og sjelden, dens geokjemiske og Utenom dette finnes det tallrike historiske og tekniske monumenter som mineralogiske sammensetning og dens forbløffende omdannelse til dagens omhandler gruvedriften i byen, og som viser områdets 500 år lange historie med svært komplekse tilstand. gruvedrift og utvikling. Vann har alltid spilt en viktig rolle i å forme land. Det har gitt bidrag til I nærheten av Idrija ligger Zgornja Idrijca landskapspark med mange geologiske landskapets mangfold gjennom tallrike kilder, elver og karstformer. Innenfor et og botaniske attraksjoner. Én av attraksjonene er Divje jezero – villkulpen –, et relativt lite område kan besøkende oppleve ulike bergarter – fra de eldste svært sammensatt naturfenomen som består av en kulp, en kilde og en karbonførende skiferlagene som ble dannet for nesten 300 millioner år siden, til underjordisk hule. Dannelsen av fenomenet skyldes jordskorpebevegelser og de yngste flysch-lagene fra 35 millioner år tilbake (eocen). Området er preget av karstprosesser. skyveforkastninger, som skyldes tertiære jordskorpebevegelser som startet ved slutten av eocen-epoken. På grunn av forkastningene og senere erosjon kan man I Idrija har det blitt produsert kniplinger i mange århundrer. Gjennom slikt arbeid i de dype kløftene finne store vinduer som viser jordskorpens ulike lag og har kvinnene og jentene i gruvefamiliene sørget for et beskjedent, men viktig utvikling. Blant de mange forkastningene som løper nordvest-sørøst – den tilskudd til husholdningen. I dag er Idrija-kniplinger et anerkjent element i den såkalte dinariske retningen –, er Idrija-forkastningen, som strekker seg gjennom slovenske kulturarven Kvinnene i Idrija er dessuten anerkjent for sine hele Idrija-området, den viktigste strukturen. kokekunster, og matretten Idrija žlikrofi (melboller med potetfyll) er svært populær. Kvikksølvgruvene i Idrija har stått bak mye av utviklingen i området gjennom århundrene. Gruven er nå lagt ned, men den utgjør i dag en enestående kultur- Kvikksølvforekomstens egenart understrekes av at den har kommet med på og industriarv som er hovedtemaet i geoparken. Det er en av de eldste og UNESCOs liste over verdensarvsteder. største kvikksølvgruvene i verden og er den viktigste faktoren i Idrija bys historie. 18 2.1.1. UNDERVISNINGSAKTIVITETER I IDRIJA UNESCO GLOBAL GEOPARK Idrija har med sin kvikksølvhistorie, Antonius' hovedgate og Idrija kommunale museum alltid vært et reisemål for skoleklasser. Dessverre har de mer landlige områdene ofte ikke blitt inkludert i skolebesøkene, på grunn av manglende opplegg, innarbeiding og markedsføring. Etter etableringen av Idrija UNESCO Global Geopark har det blitt lagt stor vekt på samarbeid med lokale skoler og på å skape opplegg for de landlige områdene og natur- og kulturarven i området som er lagt særlig til rette for de nasjonale læreplanene for treårstrinnene (1. treårsperiode: 1. til 3. klasse; 2. treårsperiode: 4. til 6. klasse og 3. treårsperiode: 7. til 9. klasse). For tiden gjennomfører Idrija geopark systematisk følgende undervisningsopplegg: a) «Počitnikarija» sommerverksteder for barn som tilbringer sommerferien hjemme. Vi startet dette tiltaket i 2012 og har hvert år siden tilbudt 5-6 verksteder for barn. Pedagogiske verksteder gjennomføres alltid i felten på geoparkens naturstier og omfatter geologi, kultur, naturfag osv. De hører til under «Počitnikarija» sommerprogram for barn, som en støtteforening for barn og ungdom tilbyr til alle grunnskoler. De foregående årene har vi gjennomført skattejakter, vulkanverksteder, sportsleker, orientering, kunst og håndverksverksteder osv. b) Nettverket av skoler i Idrija Geopark består av fire lokale grunnskoler (Idrija, Spodnja Idrija, Črni Vrh nad Idrijo og Cerkno). Det vellykkede skolesamarbeidet startet i 2013 og har blitt holdt ved like. Tanken bak nettverket er at én av skolene hvert år skal organisere en temadag for elevene i 7. klasse med hjelp fra Idrija geopark og eksterne personer. Hvert år planlegges det 10 verksteder for elever i samarbeid med lærerne ved den organiserende skolen. Hver elev deltar i to verksteder i løpet av temadagen. Blant emnene som har vært tema ved skolenettverkets temadager, finner vi fuglekikking, tegning av 19 mønstre for kniplinger, skattejakt med TurfHunt-appen, observasjon av ubemerket. Aktiviteten ble godt mottatt av så vel elevene som lærerne ved de bergarter og annen natur- og kulturarv, kunnskap om økologi og økohus, besøk lokale skolene. hos bigård og dekorering av bikubevegger, framstilling av produkter av lin og kunnskap om linproduksjon, framstilling av produkter ved hjelp av ulltoving og mye mer. c) De pedagogiske oppleggene for grunnskoler er lagt til rette for læreplanene for treårstrinnene i Slovenia. Oppleggene består for det meste av innhold fra opplegg som har blitt testet og gjennomført tidligere, noen utarbeides særskilt for de enkelte skolene ut fra behovene deres. Oppleggene markedsføres hvert år i brosjyren «Geo-opplevelser for små og store forskere», som distribueres til alle grunnskolene i Slovenia. En detaljert beskrivelse av grunnskoleoppleggene finner du på Idrija geoparks nettsted (http://www.geopark-idrija.si/si/geopark/22/izobrazevanje/). I pakt med formålet om å formidle læringsstoff og gjøre det forståelig for barn har vi utviklet noen karakterer, jenten Živa («livlig» som kvikksølv – metall med væskeform ved romtemperatur) og en gutt med navnet Tonček (etter Antonius fra Padova – beskytteren mot ulykker i gruven), som allerede er inkludert i noen av oppleggene, aktivitetene og undervisningsproduktene/-artiklene. De to karakterene vil bli utviklet i framtiden, ikke minst ved å bli tilpasset særskilte aldersgrupper av barn (f.eks. i førskolealder og i det første 3-årstrinnet i grunnskolen). Ved spesielle anledninger, f.eks. den europeiske geopark-uken, europeiske kulturarvdager eller barnas uke, tilbys et utvalg opplegg til lokale skoler med gratis deltaking. Tidligere erfaringer fra undervisning med IKT-teknologi I år 2016 gjennomførte vi «pedagogisk» skattejakt med appen TurfHunt, hvor ulike kulturelle attraksjoner i byen Idrija var lagt inn. Underveis leste elevene om stedenes historie og kultur og oppdaget små detaljer som vanligvis forblir 20 2.2. NATURTEJO UNESCO GLOBAL GEOPARK historien, arkitekturen, tradisjonene og skikkene og dermed i innbyggernes kulturarv, slik den kommer til uttrykk i språket, kunsten og musikken deres. Naturtejo UNESCO Global Geopark ligger i det sentrale Portugal nær den østlige Lokalsamfunnet og alliansen mellom offentlige og private aktører arbeider i portugisisk-spanske grensen. Naturtejos område består av 5050 km2 fordelt på 7 fellesskap for å bevare de mer enn 170 geologiske stedene i geoparken, det kommuner: Idanha-a-Nova, Castelo Branco, Proença-a-Nova, Oleiros, biologiske mangfoldet og den historiske og kulturelle arven. Viktige målsettinger Penamacor, Vila Velha de Ródão og Nisa. Naturtejo geopark – «Naturtejo – for Naturtejo geopark er bærekraftig utvikling, opplæring, bevaring og Empresa de Turismo» (reiselivsforetak) – er et interkommunalt stort offentlig eid vitenskapelig utvikling, undervisning, utvikling av gode aktiviteter for besøkende foretak med 7 offentlige institusjoner og 24 private bedrifter som ble etablert i og formidling av kunnskap og praksis knyttet til miljø og kultur. 2004. Siden 2006 har Naturtejo geopark vært medlem av det europeiske geoparknettverket og det globale geoparknettverket under UNESCOs Geologien gir forklaringer på mange av naturfenomenene som beriker beskyttelse. lokalsamfunnene, men som var blitt oversett før opprettelsen av geoparken (som for eksempel granittformene eller de gamle gruveområdene) eller bare Naturtejo UNESCO Global Geopark tilbyr en svært omfattende og rikholdig beundret av spesialister (som sporfossilene i Penha Garcia og den epigenetiske natur- og kulturarv og historie, naturattraksjoner, mer enn 17 geomonumenter dalen Portas de Ródão), og gjør det mulig å gjennomføre økonomisk lønnsomme som illustrerer 600 millioner år med geologisk dynamikk, områder som er vernet bevarings- og utnyttelsestiltak. Geologien samvirker på den annen side med flere på grunn av biologisk mangfold, glimmerskifer-landsbyer, historiske landsbyer og andre kulturelle aspekter: Byggkonstruksjoner og måten de var gjennomført på, 70 vernede monumenter som viser det eldgamle båndet mellom mennesker og har helt siden oldtiden vært avhengig av grunnleggende behov som er nært natur. knyttet til det geologiske grunnlaget. Dyrehold og jordbruk – tradisjonelle aktiviteter – er avhengige av grunnens form, jordtyper og tilgang til vann. Den I dette området som er preget av kulturelt mangfold i et historisk og økologisk årtusengamle gruvedriften slo røtter og etterlot seg spor i et samfunn preget av perspektiv, fungerer geologien som et samlende element, siden områdets åkerbruk og fedrift. Et annet eksempel er overfloden av opphavssagn og geologiske utvikling i store trekk har vært drevet av de samme prosessene som referanser til «steinkulter» og «vannkulter» i den folkelige kristendommen, og gjennom millioner av år har formet landskapet. Elementene som har formet som fremdeles er sterkt til stede i innbyggernes bevissthet. landskapet, ligger oppå et tykt proterozoisk lag (Beiras-gruppen): mange reststrukturer, for eksempel de ordoviciske kvartsittiske fjellryggene og de Geoparkens hovedoppgaver er å verdsette og bevare steder som gir viktig senvariskiske granittiske monolittene; bassenger med alluviale til fluviale grove informasjon om jordens historie, og å fremme geofagene, opplæring i geofag, sedimenter avsatt under den alpine fjellkjededannelsen; dype daler erodert av geoturisme og bærekraftig utvikling i området. Den praktfulle geomorfologiske, isbreer under klimakrisen i pleistocen og forsterket av betydelige geologiske og paleontologiske arven og gruvelevningene er monumenter med så jordskorpebevegelser i de svakere områdene, noe som delte landskapet inn i vel regional som internasjonal betydning. Blant eksemplene på dette kan nevnes blokker og forklarer områdets mange varmtvannskilder. sporfossilene etter trilobitter i Penha Garcia sporfossilpark og de imponerende kvartsittkløftene i Penha Garcia, Malhada Velha, Portas do Ródão og Almourão. Landskapsområdets store variasjon – som skyldes den geologiske og Blant de øvrige attraksjonene finner vi den store romerske gullgruven i Conhal geomorfologiske utviklingen – gjenspeiles i områdets biologiske mangfold, do Arneiro, de gigantiske meanderne til elven Zêzere og de merkelige 21 granittformene i Serra da Gardunha og Monsanto. I tillegg til geomonumenter finnes det også områder av stor miljømessig og økologisk betydning i Naturtejo geopark. Tejo/Tajo internasjonale biosfærereservat, Portas do Portas de Ródão naturmonument, noen områder i kommuner (stedene Gardunha, Nisa og S. Mamede) og viktige fuglereservater (Penha Garcia-Toulões og kvartsittryggen i Ródão) er vernet som del av Natura 2000-nettverket. Den rike kulturelle historien til området gjenspeiles i de mange hundre arkeologiske funnstedene, den største konsentrasjonen av tempelridderslott i Portugal, dusinvis av kirker og herskapshus og totalt 70 vernede monumenter. I tillegg kommer de historiske landsbyene Monsanto og Idanha-a-Velha, hvor den sistnevnte utgjør det flotteste eksempelet på en mektig romersk-vestgotisk civitas. De gamle levemåtene vitner om den store variasjonen som man kan finne innenfor en grensekultur, og har dype røtter i landskapet. Prisene for «mest portugisiske landsby» som landsbyene Monsanto og Slate har blitt tildelt, viser denne godt bevarte etnografiske rikdommen. Idanha-a-Nova kommune, én av sju kommuner i Naturtejo geopark, har blitt tatt opp i UNESCOs nettverk av kreative byer (Creatives Cities Network) innenfor feltet musikk. Geopark Naturtejo Meseta Meridional tilbyr et av de best utbygde turstinettene i Portugal. Blant de geologiske attraksjonene der finner vi naturstiene Fossiler, Gruver, Klipper og Rullestein, samt Gardunha og Hemmelighetene i Almourão-dalen. Langs Fossiler- naturstien og ved Portas do Ródão-naturmonumentet er det klatreskoler hvor aktiviteter som klatring, rappellering på kvartsittberg og rideturer langs gamle smuglerruter som krysser Penha Garcia-synklinalen, kan få adrenalinet til å bruse. Besøkende i Tagus internasjonale naturpark føler seg små blant de veldige dimensjonene til et av de viktigste viltreservatene i Europa. Den rolige Tagus- elven innbyr til flotte båtturer fra Vila Velha do Ródão, hvor man kan utforske kløften i Portas do Ródão, hekkeområdene til gåsegribbene og bergkunsten langs Tagus. Vann som kommer fra dypet av jorden, kan nytes i ro og fred i de varme kildene i Monfortinho og Fadagosa de Nisa. 22 2.2.1. UNDERVISNINGSAKTIVITETER I NATURTEJO UNESCO GLOBAL Lederne for undervisningsoppleggene er medarbeidere med solid faglig og GEOPARK pedagogisk utdanning i geofag, biologi og/eller geologisk arv. På tross av fokuset på geofag har oppleggene en tverrfaglig tilnærming, og blant fagemnene finner Naturtejo geopark ble i 2006 medlem av nettverkene av europeiske og globale man blant annet biologi, naturvern, historie, geografi, kroppsøving, naturturisme geoparker under UNESCOs beskyttelse. Undervisningsoppleggene til Naturtejo og kultur. geopark ble utarbeidet i skoleåret 2007/2008 for å oppfylle en av de viktigste målsettingene med en geopark – å fremme undervisning i geologi og miljø for en Undervisningsopplegget «Geopark besøker skole» inkluderer et verksted i bærekraftig utvikling. Dersom vi skal ta vare på den geologiske arven, må vi gi hvordan man lager kopier av fossiler, 7 andre ulike verksteder og ekskursjonen elever og elever kunnskap og økt bevissthet om bevaring av og respekt for «Geologisk mangfold ved skolen». Undervisningsopplegget «Skole besøker naturen/dyrelivet i et helhetlig perspektiv. Med disse målsettingene – å knytte geopark» omfatter 13 tverrfaglige ekskursjoner: |A – «Lete etter sporfossiler bånd til skoler og øke deres bevissthet om natur- og kulturskattene i Naturtejo etter trilobitter i fossilnaturstien i Penha Garcia». B – «Den granittiske UNESCO Global Geopark – ble det utarbeidet et sett med undervisningsopplegg. monolitten i Monsanto». C – «Fossiler og restblokker i Penha Garcia». D – I utarbeidelsen av de nevnte oppleggene har man tatt utgangspunkt i «Naturmonumentet i Portas do Ródão og Tagus-dalen». E – «Skogen i læreplanene fastsatt av det portugisiske utdanningsdepartementet og har biosenteret, hemmelighetene i Mourão-dalen og de fossile trestammene i Tagus forsøkt å gi lærere og elever verktøy som de kan bruke til å oppfylle kunst og kulturhus»; F – «Granittkolossen på Castelo Velho i Serra da Gardunha læreplanene. (Gardunhas fjellrygg)». G – «Utforskning av naturstiene som fører til den romerske gullgruven i Conhal do Arneiro». H – «Leting etter vann». I – «Leting Det ble utarbeidet tre typer undervisningsopplegg: «Geopark besøker skole», etter steiner». J – «Naturvern i Tagus internasjonale naturpark». K – «Skole besøker geopark» og «Anim’A Rocha». I den første typen opplegg «Gruveområdene i Idanha-a-Nova kommune». L – «Biologisk og geologisk besøker geoparkens medarbeidere en skole og driver aktiviteter i klasserommet mangfold i Erges-canyonen ved Segura». M – «Geologisk mangfold i gaupeland». eller utendørs i nærheten av skolebygningene. I den andre typen opplegg drar Ekskursjonene kan vare fra en halv dag til flere dager dersom de kombineres lærerne og elevene deres til bestemte steder i geoparken og tar del i med andre. Ekskursjonene omfatter 13 geomonumenter, 8 naturstier, 1 båttur ekskursjoner som opplært personale i geoparken organiserer. I den tredje typen på elven Tagus og 10 museer/formidlingssentre. Undervisningsopplegget opplegg er aktivitetene gratis og organiseres bare for elever og elever som Anim’A Rocha er rettet mot skolene i Naturtejo-området. Disse skolene utvikler kommer fra geoparkens område. Målet med disse aktivitetene er å motivere sine egne årlige undervisningsprosjekter og blir invitert til å delta aktivt i skolene i geoparken til å bli kjent med det geologiske og biologiske mangfoldet konkurranser, i feiringer av temadager med fokus på miljø og i aktiviteter i den rundt skolene gjennom felt- og klasseromsaktiviteter. europeiske geopark-uken. Oppleggene er rettet mot lærere og elever på førskolenivå, 1., 2. og 3. Naturtejo geopark organiserer aktiviteter som er lagt til rette for lærere, som grunnskoletrinn, videregående nivå, lærerakademier og universiteter. Skolene ekskursjoner, seminarer, verksteder og opplæringskurs. kan ligge i geoparkens område, i Portugal eller i utlandet. Språk og faglig innhold må derfor tilpasses etter de enkelte skoletypene og aldersnivåene. For aktivitetene er ulike undervisningsressurser tilgjengelige: oppgavenøtter knyttet til geomonumentene og det geologiske kartet; samlinger av bergarter, 23 fossiler og mineraler som finnes i geoparken; arbeidsark for ekskursjoner og for skoler (leksikon), undervisningsopplegg for enkelte fag, et interaktivt nettsted utstillinger som elevene bruker; lærerveiledninger for ekskursjoner og og et e-nyhetsbrev. Opplegget som ble utarbeidet av Naturtejo geopark, utstillinger; silikonavstøpninger av fossiler, 3D-modeller av trilobitter og «Undervise geofag i felten: geoparker og geosteder» ble prøvd ut av lærere og cruziana-fossiler, samlinger av fortellinger for barn, virtuelle ressurser om elever med godt resultat. De viktigste resultatene fra dette prosjektet er gruvehistorien, pedagogiske spill, sang- og lærebøker for lærere. tilgjengelige på: http://geoschools.geol.uoa.gr/. Naturtejo geoparks undervisningstjeneste har 25 partnere som gjennomfører I år 2012 skapte noen elever ved Teknologihøgskolen ved Polyteknisk institutt i aktivitetene, som vernede områder, naturvernorganisasjoner, Castelo Branco i samarbeid med Naturtejo geopark to virtuelle besøk til et formidlingssentre/museer og private bedrifter. gammelt gruveområde i geoparken som del av en avsluttende gradsoppgave: «Virtuell ekskursjon i Segura-gruven» og «Virtuell ekskursjon i Monforte da Beira En foreløpig analyse av statistiske data som har blitt samlet inn siden skoleåret i jernalderen». Ekskursjonene er tilgjengelige på: 2007/2008, viser at 28 771 elever og lærere fra Portugal og andre land som http://www.naturtejo.com/geopark-virtual.php. Spania, Tyskland, Brasil, USA, England, Italia, Chile, Mexico og Japan har deltatt i oppleggene. I 2010/2011 ble en «ny skolevisjon» kalt geonaturskole tatt inn i undervisningsoppleggene og de nye oppleggene som senere ble utarbeidet. Det fysiske rommet til denne skolen er de 5050 kvadratkilometerne i geoparkområdet. I februar 2011 ble det opprettet et helt eget nettsted for geonaturskolen – http://www.geonaturescola.com – som også er tilgjengelig via hjemmesiden til Naturtejo geopark. Nettstedet har allerede hatt 164 128 besøkende. I 2008 ble Naturtejo geoparks undervisningsopplegg tildelt økoturismeprisen til SKÅL International – en av de største bransjeorganisasjonene for reiseliv – for 2008 i klassen undervisning-medier. Tidligere erfaringer fra undervisning med IKT-teknologi Mellom 2010 og 2013 var Naturtejo geopark én av 7 organisasjonspartnerne i «Geoschools Project – Teaching Geosciences in Secondary Schools», et EU- prosjekt støttet av Livslang læring-programmet, som bringer sammen geoforskere fra universiteter, museer, geoparker, lærerutdanningsingsinstitusjoner og pedagoger som har kompetanse i å formidle geofag ved hjelp av et språk og undervisningsmetoder som skoleelever kan forstå. De viktigste resultatene ved prosjektets avslutning var: en sammenlignende studie av læreplaner, en studie av interesser, en geofagordbok 24 2.3. MAGMA UNESCO GLOBAL GEOPARK Magma Geopark er den andre UNESCO Geoparken i Norge. Magma ligger i sørvest Norge og deker et område på 2329 km2. Historien til området begynte allerede for 1,5 milliarder år siden når rødglødende og varm magma, og fjell på størrelse med Himalaya dominerte. Gjennom millioner av år har vær, vind og istider vært med på å forme landskapet til det vi ser i dag. Selv om magmaen nå er avkjølt og størknet, og de høye fjellene har blitt slitt ned, gir området nå et innblikk inn i det som var røttene til denne forhistoriske fjellkjeden. Det er bergarten anortositt som dominerer i området, en bergart som er mer vanlig på månen enn på jorden. Dette unike området viderefører en viktig geologisk og kulturhistorisk arv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Magma Geopark har lange tradisjoner innen gruvedrift, noen av gruven har vært den eneste kilden til inntekt for lokale innbyggere og er i dag høydepunkter å besøke i Magma Geopark. I Gursli molybdengruver foregikk gruvedriften mellom 1915 til 1919, i en periode hvor etterspørselen i stålproduksjon var stor på grunn av første verdenskrig. Metallisk molybden ble brukt til å styrke og hardne stål. I 1917 var det 100 ansatte ved Gursli, og i de mest produktive periodene var den 160 menn som jobbet med å prosessere malmen. Etter krigen falt prisene på molybden dramatisk og gruven ble stengt i 1919. Besøkende kan fremdeles finne rester av bygninger som ble bygget opp ved Gullvannet når gruvedriften enda var aktiv. Et annet viktig gruveområde finner man i Blåfjell, hvor hele 8 gruver ligger omringet av idyllisk natur. Uttaket av ilmenitt fra gruvene fant sted fra 1863- 1876, og gjennom denne perioden ble hele 90 000 tonn med ilmenittmalm eksportert fra området. Mineralet ilmenitt er et viktig råmateriale for produksjonen av titan oksid. Titan oksid brukes som et hvitt pigment i maling, plastikk og papir, samt som ingrediens i kosmetikk (solkrem og sminke), medisin og som tilskudd i mat – bedre kjent som E171. En jernbane ble bygget fra Blåfjell til Rekefjord for å transportere malmen ut til kysten for videre shipping. Denne gamle jernbanen går gjennom et område med imponerende natur og brukes nå som gang og sykkelsti opp til gruvene. 25 Magma Geopark jobber med å tilrettelegge 46 Geopark lokaliteter, som deles Magma Geopark fremmer tilbud innen geologisk og utdannende turisme for tematisk inn etter geologi, historie og kultur, og geologi/kultur. Disse besøkende og skoler, og tilbyr flere ulike utendørs aktiviteter: klatring, padling, lokalitetene er planlagt å være åpne innen 2020. Noen andre eksempler på sykling, og fotturer. våre lokaliteter er; St. Olavsormen, en imponerende glasial rygg (ekser) som Magma Geopark jobber med en bærekraftig utvikling av det lokale området meandrerer gjennom landskapet; Gloppedalsura, som representerer et av de med flere ulike prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å øke største steinskredene i Europa; Eigerøy Fyr, hvor turen ut til fyret tar en synligheten og skape økonomisk vekst i området. gjennom deler av et stort magma kammer; Hellersheia anortositt landskap De to hovedprosjektene som Magma jobber med i dag er GEOfood og geoVR. med store flyttblokker og huler; Storeknuten, hvor man kan studere stedet GEOfood er en merkevare som nå blir brukt av flere europeiske UNESCO hvor magma presset seg inn i Europas største lagdelte intrusjon; Brufjell, store Geoparker som et kvalitetsstempel på lokal mat. GEOfood prosjektet ønsker å jettegryter som havet har gravd ut fra solid fjell; og den gamle skape muligheter for turister som kobler lokal mat og den geologiske arven Flekkefjordsbanen. sammen ved å skape pakker hvor turister kan smake og kjøpe lokale produkter merket «GEOfood». (se www.geofood.no) Prosjektet geoVR fokuserer på å sette opp et konsept for innovativ kunstig virkelighet (Virtual Reality – VR) hvor brukeren får en opplevelse som lar dem se kulturelle og geologiske fenomen gjennom teknologien. geoVR er ikke bare kunstig virkleighet, det gir også en mulighet til å besøke lokaliteter rundt på 26 hele kloden gjennom animasjoner, filmer, og bilder som er koblet til steder av 2.3.1. UNDERVISNINGSAKTIVITETER I MAGMA UNESCO GLOBAL GEOPARK interesse (geolokalitet, kulturelle lokasjoner osv.) sammen med fakta og undervisende informasjon koblet til akkurat det stedet. geoVR bruker VR- Magma Geopark har siden 2010 jobbet med utdannelse, og kjører i dag teknologi til å gi brukeren en lærerik og gøy opplevelse gjennom kreative forskjellige pedagogiske programmer. Det tilbys aktiviteter på nettsidene som løsninger. I oktober 2017 vil Magma Geopark åpne et besøkssenter hvor denne skoler og lærere kan booke direkte i fra Magma. teknologien kan utprøves. For mer informasjon, se www.geovr.no. a) Magma Geopark ekskursjonsguider - Magma Geopark har utviklet er ekskursjonsguide tilgjengelig for lærere, elever, elever og besøkende som gir informasjon om de geologiske prosessene som har vært med på å forme området. Dette er profesjonelle guider utviklet særlig for videregående elever og bachelor elever. Dette kan lastet ned gratis på: https://issuu.com/magmageopark/docs/excursion-guide - Magma Geopark har utviklet en enkel oversikt over det platetektoniske hendelsesforløpet i verden, koblet til EU-prosjektet Drifting Apart. Dette kan lastes ned gratis her: https://issuu.com/saragentilini/docs/drifting_apart_storyline_mgp_copia - Magma Geopark har utviklet flere gratis brosjyrer som er tilgjengelig på nett og i Magma Geoparks kontorer. Her kan elever og lærere kommer å få informasjon om geolokalitetene i området. Brosjyrene kan lastes ned fra her: https://issuu.com/home/publications b) Skattejakt for skoler Magma Geopark har utviklet to applikasjoner til mobiltelefoner og nettbrett; 1) Magma Geoark og 2) Global Georoutes, som begge er gratis tilgjengelig for Apple og Android. Begge applikasjonene tilbyr brukeren lærerike spill og lydfiler med informasjon koblet til GPS-punkter. Applikasjonen Magma Geopark tilbyr informasjon om geologi, kulturarv, overnatting, camping, museer, bespisningssteder, shopping og offentlig transport, samt andre GPS-punkter av interesse. Applikasjonene Global Georoutes har som formål å tilby reiseruter- og planer for Magma, koblet sammen med interaktive og lærerike turer for å 27 oppdage geologi og kulturarv. Applikasjonen samler Geoparker og potensielle Geoparker for å fremme geologisk og kulturell historie. Applikasjonene er tilgjengelig her: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.locatify.guide.geoparks https://itunes.apple.com/bb/app/global-georoutes/id905305741?mt=8 Man kan også spille digital skattejakt, Treasure Hunt, i Magma Geopark, kun ved bruk av en mobil enhet med GPS og kart. Man oppdager skatters posisjon, løser utfordringer og får poeng. Man kan spille alene eller på lag med venner, familie, med elever eller kollegaer. Hvordan spiller man Treasure Hunt? Last ned spillet før du drar ut på tur. Spillet vil vise GPS-punkter rundt om i området. Ideen er å følge kartet på applikasjonen til å finne skatter, løse oppgaver som blir gitt, for så å bevege seg videre til neste skatt. Til slutt vil spillet gi deg en poengsum på antallet og riktig løste oppgaver, og om du har spilt med andre sammenliknes resultatene slik at du kan se hvem som vant. Jobber du i en utdanningsinstitusjon? Det er mulig å lage dine egne Treasure Hunt spill for å tilpasse den til elevers læreplan. Man kan lage spill tilpasset det man skulle ønske, for eksempel naturfag, historie og samfunnsfag, elevene trenger bare en mobil enhet. Treasure Hunt kan lastes ned fra Google Play og App Store. Om du skulle være c) Arkeologisk laboratoriet interessert å kjøpe lisens for å lage egne spill kan Magma Geopark kontaktes. Dette er et utdanningstilbud for skoler hvor elevene får være arkeologer for en dag! Det arkeologiske laboratoriet er tilpasset grunnskolen, for barn fra 8 til 12 år. Elevene jobber i grupper og får utfordre seg på ulike praktiske aktiviteter gjennom arkeologiske undersøkelser. Opplegget starter med en presentasjon som beskriver vitenskapen arkeologi, hovedoppgavene til en arkeolog, plikter og mål. Elevene vil få oppleve en spennende arkeologisk utgravning utendørs, hvor redskaper brukt av arkeologer blir tatt i bruk, bøtte, murskjeer, sikter osv. Funnene, som er kopier fra samlingen til Arkeologisk Museum i Stavanger, vil bli ordentlig dokumentert under utgravningen av elevene gjennom bilder og tegninger. 28 Etter dette vil klassen bli delt inn i tre grupper med følgende titler; «Forhistoriske forfattere», «Fortell meg en historie» og «Keramikkfabrikken». Hvor gruppe får 40 minutter på hver post, slik at til slutt har vær unge arkeolog fått deltatt på alle aktiviteter. Gjennom aktiviteten «Forhistoriske forfattere», vil elevene lære hvordan å skrive hieroglyfer, kileskrift, det greske alfabetet og latin. Elevene får utdelt papyrus ruller, leire og voks for å oppleve den originale måten å skrive på. I aktiviteten «Fortell meg en historie» skal elevene skrive om sine egne arkeologiske oppdagelser og eventyr med utgangspunkt i noen hint gitt av læreren. Historiene kan for eksempel brukes i skoleavisa? «Keramikkfabrikken» gir elevene mulighet til å lage små skala vaser og boller ved hjelp av leire og fiber fra naturen gjennom gamle teknikker. 29 3. KAPITTEL DAGENS METODIKK FOR UNDERVISNING I NATURFAG I GRUNNSKOLEN 30 3.1. SLOVENIA Alle naturfag har sitt utspring i naturen, og naturen er derfor det beste Læreplanen i naturfag for grunnskolen i Slovenia fokuserer på egenskapene til klasserommet. Dersom det er mulig, bruker vi naturen selv til dette formålet, stoffer, livsformer og universet som sådan. Den gir elevene kunnskap om ulike eller så bringer vi naturen inn i klasserommet på ulike måter. Dette kan skje i fagområder og utvikler deres observasjonsevne. Undervisningsmetodene bør form av innsamlet materiale som kan brukes til observasjon, målinger, ikke være begrenset til rene faktalister, men bør gi mulighet for dynamisk bearbeiding eller analyser. Vi bruker steinsamlinger, herbarier og vannprøver engasjement som fører til kunnskap, og som inkluderer observasjon, til ulike analyser eller mikroskopi, og vi kan bruke vivarier med kjæledyr eller eksperimentering og teori. På den måten kan elevene utvikle dybdekunnskap eksemplarer av ville dyr som vi observerer og deretter slipper fri der de hører om naturfaglige prosesser, men også evnen til kritisk vurdering av slutninger og til. Vi kan videre lage ulike stoffer ved hjelp av de håndlagede modellene av tolkninger. atomer eller molekyler. Det kan dessuten være nyttig å tegne det observerte Valg av ulike undervisningsmetoder, som presentasjon av læringsstoff fra materialet for å forstå strukturen til stoffet eller den levende organismen eller kateteret, laboratoriearbeid og ekskursjoner gjør elevene fortrolige med økosystemet i helhet. Vi kan gjøre videoopptak av aktiviteten eller objektet vi naturvitenskapelige forskningsmetoder og øker deres ferdigheter innen studerer. Vi kan lage objektet selv, men enda viktigere er tilgjengeligheten av observasjon, analyse og tolkning av data. nettressurser og bruken av moderne teknologi. I undervisningen bruker vi Læreren bruker ulike didaktiske metoder ved undervisning i naturfag, som: tekstbøker eller andre skriftlige kilder. laboratoriearbeid For å forstå og bli fortrolig med lovene for hvordan stoffer oppfører seg, er det undersøkelser i naturen med løsning av oppgaveark eller ikke viktig å få mye erfaring med materialer. Derfor er også laboratoriearbeid  viktig, fordi man her utvikler ferdigheter i å håndtere materialer. laboratoriearbeid  Jeg bruker også demonstrasjoner. Dette er knyttet til observasjon og simultan undersøkelsesoppgaver  formidling. Kontinuerlig mental samhandling mellom læreren som veileder og diskusjon  elever som aktive kunnskapserververe er nødvendig, selv i formidlingsfasen forklaring og demonstrasjon  under demonstrasjoner. tankekart Det er viktig å velge og endre undervisningsmetoder for å gjøre undervisningen  bruk av grafikk og læringen av naturfag mer interessant og slitesterk, avhengig av  praktiske verksteder (stoffers kjemiske struktur, partikler i ulike læringsstoffet som det undervises i, og av elevgruppens sammensetning. Bruk forbindelser, konstruksjon av organer for å simulere deres av ulike teorier og problemstillinger i så vel feltarbeid og laboratoriearbeid som virkemåte…) i teoretisk arbeid er viktig for å opparbeide erfaring og øke kunnskap om  presentasjoner metoder og tilnærmingsmåter i naturfag. Dette bidrar til å utvikle kreativitet,  arbeid med tekster i arbeidshefter og andre kilder kritisk sans, interesse i og aktiv deltakelse i situasjoner hvor naturfaglige  undersøke kilder på nettet kunnskaper og ferdigheter kan komme til nytte. Det er viktig å tilby ulike typer  bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) læringsmiljøer, f.eks. feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og  multimedier ekskursjoner til museer, fordi de gir tilskudd til undervisningen i naturfag og kan stimulere til undring, nysgjerrighet, iver og lærelyst. Evnen til å forstå ulike 31 typer naturfaglige tekster, metoder og teknologiske løsninger danner et godt 3.2. PORTUGAL grunnlag for videre studier og livslang læring, i arbeidet eller i fritiden. Det portugisiske utdanningssystemet er organisert i førskoler og skoler. Kort sagt er aktiviserende undervisningsmetoder avgjørende i naturfag. På Førskoleopplæring er valgfri og beregnet på barn fra 3 til 6 år, alderen da barna grunnlag av erfaring kan vi klart slå fast at slike metoder er mer effektive enn begynner på skolen. Skoleopplæring er obligatorisk og inndelt i tre nivåer: andre. På samme viset som naturen og fenomenene i den er mangfoldige, så  Grunnskolen – barneskole og ungdomsskole – omfatter tre bør undervisningen vår også være det. påfølgende trinn som til sammen utgjør ni år. Det første trinnet varer i fire år, det andre trinnet i to år, og det tredje trinnet de siste tre årene.  Videregående opplæring – varer i tre år.  Høyere utdannelse omfatter universitets- eller høgskoleutdannelse. Det første trinnet i grunnskolen baseres på undervisning av én lærer og har som formål å utvikle grunnleggende ferdigheter i portugisisk språk, matematikk, miljøstudier og kunst og håndverk. Naturfagene behandles innenfor miljøstudiet sammen med emner fra historie og geografi. I det 2. trinnet er undervisningen delt inn i fagområder, mens den i det 3. trinnet er delt inn i mange fag. Naturfag er eget fag i begge de to siste trinnene og har som mål å sørge for en generell kompetanse som er felles for alle elever, samt å gi et kunnskapsgrunnlag for videre studier. Undervisningen er lik for alle elever opp til 3. trinn (7. klasse) av grunnopplæringen, med unntak av de som trenger tilrettelagt undervisning, som elever med lærevansker. For slike elever gjelder det særskilte retningslinjer. I det videregående opplæringsnivået velger elevene hvilket utdanningsområde de vil fortsette opplæringen innenfor, og de forlater dermed fellesdelen av opplæringen. Man skiller mellom fire ulike utdanningsområder: Naturvitenskap og teknologi, visuell kunst, samfunnsøkonomi og humanistiske fag. De nasjonale læreplanene for grunnskolen, som omfatter 1., 2. og 3. trinn, er lagt til rette for å utvikle elevenes vitenskapelige evner gjennom kontinuerlig utvikling av kompetanse knyttet til kunnskaper, refleksjon, kommunikasjon og holdninger Læreplanen er derfor delt inn i fire generelle tema som går igjen i hvert av trinnene, noe som forutsetter en spiralstruktur i læreplanen. Det at disse temaene behandles på en integrert måte i alle trinn, gjør det mulig å utvikle elevenes kompetanse kontinuerlig gjennom grunnopplæringen. 32 Retningslinjene i læreplanen foreslår å organisere undervisningen i naturfag i elevene har tilegnet seg i klasserommet, fordi man slipper begrensningene i 3. trinn (7.–9. klasse) av grunnskolen i tre temaer: jorden i endring, bærekraft læreplanen. på jorden og bedre liv på jorden. Hvert tema henter faglig innhold fra andre Klassene, som kan telle mellom 24 og 28 elever, undervises i ordinære temaer gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor naturvitenskap, teknologi, klasserom eller i særskilte laboratorierom i tilknytning til naturfagavdelingen. samfunn og miljø danner fellesrammer for kunnskapstilegnelse, slik det går Det er naturfaglærerne som har ansvar for organiseringen og anskaffelsen av frem av retningslinjene i læreplanen. Disse temaene utvikles hvert år gjennom materiell til laboratoriene. Normalt har laboratoriene samlinger av biologiske naturfagundervisningen, som utgjør 135 minutter per uke, fordelt på to dager. og geologiske prøver, forskjellig utstyr, glass, instrumenter, apparater, Som regel foregår undervisningen i naturfag ved kunnskapsoverføring, det vil kjemiske reagensmidler, sikkerhetsutstyr osv. Laboratorieøvelsene utføres av si at læreren styrer diskusjonen i klasserommet, mens eleven inntar en mer læreren med assistanse fra elevene – som i samsvar med de gjeldende passiv rolle og oppfordres til å delta gjennom spørsmål og observasjoner prosedyrene bruker nødvendig vernebekledning og -utstyr. gjennom skolearbeidet. Ved en slik metode med presentasjon av temaer Det finnes mye tilgjengelig undervisningsmateriell på nettbaserte overlapper lærerens rolle som veileder – i kraft av sine faglige kunnskaper – undervisningsplattformer, som dokumenter, presentasjoner, retningslinjer, elevens rolle. oppgaveark osv. Skolene har Internett-forbindelse i alle klasserom, i For å gjøre undervisningen mer dynamisk og læringsprosessen mer skolebiblioteket og ellers på skolens område. Klasserommene har vanlig tavle engasjerende kan naturfaglæreren bruke ulike didaktiske metoder som i tillegg og ofte en interaktiv tavle. De har en datamaskin med Internett-forbindelse og til å formidle de faglige kompetansemålene som de nasjonale læreplanene tilkobling til skolens nettplattform, hvor elever og lærere kan ha fastsetter, utvikler elevens evne til å tilegne seg kunnskap og øker elevens diskusjonsblogger om emner og legge ut ulike dokumenter og informasjon, kreative evner og selvstendighet. inkludert informasjon med faglig innhold. På denne måten kan læreren bruke flere læringsmetoder i undervisningen, De seneste årene har det funnet sted en gradvis, men utfordrende innføring av som analyse av tekster og andre dokumenter på skolens pensum, lærebøker, ny teknologi i undervisningen, som bruk av enheter med nettforbindelse utføring av øvelsesoppgaver i grupper eller enkeltvis, bruk av audiovisuelt (smarttelefoner og nettbrett), særlig ved praktiske aktiviteter og aktiviteter i utstyr, som visning av prosjekter, grafikk og bilder på skjerm ledsaget av laboratoriet, søk etter innhold, deling av bilder, levering av informasjon osv. drøfting, videotitting og generell diskusjon om problemstillingene som blir tatt Vurdering av kunnskaper og ferdigheter gjøres i tre omganger hvert skoleår. opp, utarbeidelse av små presentasjoner som elever fremfører for andre Vurderingene gjøres i etterkant av undervisningsterminer som varer ca. tre elever, bruk av ulike multimedieverktøy som interaktive tavler og annet måneder. Undervisningen starter i september, og den første vurderingen datamaskinutstyr for å verifisere informasjon gjennom nettsøk. finner sted ved slutten av året. Den andre terminen varer fra januar til mars, og Også eksperimentelle og utforskende laboratorieaktiviteter blir ofte brukt når den tredje terminen varer fra april til juni. Mellom hver termin er det det aktuelle emnet gir rom for det. Én gang hver termin foretas det ekskursjon undervisningsfri i omtrent to uker. Vurderingen bygger på kontinuerlige til steder av naturfaglig interesse eller til vitenskapelige institusjoner. Dette gir evalueringer av elevenes arbeid i fagene. Vurderingskriteriene tar hensyn til elevene øvelse i å håndtere virkelige situasjoner, gjør det mulig å utforske hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene har tilegnet seg, og til holdningene miljøet gjennom en tverrfaglig tilnærming og utvikler de kunnskapene som og verdiene som elevene har vist. Den relative vekten av hvert kriterium varierer fra trinn til trinn. I naturfag er noen kriterier direkte knyttet til den 33 praktiske evnen til å gjennomføre oppgaver i laboratoriet og under utforsking og eksperimenter. Terminkarakterene går fra 1 til 5 i opplæringstrinn 2 og 3. I videregående opplæring går karakterene fra 0 til 20. Ved slutten av hvert trinn går elevene gjennom nasjonale eksamener som kan ha påvirkning på elevenes videre utdannelse. I grunnskolen prøves elevenes kunnskaper ved eksamenene i portugisisk og matematikk. I tillegg avholdes det kartleggingsprøver i andre fag, som fysikk og kjemi og naturfag. I den videregående opplæringen avlegger elevene eksamen i de fleste fagene. De fleste elevene synes naturfag er et interessant fag. Mange unge elever viser engasjement og kreativitet i møte med naturfaglige emner og oppnår gode resultater. I videregående opplæring splittes naturfag opp i biologi og geologi, og faget er viktig for elever som ønsker å ta universitetsutdannelse, særlig innen beslektede fagområder eller ved programmer knyttet til medisin. Erfaringene har vist at praktiske aktiviteter og utendørsaktiviteter – som ekskursjoner til steder med faglig interesse – og bruk av ulike teknologier bidrar til å øke interessen for faget, forsterke læringsdynamikken og skape bedre resultater. 34 3.3. NORGE På barneskolen og ungdomsskolen er alle hovedområder i læreplanen repetert Skolesystemet i Norge er organisert etter barnehage, grunnskole, delt i hvert år, som åpner for repetitiv læring med formål å kunne aktivere barneskole og ungdomsskole, videregående skole, og høyere utdanning. forkunnskapene til elevene og skape en progressiv kompetanseutvikling. Dette Barnehage og høyere utdanning er valgfritt. systemet gjelder også for noen fag i videregående skole.  For barneskolen er læreplanen basert på å utvikle elevenes grunnleggende Barneskolen er den av grunnutdannelsen og kan deles inn it to deler – småtrinnet (1.-4. trinn) og mellomtrinnet (5.-7. trinn). ferdigheter i språk, matematikk og naturfag, samfunnsfag og religion, gym, og  kunst og musikk. I barneskolen vil elevene få kjennskap til jorda, geologi og Ungdomstrinnet er fra 8.-10. trinn.  geografi gjennom naturfag (NAT1-03) og samfunnsfag (SAF1-03), hvor Videregående skole har tre års varighet. samfunnsfag er delt inn i tre deler; historie, geografi (natur- og Det nasjonale læreplanverket er utviklet av Kunnskapsdepartementet, og for samfunnsgeografi) og samfunnskunnskap. I de første årene i barneskolen vil grunnskolen og videregående skole inneholder læreplanverket rammer for naturfaget ha fokus på at elevene skal lære seg å undre over lokalområdene, fagene, læreplaner for fagene, og antall undervisningstimer for hvert enkelt og mot slutten av barneskolen skal elevene ha tilegnet seg grunnleggende fag. Videre inneholder fagspesifikke læreplaner formål for de enkelte fag, både kunnskap innen hovedområdene forskerspiren, naturmangfold, kropp og helse, i sammenheng med jobb og samfunn, hovedområder, timetall, grunnleddenge fenomener og materialer, og teknologi og design. Gjennom barneskolen er ferdigheter, og kompetansemål. naturfag gitt 328 undervisningstimer (1 undervisningstime = 60 minutter). For alle elever i Norge er det et rammeverk med fem grunnferdigheter som Liknende, i samfunnsfag vil de første årene fokusere på at elevene skal bruke skal ligge til grunn i all undervisning, arbeid og sosialt liv, utviklet av nysgjerrighet og kreativitet til å finne svar spørsmål om lokal og norsk historie, Utdanningsdirektoratet. Disse fem grunnleggende ferdighetene er muntlige lokal geografi og lokal samfunnsgeografi. Utforskeren er ment å være inkludert erfaringer, å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne og digitale ferdigheter, i alle deler av samfunnsfaget. Samfunnsfag har fått tildelt totalt 385 og de er alle integrert i alle fag på skolen. Grunnferdighetene er uttrykt undervisningstimer gjennom barneskolen. forskjellig for de ulike fagene. På ungdomstrinnet har elevene de samme fag som på barneskolen. I naturfag Kompetansemålene er satt som kunnskap som elevene skal ha tilegnet seg, gitt (NAT1-03) er hovedområdene fremdeles forskerspiren, naturmangfold, kropp etter andre trinn, fjerde trinn, syvende trinn, og 10. trinn for grunnskolen, og og helse, fenomener og materiale, og teknologi og helse. Det totale etter slutten av fullført videregående. timeantallet gjennom ungdomskolen i naturfag er satt til 249 timer (249 timer «Utforskeren» (samfunnsfag) og «forskerspiren» (naturfag) er en den av x 60 minutter), som også er det samme timeantallet tildelt undervisningen i kompetansemålene gjennom hele grunnskolen og videregående skole. samfunnsfag. For samfunnsfag (SAF1-03) er kompetansemålene delt inn i Formålet med denne delen av læreplanen er å gi elevene en plattform for hovedområdene utforskeren, historie, samfunns- og naturgeografi, og kritisk spørsmålsstilling, utvikling av egne hypoteser, diskutere, observere, samfunnskunnskap, men hovedfokuset har endret seg fra et lokalt til et argumentere og presenter vitenskapelig kunnskap gjennom undring, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. nysgjerrighet og kreativitet. Denne delen av læreplanen er integrert inn i de I videregående skole skal elevene velge mellom studieforberedende eller andre hovedområdene hvor de enkelte fagene og har som hensikt å bidra til yrkesfaglig utdanningsprogram, hvor de studieforberedende programmene er utvikling av grunnferdighetene til elevene. delt mellom idrett, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon, 35 musikk, dans og drama, og studiespesialisering. For de elevene som velger gi elevene praktiske erfaringer er også beskrevet som egne kompetansemål i studiespesialisering må de også velge mellom tre hovedprofiler; læreplanen for forskjellige alderstrinn, hvor fokuset er at elevene skal formgivningsfag, realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Obligatoriske observere, samle, forklare, undersøke, beskrive og presentere data fra felt eller fag varierer mellom de ulike studieløpene, men alle elever, uavhengig av geotop. program, skal ha språkfag (norsk, engelsk og et fremmedspråk), matematikk, Flere norske kommuner og fylkeskommuner har de siste årene jobbet med å naturfag, samfunnsfag, historie, geografi, og gymnastikk. Geografi (GEO1-01) gjøre skoler med tilpasset til et samfunn med økende bruk av digitale har som mål å utvikle bevissthet på forholdet mellom natur og menneskelig hjelpemidler. Med digitale ferdigheter som en av grunnferdighetene elevene påvirkning gjennom hovedområdene geografiske kilder og verktøy, landskap skal tillære seg, har fokuset for elever og skoler vært å holde seg oppdatert på og klima, ressurser og industri, og demografi og utvikling. Geografi er satt til 56 teknologien. Mange skoler har for eksempel installert Smartboards i alle undervisningstimer (56 timer x 60 minutter) over ett år fra læreplanverket. klasserom, og i barne- og ungdomsskolen har alle elever tilgang til Naturfag (NAT1-03) har forskjellig omfang for studiespesialisering og de andre datamaskiner. Dette er ment som et supplement til lærebøker som elevene studieforberedende programmene, hvor studiespesialisering har 140 kan bruke i alle fag. På videregående skole har alle elever private PCer som de undervisningstimer over ett år mens de andre programmene har naturfag med bruker i skolehverdagen. Dette er både for å gjøre kommunikasjon mellom 56 undervisningstimer over ett år. Antallet undervisningstimer er reflektert i lærer-elev og elev-elev enklere, men det er også for å lettere kunne utnytte læreplanene og læreplanen for studiespesialiserende har hovedområdene digitale læringsplattformer, utvikle digitale ferdigheter, og kunne benytte forskerspiren, bærekraftig utvikling, næring og helse, stråling og radioaktivitet, digital vurderingsteknologi. og energi for fremtiden. Etter første år på videregående må elever som har Karakterer er gitt til elever i hovedsak på ungdomsskolen og videregående valgt programmet for studiespesialiserende velge valgfag. Et av fagene de kan skole. Ved slutten av ungdomsskolen skal alle elever ha for en overordnet velge, og som er tilgjengelig på et økende antall norske skoler, er geofag standpunktskarakter i alle fag. Elever vil også bli trukket til en muntlig (GFG1-01), og som kan tas bare andre året (geofag x og geodag 1) eller både eksaminasjon i et fag som en del av denne sluttvurderingen. Videre, i første (geofag 1) og andre år (geofag 2). Geofag x er satt til 84 videregående skole vil alle elever få standpunktkarakterer i alle fag, og de vil bli undervisningstimer over ett år, mens geofag 1 og 2 har 140 undervisningstimer trukket til muntlig eksamen i ett emne. Karakterskalaen i Norge er numerisk fra årlig hver. Geofag dekker hovedområdene: jorda i forandring, naturkatastrofer, 1-6, hvor 1 er den laveste karakteren (stryk) og ved karakteren 6 viser eleven geofaglig verktøykasse, klimaendringer, georessurser og geoforskning. en høy grad av kompetanse i faget. For naturfaget gjennom hele grunnutdannelsen i den norske skolen er det blitt Både naturfag og samfunnsfag er viktige fag i den norske barne- og et økende fokus på eksperimentering og arbeid på laboratorier. Mange skoler, ungdomsskolen. Fagene er til for å kunne gi elevene en grunnleggende særlig på ungdomsskolen og i videregående skole, har egne naturfagssaler med forståelse for verden vi lever i, både på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt det nødvendige utstyr til å kunne gjennomføre forsøk og med modeller som nivå. Elevene skal få mulighet til å utvikle deres interesser gjennom skolen, og i kan brukes. videregående skole får de mulighet til å velge valgfag som kan dyrke deres I både naturfag (hovedsak barneskole og ungdomsskole) og geofag interesser videre. Med et økende fokus på både digitale ferdigheter, forskning (videregående skole) har det blitt stadig viktigere å få elevene ut av og bruken av utendørs undervisning vil elevene kunne lære ferdigheter nyttig klasserommet og gi dem praktiske opplevelser av temaer fra læreplanen. Det å 36 for deres sosiale liv og senere arbeidsliv, og de blir gitt de verktøyene de trenger for å tillære seg videre kunnskap og forståelse. All informasjon er funnet på nettsidene til Utdanningsdirektoratet (www.udir.no). 37 4. KAPITTEL FORSKNING PÅ NASJONALE LÆREPLANER OG BEHOV 38 4.1. METODE Ferdigheter og kompetanse (i utendørs aktiviteter); Læring av metoder (i Resultatene i dette kapittelet kommer fra skrivebordsundersøkelser, utendørs aktiviteter); Bruk av IKT teknologi; Samarbeid med geoparker; Forslag undersøkelser og sammenlikning av nasjonale læreplaner i naturfag – i til forbedring av naturfagundervisningen. hovedsak fra Slovenia, Portugal og Norge – samt fra analyse, sammenlikning og presentasjon av resultater fra et nettbasert spørreskjema og intervju med naturfagslærere. Først ble en generisk analyse av de ulike nasjonale læreplanene fra de tre deltakende landene i prosjektet gjennomført. Målet var å finne tre hovedtemaer som kompetansemål i læreplanene kunne kategoriseres i, og som er felles for de tre landene. Dette var for å kunne bruke innholdet i disse tre temaene i en mobil applikasjon som skal lages gjennom prosjektet. De tre temaene valgt er: 1 – Menneskelig påvirkning på naturen; 2 – Økosystemer; 3 – Geologi. Senere ble en grundigere undersøkelse av læreplanverkene for de tre landene involvert i prosjektet gjennomført, med hensikt å kartlegge i hvilke fag naturfaglig innhold undervises i. Den relevante informasjonen ble samlet i tabeller, en for hvert land. Disse tre tabellene vil presenteres i underkapitlene 4.2.1, 4.2.2 og 4.2.3, og vil inneholde følgende; fag, elevenes alder, tema og undertema, kompetansemål, antall undervisningstimer, og hvilket tema for den kommende applikasjonen innholdet korresponderer med. The ulike spørreskjema ble satt sammen av prosjektpartnerne for å bli besvart på nett. Spørreskjemaene hadde elever og naturfagslærere for grunnskolen i de tre deltakende landene som målgrupper, samt fremtidige naturfagslærere ved Universitetet i Ljubljana. Ett spørreskjema ble også utviklet til å bevares under personlige en-til-en intervju med naturfagslærere fra de ulike landene. De tre spørreskjemaene ble lastet opp på internett av Universitetet i Ljubljana og deltakere fikk tilgang gjennom en link sendt per epost, på prosjektets nettside (http://esteamproject.wixsite.com/mysite), eller gjennom Facebook. Intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt og ble gjennomført med et lite antall naturfagslærere. De tre spørreskjemaene, sammen med det personlige intervjuet, er lagt ved som vedlegg. Hovedtemaene i spørreskjemaene og intervjuene er: Nasjonale læringsmål; Metodebruk i naturfagundervisningen; 39 4.2. INFORMASJONSINNHENTING OM NASJONALE LÆREPLANER dypere forståelse av læringsemnene og av den gjensidige avhengigheten mellom naturfag og samfunnsfag. Kunnskap som tilegnes på denne måten, er ikke overfladisk siden den kommer fra mer enn enkeltstående data. Kunnskapen blir 4.2.1. RESULTATER AV INFORMASJONSINNHENTING I SLOVENIA derfor nyttig og kan brukes på mange nye tilfeller. Ved å ha kunnskaper om og være engasjert i naturen vil man ha større forståelse Det faglige innholdet i dagens naturfag er et produkt av lang tid og stor innsats i for behovet for vern av naturressurser, vern av biologisk mangfold og for form av gransking og utprøving av ideer for å forstå naturen rundt oss. Gjennom bærekraftig utvikling. Gjennom naturfag opparbeider elever seg kunnskaper og historien har mennesker i alle kulturer ønsket å få kunnskap om og forstå synsvinkler som gjør det mulig for dem å forstå og utforske hvordan naturen, fenomenene i den fysiske verden de lever i, og på det viset få tilfredsstilt enkeltmenneskene, teknologien, samfunnet og forskningen henger sammen. nysgjerrigheten sin. I denne sammenhengen er det viktig å understreke den betydningen som det Læreplanen i naturfag for grunnskolen har som målsetting at elevene skal forstå har at læreren som leder og tilrettelegger av læringsprosessen er fortrolig med livet som helhet og utvikle en positiv holdning til miljøet. Læreplanen vil gi læreplanene for hele grunnskolen, både innenfor hvert undervisningstrinn og elevene noen ferdigheter som er nødvendige for at et menneske skal kunne leve mellom undervisningstrinnene. Målsettingen nevnt tidligere om å forstå livet et normalt liv, kunnskaper som er av stor betydning for samfunnet som som helhet gjør det nødvendig med tverrfaglige koblinger mellom de enkelte mennesket lever og arbeider i, samt kunnskaper som er nødvendig for skolefagene. Det finnes fremdeles mange ubesvarte spørsmål, ikke minst fordi intellektuell utvikling. vitenskapen også prøver å forstå det ukjente. For naturen er helt spesiell og I Slovenias grunnskoler skal ifølge læreplanen elevene opp til 6. klasse ha 90 stiller oss hele tiden spørsmål som vi prøver å finne svar på. Det kan være mange minutter med undervisning i naturfag per uke. Etterpå, i klassene 7–9, blir veier frem til et svar, og elevene bør derfor ha kompetanse i å bruke ulike naturfaget delt inn i flere fag, som biologi, geografi, kjemi og fysikk. På tross av at strategier og evner for å finne svar, og oppmuntres til å gjøre det. de fire naturfaglige spesialfagene – det vil si biologi, fysikk, kjemi og geografi – blir undervist som separate fag, er det en målsetting å kombinere dem så vel teoretisk som praktisk. Felles for alle de nevnte spesialfagene er at de gir grunnlag for å forstå verden og lovene og prosessene som finner sted i naturen og i menneskesamfunnet. De gjør det mulig å forstå sammenhengen mellom mangfoldet i den levende naturen og mangfoldet i geologi. Gjennom å tilegne seg kunnskap i naturfag fra ulike kilder kan elever avdekke kjernen i problemstillingene som behandles, sammenligne og vurdere data og opplysninger på en kritisk måte, lære seg å analysere, se sammenhenger og trekke generelle slutninger. Dette gir dem en 40 ANTALL LÆRER FAG ALDER TEMA MÅL TIMER APP TEMA Den levende og den 11 ikke levende Lære at vann, jord, luft, varme og lys er deler av den ikke levende 2 – Økosystemer naturen. naturen. Forstå forskjellen på den levende og den ikke levende naturen. 2 – Økosystemer 3 Lær om at planter, dyr og mennesker representanter den levende naturen 2 – Økosystemer Forstå mikroorganismenes rolle i naturen 2 – Økosystemer 11 Substance Forstå forskjellen mellom bergarter og mineraler 3 - Geologi 3 – Geologi Forstå prosessene som lager bergarter og forklare bergsyklusen 3 – Geologi Gjenkjenne de ulike typer bergarter, egenskaper og bruksmuligheter NATURVITENSKAP Forstå prosessene for dannelse av jord (fysisk, kjemisk og biologisk 2 – Økosystemer forvitring) Lær om de egenskaper og ingredienser i jorda, som er avgjørende for 2 – Økosystemer utviklngen og vekst av planter Kjenne til at det i tillegg til økonomiske kriterier også finnes 12 miljøkriterier (for eksempel luftforurensning, termisk forurensning av 1 – Menneskets vann på grunn av atomkraftverk, konsekvenser av oppdemning) og påvirkning på Jorden. vurdere effektiviteten og konsekvensene av utnyttelsen av naturressurser 1 – Menneskets Forstå at utvinning og prosessering av energi og andre naturressurser påvirkning på Jorden. påvirker miljøet (for eksempel gruver og steinbrudd) 1 – Menneskets Lær hvordan du gjør for å beskytte miljøet, samtidig som du er påvirkning på Jorden. oppmerksom på menneskets store innvirkning på miljøet 41 Kjenne til at naturlige årsaker (for eksempel flom, vulkaner) og 1 – Menneskets 12 Økologi menneskelige aktiviteter øker konsentrasjonen av stoffer påvirkning på Jorden. (forurensninger) i vann, luft og jord, noe som påvirker organismene negativt og derved forstyrrer den naturlig balansen Vet om hovedårsakene til forurensning (overflatevann, grunnvann, luft 1 – Menneskets og jord), de viktigste forurensningskildene, virkningene deres på levende organismer og miljøet, samt måter og tiltak for å redusere og forebygge påvirkning på Jorden. forurensning 10 1 – Menneskets Forstå virkningen av ulike transportmidler og kommunikasjon på miljøet påvirkning på Jorden. (luft, vann og jordforurensning) og organismer (for eksempel støy) 1 – Menneskets Å vite om årsakene til økningen utslipp av gasser (karbondioksid, metan, påvirkning på Jorden. nitrogenoksid) som resulterer i oppvarming (økt drivhuseffekt), og endring av klima, jordbaserte og akvatiske økosystemer Økosystemers 12 struktur og Få kunnskap om skogens struktur og funksjon som et økosystem (for 2 – Økosystemer funksjoner eksempel: blandet skog, løvskog, barskog) Lære hvordan typiske representanter for dyr og planter i skogen på levende og ikke-levende miljøfaktorer tilpasser seg (for eksempel: 2 – Økosystemer byttedyr - rovdyr, plantevern mot plantelevende dyr, sesongvariasjoner 3 av lys - vårens undervekst i løvskog, tilpasninger til livet i jorda) og relasjoner mellom artene Vite at produsentene (planter og fotosyntese-mikroorganismer er basis i matkjeden) og de produserer energi fra solenergi inn i økosystemet, ved 2 – Økosystemer å forvandle solenergi under fotosyntese til kjemisk bundet energi. Denne energien overføres deretter fra organisme til organisme gjennom matkjeden (Forbrukere - spiser andre organismer) 42 Vite at matkjeden representeres av en energipyramide, og at hvert 2 - Økosystemer hierarkisk nivå av pyramiden mister energi gjennom overføring til det ikke-levende miljø Vite at stoffene overføres fra organisme til organisme i matkjeden og fra 2 - Ecosystems organismer til det ikke-levende miljø; og at stoffer sirkulerer kontinuerlig Kjenne til at karbon returnerer til det ikke levende miljøet som 2 - Ecosystems karbondioksid, som produseres under cellers respirasjon av organismer Kjenne til at biomasser produseres og brytes ned i skogen dersom man 2 - Ecosystems ikke forstyrrer det (et stabilt økosystem, og at skogen bruker omtrent like mye oksygen som den produserer Sammenlign strukturer og 12 og fuksjoner til 2 – Økosystemer 14 forskjellige Sammenlign strukturer og funksjoenr i naturlige økosystemer (f.eks. økosystemer skog, sjø, innsjøer, våtmarksområder, grotte økosystemer) Gjennkjenne at planters biologiske mangfold i økosystemet også er 2 – Økosystemer avhengig av ikke levende faktorer, som mengde lys og vann, temperatur 6 og jordens sammensetning. Fortstå at plantenes biologiske mangfold som produsenter har innvirkning på det biologiske mangfoldet og antall oprganismer som kan leve i økosystemet; antall 2 – Økosystemer antall planteetere i økosystemet er direkte avhengig av mengden av spiselige planter, antallet av rovdyr avhenger av antall organismer som representerer deres mat Menneskets 12 påvirkning på 3 2 – Økosystemer økosystemer Lær om betydningen av biologisk mangfold for økosystemets stabiliteten 43 Lær om eksempler på menneskeskapte økosystemer (for eksempel 2 – Økosystemer marker, frukthager, enger, vingårder, etc.) og studer det biologisk mangfold omkring naturlige og menneskeskapte økosystemer Lær ved å sammenligne naturlige og menneskeskapt økosystemer, 2 – Økosystemer hvorfor man hele tiden må opprettholde menneskeskapte økosystemer (for eksempel gjødsel, lukt og skadedyrskontroll) Forstå at det ikke er noen fordelaktige eller skadelige arter i naturen, men kun i menneskeskapt økosystemer, anses enkelte dyr- og 2 – Økosystemer plantearter som skadelige (f.eks skadedyr på avlinger og frukttrær, ugress) eller nyttige (bier, dyr som spiser skadedyr) Lær om effekter og konsekvenser av gjørtsling i landbruket og bruk av 1 – Menneskets plantevernmidler (for eksempel herbicider, insektmidler) og påvirknign på Jorden grunnvannforurensning Lær om de mulige konsekvensene av å fjerne trær fra skogen (for 1 – Menneskets eksempel en sammenligning av delvis eller fullstendig hogst) påvirkning på Jorden Forstå at biologisk mangfold opprettholdes ved bærekraftig bruk av landskapet ved at man beskytter naturen og biosfæren, og får en 2 – Økosystemer bærekraftig utvikling, spesielt i de beskyttede områder Innse at selv meget sakte geologiske prosesser har store påvirkning gjennom lange perioder (for eksempel endring av kontinenter, fossile 14 Evolusjon bevis for Pangeas eksistens) og kan føre til utvikling av stoer grupper av organismer (for eksempel marsupialer i Australia) 3 – Geologi BIOLOGI 6 Vite at artene har endret seg i deres evolusjonære historie (bevist av fossiler, også embryologi, organsatrofi, etc.) og at det med evolusjon opprettes nye arter mens andre blir utryddet 3 – Geologi Kjenne til at utviklingen av livet på jorden var sterkt påvirket av globale 44 katastrofer (store vulkanske utbrudd, asteroids kollisjoner, globale klimaendringer) 3 – Geologi Kjenne til at det biologisk mangfoldet er et resultat av millioner av års evolusjon og er grunnlaget for økosystemets og biosfærenes virkemåte, og dermed også grunnlaget for menneskets overlevelse (for eksempel mat, naturressurser) 2 - Økosystemer Forstå at organismer, mennersker inklusert, har hatt og fremdeles har en stor rolle i at planeten vår endres (virkningen v atmosfærens struktur, deltakelse i danneslen av visse typer bergarter, forvitring av bergarter og jorddannelse) 1 – Menneskets påvirkning på Jorden Lær de grunnleggende funksjonene og bruken av alkalimetaller, 13 jordalkalimetaller, de valgte overgangsmetaller, halogener og edle 14 gasser KJEMI 10 Bruk eksperimentell forskning eller laboratorieforsøk 13 Om krefter Oppgi noen krefter som påvirker kroppen List opp noen synlige fysiske krefter Numerere noen av kontaktkreftene som kommer fra det synlige legemet Skill mellom fysiske og ikke fysiske krefter Skill mellom fleksible og stive elementer Finn den største kraften mellom to krefter ved et gitt konkret eksempel PFYSIKK 7 Forstå og finn den like motsatte kraft i motsatt retning til den gitte kraft Bestem om kroppen er balansert eller ikke Skelne mellom krefter fordelt punktvis, overfladisk og romlig 45 Desitet og spesifikk Lær om og lag en liste med volum enheter 13 vekt Forstå prefiks og regn om måleenheter i henhold til prefikser Definer masse av et stoff, måleenheter og utstyr å måle med Definer måleenheter til tetthet Finn elementer med samme volumtetthet Finn elementer med samme massetetthet 5 Vit om måleenheter for tetthet Skille mellom homogene og ikke-homogene elementer Beregn tetthet av stoff fra masse og volum Nevn måleenhet for spesifikk vekt Beregn spesifikk vekt fra gitt vekt og volum Avlede spesifikk vekt fra gitt tetthet 13 Lufttrykk Forklar at luft forårsaker trykk Lær luftens fysiske egenskaper (lufttemperatur, luftfuktighet, luftbevegelse, skyer og nedbør) 3 Forklar hva vanlig lufttrykk er Forklar kreftene som påvirker et sunket objekt 13 Volum og oppdrift Vit at oppdrift er en av kreftene i en væske som virker på et sunket objektet Lær at volumet er lik vekten av den fordrevne væsken 5 Skelne mellom omstendigheter hvor kroppen svømmer, flyter eller synker og forklarer hvordan en gjenstands tetthet påvirker dens oppdrift Beregn enkle eksempler på oppdrift 46 Jordskjelv og Forklar de tektoniske årsaker til jordskjelv og forklar vulkansk aktivitet 3 – Geologi 12 vulkanse regioner Beskriv konsekvensene av vulkanutbrudd og seismisk aktivitet på folks 3 – Geologi liv 2 Bruk kartet til å bestemme retningen på Alpene 3 – Geologi Beskriv utformingen av Alpene, med vekt på hvordan isbreer påvirker 3 – Geologi 2 formen på elvedaler 1 – Menneskets Beskriv hvordan livet påvirkes av turisme og beiting. påvirkning på Jorden Beskriv klimaes egenskaper og landformer i Nordeuropa og sammenlign 1 3 – Geologi dem med hverandre med hensyn til muligheten for bosetting Forklar glacialtransformasjonen i Nordeuropa og folks avhengighet av 3 – Geologi GEOGRAFI det 2 Bruk kartet og bildene til å beskrive Australias overflatemorfologi og 3 – Geologi 13 skriv opp noen konklusjoner vedrørende påvirkningen Great Dividing Range har på klima og vann Forstå dannelsen av Great Barrier Reef og vurdere dens betydning 3 – Geologi Naturlige Definer fem naturlige geografiske enheter i Slovenia, og sammenlign 14 geografiske enheter i dem med hverandre basert på geografisk plassering, klima og 1 Slovenia avlastningsfunksjoner Forklar hovedfasen av den nåværende relieffdannelsen av Slovenia og faktorer som dannet det 1 3 – Geologi Basert på feltarbeid, vurderer elevene hvor viktig jord og steinstrukturer er for mennesker 1 3 – Geologi 47 Dinaric Karst område: Dinaric 14 Karst platå og åser: Elevene presenterer den innsatsen og de tiltakene som gjøres for 3- Geologi Dinaric karst lavlands bevaring av natur og kulturarv ved hjelp av Postojna-hulen som og levert overflate eksempel 2 48 4.2.2. RESULTATER AV INFORMASJONSINNHENTING I PORTUGAL I Portugal blir det gitt undervisning i naturfag gjennom både grunnskolen og den videregående skolen. I det første trinnet er naturfag integrert i faget miljøstudier, i det andre og tredje trinnet inngår det i faget naturfag, fysikk og kjemi, og geografi. I videregående skole er naturfag delt inn i spesialfag som biologi, fysikk, kjemi, geologi og geografi. Læringsstoffet er allsidig, og læringsmålene er fastsatt i læreplanen. Elevene må ha nådd disse målene ved slutten av hvert av de fire hovedtrinnene, det vil si når de er ti, tolv, femten og atten år gamle. Blant de ulike faglige temaene som blir behandlet i de ulike fagene, kan vi nevne menneskets påvirkning på planeten, økosystemenes dynamikk og geologiske prinsipper. Det første temaet tar opp hvordan mennesket og dets handlinger påvirker delsystemer på jorden. I det andre temaet drøftes hvordan planetens økosystemer fungerer, og i det tredje temaet fremstilles fenomener og prosesser i geosfæren. Disse kunnskapstemaene behandles grundig og balansert i fagene på de ulike årstrinnene. 49 ANTALL LÆRER FAG ALDER TEMA (undertema) MÅL APP TEME TIMER JORDEN FORTELLER SIN HISTORIE Fossiler og deres betydning for forstå og Forstå betydningen av fossiler for å fortelle jordens historie. rekonstruere jordens historie De viktigste periodene i jordens historie Vite om hoveperiodene i jordens historie. JORDENS INTERNE DYNAMIKK Forstå grunnlaget for jordens struktur og dynamikk. Kontinentenes bevegelser og Forstå prosessene hvordan bergarter deformeres. platetektonikk Forekomst av forkastninger og folder Forstå vulkansk aktivitet og jordens indre dynamikk. Forstå hvordan magmatiske bergarter dannes. KONSEKVENSER AV JORDENS INTERNE Forstå metamorfisme som følge av jordens indre dynamikk. DYNAMIKK Vulkansk aktivitet: Ulemper og fordeler Anerkjenn bergartssirkelen. 90+45 = 135 12 3. Geologi med vulkansk aktivitet minutter NATURVITENSKAP Forstå at litologiske formasjoner (i Portugal) bør utforskes på en Biologi og geologi bærekraftig måte. Forstå seismisk aktivitet som følge av jordens indre dynamikk. JORDENS INDRE STRUKTUR Bidrag fra Vitenskap og Teknologi til Forstå jordens indre struktur. studiet av Jordens indre struktur Modeller av jordens indre strukturer Forstå mangfoldet i et geologiske landskap. JORDENS EKSTERNE DYNAMIKK Forstå at bergarter består av mineraler. Magmatiske, sedimentære og metamorfe Analyser konseptene og prosessene knyttet til dannelsen av bergarter: vitnesbyrd om jordens sedimentære bergarter. aktivitet Geologisk landskap og bergarter ØKOSYSTEMER 90+45 = 135 13 Interaksjoner mellom levende vesener og Forstå nivåene av biologisk organisering i økosystemer 2. Økosystemer minutter miljøet 50 Miljøfaktorer: Biologiske og ikke Analyser samspilldynamikken mellom levende vesener og miljøet biologiske fakturer Energiestrøm og syklus av materie Utforsk dynamikken i samspillet mellom levende vesener Matkjeder og matbaner Forstå viktigheten av energistrømmer i økosystemets dynamikk Økologisk suksess Forstå økosystemers sykluser Økosystemdynamikk Kobling av økosystemets dynamiske balanse med jordens bærekraft Balanseforstyrrelser i økosystemer Analyser hvordan økosystemer bidrar til å nå målene for bærekraftig utvikling Forstå påvirkning av katastrofer og balansen mellom økosystemene Tiltak for å beskytte økosystemer Naturkatastrofer: Storm og oversvømmelser Naturkatastrofer: Tørke FORSTYRRELSER I ØKOSYSTEMERS BALLANSE Katastrofer direkte forårsaket av Forstå hvordan naturkatastrofer påvirker balansen mellom mennesket: krig, terrorisme, økosystemene forurensning, avskoging Bærekraftig ressursforvaltning Oppsummer foranstaltninger for beskyttelse av økosystemene Naturressurser: bruk og konsekvenser Klassifisering av naturressurser 1. Menneskets Naturressurser: Mineralressurser, Forstå hvordan naturressurser utnyttes og forvandles 90+45 = 135 påvirkning på Biologiske ressurser, Vannressurser, minutter Jorden Energiressurser Beskyttelse og bevaring av naturen: Regionale styringsverktøy for planlegging av vern og bevaring av Avfall og lagring av avfall naturen Bevaring og bevaring av natur og Integrere kunnskap om territorial styring biologisk mangfold Risiko for vitenskapelig og teknologisk Forstå sammenhengen mellom behandlig av avfall og forvaltning innovasjon for individ, samfunn og miljø av vannresurser med bærekraftig utvikling 51 Forbinde vitenskapelig og teknologisk utvikling med forbedring av livskvaliteten til den befolkningen MATERIALER Gjennomgang av det enorme antall av materialer med forskjellige egenskaper og bruksområder, samt hvordan man med kjemi kan De fysiske lover identifisere og forandre disse materialene. 1. Menneskets 90+45 = 135 påvirkning på Identifiser flere materialer og noen kriterier for klassifisering. minutter Jorden Konkluder at materialer er en begrenset ressurs og at du må gjenbruke og gjenvinne dem. Identifiser, i hverdagens eksempler, produserte materialer som ikke eksisterer i naturen. MATERIALER Kjenne til fysiske og kjemiske forandrnger og konkludere med at forandring av stoffer kan innebære opptak eller frigjøring av Fysiske og kjemiske reaksjoner energi. 12 Fysiske forandringer og endringer i stoffer i et lukket system. 90+45 = 135 2. Økosystemer minutter Forklar vannsyklusen som med endringene i den fysisk tilstand. NATURVITENSKAP Fysikk og kjemi Forbinde kjemiske forandringer til dannelsen av nye stoffer, identifisere bevis for denne forandringen. Bevis, betydningen av kjemisk syntese i produksjonen av nye og bedre materialer, på en mer økonomisk og økologisk måte. ENERGI Kjenne til at energi er knyttet til systemer, som overføres globalt, at energikilder er relevante i samfunnet og at det er ulike 1. Menneskets 90+45 = 135 Energiresurser og energi transport prosesser for energioverføring. påvirkning på minutter Identifisere fornybare og ikke-fornybare energikilder, vurdere Jorden fordelene og ulempene ved deres bruk i dagens samfunn og deres konsekvenser for jordens bærekraft ved å tolke data om bruk i grafer eller tabeller. KLASSIFISERING AV MATERIALER 1. Menneskets 90+45 = 135 13 Forstå at mangfoldet av stoffer kommer fra kombinasjoner av påvirkning på minutter atomer gjennom forskjellige bindingsmodeller: kovalent, ionisk og Jorden Kjemiske bindinger metallisk. 52 Gi eksempler på kovalente stoffer og kovalente nettverk av elementære stoffer med forskjellige strukturer og egenskaper (diamant, grafitt og grafen). Tilknyttet metallbinding til bindingen som er etablert i nettene av metallatomer der det er delte off-center valenselektroner. Identifiser karbon som et kjemisk element som går inn i sammensetningen av levende vesener som har et stort utvalg av stoffer der det er kovalente bindinger mellom karbon og elementer som hydrogen, oksygen og nitrogen. Definer hvilke hydrokarboner som er og skiller mettet hydrokarboner fra umettede. Identifisere, fra valgt informasjon, de viktigste kildene til hydrokarboner, som viser deres bruk i produksjon av drivstoff og plast. DET NATURLIGE MILJØ Forstå forholdet mellom klimatyper og forskjellige 90+45 = 135 2. Økosystemer Klima vegetasjonstyper i varme, tempererte og kalde områder minutter Forstå klimaet i Portugal og de viktigste vegetabilske formasjonene DET NATURLIGE MILJØ Forstå de eksterne krefter som er ansvarlige for å danne ulike Relief former for relieffer. NATURVITENSKAP Den dynamiske kyst Karakteriser de viktigste errosjonskreftene (vann og vind). 12 Geografi Beskriv de tre stadiene av erosiv prosesser: slitasje, transport og akkumulering. Karakteriserer former som skyldes erosjon og 90+45 = 135 3. Geologi sedimensakkumulering av vann og vind. minutter Forstå kysten evolusjonen. Forklar havets krefter på en klippe. Definer sliteplattform. Beskriv typer klipper: levende og fossile. Forholdet til kystlinjens utforming med den litologiske strukturen 53 og erosiv og avsetningsvirkningen av havet. ØKONOMISKE AKTIVITETER Naturlige ressurser Forstå den ulik fordeling av ressurser. Skille fornybare ressurser fra ikke-fornybare ressurser, ved hjelp av eksempler. Forstå forholdet mellom distribusjon og forbruk av ulike typer ressurser Tolk forholdet mellom befolkningensutvikling og ressursforbruket (bærekraftig utvikling). Forklar årsakene til økt ressursforbruk. Forklare virkningen av naturressursutforskning. Forstå forskjellene mellom tradisjonelt jordbruk og moderne ØKONOMISKE AKTIVITETER landbruk. Skill mellom: monokultur, polykultur, produksjonsutbytte, Landbruk omfattende landbruk og intensivt landbruk. Skill mellom tradisjonell landbruk / opphold fra moderne landbruk / marked, som eksemplifiserer med ulike typer. Forklar de viktigste konsekvensene av tradisjonelt jordbruk og 1. Menneskets 90+45 = 135 13 moderne landbruk. påvirkning på minutter Forstå eksistensen av bærekraftige former for Jorden landbruksproduksjon. Karakteriserer økologisk landbruk og identifisere ulemper og fordeler. Identifiser andre former for landbruksproduksjon miljømessig bærekraftig (biodynamisk, naturlig, permaculture, etc.). ØKONOMISKE AKTIVITETER Forstå betydningen av havet som kilde til ressurser og naturarv. Fiske Forklar betydningen av havet som ressurskilde. Problematisere viktigheten av miljøvern av havene. Karakteriser marin relief: kontinentalsokkel, skråning, abyssal sone. Diskuter virkningen av industriell fiskeaktivitet. Skill mellom hvert trinn av industriell utvikling: energikilder som brukes, de viktigste industrielle kreftene, de viktigste ØKONOMISKE AKTIVITETER innovasjonene i produksjonen. Forklar de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene Industri av industriell aktivitet over hele verden. 54 Nevne løsninger på industrielle aktiviteters økonomiske, sosiale og miljømessige problemer. Koble sammen de økonomiske, sosiale og miljømessige ØKONOMISKE AKTIVITETER konsekvensene av land-, luft- og vanntransport. Behov to transport og Forklar viktigheten av rørledninger i energitransport, og fremheve telekommunikasion hovedområdene for opprinnelse. RISIKO, MIJØ OG SAMFUNN Naturlige katastrofer (Geohazards) Skille risiko for katastrofe og katastrofe. Identifiser ulike risikoer og deres årsaker: naturlig og blandet. Forstå tørke som en klimatisk risiko og dets innflytelse i miljøet og samfunnet. 90+45 = 135 2. Økosystemer Forstå hvordan varme og kalde perioder kan være klimatiske farer minutter med innflytelse på miljøet og samfunnet. Forstå oversvømmelser som hydrologiske risk med innflytelse på miljø og samfunn. Forstå skråninger og snøskred som geomorfologiske farer med innflytelse på miljø og samfunn. RISIKO, MIJØ OG SAMFUNN Forstå påvirkning av atmosfærisk forurensning og dannelsen av Forskjellige risikoer smog og surt regn. 14 Analyser de viktigste konsekvensene av surt regn. Lær om påvirkning av atmosfærisk forurensning på drivhuseffekten og ozonlaget. Identifiser gasser som bidrar til økningen av drivhuseffekten. Identifiser konsekvensene av økende klimagasser på globale og lokale klimaendringer. 1. Menneskets 90+45 = 135 Lær om påvirkning av hydrosfæren ved forurensning på miljø og påvirkning på minutter samfunn. Jorden Forstå påvirkning av jordforringelse og ørkendannelse på miljø og samfunn. Definer litosfæren og biosfæren. Forstå skogens betydning for planeten og for Portugal. Forklar hovedårsakene til avskoging av planeten og Portugal. Forklar konsekvensene av avskoging på planeten og i Portugal. Identifiser skogsbehandlingsforanstaltninger. 55 Forstå innflytelsen av skogbranner på miljøet og samfunnet. Identifiser de naturlige og menneskelige årsakene som er ansvarlige for forekomsten av skogbranner. Finn innvirkningen av skogbranner på territoriet. RISIKO, MILJØ OG SAMFUNN Miljøvern, kontroll og styring for en Forstå behovet for å bevare naturarven og fremme bærekraftig bærekraftig utvikling utvikling. Forklar viktigheten av å vedta miljøvern, kontroll og styringspolitikk. Forklare behovet for å anvende prinsippene for beskyttelse, 1. Menneskets 90+45 = 135 kontroll og miljøledelse i bygging av bærekraftige og robuste påvirkning på minutter territorier. Jorden Forstå rollen av internasjonalt samarbeid for å bevare naturarven og fremme en bærekraftig utvikling. Definer økologisk fotavtrykk. Rettferdiggjør adopsjonen av vaner for å redusere det kollektive og individuelle økologiske fotavtrykket. Merk 12 år gamle – 7. trinn 13 år gamle – 8. trinn 14 år gamle – 9. trinn 7., 8. og 9. trinn er grunnskole (3. syklus) 7., 8. og 9. etterfølges av videregående skole (10., 11. og 12. år med obligatorisk skole) 56 4.2.3. RESULTATER AV INFORMASJONSINNHENTING I NORGE museer, vitensenter og bedrifter. I videregående skole får noen elever mulighet til å reise på ekskursjoner internasjonalt. Praktisk arbeid kommer til uttrykk i Naturfaget har vært et viktig fag i det norske skolesystemet i mange år, og er læreplanen, særlig under hovedområdet «forskerspiren», hvor målet er å fremdeles viktig. Utdanningsdirektoratet vektlegger at naturfag har vokst frem forberede elevene på yrkesutdanninger og videre studier. fra menneskelig nysgjerrighet og vil fortsette å gjøre dette, og at det er viktig å ha kunnskap om naturen for å kunne forstå vår egen eksistens og verden rundt oss. Elever starter med undervisning i naturfag tidlig i barneskolen og det forblir et obligatorisk fag til videregående skole. Undervisning i naturfag er delt inn i forskjellige hovedområder som skal dekke både biologi, kjemi, fysikk og geologi; bærekraftig utvikling, kropp og helse, energi for fremtiden, teknologi og design, fenomener og materialer, og forskerspiren. I ungdomsskolen vil også geologi bli dekket gjennom faget geografi. I videregående skole vil elevene videre kunne velge spesifikt mellom fagene kjemi, fysikk, geografi, og geofag. Forankret i naturfaget, som i alle andre fag i læreplanverket, gir læreplanen frem grunnferdigheter som elever og lærer skal utvikle gjennom skolen. Disse grunnferdighetene er muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, og digitale ferdigheter. Dette er grunnferdigheter for læring og alle lærere skal legge til rette for at elevene skal kunne utvikle disse ferdighetene gjennomlæring i alle fag, også naturfag. I den nasjonale læreplanen er det påpekt viktigheten av å kunne lære naturfag både gjennom teori, men også gjennom praktisk arbeid. Grunnen til dette er at elever skal få muligheten til å erfare og utvikle kunnskap gjennom forskjellige tankemåter og metoder. Målet er å hjelpe elevene til å utvikle kreativitet, å tenke kritisk og å vise åpenhet, og at de skal utvikle seg til å kunne bli deltakere i debatter relatert til naturvitenskap. Arenaer som er brukt for praktisk arbeid i skolen er feltarbeid i lokalområdet, eksperimenter gjennomført i egne laboratorier, og ekskursjoner til lokale 57 Antall Tema i Fag Alder Tema Kompetansemål timer applikasjon Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2 – Økosystemer Innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og 12-15 revidere tekstene Naturfag Forskerspiren * år Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger 58 Forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for 3 – Geologi observasjoner som støtter teorien Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret 3 – Geologi seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene Mangfold i naturen * Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i 2 – Økosystemer nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 1 – Menneskelig Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket påvirkning på et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen jorden og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 1 – Menneskelig Gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen påvirkning på jorden Beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de 1 – Menneskelig styrer prosesser i kroppen påvirkning på jorden Beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt Kropp og helse overførbare sykdommer, prevensjon og abort * Forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin 59 Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 3 – Geologi Undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille 3 – Geologi og presentere informasjon fra ulike kilder Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder * Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til Bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke- Fenomener og stoffer fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 60 Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en Teknologi og design * produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Merk: * I Norge er det ikke satt et eksakt timetall for undervisning av temaer innenfor et fag. 61 4.3. ON-LINE FORSKNING NASJONALE LÆREPLANMÅL Hva foretrekker du å lære om på skolen? 4.3.1. ON-LINE FORSKNING FOR ELEVER Majoriteten av elever foretrekker matematikk og geologi etterfølgt av ANALYSE AV ESTEAM-SPØRRESKJEMA FOR ELEVER samfunnsfag og fysikk. Det minst populære fagene i skolen er ifølge spørreskjemaet gym, med kunst og håndverk, musikk og språkfag som andre lite Antallet elever som deltok på undersøkelsen var totalt 443. Det eksakte antallet likte fag. elever fordelt på land er listet i tabellen under. De mest likte fagene Albania 100 1 80 Andorra 60 1 40 Brasil 20 1 0 Hong Kong 1 Ungarn 27 Norge 36 De minst likte fagene Portugal 161 250 200 Slovenia 215 150 100 50 0 62 I hvilken grad er du enig med følgende påstander? Hvor mye vet du om den geologiske historien til regionen din? Selv om elevene setter pris på naturfaglig kunnskap til bruk i dagliglivet og i sammenheng med andre fag, ønsker de ikke et fremtidig yrke tilknyttet naturfag. Jeg kan forklare geologiens påvirkning av hverdagen i mitt nærmiljø I hvilken grad er du enig med følgende Jeg kan sammenligne geologiske prosesser i påstander? mitt nærmiljø med lignende prosesser rundt om i verden Kunnskap om realfag er nyttig i andre fag Jeg kan navnene på bergartene i mitt nærmiljø Jeg oppnår bedre resultater i realfag som i andre fag Innhold som vi lærer i realfag er for omfattende til meg Jeg kan forklare geologiske prosesser i mitt På grunn av min kunnskap om naturvitenskap kan jeg forklare nærmiljø de naturlige prosesser i lokalmiljøet Mitt fremtidige yrke vil bli koblet med naturvitenskap 0 50 100 150 200 250 På grunn av min kunnskap om naturvitenskap, setter jeg mer Sterkt enig Enig Delvis enig Uenig pris på og ta vare på mitt lokale miljøet Jeg ønsker å oppgradere min kunnskap om naturvitenskap Kunnskap om realfag er nyttig i hverdagen Jeg bruker mer tid på å lære realfag enn på andre fag NÅVÆRENDE METODIKK I NATURFAGUNDERVISNING Å lære om realfag er vanskelig for meg Hvor ofte bruker dere følgende metoder i naturfagstimene? 0 50 100 150 200 250 300 Sterkt enig Enig Delvis enig Uenig Mer enn 180 av 442 elever spiller aldri spill for læring, rollespill eller lærer ved å bruke datamaskin, nettbrett og mobiltelefon i naturfagklassene. Mer enn 160 elever er aldri på feltarbeid eller andre utendørs studier. Metoden som er Hvor mye vet du om den geologiske historien til regionen din? vanligst er at lærer forteller om innhold, mer enn 160 av 442 elever sier at de alltid bruker denne metoden i naturfagundervisningen. Alle svare på spørsmål relatert til geologi er ganske like. Elvene ser ikke ut til å ha selvsikkerhet til deres geologiske kunnskap som vises i at en stor del (mer enn 300 elever) har svart «delvis enig» eller «uenig» på alle spørsmålene. 63 Hvor ofte bruker dere følgende metoder i Alltid naturfagstimene? 200 150 Feltarbeid, studier utenfor klasserommet 100 Casestudier 50 0 Demonstrasjon og observasjon Løse problemer på oppgaveark Læring med hjelp av en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Selvstudie Pedagogiske spill, rollespill Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? Laboratoriearbeid og eksperimenter Elevene foretrekker laboratoriearbeid, eksperimentering og læring ved bruk av Praktiske verksteder datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. De liker også feltarbeid, utendørs Gruppediskusjon (debatt) studier, demonstrasjoner og observasjoner. Elevene misliker egenlæring (91 av 442), løse regneark (75 av 442) og casestudier (73 av 442). Lærer forklarer innholdet 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Hvilke læringsmetoder foretrekker du i sum Alltid Ofte Sjelden Aldri naturfagundervisni ngen? 250 200 Aldri 150 200 100 50 150 0 100 50 0 Liker ikke Liker delvis Liker Liker mye 64 Liker mye Hvor ofte bruker du følgende arbeidsmetoder i naturfagstimene? 250 200 250 150 100 50 0 200 150 100 Misliker 50 100 80 60 0 40 20 Aldri Sjelden Ofte Alltid 0 Frontal (Lærer foran klassen) Gruppearbeid Pararbeid Individuelt arbeid Hvor ofte bruker du følgende arbeidsmetoder på naturfagstimene? Elevene bruker alltid (210 av 420) og ofte (156 av 420) frontal (lærer foran klassen) læring i naturfagundervisningen. De bruker også alltid (143 av 420) og ofte (195 av 420) å jobbe med individuelt arbeid i naturfagundervisningen. Elevene foretrekker å jobbe i par (165 av 420) og i grupper (156 av 420), mens de misliker individuelt arbeid i naturfagstimene. 65 Aldri Hvor ofte bruker du følgende ny teknologi i naturfagstimene? 50 45 350 40 35 300 30 25 250 20 15 200 10 5 150 0 100 50 0 Datamaskin Mobiltelefon Nettbrett Interaktiv smartboard Aldri Sjelden Ofte Alltid Alltid Hvor ofte bruker du følgende ny teknologi hjemme? 250 200 Hvor ofte bruker du følgende ny teknologi 150 hjemme? 100 250 50 200 150 0 Frontal Gruppearbeid Pararbeid Individuelt (Lærer foran arbeid 100 klassen) 50 0 Aldri Sjelden Ofte Alltid Hvor ofte bruker du følgende ny teknologi i naturfagstimene? Datamaskin Mobiltelefon Nettbrett Hva er det viktigste formålet med å bruke ny teknologi i 333 av 427 elever bruker aldri nettbrett i naturfagundervisningen. 313 av 431 naturfagundervisningen? elever bruker heller aldri mobiltelefon. Men 323 av 436 bruker ofte (105 av 436) og alltid (227 av 436) mobiltelefon hjemme. Det viktigste formålet med å bruke ny teknologi i naturfagundervisningen er at elevene kan søke opp informasjon på internett (223 av 467) og å kunne spille 66 pedagogiske eller geolokaliserte spill (119 av 467). 36 elever bruker ikke ny KUNNSKAP OG KOMPETANSE I FRILUFTSLIV teknologi når de lærer naturfag. Har du brukt pedagogiske apper i friluftsaktiviteter? 87 % av elevene har ingen erfaring med å bruke pedagogiske applikasjoner i utendørs aktiviteter og bare 13 % av elevene har denne erfaringen. Har du brukt pedagogiske apper i friluftsaktiviteter? 13% 87% Nei Ja Hvor mange ganger i løpet av et skoleår har du undervisning utendørs? 26 % av elevene har ikke utendørs undervisning og 39 % av elevene har utendørsundervisning en til to ganger per skoleår. 29 % av elevene har tre til fire ganger per skoleår og bare 6% har underdørs undervisning mer enn 5 ganger per skoleår. 67 Hvor mange ganger i løpet av et år har du Hvilke argumenter passer best? undervisning utendørs? 400 350 300 6% 250 200 26% 39% 150 100 50 0 29% 1-2. 3-5. Vi har ikke utendørs undervisning Mer enn 5 ganger I klasserommet Utendørs Hvilke argumenter passer best? Å få undervisning i naturfag utendørs er mer gøy (352 av 433) og elevene føler seg bedre og har mer energi (362 av 429) enn om undervisningen er innendørs. Hva liker du mest med uteundervisningen i naturvitenskap? 257 av 424 elever er foretrekker aktiviteter i naturen og i frisk luft gjennom utendørs undervisning i naturfag. De liker også å kommunisere med klassekamerater og lærerne, at det brukes andre metoder enn i klasserommet og selvstendig arbeid med konkrete eksempler fra deres nærmiljø. 68 UTENDØRS LÆRINGSMETODER Hva liker du mest med undervisningen i naturfag? Kjenner og forstår du hovedmål og formål med en global UNESCO Geopark? Selvstendig arbeid med konkrete 53 % elevene forstår ikke hovedmålene og formålet med en global UNESCO eksempler fra mitt nærmiljø Geopark og 26 % av skolene er i en UNESCO Global Geopark. 60 % av elevene vet Aktiviteter i natur og frisk luft ikke om deres skole ligger i en INESCO Global Geopark. Vi bruker andre metoder enn i klasserommet Kjenner og forstår du hovedmål og formål med Kommunikasjonen med klassekamerater en global UNESCO Geopark? og lærere 0 50 100 150 200 250 300 47% Liker mye Liker Liker delvis Misliker 53% Hvilke tilleggskunnskap får du med friluftsaktiviteter? Ja Nei Samspill er en tilleggskunnskap som 275 elever mener man får ved utendørs aktiviteter. Ligger din skole i en UNESCO Global Geopark? Hvilke tilleggskunnsakper får du med Ligger din skole i en UNESCO Global Geopark? friluftsaktiviteter? 300 250 26% 200 60% 14% 150 100 50 0 Samspill Problemløsning Beslutningsprosesser Utvikle Ja Nei Vet ikke selvstendighet 69 Hvilke av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? Alltid 293 av 417 elever hører alltid og ofte på en lærer eller en guide. De løser også 150 alltid eller ofte oppgaveark og observerer. De bruker aldri eller sjelden (305 av 100 50 419) applikasjoner, spiller pedagogiske spill eller spiller rollespill (294 av 421) når 0 de har utendørs undervisning. Hvilke av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? Aldri 250 Måle resultatene 200 150 100 Bruk av kart og navigasjon 50 0 Samle inn prøver og analysere Bruk av apper Orientering Løse problemer på oppgaveark Konkurranse Hvilke av følgende metoder ønsker du å bruke oftere når du har timer i friluft? Selvstudie Elevene er splittet i bruken av oppgaveark, selvstudie og å høre på lærer eller Spille pedagogiske spill, rollespill guide som prater. De ønsker og ønsker sterkt å ta i bruk eksperimenter, å ta Eksperimenterer bilder, observere og å bruke applikasjoner. Ta bilder Lytt til læreren eller en guide Observerer 0 50 100 150 200 250 Alltid Ofte Sjelden Aldri 70 Hvilke av følgende metoder ønsker du å bruke Ønsker sterkt å bruke oftere når du har timer i friluft? 200 150 100 50 Måle resultatene 0 Bruk av kart og navigasjon Samle inn prøver og analysere Bruk av apper Misliker å bruke Orientering 120 100 80 Løse problemer på oppgaveark 60 40 20 Konkurranse 0 Selvstudie Spille pedagogiske spill, rollespill Eksperimenterer Har du hatt uteskole på en geopark-lokalitet i området til din Global UNESCO Ta bilder Geopark? Lytt til læreren eller en guide 65 % av elevene har ikke hatt uteskole på en geopark lokalitet i den lokale Observerer UNESCO Geoparken. 0 50 100 150 200 Liker sterkt å bruke Liker å bruke Delvis liker å bruke Misliker å bruke 71 TILFREDSHET OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER Har du hatt uteskole på en geopark -lokalitet i området til din Global UNESCO Geopark? Hvor fornøyd er du med realfagundervisningen på skolen din? 24 % av elevene er veldig fornøyd med realfagundervisningen i skolen. 51 % er 35% ganske fornøyd, 19 % er litt fornøyd, og 6 % er ikke fornøyd. 65% Hvor fornøyd er du med realfagundervisningen på skolen din? Ja Nei 6% 24% 19% Hvis svaret er ja på spørsmålet ovenfor - velg hvilke tema du har lært om. 51% Eleven har særlig lært om fossiler (85 av 379) og planter (70 av 379). Elevene har også lært om dyr (52 av 379) og kulturarv (43 av 379). Litt Mer eller mindre Mye Veldig mye Hvilket tema lærte du om? Har du lyst til å bruke ny teknologi for å lære naturfag? 90 80 70 38 % av elevene har veldig lyst og 37 % har litt lyst til å ta i bruk ny teknologi. 20 60 50 % av elevene har lite lyst og 5 % har ikke lyst til å ta i bruk ny teknologi i 40 30 naturfagundervisningen. 20 10 0 72 Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer av naturfagundervisning på Har du lyst til å bruke ny teknologi for å lære skolen din? naturfag? Elever synes at utendørs aktiviteter, økt bruk av IKT (mobiltelefoner, nettbrett, 5% datamaskiner), spille pedagogiske spill, rollespill og internasjonalt samarbeid 20% 38% med elever fra andre skoler er viktig tiltak som kan forbedre naturfagundervisningen. 37% Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer av naturfagundervisning på skolen din? Litt Mer eller mindre Mye Veldig mye Mindre innhold / temaer på læreplan Hvor viktig er det for deg å bruke spill for å lære om naturfag? Friluftsaktiviteter 62 % av elevene synes at det er viktig eller ganske viktig å bruke pedagogiske Involvering vitenskapelige institusjoner i læringsprosessen spill for å lære naturfag, mens 8 % mener at dette ikke er viktig. Spille pedagogiske spill, rollespill Hvor viktig er det for deg å bruke spill for å Mer individuelt arbeid på eksempler fra nærmiljøet lære om naturfag? Bruk av IKT i naturfag læringsprosess (mobiltelefoner, 8% nettbrett, datamaskiner o.l.) 21% Internasjonalt samarbeid med studenter fra skoler fra 30% andre land Læreplan samarbeid (Naturvitenskapelige fag i forbindelse med andre fag) 41% 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Veldig viktig Viktig Delvis viktig Gjør ikke en forskjell Litt Mer eller mindre Mye Veldig mye 73 Hvilke funksjoner bør en pedagogisk app ha for at man skal lære realfag? KONKLUSJON: ELEVER Elevene foretrekker at en pedagogisk applikasjon for å lære naturfag skal være 1. Fra spørreundersøkelsen kom det som en overraskelse at elevene foretrekker gøy. De liker også om den kan brukes til problemløsning. matematikk, geologi, samfunnsfag og fysikk. Også at de minst populære fagene i skolen er særlig gymnastikk, men også kunst og håndverk, musikk og språkfag. Hvilke funksjoner bør en pedagogisk app ha 2. Selv om elevene sette pris på naturfaglig kunnskap i dagliglivet og i for at man skal lære realfag? sammenheng med andre fag, og at de vil forbedre sin kunnskap, ønsker de ikke 250 at sine fremtidige yrker skal være relatert til naturfag. Kanskje denne dikotomien er en konsekvens av at naturfag har et rykte på seg for å være tradisjonelt og lite 200 oppdatert? Vi mener at ved å ta i bruk moderne (og populær) teknologi kan hjelpe til med denne utfordringen. 150 3. Alle svarene som er relatert til geologi er ganske like. Elevene føler ser ikke 100 selvsikre med sin geologiske kunnskap og de klarer ikke å relatere denne kunnskapen det lokale og regionale området. Dette viser at sammenliknet med 50 andre naturfag er geologi dårlig representert i de nasjonale læreplanene. 0 4. Den vanligste metoden brukt i naturfagundervisning er tavleundervisning og Informasjon Problemløsning Moro Konkurranse at lærer forklare. Bare sjelden er andre metoder brukt, hvor bruk av moderne Misliker Delvis liker Liker Liker mye teknologi er sjelden. Dette er en sterk motsetning til hva elevene faktisk ønsker å gjøre i sine naturfagstimer. De ønsker å drive med laboratoriearbeid, eksperimentering, læring gjennom bruk av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner, og feltarbeid. Det samme gjelder læringsmetoder. Den vanligste metoden for læring er såkalt frontal undervisning, at lærer står foran elevene og prater, og individuell jobbing blant elevene. Elevene på den andre siden, ønsker å jobbe i par eller i grupper. 5. Bruken av ny teknologi i naturfag er minimal til ikke eksisterende, mens elevene er vant med å bruke denne teknologien hjemme. Hovedbruken er på å søke opp informasjon på internett eller å spille pedagogiske- og 74 geolokaliseringsspill. Bare 8 % av elevene bruker ikke ny teknologi for å lære seg 4.3.2. ON-LINE FORSKNING FOR NATURFAGSLÆRERE naturfag hjemme. ANALYSE AV ESTEAM-SPØRRESKJEMA FOR LÆRERE 6. Utendørs aktiviteter finner man også lite av i nåværende læreplaner. Majoriteten av elevene (94 %) har mindre enn 5 dager utendørs undervisning i Det var totalt 287 lærere som besvarte spørreskjemaet. Det eksakte antallet løpet av et år. Igjen er dette en motsetning til hva elevene selv ønsker og liker. lærer per land er listet i tabellen under. De mener at å lære naturfag utendørs er mer gøy og at det gir dem mer energi. 7. Når utendørs aktiviteter faktisk forekommer er metodene for læring i LAND ANTALL LÆRERE hovedsak at elevene hører på læreren eller en guide, eller at de løser Frankrike 2 oppgaveark. De bruker sjelden eller aldri applikasjoner eller pedagogiske spill Ungarn 4 under utendørsundervisning. Som igjen står i motsetning til hva elevene selv Norge 7 liker – elevene liker ikke å løse oppgaveark, egenlæring eller å høre på lærer eller Portugal 172 guide. De ønsker å bruke eksperimenter, ta bilder, observere, undersøke og Slovenia 101 bruke applikasjoner for å lære naturfag utenførs. 8. Majoriteten av elevene vet ikke hva formålet og hovedmålene til UNESCO Geoparker er. Mange vet heller ikke om deres egen skolen ligger i en geopark. Dette ønsker vi å forbedre. 9. Til tross, majoriteten av elevene er ganske fornøyd med naturfagundervisningen i skolen. Men de peker også på forbedringspotensial, i hovedsak rettet mot at utendørsaktiviteter skal være mer gøy og at moderne teknologi bør brukes. 75 NASJONALE LÆREPLANMÅL Har du lært elevene om betydningen av bruk av Jordens naturressurser i vårt daglige liv? Hvilke fag føler elevene er mer vanskelig? 3% 0% 171 av 220 lærer mener at elevene vanskeligheter med fysikk. 195 lærere mener at elevene har problemer med kjemi, og 212 mener at elevene har problemer med geologi. 39% Hvilke fag føler elevene er mer vanskelig? 58% 140 120 100 80 60 Alltid Ofte Sjelden Aldri 40 20 0 Underviser du i regionalgeologisk historie i Biologi Geologi Kjemi Fysikk timene? Lett Litt lett Litt vanskelig Vanskelig 8% 9% Har du lært elevene om betydningen av bruk av Jordens naturressurser i vårt daglige liv? 112 av 284 lærere underviser alltid i bruk av jordens naturressurser i vårt daglige 37% 46% liv, mens 165 av 284 lærer underviser ofte dette temaet. 9 % av lærerne underviser aldri i regionalgeologisk historie, mens 46 % gjør det av og til. 37 % av lærerne underviser ofte og 9 % underviser alltid klassen i regionalgeologisk historie. Alltid Ofte Sjelden Aldri 76 NÅVÆRENDE METODER BRUKT I NATURFAGUNDERVISNINGEN Hvor ofte bruker du følgende metoder i naturfagundervisningen? Hvor ofte bruker du følgende metoder i naturfagstimene? 250 Lærere bruker alltid eller ofte metoder som demonstrasjon og observasjon, 200 150 lærer forklarer innholdet, løse problemer på oppgaveark, laboratoriearbeid og 100 eksperimenter, og selvstudie i naturfagundervisningen. De bruker aldri eller 50 sjelden metoder som å spille pedagogiske spill, rollespill, feltarbeid og utendørs 0 undervisning, og gruppediskusjoner (debatter) i naturfagundervisningen. Hvor ofte bruker du følgende metoder i naturfagstimene? Alltid Ofte Sjelden Aldri Feltarbeid, studier utenfor… Case studies Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? Demonstrasjon og observasjon Løse problemer på oppgaveark Lærere foretrekker metoder som arbeid i laboratorier og eksperimenter, Læring med hjelp av en datamaskin,… feltarbeid og utendørs aktiviteter, og demonstrasjon og observasjon. De liker også gruppediskusjoner (debatter) og casestudier. De misliker å spille Selvstudie pedagogiske spill og rollespill. Bare 40 av 281 lærere foretrekker å spille Pedagogiske spill, rollespill pedagogiske spill og rollespill som del av naturfagundervisningen, og 105 av 281 Laboratoriearbeid og eksperimenter lærere liker dette delvis. Praktisk verksted Gruppe diskusjon (debatt) Læreren forklarer innholdet 0 50 100 150 200 250 Alltid Ofte Sjelden Aldri 77 Hvor ofte bruker du følgende teknologi i naturfagstimene? Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? 189 av 280 lærere bruker aldri og 64 av 280 bruker sjelden nettbrett som en del av naturfagundervisningen. 179 av 280 lærere bruker heller aldri og 76 av 280 Feltarbeid, studier utenfor klasserommet Case studies bruker sjelden mobiltelefon. 127 av 280 bruker alltid og 121 av 280 lærere Demonstrasjon og observasjon bruker ofte datamaskiner i naturfagundervisningen. Løse problemer på oppgaveark Læring med hjelp av en datamaskin,… Selvstudie Hvor ofte bruker du følgende teknologi i Pedagogiske spill, rollespill naturfagstimene? Laboratoriearbeid og eksperimenter Praktisk verksted Gruppe diskusjon (debatt) Interaktive smart tavle Læreren forklarer innholdet Nettbrett 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 Mobiltelefon Jeg liker mye Jeg liker Jeg liker litt Jeg liker ikke Datamaskin 0 50 100 150 200 Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? Alltid Ofte Sjelden Aldri 180 160 140 120 Hvor ofte bruker du følgende teknologi i 100 80 naturfagstimene? 60 40 200 20 0 150 100 50 0 Datamaskin Mobiltelefon Nettbrett Interaktive smart tavle Jeg liker ikke Jeg liker litt Jeg liker Jeg liker mye Aldri Sjelden Ofte Alltid 78 Hvor ofte bruker du følgende teknologi hjemme? Hva er det viktigste formålet med å bruke ny teknologi i naturfagundervisningen? Lærere bruker alltid datamaskiner hjemme (233 av 285). 132 av 280 lærere bruker aldri nettbrett og 83 av 280 lærere bruker aldri mobiltelefon hjemme. 3% 2% Søke data på Internett Hvor ofte bruker du følgende teknologi Spille pedagogiske og Geolokaliserte hjemme? spill 28% Involvering i interessegrupper på 44% sosiale nettverk Nettbrett Ved hjelp av e-leksjoner og e-læring Jeg bruker ikke nye teknologier i Mobiltelefon 7% naturfagundervisning Annet 16% Datamaskin 0 50 100 150 200 250 Ville du bruke en pedagogisk app selv om den kostet noe? Alltid Ofte Sjelden Aldri 72 % av lærerne vill ikke brukt en pedagogisk applikasjon om den ikke var gratis. Hva er det viktigste formålet med å bruke ny teknologi i naturfagundervisning? Ville du bruke en pedagogisk app om den kostet noe? 44 % av lærerne mener at det viktigste formålet ved å bruke ny teknologi i naturfagundervisningen er å kunne søke opp informasjon på internett. 28 % mener at formålet er å bruke e-leksjoner og e-læringsmetoder, mens 16 % 28% mener at formålet er å kunne spille pedagogiske spill og geolokaliseringsspill. 72% Nei Ja 79 Hvis det pedagogiske programmet har en pris, hvilke ekstra funksjoner ville du KUNNSKAP OG KOMPETANSE I FRILUFTSLIV forvente fra en betalt app utover det som tilbys i en gratis app? Har du brukt pedagogiske apper i uteskole? Om den pedagogiske applikasjonen skulle koste penger forventer 19 % av lærerne at den skal være enkel og bruke, og 18 % mener det skal ha 89 % av lærerne har ingen erfaring med å bruke pedagogiske apper under interdisiplinære funksjoner. 15 % forventer opplæringsmateriale for lærere til å uteskole. kunne bruke programmet og 13 % forventer at lærer har mulighet til å samle inn Har du brukt pedagogiske apper i uteskole? resultater. Bare 6 % av lærerne forventer muligheter til å kunne eksportere resultatene og integrere dem i skolens plattform. Hvis det pedagogiske programmet har en pris, 11% hvilke ekstra funksjoner ville du forvente fra en betalt app utover det som tilbys i en gratis app? Interdisiplinære funksjoner Innsamling av resultater for læreren 89% 9% Mulighet for å eksportere resultatene 18% 4% så det integreres i skolens plattform Utføre statistisk analyse av resultatene Ja Nei 15% Estetikk 13% Lett å bruke Hvor mange ganger per skoleår du har utendørs klasser? 8% 6% Multi-media 8 % av lærerne har ikke utendørs klasser og 47 % har med klassen utendørs en til 6% to ganger per år. 35 % av lærerne gir elevene uteskole fire til fem ganger per Opplæringsmateriell for læreren i å 19% bruke programmet skoleår, og 10 % gir elevene uteskolen mer enn fem ganger i året. 2% Support fra leverandør Regelmessige oppgraderinger 80 Hvor mange ganger per skoleår har du Hvilke av temaene i listen nedenfor er mest utendørs klasser? egnet for uteskole? 8% Andre 10% Kulturminner 47% Biologisk mangfold (flora og fauna) Bærekraft 35% Økologi Geofarer Hydrogeologi 1-2. Mellom 3 og 5 Mer enn 5 Vi har ikke utendørs klasser Vulkanologi Seismologi Geomorfologi Hvilke av temaene i listen nedenfor er mest egnet for uteskole? Pedologi Tektonikk Det som lærerne mener egner seg best for uteskole er temaene biologisk Historisk geologi mangfold (22 %), bergartkretsløpet og steiner (17 %) og geomorfologi (8 %). Paleontologi Bergartskretsløp og bergarter Mineralogi 0 50 100 150 200 250 UTENDØRS LÆRINGSMETDOER Kjenner du og forstår du hovedmål og formål med en global UNESCO Geopark? 52 % av lærerne kjenner til og forstår hovedmål for formål med en Global UNESCO Geopark. 81 Måloppnåelsen kan forbedres med uteskole. Kjenner du og forstår du hovedmål og formål med en Global UNESCO Geopark? 94 % av lærerne mener at måloppnåelse kan forbedres med utendørs aktiviteter. 48% Måloppnåelse kan forbedres med uteskole. 52% 6% Ja Nei Etter din mening, velge hvilken rolle en Global UNESCO Geopark kan spille for å nå pedagogiske mål? Etter din mening, velg hvilke rolle en Global 94% UNESCO Geopark kan spilee for å nå pedagogiske mål? Ja Nei Guide på ekskursjoner 11% Eksperthjelp 17% Organisere og fremme aktiviteter Hvilke av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? 13% Utarbeide materiell 21 % av lærerne bruker aldri applikasjoner og 18 % bruker aldri konkurranser i 13% utendørs undervisning. Også, 18 % av lærerne bruker heller aldri pedagogiske 6% Finansiering av prosjekter spill og rollespill. 10 % av lærerne bruker aldri kart eller navigasjon når de er 5% Prosjekt koordinering utendørs med elevene. 29 % bruker alltid observasjon og 12 % av lærerne bruker å ta bilder som et hjelpemiddel til utendørs undervisning. 11 % av lærerne 20% Formidling og bevaring av kulturarv 15% bruker å samle prøver og analysere dette som en metode, og 10 % før elevene til å høre på en guide eller læreren når de er utendørs. Lage synergier med andre institusjoner (kommunen eller andre utdanningsinstitusjoner) 82 Hvilke av følgende metoder ønsker du å bruke når du har utendørs klasser? Hvilken av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? Lærerne ønsker å bruke metoder som observasjon, eksperimentering, samling og analysering av prøver, målbare resultater og å ta bilder under utendørs Måle resultatene undervisning. De ønsker også å bruke kart og navigasjon når de er utendørs. 46 Bruk av kart og navigasjon Samle inn prøver og analysere av 245 lærere misliker sterkt å bruke konkurranse som en metode. 30 av 250 Bruk av apper lærere og 83 av 250 lærere misliker å bruke pedagogiske spill og rollespill. Orientering Løse problemer på oppgaveark Konkurranse Hvilken av følgende metoder ønsker fu å Selvstudie bruke når du har utendørs klasser? Spille pedagogiske spill, rollespill Eksperimentell Måle resultatene Ta bilder Bruk av kart og navigasjon Lytt til læreren eller en guide Observerer Samle inn prøver og analysere 0 50 100 150 200 Bruk av apper Alltid Ofte Sjelden Aldri Orientering Løse problemer på oppgaveark Hvilken av de følgende metodene bruker du Konkurranse oftest når du har utendørs klasser? Selvstudie 200 Spille pedagogiske spill, rollespill 150 Eksperimentell 100 50 Ta bilder 0 Lytt til læreren eller en guide Observerer 0 50 100 150 200 Liker mye Liker Liker litt Liker ikke Aldri Sjelden Ofte Alltid 83 Hvilken av følgende metoder ønsker du å Tror du at du har den kompetansen som trengs bruke når du har utendørs klasser? for å organisere uteskole og ta elevene på ekskursjoner? 200 180 160 140 120 27% 100 80 60 40 73% 20 0 Ja Nei Tror du det å kunne velge forskjellige språk på en app, når man løser oppgaver, er viktig for å kunne lære et annet språk? Liker ikke Liker litt Liker Liker mye 92 % av lærerne mener at å kunne velge mellom språk i en applikasjon er viktig for at lærere og elever skal kunne lære et annet språk. TILFREDSHET OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER Tror du det å kunne velge forskjellige språk på en app, når man løser oppgaver, er viktig for å Tror du at du har den kompetansen som trengs for å organisere uteskole og ta kunne lære et annet språk? elevene på ekskursjoner? 8% 73 % av lærerne mener de har ferdighetene som treng for å organisere uteskole og for å ta elevene med på ekskursjoner. 92% Ja Nei 84 Motiverer det elever å samhandle med andre elever rundt det å arbeide med Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer naturfagundervisning på skolen samme emne? din? 90 % av lærerne mener det er viktig for elever å samhandle med andre elever 43 % av lærerne mener at å skille pedagogiske spill eller rollespill ikke er viktig når de jobber med samme emne (33 % = samme skole og samme klasse; 24 % en for å forbedre naturfagundervisningen. De mener heller at utendørs aktiviteter annen skole i samme land; 24 % samme skole men annen klasse; 19% = en og tverrfaglige opplegg er viktig, samt individuelt arbeid på temaer som annen skole fra et annet land (som snakker et annet språk)). omhandler lokalmiljøet, og å involvere vitenskapelige institusjoner i læringsprosessen. Motiverer det elever å samhandle med andre elever når det jobber med samme emne? Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer naturfagundervisning på skolen din? 10% 180 160 140 120 100 80 90% 60 40 20 Ja Nei 0 Om du svarte ja på forrige spørsmål, velg hvordan du ønsker at elevene skal jobbe sammen. Ikke viktig Litt viktig Viktig Veldig viktig 19% 33% 24% 24% Samme skole og samme klasse Samme skole og annen klasse Annen skole i samme land Annen skole fra annet land 85 KONKLUSJON: LÆRERE læring. Lærerne mener at temaene som er mest passende for utendørs aktiviteter er biologisk mangfold, bergarter, økologi og geomorfologi. 1. Lærere mener at elever har størst problemer med å forstå fysikk, kjemi og geologi, mens biologi er et fag de enklere forstår. Vi relaterer dette til det faktum 7. Omtrent halvparten av lærerne forstår formålet til UNESCO Geoparker. at liv, biologi og liknende emner naturlig nærmere barn, men mens kjemi, fysikk Hjelpen de søker hos parkene er i hovedsak å få materiale, feltturer, eksperthjelp og geologi krever mer abstrakt tenkning, som er vanskeligere for mange elever. og organisering av aktiviteter. 2. På tross av at nesten alle lærere underviser elevene i viktigheten av 8. Lærerne mener generelt at de har den nødvendige kompetansen og naturresurser i vårt daglig live, ser det ut til at koblingen til geologi mangler. Det kunnskapen for å organisere og lede utendørs aktiviteter. De bruker kart, vil si, majoriteten av lærerne underviser ikke i regionalgeologisk historie og navigasjon og observasjon. De skulle også likt å bruke utforskende arbeid, mer relaterer denne til aktuell problematikk. observasjon, innsamling og analyse av prøver, og bildebruk. Bruken av kart og navigasjon er også godt likt. 3. Som undervisningsmetoder bruker de fleste lærere standard metoder som demonstrasjon og observasjon, at lærer forklarer og å løse oppgaveark. Sjelden 9. De fleste lærerne anser det som viktig for elevene å interagere med andre eller aldri bruker de metoder som å spille pedagogiske spill, feltarbeid, uteskole elever som jobber på samme emner, mens ganske mange lærere (43 %) mener og gruppediskusjoner (debatter). På den annen side, lærere foretrekker arbeid i at å spille pedagogiske spill og rollespill ikke er viktig for å forbedre naturfag. De laboratoriet, eksperimenter, feltarbeid, uteskole, gruppearbeid, å løse mener også at utendørs aktiviteter, tverrfaglig opplegg, individuelt arbeid på oppgaveark og casestudier. Det er interessant at lærere vanligvis misliker å spille lokale problemstillinger og det å involvere vitenskapelige institusjoner er viktig pedagogiske spill og rollespill når de undervise naturfag. for å forbedre naturfagundervisningen. 4. I naturfagundervisningen bruker lærere veldig sjelden nettbrett eller mobiltelefoner. Dette kan henge sammen med det faktum at lærerne selv foretrekker å bruke datamaskiner hjemme, foran nettbrett og mobiltelefoner. Også, majoriteten av lærerne bruker internett for å søke opp informasjon. 5. Majoriteten av lærerne vil ikke bruke applikasjoner som de må betale for. Men, de er villige til å betale for applikasjonen om den er enkel å bruke, tverrfaglig, inneholder opplæringsmateriale for lærere og mulighet for å samle resultater. 6. De fleste lærere (95 %) har med elevene på utendørs undervisning mindre enn 5 dager i året, men de mener også at mer utendørs aktiviteter ville økt elevenes 86 4.3.3. ON-LINE FORSKNING FOR FREMTIDIGE NATURFAGSLÆRERE METODE Hvilke læringsmetoder i naturfagundervisningen liker du mest og hvilken liker ANALYSE AV ESTEAM SPØRRESKJEMA FOR FREMTIDIGE NATURFAGSLÆRER du minst? Antallet fremtidige lærere som svarte på spørreskjemaet var 63 stykk, hvor alle Fremtidige lærere like casestudier, arbeid i laboratorier og eksperimenter, er from Slovenia. praktiske oppgaveark, demonstrasjoner og observasjoner. De liker også egenlæring, tavleundervisning og løsning av oppgaveark. De like delvis å lære NATIONAL ved hjelp av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner, og ved feltarbeid eller CURRICULUM GOALS utendørs aktiviteter. Are Earth sciences covered equally in your teaching curriculum in comparison Hvilke læringsmetoder i to other Natural Sciences (Chemistry, Physics, Biology, Astronomy)? naturfagundervisningen liker du mest og hvilke liker du minst? Only 16 % of future teachers think that Earth sciences are equally covered in their teaching curriculum in comparison to other Natural Sciences and 60 % of Feltarbeid, studier utenfor klasserommet future teachers think they are less covered. Case studies Demonstrasjon og observasjon Er læreplaner I geofag like godt dekket som Løse problemer på oppgaveark for andre naturfag (kjemi, fysikk, biologi, Læring med hjelp av en datamaskin,… astronomi)? Selvstudie Pedagogiske spill, rollespill 16% 24% Laboratoriearbeid og eksperimenter Praktisk verksted Gruppe diskusjon (debatt) Læreren forklarer innholdet 60% 0 10 20 30 40 50 60 Ja De er mindre dekket De er mer dekket Liker mye Liker Liker litt Liker ikke 87 I hvilken grad er du enig med følgende påstander? Hvilke læringsmetoder i naturfagundervisningen liker du mest og Fremtidige lærere er veldig enig i at undervisningen bør forekommer utenfor hvilke liker du minst? klasserommet oftere. De er også enige om at bruken av applikasjoner under 60 feltarbeid/utendørs aktiviteter og i klasserommet er gunstig for læring, og at 50 40 lærere/skoler bør kunne velge fritt hvilke godkjente softwar (applikasjoner og 30 spill) de ønsker å bruke, både for innendørs og utendørs aktiviteter. 20 10 0 I hvilken grad er du enig med følgende påstander? Læreren/skolen skal kunne velge fritt mellom godkjent programvare (apps og Liker ikke Liker litt Liker Liker mye spill) som er nyttig i undervisning, både… Undervisningen bør skje utenfor klasserommet oftere. Hvilke arbeidsmetoder i naturfagundervisningen foretrekker du og hvilke foretrekker du ikke? Bruk av apper under ekskursjoner/utendørsaktiviteter og inne i klasserommet er gunstig i… Fremtidige lærere foretrekker individuelt arbeid og arbeid i par. De liker og liker Bruk av smarttelefoner/tabletter vil delvis tavleundervisning, og noen av dem foretrekker (12 av 63) sistnevnte. distrahere eleven fra undervisningen. Bruk av smarttelefoner / tabletter i Hvilke arbeidsmetoder i klasserommet bør være et alternativ. naturfagundervisningen foretrekker du og hvilke foretrekker du ikke? Bruk av IKT er gunstig i undervisningen. Individuelt arbeid Gruppearbeid 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Pararbeid Frontal (Lærer står foran og prater) Veldig enig Enig Litt enig Uenig 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Liker mye Liker Liker litt Liker ikke 88 Ville du tatt i bruk en pedagogisk app om den ikke var gratis? Om den pedagogiske applikasjonen var betalt for, hvilke funksjoner ville du forventet at en 73 % ville ikke brukt en pedagogisk app om den ikke var gratis, mens 27 % av de app som koster penger skulle tilbudt mer enn fremtidige lærerne ville betalt for appen. en gratis app? Ville du tatt i bruk en pedagogisk app om den Regelmessige oppgraderinger ikke var gratis? Support fra leverandør Opplæringsmateriell for læreren i å… 27% Multi-media Lett å bruke Estetikk 73% Utføre statistisk analyse av resultatene Mulighet for å eksportere resultatene… Ja Nei Innsamling av resultater for læreren Interdisiplinære funksjoner 0 10 20 30 40 50 60 70 Om den pedagogiske applikasjonen var betalt for, hvilke funksjoner ville du forventet at en app som koster penger skulle tilbudt mer enn en gratis app? Nei Ja Generelt forventer ikke de fremtidige lærerne at en betalt app skal ha ekstre Hvilke funksjoner mener du at en pedagogisk app skal ha? funksjoner utover det som er tilbudt i en gratis app. Fremtidige lærere mener at en pedagogisk app skal ha mulighet først å ha mulighet til konkurranse, deretter løse problemstillinger, deretter skal den være informativ og til slutt skal den være gøy. 89 Hvilke ytterlige kunnskaper vil elevene tilegne seg gjennom utendørs Hvilke funksjoner mener du at en pedagogisk aktiviteter? app skal ha? De fremtidige lærerne mener at selvstendig tenkning og problemløsning er Konkurranse ytterligere kunnskap elevene vil tilegne seg gjennom utendørs aktiviteter. Moro Omtrent 50 % mener også at beslutningstaking og teamarbeid er ytterligere Problemløsning kunnskap som tilegnes. Informasjon 0 10 20 30 40 50 60 70 Hvilke ytterligere kunnskaper vil elevene tilegne seg gjennom utendørs aktiviteter? Nei Ja Praktisk arbeid FERDIGHETER OG KOMPETANSE Utvikle selvstendig tenkning Har du noen erfaring med å bruke pedagogiske apper i utendørs undervisning? Beslutningstakning 94 % av den fremtidige læreren har ingen erfaring med å bruke pedagogiske Problemløsning applikasjoner i utendørs undervisning og 6 % av dem har brukt appen Oruxmaps. Gruppearbeid Har du noen erfaring med å bruke pedagogiske 0 10 20 30 40 50 60 70 apper i utendørs undervisning? Nei Ja 6% Hvilke av de følgende temaer er mest passende for utendørs undervisning? 94% Mest passende temaer er bergart syklus og bergarter, geomorfologi, hydrogeologi, og biologisk mangfold. Ja: Oruxmaps Nei 90 Hvilke av de følgende temaer er mest Kjenner du og forstår du hovedmålene og passende for utendørs undervisning? formålet med en Global UNESCO Geopark? 70 60 50 40 40% 30 20 60% 10 0 Ja Nei Ja Nei Måloppnåelse kan bli forbedret ved utendørs undervisning. 90 % mener at denne påstanden stemmer. LÆRINGSMETODER Måloppnåelse kan bli forbedret ved utendørs Kjenner du til og forstår du hovedmålene og formålet med en Global UNESCO undervisning. Geopark? 10% 60 % av de fremtidige lærerne kjenner ikke til eller forstår hovedmålene og formålet til en Global UNESCO Geopark. 90% Ja Nei 91 Hvilke av de følgende metodene ville du ønsket å bruke når du underviser TILFREDSHET OF FORSLAG TIL FORBEDRINGER klasser utendørs? Mener du at du har de nødvendige ferdighetene til å organisere utendørs Fremtidige lærere vil helst bruke metoder som utforskende arbeid, samle og aktiviteter og ta elevene med på feltarbeid? analysere prøver, orientering, eksperimentering og observasjon når de underviser klasser utendørs. De vil også ta i bruk metoder som at elevene hører 58 % av de fremtidige lærerne mener de har de nødvendige ferdighetene. på læreren eller en guide, løse oppgaveark og bruk av applikasjoner. De liker litt og misliker pedagogiske spil og rollespill, konkurranser, og egenlæring. Mener du at du har de nødvendige ferdighetene til å organisere utendørs Hvilken av følgende metoder ønsker du å aktiviteter og ta elevene med på feltarbeid? bruke når du har utendørs klasser? 50 45 40 42% 35 30 25 20 58% 15 10 5 0 Ja Nei Liker ikke Liker litt Liker Liker mye 92 KONKLUSJON: FREMTIDIGE NATURFAGSLÆRERE 4.3.4. OPPSUMMERING AV INTERVJU MED NATURFAGSLÆRERE 1. Majoriteten av fremtidige naturfagslærere mener at det er mindre fokus på A. SLOVENIA geofag sammenliknet enn de andre naturfagene. Dette er bekymringsverdig. 2. Fremtidige lærere vil i hovedsak bruke casestudier, arbeid i laboratorier og ANALYSE AV PERSONLING INTERVJU MED NATURFAGSLÆRERE – Sammendrag eksperimenter, praktiske oppgaveark, demonstrasjoner og observasjoner i sin undervisning. De ønsker å gjennomføre det som individuelt- pararbeid, 1. Metode gruppearbeid er ikke den mest ettertraktede metoden. De liker bare delvis Når vi skulle undersøke læreplaner, erfaringer, behov og forventninger for læring ved bruk av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner, feltarbeid, og naturfagslærere forberedte vi spørsmål for personlige intervjuer. Spørsmålene utendørs aktiviteter. er delt inn som følgende: 3. De fleste er enige om at undervisning også bør forekomme også utendørs og Del 1: Læreplaners dekning av naturfag at IKT teknologi er fordelaktig for læring. Del 2: Undervisningsmetoder i naturfagstimer 4. Majoriteten av fremtidige lærere bruker ikke pedagogiske applikasjoner. Men Del 3: Bruk av moderne teknologi i naturfagstimer om de skulle brukt en må den være gratis. Den viktigste funksjonene til en Del 4: Utendørs naturfagundervisning pedagogiske applikasjon er at den tilbyr mulighet til konkurranse, tilbyr mulighet Del 5: Samarbeid med UNESCO Global Geopark for problemløsning og at den er informativ. 5. Etter fremtidige læreres menig ville utendørs aktiviteter forbedret 2. Beskrivelse av utvalg måloppnåelse, utviklet elevenes individuelle tenkning og problemløsning, men Personlige intervjuer ble gjennomført med 4 naturfaglærere, alle med forskjellig ikke praktisk arbeid og ferdigheter. arbeidserfaring. Alle deltakerne jobber i grunnskolen innenfor området til Idrija 6. De mest passende tema for uteskole er bergartsyklus og bergarter, UNESCO Global Geopark. geomorfologi, hydrogeologi og naturlig mangfold. 7. Majoriteten av fremtidige lærere kjenner ikke til konseptet Global UNESCO 3. Analyse av personlige intervju med naturfagslærere – Oppsummert Geopark. 8. Under utendørs arbeid ville de valg metoder som utforskende arbeid, Del 1: Læreplaners dekning av naturfag innsamling og analyse av prøver, orientering, og eksperimenter og observasjon. De første spørsmålene var relater til læreplanens dekning av naturfag. Lærerne De ville ikke valgt å spille pedagogiske spill. Noen mener at de har de ferdigheter påpekte at en av de største fordelene med det nåværende læreplanverket er som trengs for å organisere utendørs aktiviteter. graden av frihet til å lage egne undervisningstimer og opplegg. Innholdstrinnene er tilgjengelig og kan tilpasses elevenes interesse, og temaene kan kobles sammen med aktuelle eksempler fra dagliglivet. Læreplanen inneholder læringsinnhold som åpner for mye praktisk arbeid og valgfritt innhold som hjelper lærerne til å nå kompetansemålene. Lærerne påpekte at læreplanen er 93 fragmentert og at temaene repeteres i forskjellig karakter. I tillegg pekte de på at Del 3: Bruk av moderne teknologi i naturfagstimer dagens pensum fokuserer for mye på kompetansemål, mens mål som er fokusert Den tredje delen av intervjuet inneholdt spørsmål om tidligere erfaringer og på å styrke ferdigheter, lære å implementere prosedyrer og andre praktiske kompetanse hos lærere når det komme til bruk av moderne teknologi i ferdigheter mangler. Slik fordeling av emner legger til rette for tradisjonell undervisningen. Basert på svarene kan vi konkludere med at lærere oftest læring, men styrker ikke elevens sensoriske oppfatning av naturen og integrering bruker datamaskin og projektor, spesielt for eksplisitte forklaringer. For mer av kunnskap i hverdagen. Blant de viktigste forslagene til forbedring av komplekse forklaringer bruker de også audiovisuelle ressurser. De deltakende læreplaner er modernisering i form av forenkling som ville gjøre det mulig for lærerne presiserte at det er nødvendig å bruke moderne teknologier klokt, lærerne å integrere mer utendørs undervisning og praktisk arbeid. spesielt når en forklaring kan utdypes med konkrete eksempler og praktisk arbeid hjemme. De har ingen erfaring med bruk av apper på mobiltelefoner. De Del 2: Undervisningsmetoder i naturfagstimer deltakende lærerne har grunnleggende kunnskaper om hvordan man bruker I den andre delen oppga de deltakende lærerne en mening om effektiviteten av moderne teknologi, kunnskap som de ønsker å forbedre (spesielt kunnskap om undervisningsmetoder som brukes i naturfagundervisning. De oppgitte svarene hvordan man bruker nettbrett og smarttelefoner i undervisningen og hvordan viser at lærerne bruker ulike metoder. De oppgir eksperimenter, bruken av ulike man bruker pedagogiske apper). En av de viktigste fordelene ved å bruke audiovisuelle (videoer, bilder, grafikk, lydopptak) og skriftlige (aktuelle nyheter, moderne teknologi i undervisningen er at der er lettere å demonstrere aviser og elektroniske artikler) kilder, individuelt arbeid, debattutfordringer og fenomener og man kan vise fenomener som ikke kan vises i klasserommet eller læring basert forespørsel i høyere klassetrinn. I undervisningen kombinerer de hjemme. En annen fordel er at den pedagogiske mobilapplikasjonen kan være en oftest ulike metoder i tillegg til lærerens egen forklaring fordi det vekker støtte til andre pedagogiske aktiviteter (for eksempel et hjelpemiddel for nysgjerrighet hos elevene, og samtidig oppmuntres de til å være aktive i orientering, navigasjon, planteidentifikasjon, termografisk kamera, læringsprosessen. En lærerne som ble intervjuet påpeker at elever som lykkes i måleanordning ...). Lærerne mener at bruk av moderne teknologier må være de tradisjonelle arbeidsmetoder (tavleundervisning) oppnår bedre resultater logisk og at hyppig bruk kan undergrave elevenes aktive tenkning og oppfatning også i andre metoder (praktisk arbeid, eksperimenter ...). Elever med lav av natur og miljø. måloppnåelse oppnår ikke høyere mål når de bruker ulike undervisningsmetoder, men de mye mer avslappet og ubekymret. Ifølge de Del 4: Utendørs naturfagundervisning deltakende lærerne er selvlæring den minst effektive læringsmetoden. De tror at Den fjerde delen av intervjuet inneholdt spørsmål om utendørs pedagogiske elever i grunnskolen trenger en styrt og strukturert tilnærming til nye emner, aktiviteter. Basert på svarene kan vi konkludere med at utendørs aktiviteter spesielt i de lavere klassetrinn. De er også overbevist om at elevene liker å være vanligvis gjennomføres i sammenheng med tematiske fagdager og utflukter. involvert i læringsprosessen. Eksempler på god undervisningspraksis er Ellers velger lærerne sjelden å gjennomføre utendørs undervisning. eksperimentelt arbeid (separasjon av stoffer i kjemi), læring basert på Hovedgrunnene til dette er tidsbegrensninger og de juridiske/økonomiske etterspørsel (forskningspapirer), arbeid med audiovisuelle kilder, fremstilling av begrensninger, som når en lærer må ha med ekstrahjelp når større grupper skal modeller, plakater og brosjyrer (produksjon av molekylære modeller og modeller tas med ut. Ved utendørs undervisning bruker lærerne oftest av atomer i kjemi) og praktisk arbeid i utendørs undervisning. undervisningsmetoder som tillater aktiv deltakelse fra elevene (selvstendig forskning - fastsettelse av dyr og planter med identifikasjonsark, løse 94 oppgaveark, samle, lagre, måle, kartlegge osv.). En av hovedfordelene ved B. PORTUGAL utendørs undervisning er den direkte kontakten elevene får med natur og naturfenomener, og muligheten for aktiv deltakelse fra elevene. Med den ANALYSE AV PERSONLING INTERVJU MED NATURFAGSLÆRERE – Sammendrag direkte opplevelsen husker elevene temaet bedre og på lengre sikt. Blant de største utfordringene ved utendørs undervisning er at der er vanskelig å holde Fire intervjuer ble gjennomført med naturfagslærere med flere års yrkeserfaring kontroll på store grupper med elever, det oppleves at store grupper med elever i ulike skoler i Naturtejo UNESCO Global Geopark. Lærernes svar var analoge i jobber mindre effektivt, man trenger å forberede elevene før man tar dem med innholdet; dette betyr en lignende analyse og tolkning av svarene deres. ut, og elevenes egne holdninger til utendørs undervisning. Når det gjelder analysen av nasjonale læreplaner viser innholdet stor variasjon De beste eksemplene på utendørs undervisning som kom opp var: innhøsting av og et mangfold av tema, som lærerne nevner som en styrke. Detaljene som disse planter, observasjon og identifikasjon av fugler hos fuglefôrere, forskning på temaene skal omhandle påpekes som et mindre positivt aspekt med læreplanen økosystem, turer i skogen - som repetisjon på de underviste emner. En av de ettersom plikten til å utdype temaene øker vanskelighetsgraden, og at deltakende lærerne har laget en sti gjennom skogen som omgir skolen hvor tilnærmingen til tema kan bli dårlig. Det faktum at fagene tillater praktiske elevene lærer, gjennom å bruke oppgaveark, om forskjellige tema i naturen og klasser og undersøkelser i laboratoriet, betraktes også som en positiv del av om karakteristikken til naturen i lokalområdet. Denne stien har vist seg å være et læreplanen. Større fleksibilitet i lærerens kontroll på pensum og en definisjon av utmerket eksempel på god praksis som også kommer lærere i andre naturfag til obligatoriske praktiske aktiviteter ses som nødvendige endringer for å muliggjøre gode. en større pedagogisk suksess. Metodikken som er mest brukt i naturfagundervisningen forsetter å være Del 5: Samarbeid med UNESCO Global Geopark tavleundervisning, hvor lærer står foran elever og prater, og som mange ganger Den femte delen av intervjuet inneholdt spørsmål fra lærernes erfaringer i støtter seg til andre visuelle hjelpemidler. Etter slike lærerepresentasjoner blir forhold til samarbeid med UNESCO Global Geoparks og deres oppfatning av ofte elevene guidet gjennom faser av forskning eller satt til å diskutere i mindre geoparkers rolle i forhold til utdanningsprosessen. Lærerne påpekte vellykkede grupper, dette for at elevene skal utvikle selvstendig kunnskap. Praktisk arbeid samarbeide innen Idrija Geopark School Network. Tanken bak nettverket er at og laboratorieaktiviteter blir ofte inkludert i læringsprosessen. Feltturer og hvert år arrangerer en skole en temadag for elever på syvende trinn. Forslag til aktiviteter i laboratoriet pekes på som hensiktsmessige læringsmetoder fordi de videre samarbeid kom også opp; organisering og samarbeid med Idrija UNESCO tillater nærmere kontakt med naturen og studier av fenomener på en mer Global Geopark på andre aktivitetsdager, hjelp til gjennomføring av undervisning effektiv måte. Bruk av ny teknologi anbefales, da med behørig tilsyn, siden disse om vulkanisme, jordskjelv og bergarter, deltakelse i felles europeiske mulighetene her er både store og mange. Dynamikk og interesse for de utdanningsprosjekt, integrering og samarbeid med andre institusjoner (Institutt foreslåtte læringsaktivitetene er alltid høyere hvis det inkluderer bruk av for geologi ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Sloveniens geologiske teknologi. Men hvis det ikke er tilstrekkelig kontroll over hvordan teknologien institutt). blir tatt i bruk, for eksempel at tilgang til innhold ikke overvåkes, kan risikoen for å forveksle forestillinger og spredning av feiltolket kunnskap oppstå. Det er også 95 en ide om at bruk av e-bøker kan være ønskelig for å kunne rette kunnskap mot informasjon, måle, analysere og jobbe i små grupper. Konkurranser mellom et større publikum på lang sikt. grupper ved bruk av applikasjonen Turfhunt gjøres også utendørs. Man prøver å I utendørs aktiviteter velger lærerne å gi elever litt frihet til å søke og samle inn ha et 50/50 forhold mellom tradisjonell kateterundervisning og testing av informasjon, slik at den nødvendige autonomi for kunnskapsutvikling er tilsted. hypoteser, innendørs og utendørs. Vanligvis følger disse aktivitetene en innledning som tjener som en introduksjon Tverrfaglig undervisningsopplegg mellom fagene er nødvendig for å få en til temaet, slik at elevene får et godt arbeidsgrunnlag. Kontakt med naturen og fullstendig forståelse av temaene. For å få til slike tverrfaglige opplegg kreves det uavhengighet når elevene leter etter bevis og fenomen, gir dem en bedre at lærerkollegiet samarbeider tett. forståelse av begreper og tilegnelse av kunnskap. Det høye antallet elever per klasse begrenser mulighetene i underdørs undervisning, og kunnskap og kapasitet til ansatte i geoparker spiller en sentral rolle i tilbudet og utviklingen av aktiviteter. Besøk i naturparker, geoparker og andre beskyttede områder er viktig for en innovativ, dynamisk og fruktbar undervisningsmetode. 4.3.5 GENERELL KONKLUSJON BASERT PÅ ALLE UNDERSØKELSER; ELEVER, LÆRERE, FREMTIDIGE LÆRERE OG PERSONLIG INTERVJU MED C. NORGE LÆRERE ANALYSE AV PERSONLING INTERVJU MED NATURFAGSLÆRERE – Sammendrag 1. Elever liker geofag, men de har litt problemer med å forstå de grunnleggende I Norge er naturfaglig innhold funnet i læreplanen til naturfaget og i læreplanen konseptene. Vi tror at dette skyldes at en del naturvitenskapelige temaer krever til samfunnsfaget. I ungdomsskolen gir disse to fagene elevene kunnskap om høy abstrakt tenkning (for eksempel når man snakker om geologisk tid fra evolusjon, hvordan jordens har endret seg, hvordan menneskelig aktivitet har millioner til milliard år, og temperaturer over 10 000℃ osv.). Et ytterligere påvirket naturen, geografisk karakteristikk om verden, og forskjeller og ulikheter problem, og som etter vår mening er en større utfordring, er at elevene ikke ser mellom land og regioner. Andre temaer som blir tatt opp er luften rundt oss, geofag som relevant kunnskap og at de ikke forstår hvordan de skal forholde seg vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon, og forhold mellom natur og til denne kunnskapen i dagliglivet. samfunn. Geologisk innhold som man finner i læreplanverket er i hovedsak fordelt mellom 2. Med tanke på undervisningsmetoder representerer elever og lærere to fagene samfunnsfag og naturfag. De skal gi en forståelse av verden og de lover motsettende parter. Mens majoriteten av lærerne liker å bruke tradisjonelle som former naturen og samfunnet. Elevene jobber med hypoteser som de undervisningsmetoder foretrekker elevene andre metoder. De vil gjerne at tester, observerer, diskuterer og presenterer, som er en metode tatt mer og mer lærerne skal bruke nyere undervisningsmetoder (som apps, gruppearbeid osv.), i bruk, hvor elevene selv får prøve seg som unge forskere. De skal identifisere som er metoder som lærerne ikke foretrekker. Dette viser et tydelig skifte i vitenskapelige argumenter, fakta og påstander i tekster og skriftlige kilder, generasjoner. digitale kilder, dokumentarer, filmer, osv. og gjøre en kritisk evaluering innholdet. Utendørs område rundt skolene, geotoper, brukes for år å samle inn 96 3. Det forrige problemet er også synlig når det kommer til bruk av IKT. Lærerne bruker sjelden eller aldri nettbrett eller mobiltelefoner i undervisningen (gjelder også hjemme), mens elevene bruker dem ofte og hele tiden. 4. Frekvensen av utendørsaktiviteter er lav. 95% av alle elevene og lærerne har mindre enn 5 dager uteaktiviteter per år. Men både lærere og elever vil gjerne ha mer utendørs aktivitet. Fra dybdeintervjuer har vi lært at dette er et problem som hovedsakelig er relatert til organisering (ikke nok tid til å gå ut) og mangel på motivasjon (for både elever og lærere). 5. Elver vil gjerne bruke moderne teknologi under utendørsaktiviteter – spesielt spill. Lærere er ikke så opptatt av dette. 6. De fleste lærere ville ikke måtte betale for bruk av applikasjoner. De er imidlertid forberedt på å betale for appen hvis den er enkle, tverrfaglig, har opplæringsmateriell til læreren og har mulighet for innsamling av resultater for læreren. 7. De fleste elevene, lærerne og fremtidige lærere kjenner ikke til UNESCO Geoparks. De som gjør det, ber om hjelp til utarbeidelse av materialer, ekskursjoner, eksperthjelp og organisering av aktiviteter. Dette er definitivt et sted for forbedring. 97 5. KAPITTEL NYE TRENDER OG ANBEFALINGER OM UNDERVISNINGSMETODER I NATURFAG FOR GRUNNSKOLER 98 Universitetet i Ljubliana ikke at lærerens rolle har blitt mindre viktig. Tvert om har den blitt mer INNLEDNING TIL NYE METODER krevende. FRA FORELESNINGER TIL FREMSKAFFELSE AV RELEVANTE KILDER: bruk av IKT- Lærere i naturfag har en spennende mulighet til å undervise barn om hvordan teknologi (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i læring verden fungerer. Dessverre kan små ressurser og likegyldighet blant elevene Den digitale teknologien har endret spillereglene for opplæring. Enhetene som noen ganger gjøre det vanskelig å vekke interessen deres for emner som geofag, mange elever går rundt med i lommen, er mye mer kraftfulle enn de svære biologi, fysikk osv. datamaskinene som ble brukt til å sende mennesker til månen i 1969. Dagens Vanligvis har lærere brukt tavleundervisning til å lære barn om naturfag. En av avanserte teknologi gir mange fordeler, men også noen utfordringer. Det er ikke ulempene med tavleundervisning er at den ikke engasjerer elevene i læringen et spørsmål om vi skal bli digitale, men hvordan vi skal bli digitale. Og det deres. Denne undervisningsmetoden oppmuntrer mer til pugging og begynner nå. notatskriving enn til interesse for naturfagene. E-læring innebærer at det ikke lenger er læreren som sitter med nøkkelen til Noen lærere bruker nå metoder som samlæring, rollespill og bruk av samtidige kunnskapsrommet. E-læring gjør at tid og sted for læringen mister sin betydning, hendelser i undervisningsopplegget sitt for naturfag. Disse metodene gjør det den gir mulighet for individuell læring, samhandling mellom brukere og veileder, lettere å engasjere elevene og hjelpe dem til å forstå hvor viktig naturfagene er. samarbeid mellom alle, problemløsingsorientert læring og kunnskapsoverføring, Med disse metodene blir det dessuten morsommere å undervise om for å nevne noe. Dessuten er læringsstoff, forelesninger og materiell alltid naturfaglige begreper, samtidig som det blir enklere for elevene å forstå emner tilgjengelig. HVILKE VERKTØY BØR BRUKES? Mulighetene er nesten uendelige. som er felles for naturfagene. Du kan velge mellom forskjellige programvarer for multimedier, e-læring, videokonferanser, blogger, simuleringer, programverktøy for lærere (Moodle, Moderne undervisningsmetoder har følgende formål: Edynco, Nicenet, WebCT, Hot Potato ...), pedagogiske spill, sosiale nettverk, • elevbasert læring ressurser og mer til. • fra forelesninger til fremskaffelse av relevante kilder • engasjement for aktiv læring ENGASJEMENT FOR AKTIV LÆRING • fra undervisning til læringsfremming Kjernen i engasjement for aktiv læring er å ta hensyn til elevenes ulike • fra enkeltindivid til samarbeid interesser, kunnskapsnivå, tidligere erfaringer og arbeidsmåter og har til formål • fra sluttvurdering til underveisvurdering av arbeider å oppgradere alle disse faktorene. Aktiv læring fokuserer på elevens arbeid i stedet for på læreren, det gir elevene mer kontroll over læringsprosessen og gir ELEVBASERT LÆRING rom for ulike behov og arbeidsmåter. Mange studier antyder at denne typen Grunnleggende endring av undervisningsprinsipp: fra undervisning til læring gir høyere lærings- og refleksjonsnivå. Den gjør det mulig å kombinere læringsfremming. Dette fører til mer holdbar og nyttig kunnskap av høyere eksisterende kunnskap med ny kunnskap og gir dermed dypere forståelse. Den kvalitet, noe mange læringsstudier har vist (psykologi, nevrologi). Dette betyr øker elevenes motivasjon og fører til mer anvendelig kunnskap. Et annet viktig aspekt er at den gir mer rom for individuelle behov og forskjeller. 99 SNØBALLGRUPPER: Overføring av kunnskap fra én til to, fra to til fire osv. ... SAMARBEID FOR AKTIV LÆRING Kombinerer individuell refleksjon og gruppeeffekter. Under samarbeid involveres elevene aktivt i kunnskapsbyggingsprosessen. LØSNINGS- OG KRITIKKGRUPPER: Ved løsnings- og kritikkgrupper gir læreren en Denne typen læring fremmer positiv avhengighet – alle bidrar for at gruppen skal gruppe med elever i oppgave å samle inn informasjon og gi en fremføring. En lykkes. Den kan brukes på mer komplekse oppgaver som krever gjennomføring annen gruppe med elever fungerer som kritikkgruppe og evaluerer av sammensatte kognitive målsettinger, og den kan brukes på oppgaver som fremføringen. krever motivasjon og ferdigheter. Samarbeid gir dessuten rom for KOLLEKTIVT INTERVJU: Her deltar alle elever gjennom å snakke i rekkefølge. kunnskapsoverføring, det vil si muligheten til å kombinere eksisterende kunnskap og erfaringer med ny kunnskap. Virkelige scenarioer og casestudier Gruppestørrelse og kommunikasjonsmåte avhenger av oppgaven, men ofte vil En casestudie er en fremstilling av en aktivitet, en hendelse eller et problem som en gruppe med 3 til 6 medlemmer fungere best, siden alle deltakere da vil være inneholder en virkelig eller hypotetisk situasjon og de problemstillingene som du aktive, noe som ikke alltid er tilfelle i større grupper. ville møte i en virkelig situasjon. Casestudier har som undervisningsmetode fått Lærerens rolle i gruppen er å organisere arbeidet, gi presise instrukser, sterkt fotfeste innen naturfagene. Metoden har med tiden blitt mer variert, fra involvere seg i arbeidsprosessen når det er nødvendig, og å oppsummere klassediskusjoner til puslespillorganisering. Over tusen studier dokumenterer resultatene. Ved en mer tilbaketrukket rolle kan læreren gå fra gruppe til læringsforbedring ved bruk av casestudier og viser at elevene trives med og gruppe, gi råd, legge til rette for kommunikasjon og aktivisere passive deltakere. nyter godt av denne metoden. Det er uansett viktig å være godt forberedt. Slike scenarioer er ideelle for klasser av alle størrelser, men de fungerer best når hver elev har tilgang til nødvendig spesialutstyr. Casestudiene bør være SAMLÆRING relevante for elevene, slik at det blir lettere å anvende dem i læringsprosessen. Samlæring betyr at elever underviser hverandre om faglige spørsmål. Dette er Casestudier bør i tillegg ta opp aktuelle tema, siden elever fort mister interesse en aktiv læringsmetode som oppmuntrer elever til å diskutere faglige emner, dersom de blir presentert for en casestudie som ikke er relevant for dagens utforme spørsmål om materialet og arbeide i grupper for å lære ny kunnskap. teknologi. Alle disse metodene hjelper elevene å utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter som vil være til hjelp for dem i klasserommet og på Bruk av aktuelle hendelser andre områder i livet. Noen elever liker ikke undervisning i naturfag fordi de ikke kan forestille seg at Det finnes mange måter å organisere samlæring på, her nevnes bare noen få av de noen gang kommer til å få bruk for kunnskapen de blir presentert for. Ved å disse: knytte aktuelle hendelser til naturfagundervisningen og -eksperimenter kan DISKUSJONSGRUPPER. Når elevene arbeider i diskusjonsgrupper, bruker de læreren skape engasjement for problemstillingen som blir gjennomgått. omtrent 20 minutter på å studere et emne og innhente informasjon. Ved slutten Tornadoer, stormer, jordskjelv og andre naturkatastrofer er også gunstige å ta i av økten presenterer én representant fra hver av gruppene informasjonen for bruk i en slik sammenheng. Når elever har blitt interessert i et emne, vil de i hele klassen. Egnet for klare problemstillinger og grupper med mellom 2 og 6 større grad stille spørsmål om det og ønske å lære mer. elever. Metoden fungerer også i store klasserom. 100 Opplevelsesbaserte aktiviteter med oppfølgingsarbeid vurderingsprosedyrer under læringsprosessen og har til hensikt å oppmuntre Opplevelsesbaserte aktiviteter er en flott måte å introdusere elever for naturfag elever til å ta aktivt del i læringsaktiviteter. Det innebærer vanligvis kontinuerlig på. Alle opplevelsesbaserte aktiviteter bør etterfølges av oppfølgingsarbeid, tilbakemelding i stedet for karakterer som fokuserer på detaljer i innhold og enten læreren gir en essayoppgave eller ber elevene utføre et gruppearbeid. prestasjoner. Ved praksis i klasserommet legges det vekt på elevenes Oppgaveteksten bør be elevene analysere resultatene av aktiviteten og forklare prestasjoner, som fremheves, formidles og brukes til å fatte beslutninger om hvorfor visse hendelser har inntruffet. Slike oppgaver forsterker læringen og neste trinn i læringsprosessen. Prinsippene i underveisvurdering har blitt gradvis hjelper elevene å forstå vitenskapelige prinsipper. gjennomført i undervisningen i naturfag. Črni Vrh grunnskole NYE UNDERVISNINGSMETODER Allerede i flere år har naturfaglærerne ved Črni Vrh grunnskole arbeidet for å sette disse nyere metodene ut i praksis. Teoretiske og praktiske elementer innarbeides i naturfagundervisningen for å øke kunnskapen og erfaringen i fagene. Læreren leder og styrer læringsaspektene ved utforskningen av fenomener i naturen. Erfaringen har vist at denne måten å undervise på har økt elevenes kreativitet, evne til kritisk refleksjon og nysgjerrighet. Det europeiske forskningsprosjektet PROFILES (Professional Reflection-Oriented Focus on Inquiry-based Learning and Education through Science) reflekterer en ny trend innen naturfagundervisningen som går ut på å forbedre lærernes evne til å skape et kreativt og tverrfaglig læringsmiljø hvor man er opptatt av å løse faglige problemstillinger. I et slikt miljø blir elevene utfordret til å utvikle positive holdninger og en indre motivasjon til å lære naturfag og til å utvikle sine individuelle evner og ferdigheter, for eksempel til å fatte gode avgjørelser og stille faglige spørsmål. En slik tilnærming går fra å være et system hvor læreren underviser i naturfag ved hjelp av lagring og fremkalling av informasjon, til et system hvor det legges vekt på helhetlig forståelse, meningsfylt læring og I det siste har underveisvurdering blitt sterkt anbefalt og fremmet av det ferdigheter i logisk tenkning. I stedet for de tradisjonelle undervisningsformer nasjonale utdanningsinsituttet i Slovenia som en effektiv måte å undervise og som tavleundervisning, bør elever gjennom opplevelsesbaserte aktiviteter vurdere på i grunnskolen. Det omfatter en rekke formelle og uformelle engasjeres til å utføre undersøkelser og til å oppdage og bruke prinsipper som de 101 kommer frem til, på nye og ukjente situasjoner. PROFILES-prosjektet bringer sammen mange erfarne naturfaglærere fra hele Europa og tilbyr mange opplevelsesbaserte aktiviteter som disse lærerne har utarbeidet. EKSEMPEL PÅ LÆRINGSAKTIVITET UTARBEIDET I PROFILES-PROSJEKTET: Læringsemnet ÅNDEDRETTSSYSTEMET starter med et innledende spørsmål: «Trenger idrettsutøvere egentlig høydetrening?» Vi prøver å finne svaret gjennom ulike aktiviteter. Noen av aktivitetene er forberedt på forhånd, og noen skapes av elevene for å utforske emnet og finne svaret på det innledende motiverende spørsmålet. Arbeidsarket nedenfor viser én slik aktivitet som kan hjelpe oss å lære om hvordan lungene er laget og fungerer. Arbeidsark: Oppgave 1: HVORDAN VIRKER LUNGER? Hold i ballongen ved bunnen av flasken, og trekk den nedover. Legg merke til hva som skjer. 1. Lag en modell av lungene Du trenger: en plastflaske, en plastkork med en slange i, to ballonger, saks, tape. Svar på spørsmålene: Instruksjoner: 1. Skriv ned alle endringer av plastflasken som har skjedd på grunn av at Klipp plastflasken på en slik måte at ballongen, som du har foran deg, kan henge ballongen blir strukket. fra halsen til bunnen. Plasser én ballong på halsen på innsiden av flasken. Klipp 2. Hvilken muskel i kroppen vår som tar del i åndedrettet, representerer den av den smale delen av den andre ballongen, og strekk den på den avklippede strukne ballongen ved bunnen av flasken? delen slik at du klager en ny bunn, som kan strekkes ut. Fest ballongen godt til kanten. Sett på en plastkork med slange i åpningen på flasken. Fest den med Oppgave 2: tape. Tett slangen med kitt. Trekk nedover den nedre ballongen, og legg merke til 2. Simulering av hvordan lungene fungerer endringene. Svar på spørsmålene: 1. Skriv ned alle endringer av plastflasken som har skjedd på grunn av at ballongen blir strukket. 2. Hvorfor reagerer ballongen som representerer lungene, forskjellig denne gangen sammenlignet med første gang? 102 3. Sammenlign modellen av lungene med modellen av lungene i undervisningsmodellen. Skriv ned resultatet av sammenligningen. (Hvilken del av modellen representerer hvilken bestemt del av kroppen som tar del i åndedrettet?) NATUREN ER DET BESTE LABORATORIET – NATURSTI I KARSTSKOG Karstskogen natursti har blitt laget for at elevene skal lære om geologi, landformer, platåvegetasjon og andre emner. Siden naturen befinner seg i nærheten av skolen, kan naturen erstatte klasserommet nesten når som helst. Elever har ingenting imot å arbeide i naturen og utforske den. Direkte kontakt med naturen gjør læringen av naturfag raskere, enklere og mer effektiv. Læreren må imidlertid som leder og organisator forberede seg godt og være engasjert under undervisningsprosessen. 103 UAVHENGIG FORSKNING OG PRESENTASJON AV LÆRINGSSTOFF Arbeidet består av et innledende forskningsarbeid og avsluttende presentasjon. Gjennom mange ulike kilder tilegner elevene seg et bestemt læringsstoff og gjennomfører en utforskningsoppgave. Akkumulert kunnskap gjør elevene i stand til å utarbeide gode presentasjoner. Det kan være en enkel lysbildepresentasjon eller en dramatisering av læringsstoff. Det presenteres for klassekamerater eller til og med annet publikum. Agrupamento de Escolas José Silvestre Ribeiro NYE TRENDER INNEN UNDERVISNING José Silvestre Ribeiro-gruppen av skoler i Idanha-a-Nova utgjør en egen tiltakssone for undervisning. Skolene befinner seg i et sosialt og økonomisk utsatt område, preget av fattigdom og sosial isolasjon. Kjente problemer er utrygghet, vold, fraflytning og frafall i skolen. Lærere og annet personell står overfor disse utfordringene daglig og forsøker å redusere tidlig frafall i skolen, bekjempe fravær og fremme læring hos en elevmasse preget av store behov og lav motivasjon. Det er i en slik sammenheng det oppstår et behov for ENDRING AV ROLLER – ELEVEN BLIR LÆRER nyskapende pedagogiske strategier og varierte undervisningsmetoder. Tradisjonell tavleundervisning suppleres i økende med audiovisuelle medier, nye Det har gjennom de siste årene vært mange endringer i det portugisiske teknologier og laboratorieaktiviteter. Elever utvikler konsentrasjonsevnen sin og utdanningssystemet, særlig når det gjelder undervisningen i naturfagene. I dag stimuleres til å argumentere og diskutere problemstillinger i fellesskap. Noen er elevvurderingen basert på læringsmål som er mer allsidige enn de var ganger blir elever fra høyere klasser bedt om å analysere emner og utarbeide tidligere. Disse endringene i læringsmålene som skal være oppfylt ved slutten av presentasjoner om emner. Det er elevene selv som med veiledning fra lærere hvert skoletrinn, gjør det mulig for skoler og lærere å ta hensyn til mange ulike markedsfører disse emnene for elever fra de lavere klassene. Dynamikken som situasjoner når de utformer undervisningsopplegg og tilhørende aktiviteter. dette skaper, er svært gunstig siden den stimulerer til søking etter kunnskap, Naturfaglærere har tilpasset seg virkeligheten, og emnene i naturfagene blir utvikling av diskusjonsferdigheter og anvendelse av et språk som både faglig og fremdeles sett på som interessante av de fleste elevene. pedagogisk er egnet for formidlingen av kunnskap til de yngre elevene. For dem Dette har bidratt til en mer dynamisk innstilling fra lærernes side, til mer selv er disse timene alltid spesielle, og de gjør det mulig for læreren å utvikle åpenhet for nye metoder og til deltakelse i prosjekter som krever engasjement emnene i påfølgende timer på grunnlag av behovene som har manifestert seg. fra elevenes side og oppmuntrer dem til selvstendig læring av fagstoffet. 104 Andre ganger kan en enkel oppgave – som består i å samle inn informasjon i et bestemt fag, søke blant nyhetene i mediene, gjennomføre intervjuer på gaten eller søke på nettet – danne utgangspunkt for analyser av bestemte temaer og behandling av ulike emner. En enkel fotografikonkurranse (for eksempel med elevenes egne telefoner) eller interessante og enkle aktiviteter kan noen ganger gjøre at det blir satt søkelys på situasjoner og data som er svært relevante, og som kan danne utgangspunkt for interessante faglige diskusjoner. FORLATE KLASSEROMMET – SØK ETTER KUNNSKAP Det kommer ofte foredragsholdere og spesialister til skolen, eller elever besøker steder av faglig interesse i naturen eller i form av museer eller institusjoner, noe som gir kontakt med naturen, den virkelige verden og med samlinger av vitenskapelig og kulturell verdi. Undervisningen utenfor klasserommet – i områder nær skolen som gir mulighet for å bli kjent med emner fra ulike fag som økologi, kjemi, geografi, biologi og geologi – blir ofte popularisert. På disse BRUK LABORATORIET – LÆR Å EKSPERIMENTERE ekskursjonene får naturfaglærerne noen ganger assistanse fra lærere i andre fag, Laboratorieundervisning, hvor elever jobber i grupper med oppgaver som er for eksempel historie, kroppsøving og portugisisk språk, som gir mulighet for nedfelt i prosedyrer, stimulerer til selvstendighet og gir elevene anledning til å deling av kunnskap og gjennomføring av tverrfaglige aktiviteter. prøve, eksperimentere, feile og finne løsninger. Selv om det er krever mer omtanke og en organisert tilnærming – noe som ikke alltid er så lett å få til hos LEKSER SOM OVERRASKER – Å TA MED SEG SKOLEN HJEM en gruppe med unge mennesker –, så vil analysen og læringen av temaene bli Lekser bør ikke være noen straff. Noen ganger får elevene forslag om oppgaver forsterket når resultatene fra forsøkene blir som forventet. Dersom resultatene som innebærer enkle praktiske aktiviteter utenfor skolen (det vil si hjemme), ikke blir som forventet, kan diskusjonen om prosedyrer og resultater likevel føre med påfølgende presentasjon og diskusjon om resultatene i klassen. Ved slike til konklusjoner som har like stor verdi. Noen ganger finnes det for lite materiell oppgaver utfører elevene aktiviteten – individuelt eller i grupper – og og utstyr, men tilpasningene og problemløsningen som en slik ulempe medfører, eksperimenterer, noe som tvinger dem til å reflektere og gjøre selvstendige valg. kan også gi grobunn for kunnskap. Bruk av mobiltelefoner kontrolleres, men de 105 kan være nyttige verktøy under gjennomføringen av laboratorieøvelser. For Norge eksempel brukes bilder tatt av mobiltelefoner ofte i rapporter eller NYE TRENDER INNEN UNDERVISNING presentasjoner om ulike emner. I 2006 kom Utdanningsdirektoratet med en ny reform for skole, fra barneskolen NATUREN ER DET BESTE LABORATORIET – VÅG Å EKSPERIMENTERE til videregående skole. Noen av fokusområdene for denne reformen var å sette Det å være en skole i et landlig område som er del av en geopark, gir mulighet klare kompetansemål for hvert fag, naturfag fikk økt årlig timeantall i for mange felles aktiviteter. Enten det dreier seg om deltaking i konkurranser, barneskolen, og det skulle være en høyere fokus på kompetanseutvikling bland gjennomføring av arbeider, diskusjoner ledet av parkpersonell, ekskursjoner eller lærere. studiebesøk, så er slike aktiviteter grunnleggende for at elevene skal tilegne seg vitenskapelig kunnskap og forstå begreper som økologi og naturvern gjennom Som en del av de nye kompetansemålene i naturfag ble «forskerspiren» kontakt med naturen. introdusert. Formålet med forskerspiren er å lære elevene om utviklingen av hypoteser, eksperimentering, systematisk observasjon, diskusjon, kritisk vurdering, argumentasjon, hvordan konkludere og presentere, og at elevene skal få trening i å implementere alle disse prosessene i hele naturfaget. Et eksempel på kompetansemål fra ungdomsskolen er at elevene skal samle og prosessere data, kalkulere og presentere resultater grafisk. Med nye kompetansemål ble en høyere andel feltarbeid introdusert som en del av pensumet. For en elev i naturfag i barneskolen vil dette for eksempel bety å bruke vitenskapelige begreper for å beskrive og presentere egne observasjoner, og å foreslå og snakke om mulige forklaringer. I videregående skole vil kompetansemål for en elev som tar geofag si at de skal kartlegge hydrologiske forhold og diskutere tilgangen på ferskvann i området. Det er et økende fokus på å implementere ny teknologi i norske skoler, som også er inkludert i det nasjonale læreplanverket for alle elever i grunnskolen og videregående. Dette betyr at elevene både skal utvikle sine digitale ferdigheter og lære om mulighetene som ligger i ny teknologi. Elever skal lære hvordan de kritisk kan samle informasjon på nett, om nettvett, å digitalt presentere informasjon, å lese digitalt, og å regne og skrive ved hjelp av datamaskiner og nettbrett. I skolen er det blitt en økende tilgang til smartboards, datamaskiner og nettbrett, og i videregående skole er den obligatorisk for alle elever å ha egen 106 datamaskin til daglig bruk. Det er enda en utfordring å holde lærere oppdatert med alle ny teknologi og programmer, og at de skal få den nødvendige opplæring til å bruke den tilgjengelige teknologien. Videre, de norske skolene har fått et økende fokus på formative vurderinger – vurderinger for læring. Med mål om å få økt den faglige motivasjonen og resultatene til elever, blir kontinuerlig vurderinger foretatt. Fokuset under formativ vurdering er for elevene å presentere sine mål i faget, og for lærer og elev sammen finne ut hvordan eleven kan nå målene og hva som må gjøre for å nå neste steg mot målet. Disse formative vurderingene kan ta mye tid og mange lærere har løst denne utfordringen med å bruke digitale programmer som et verktøy for å kunne gi tilbakemeldinger effektivt til elevene. Omvendt klasserom er en undervisningsmetode som blir stadig mer populær. Formålet med omvendt klasserom er å frigi tid på skolen fra kateterundervisning ved å gi elevene undervisning over nett som de kan gjøre som lekse. På denne måte vil den tiden som tradisjonelt er brukt til undervisning, brukes til aktiviteter med høy elevaktivitet. Eksempel på slike aktiviteter er eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og gruppeprosjekter. Det kommer etter hvert flere programmer på markedet med hensikt å gjøre omvendt klasseromsundervisning enklere (Campus increment, Screencast-O-Matic). 107 6. KAPITTEL KONKLUSJON 108 Prosjektet ESTEAM startet i september 2016, vil pågå i totalt 36 måneder, og er Tredje kapittel - Nåværende metodologi brukt i naturfag i grunnskolen, og delfinansiert av EUs ERASMUS+ program. Prosjektkoordinering gjennomføres av prosjektet kan vise til at organiseringen av skolesystemet har forskjeller mellom Idrija Heritage Centre, som også koordinerer aktivitetene i Idrija Geopark. de tre landene. Lærere i de ulike landene bruker flere didaktiske metoder Prosjektet har syv partnere; tre UNESCO Global Geoparker (Idrija Geopark, (inkludert IKT teknologi som datamaskiner, interaktive «whiteboards», Magma Geopark og Naturtejo Geopark), to skoler fra hvert Geopark-område, smarttelefoner og nettbrett) og de endres avhengig av innhold og elevene som Universitetet i Ljubljana (fakultetet for natur- og ingeniørvitenskap, institutt for undervises. Aktive lærings- og undervisningsmetoder er essensielle for å utvikle geologi), og Locatify, et selskap spesialisert på IKT. kreativitet, kritisk tenkning, interesse og aktive deltakelse, og det er viktig å tilby ESTEAM-prosjektet har som målsetting å forbedre kvaliteten på undervisning og varierte læringsomgivelser, klasser, eksperimenter og bedriftsbesøk for å tillate læring i skolesystemet gjennom en nyskapende metode (undervisningsmetodikk, undring og interesse i å ta vare på naturen, hovedsakelig i lokalområder. verktøysett og rom for brukererfaring (virtuell og naturlig)) som kombinerer Fjerde kapittel – Forskning på nasjonale læreplaner og behov. Resultater fra nasjonale læringsmål i naturfag med utvikling av en plattform for mobil informasjonsinnhenting og analyse av læreplane i naturfag fra de tre landene undervisning / brukererfaring (IKT) og utendørsaktiviteter. I tillegg vil involvert i prosjektet. Generelt, fagene som underviser i naturfag er naturfag, utviklingsarbeidet og forskningsresultatene bli brukt til å utarbeide en veiledning biologi, geologi, fysikk, kjemi og geografi, men dette avhenger av landene. De for lærere i naturfag – en trinnvis veiledning i ESTEAM-metoden. Det generelle fleste temaer er forskjellige. Innholdet og mengden tid geologi bli undervist er formålet er å forbedre undervisning med IKT teknologi og utendørs aktiviteter. større i Portugal enn i de to andre landene. I Norge er det ikke gitt et spesifikt Målgruppen for prosjektet er: naturfagslærere, fremtidige naturfagslærere, timeantall for de forskjellige temaene i fag. Relevant data funnet didaktikkprofessorer ved ulike fakulteter, elever mellom 12-15 år, ansatt i gjennomundersøkelser på de nasjonale læreplanene ble samlet i tabeller, en for Geoparker og andre ansatt i utdanningsinstitusjoner. hvert land. Dette kapittelet inneholder også en presentasjon av resultater, Denne eboken er det første produktet fra ESTEAM-prosjektet (O1) – forskning på analyse og sammenlikning av on-line undersøkelser for elever, lærere og nasjonale læreplaner med rettningslinjer og dette dolumentet vil være basisen fremtidige lærere, samt resultat fra personlige intervju med lærere. For å for O2 – utvikling av læringsmetodologi: plattform for mobil gjennomføre denne undersøkelsen ble 4 spørreskjema utviklet. Antallet læring/brukererfarings er basis for O3 – guide til undervisning fro deltakere per land på online-spørreskjema var forskjellig mellom de tre naturfagslærere: en trinnvis veiledning i ESTEAM-metoden. partnerlandene (og det var deltakere fra Albania, Andorra, Brasil, Hong Kong, Første kapittel – Introduksjon, prosjektbeskrivelsen, prosjektets formal, og en Frankrike og Ungarn). Antallet lærere som svarte på personlige intervju var det generell presentasjon av partnerne. samme for hvert land, fire lærere from hver geopark. Totalt svarte 793 elever, Andre kapittel – Beskrivelse av prosjektets UNESCO Global Geoparks, deres lærere og fremtidige lærer på spørreskjemaene. Fra spørreskjema til elever område, læringsaktiviteter som de tilbyr og målgrupper. De tre geoparkene svarte de fleste at de generelt var ganske fornøyd med naturfagundervisningen i organiserer læringsaktiviteter for skolene innenfor deres geografiske område og skolen og at de skulle ønske større bruk av mer morderne læringsmetoder (som har tidligere erfaring med bruk av moderne IKT teknologi. I Naturtejo Geopark er applikasjoner, gruppearbeid osv.), mens lærerne i hovedsak foretrekker å bruke deltakerne både elever og lærere, og de kommer fra lokale områder, men også standard undervisningsmetoder. Fra analyse av data fra disse fire fra andre land. spørreskjemaene viser det seg at majoriteten av elever, lærere og fremtidige lærere ikke kjenner til UNESCO Geoparker. De som gjør det søker hjelp hos 109 geoparkene under forberedelse av materiale, feltarbeid, for eksperthjelp og til eksempler fra naturfagundervisningen. Magma Geopark presenterer organisering av aktiviteter. Her er det definitivt rom for forbedring. Fra innhentet læringstrender i naturfag for Norge som en helhet. data kan vi også påpeke at lærere sjeldent eller aldri bruker nettbrett eller Som en generell konklusjon kan man påpeke at denne eboken er basis, mobiltelefoner i undervisningen (eller hjemme) mens elevene bruker dem teoretiske støtte og begrunnelse for eksistensen til neste produkt i ESTEAM- regelmessig. Mengden med utendørs aktiviteter som gjennomføres er lav. 95% prosjketet, «Output 2» - Utvikling av læringsmetodologi: plattform for mobil av alle elever og lærere har mindre enn 5 dager per år med utendørs undervisning / brukererfaring. undervisning. Men alle vil gjerne har flere av utendørs aktiviteter. Fra personlige intervju har vi lært at det kan skyldes problem med organiseringen (det er ikke nok tid til å gå ut) og lite motivasjon, både for elever og lærere. Elever vil gjerne bruke moderne teknologi under utendørs aktiviteter, spesielt spill. Lærere virker ikke særlig interessert i dette. Majoriteten av lærere ønsker ikke å bruke applikasjoner som koster noen. Men det viser seg at de kan være villig til å betale for en applikasjon om den er enkel, tverrfaglig, og om den tilbyr materiale for lærere og muligheten for lærere og samle inn resultater. Med ESTEAM ønsker vi å bidra til å forbedre bevisstheten og antallet aktiviteter med lokale skoler, bruken av applikasjoner og antallet dager med utendørs aktiviteter, både innen området til de tre geoparkene og i landene som helhet. For mobilapplikasjonen, som skal lages som produkt etter «Output 2» (O2) fra dette prosjektet, er hovedtemaene bestemt fra nasjonale læreplaner i naturfag fra de tre landene (nevnt i de tre tabellene fra informasjonsinnhentingen). Temaene er; 1 – Menneskers påvirkning på jorden; 2 – Økosustemer; 3 – Geologi. Femte kapittel – Nye trender og anbefalinger om undervisningsmetoder i naturfag for grunnskoler. Universitetet i Ljubliana presenterer moderne trender i undervisningen: elevbasert læring; fra forelesninger til fremskaffelse av relevante kilder; engasjement for aktiv læring; fra undervisning til læringsfremming; fra enkeltindivid til samarbeid; fra sluttvurdering til underveisvurdering av arbeider. Grunnskolene Črni Vrh (Slovenia) og Agrupamento de Escolas José Silvestre Ribeiro (Portugal) presenterer nye trender i undervisningen i Slovenia og Portugal generelt og på deres skoler med 110 VEDLEGG: - Spørreskjema (3) - Intervju (1) 111 PROJECT ESTEAM ESTEAM SPØRRESKJEMA FOR ELEVER ESTEAM prosjektet, ”Enhancement of School Teaching Methods” – ”Forbedring av skolens pedagogiske metoder”, vil koble skoler, eksperter og geoparker sammen med uteskoleaktiviteter ved bruk av ny IKT-teknologi. Prosjektet har som mål å forbedre kvaliteten på undervisningen, gjennom en innovativ metodikk, som knytter målene i de nasjonale læreplaner i realfag (naturfagkunnskap og matematikk), med utviklingen av en mobil plattform som kombinerer disse mål med uteskole. Dette spørreskjemaet undersøker de nasjonale læreplanene i realfag. Med prosjektet, planlegger ESTEAM gruppen å evaluere personlige erfaringer, vanskeligheter og forventninger, fordeler og ulemper ved ulike aktiviteter i realfag opplæringen og bruk av ulike metoder og pedagogiske tilnærminger. Vi setter stor pris på din besvarelse! Svare på alle spørsmål og ikke la det være noen blanke Det vil ta deg maksimalt 10 minutter å svare på spørsmålene Svarene vil ikke bli analysert individuelt Spørreundersøkelsen er anonym Takk for ditt bidrag til forskningen. ESTEAM gruppen 112 Kjønn: (sett kryss)  Jente  Gutt Alder: __________________ Land: ____________ Ligger din skole i en UNESCO Global Geopark: (sett kryss)  Ja  Nei  Vet ikke NASJONALE LÆREPLANMÅLENE 1. Hva foretrekker du å lære om på skolen? Ranger fra 1 til 12. (1 - din favoritt emne, 12 - ikke ditt favoritt emne) Biologi Språk Samfunnsfag Kunst og musikk Matematikk Geologi Historie Kjemi Geografi Fysikk Idrett Andre:___________________________ 2. I hvilken grad er du enig med følgende erklæringer? (Ranger fra 1-Jeg er enig, 4- Jeg er uenig) 1 2 3 4 Å lære om realfag er vanskelig for meg. Jeg bruker mer tid på å lære realfag enn på andre fag. Kunnskap om realfag er nyttig i hverdagen. Jeg ønsker å oppgradere min kunnskap om naturvitenskap. På grunn av min kunnskap om naturvitenskap, setter jeg mer pris på og ta 113 vare på mitt lokale miljøet. Mitt fremtidige yrke vil bli koblet med naturvitenskap På grunn av min kunnskap om naturvitenskap kan jeg forklare de naturlige prosesser i lokalmiljøet . Innhold som vi lærer i realfag er for omfattende til meg Jeg oppnår bedre resultater i realfag som i andre fag. Kunnskap om realfag er nyttig i andre fag. 3. Rank 1-4 hvor mye du vet om den geologiske historien til regionen. (Ranger fra 1 - Jeg er enig, 4 - Jeg er uenig) 1 2 3 4 Jeg kan forklare geologiske prosesser i mitt nærmiljø Jeg kan navnene på bergartene i mitt nærmiljø Jeg kan sammenligne geologiske prosesser i mitt nærmiljø med lignende prosesser rundt om i verden Jeg kan forklare geologiens påvirkning av hverdagen i mitt nærmiljø 4. Vennligst ranger din miljøbevissthet. (Ranger fra 1 - Alltid, 2 - Ofte, 3 - Sjelden, 4 - Aldri) 1 2 3 4 Jeg resirkulering avfall Jeg går på bena til skolen Jeg sender plastavfall til gjenbruk (gamle flasker ...) Jeg deltar på miljøaktiviteter Jeg sparer på vannet (dusjing, pusse tenner ...) Jeg informere andre om betydningen av menneskelig atferd i å bevare miljøet NÅVÆRENDE METODIKK I NATURFAGUNDERVISNING 1. Hvor ofte bruker dere følgende metoder i naturfagstimene ? (Ranger fra 1- alltid, 2- ofte, 3- sjelden, 4- aldri) 1 2 3 4 Lærer forklarer innholdet 114 Gruppediskusjon (debatt) Praktiske verksteder Laboratoriearbeid og eksperimenter Pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Læring med hjelp av en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Løse problemer på oppgaveark Demonstrasjon og observasjon Case studies Feltarbeid, studier utenfor klasserommet 2. Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke, 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 Lærer forklarer innholdet Gruppediskusjon (debatt) Praktiske verksteder Laboratoriearbeid og eksperimenter Pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Læring med hjelp av en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Løse problemer på oppgaveark Demonstrasjon og observasjon Case studies Feltarbeid, studier utenfor klasserommet 3. Hvor ofte bruker du følgende arbeidsmetoder på naturfagstimene ? (Ranger fra 1- alltid, 2- ofte, 3- sjelden, 4 - aldri) 1 2 3 4 Frontal (lærer foran klassen) Gruppearbeid Arbeid i par Individuelt arbeid 115 4. Hvilke arbeidsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og som en mindre? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke, 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 Frontal Gruppearbeid Arbeid i par Individuelt arbeid 5. I hvilken grad er du enig med følgende erklæringer? (Ranger fra 1-Jeg er enig, 4- Jeg er uenig) 1 2 3 4 Å lære naturvitenskap er lettere for meg, når jeg er aktivt involvert i læringsprosessen (praktisk arbeid, eksperimenter, feltarbeid) Bruk av ny teknologi i å lære naturfag er veldig viktig for meg. Å lære naturvitenskap er lettere for meg, når vi har selvstendig arbeid med konkrete eksempler fra mitt nærmiljø. Å lære naturvitenskap er lettere for meg, når vi har undervisning utenfor klasserommet. Å lære naturvitenskap er lettere for meg, når vi bruker ny teknologi (datamaskin, mobiltelefon, nettbrett, interaktiv tavle) 6. Hvor ofte bruker du følgende ny teknologi i naturfagstimene ? (Ranger fra 1- Alltid, 2- Ofte, 3 - Sjelden, 4 - Aldri) 1 2 3 4 Datamaskin Mobiletelefon Nettbrett Interaktiv smart tavle 116 7. Hvor ofte bruker du følgende nye teknologien hjemme? (Ranger fra 1 - aldri, 2 - Noen ganger, 3 - Ofte, 4 - Alltid) 1 2 3 4 Datamaskin Mobiletelefon Nettbrett 8. Hva er det viktigste formålet med å bruke ny teknologi til å undervise i naturfag? (velg 1-3 formål – sett kryss) a) Søke data på Internett b) Spille pedagogiske og Geolokaliserte spill c) Involvering i interessegrupper på sosiale nettverk d) Ved hjelp av e-leksjoner og e-læring e) Annet (spesifiser):_______________________________________ f) Jeg bruker ikke nye teknologier for å lære om naturfag 9. Velg språk du vanligvis bruker, i naturfagundervisningen når du bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi? (sett kryss) a) Norske b) Engelsk c) Annet (spesifiser): ________________________________________ KUNNSKAP OG KOMPETANSE I FRILUFTSLIV 1. Har du brukt pedagogiske apper i friluftsaktiviteter? (sett kryss)  Ja  Nei Hvis ja, kan du nevne de brukte pedagogiske apper: __________________________ 2. Hvor mange ganger i løpet av et skoleår har du undervisning utendørs? (Velg ett alternativ) a) 1 - 2 b) Mellom 3 -5 c) Mer enn 5 d) Vi har ikke utendørs klasser 3. Hvilke argumenter passer best (sett et X). 117 I KLASSEROMMET UTENDØRS Læring naturfag er mer moro: Det er lettere å huske innholdet når undervisningen er: Det er lettere å kommunisere med klassekamerater og lærere når undervisningen er: Det er lettere å konsentrere seg når naturfagundervisningen er: Jeg føler meg bedre og har mer energi når undervisningen er: Jeg oppnår bedre resultater når undervisningen er: 4. Hva liker du mest med uteundervisningen i naturvitenskap? (Ranger fra 1 til 4) ____ Kommunikasjonen med klassekamerater og lærere ____ Vi bruker andre metoder enn i klasserommet ____ Aktiviteter i natur og frisk luft ____ Selvstendig arbeid med konkrete eksempler fra mitt nærmiljø 5. Hvilke tilleggskunnskaper får du med friluftsaktiviteter? (sett kryss) a) Samspill b) Problemløsning c) Beslutningsprosesser d) Utvikle selvstendighet e) Andre (spesifiser):________________________________________________ UTENDØRS LÆRING METODER 1. Kjenner og forstår du hovedmål og formål med en global UNESCO Geopark? (sett kryss)  Ja  Nei 2. Hvilken rolle tror du at en Global UNESCO Geopark kan spille for å nå pedagogiske mål? (Skala 1-4) a) Guide på ekskursjoner b) Eksperthjelp c) Organisere og fremme aktiviteter d) Utarbeide materiell e) Finansiering av prosjekter 118 f) Prosjekt koordinering g) Formidling og bevaring av kulturarv 3. Assistanse av eksperter og teknisk støtte ville være en fordel i friluftsaktiviteter (sett kryss) a) Ja b) Nei 4. Beskriv hvordan du tror en Global UNESCO Geopark beste kunne støtte deg i å organisere friluftsaktiviteter. ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ 5. Måloppnåelsen kan forbedres med friluftsaktiviteter (sett kryss). a) Ja b) Nei 6. Hvilke av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? (Ranger fra 1 - Alltid, 2 - Ofte 3 - Sjelden, 4 - Aldri) 1 2 3 4 Observerer Lytt til læreren eller en guide Ta bilder Eksperimenterer Spille pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Konkurranse Løse problemer på oppgaveark Orientering Bruk av apper Samle inn prøver og analysere Bruk av kart og navigasjon Måle resultatene Andre (spesifiser) _______________________________ 7. Hvilke av følgende metoder ønsker du å bruke ofte når du har frilufts klasser? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 119 Observerer Lytt til læreren eller en guide Ta bilder Eksperimentell Spille pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Konkurranse Løse problemer oppgaveark Orientering Bruk av apper Samle inn prøver og analysere Bruk av kart og navigasjon Måle resultatene Andre (spesifiser) _______________________________ 8. Har du hatt en uteskole på en geopark lokalitet i geoparksområdet? (sett kryss) a) Ja b) Nei 9. Hvis svaret er ja på spørsmålet ovenfor - velg hvilke tema du har lært om. (sett kryss) a) Stein b) Fossiler c) Planter d) Dyr e) Kulturminner f) Miljøbevissthet g) Klimaendringer TILFREDSSTILLELSE OG FORSLAGENE TIL FORBEDRINGER 1. Hvor fornøyd er du med realfag undervisningen på skolen din? (Sett ett kryss) a) Litt b) Mer eller mindre c) Mye d) Veldig mye 120 2. Har du lyst til å bruke ny teknologi for å lære naturfag? (Sett ett kryss) a) Litt b) Mer eller mindre c) Mye d) Veldig mye 3. Hvor viktig er det for deg å bruke spill for å lære om naturfag? (Sett ett kryss) a) Litt b) Mer eller mindre c) Mye d) Veldig mye 4. Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer naturfagundervisning på skolen din? (Grad fra 1 - Veldig viktig til 4 - Gjør ikke en forskjell) 1 2 3 4 Læreplan samarbeid (Naturvitenskapelige fag i forbindelse med andre fag) Internasjonalt samarbeid med studenter fra skoler fra andre land Bruk av IKT i naturfag læringsprosess (mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner o.l.) Mer individuelt arbeid på eksempler fra nærmiljøet Spille pedagogiske spill, rollespill Involvering vitenskapelige institusjoner i læringsprosessen Friluftsaktiviteter Mindre innhold / temaer på læreplan 5. Hvilke funksjoner bør en pedagogisk app for å lære realfag ha? (sett ett eller flere kryss) a) Informasjon b) Problemløsning c) Moro d) Konkurranse 6. Hvordan tror du utdanning og lærerrollen kan forbedres og utvikles i fremtiden? 121 ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ ___________ PROJECT ESTEAM ESTEAM SPØRRESKJEMA FOR LÆRERE ESTEAM prosjektet, ”Enhancement of School Teaching Methods” – ”Forbedring av skolens pedagogiske metoder”, vil koble skoler, eksperter og geoparker sammen med uteskoleaktiviteter ved bruk av ny IKT-teknologi. Prosjektet har som mål å forbedre kvaliteten på undervisningen, gjennom en innovativ metodikk, som knytter målene i de nasjonale læreplaner i realfag (naturfagkunnskap og matematikk), med utviklingen av en mobil plattform som kombinerer disse mål med uteskole. Dette spørreskjemaet undersøker de nasjonale læreplanene i realfag. Med prosjektet, planlegger ESTEAM gruppen å evaluere personlige erfaringer, vanskeligheter og forventninger, fordeler og ulemper ved ulike aktiviteter i realfag opplæringen og bruk av ulike metoder og pedagogiske tilnærminger. Vi setter stor pris på din besvarelse!  Svare på alle spørsmål og ikke la det være noen blanke  Det vil ta deg maksimalt 10 minutter å svare på spørsmålene  Svarene vil ikke bli analysert individuelt  Spørreundersøkelsen er anonym  Takk for ditt bidrag til denne forskningen. ESTEAM gruppen 122 Kjønn: (sett kryss)  Kvinne  Mann Alder: __________________ Landet: ____________ År med undervisningserfaring: ________________ NASJONALE LÆREPLANMÅLENE 1. Hvor stor er elevenes interesse til å studere naturfaglige temaer? (Sett ett kryss)  Veldig Bra  Bra  Rimelig  Dårlig 2. Hvilke fag føler elevene er mer vanskelig? Ranger: fra 1 – lett til 4 –mer vanskelig  Biologi  Geologi  Kjemi  Fysikk 3. Underviser du noen ganger elevene i sammenhengen mellom biologisk mangfold og geologisk mangfold i klassen? (Sett ett kryss)  Aldri  Sjelden  Ofte  Alltid 123 4. Har du lært elevene betydningen av bruk av Jordens naturressurser i vårt daglige liv? (Sett ett kryss)  Aldri  Sjelden  Ofte  Alltid 5. Lærer du elevene om den regionale geologiske historien i klassen?  Aldri  Sjelden  Ofte  Alltid NÅVÆRENDE METODE I NATURFAGUNDERVISNING 1. Hvor ofte bruker du følgende metoder i naturfagstimene ? (Ranger fra 1- alltid, 2- ofte, 3- sjelden, 4- aldri) 1 2 3 4 Læreren forklarer innholdet Gruppe diskusjon (debatt) Praktisk verksted Laboratoriearbeid og eksperimenter Pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Læring med hjelp av en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Løse problemer på oppgaveark Demonstrasjon og observasjon Case studies Feltarbeid, studier utenfor klasserommet 2. Hvilke læringsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke, 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 Læreren forklarer innholdet Gruppe diskusjon (debatt) 124 Praktisk verksted Laboratoriearbeid og eksperimenter Pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Læring med hjelp av en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Løse problemer på oppgaveark Demonstrasjon og observasjon Case studies Feltarbeid, studier utenfor klasserommet 3. Hvor ofte bruker du følgende arbeidsmetoder på naturfagstimene ? (Ranger fra 1- alltid, 2- ofte, 3- sjelden, 4 - aldri) 1 2 3 4 Frontal Gruppearbeid Arbeid i par Individuelt arbeid 4. Hvilke arbeidsmetoder i naturfagstimene foretrekker du mest og minst? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke, 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 Frontal Gruppearbeid Arbeid i par Individuelt arbeid 5. Hvor ofte bruker du følgende teknologi i naturfagstimene ? (Ranger fra 1- Alltid, 2- Ofte, 3 - Sjelden, 4 - Aldri) 1 2 3 4 Datamaskin Mobiletelefon Nettbrett 125 Interaktiv smart tavle 6. Hvor ofte bruker du følgende teknologi hjemme? (Ranger fra 1 - aldri, 2 - Noen ganger, 3 - Ofte, 4 - Alltid) 1 2 3 4 Datamaskin Mobiletelefon Nettbrett 7. Hva er det viktigste formålet med å bruke ny teknologi i naturfagundervisning? (Velg 1-3 formål) g) Søke data på Internett h) Spille pedagogiske og Geolokaliserte spill i) Involvering i interessegrupper på sosiale nettverk j) Ved hjelp av e-leksjoner og e-læring k) Annet (spesifiser):_______________________________________ l) Jeg bruker ikke nye teknologier i naturfagundervisning 8. Velg språk du vanligvis bruker, når du underviser i naturfag med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi? d) Norske e) Engelsk f) Annet (spesifiser): ________________________________________ 9. Ville du bruke en pedagogisk app selv om den kostet noe?  Ja  Nei 10. Hvis det pedagogiske programmet har en pris, hvilke ekstra funksjoner ville du forvente fra en betalt app utover det som tilbys i en gratis app? (Ranger fra 1 til 4) a) Interdisiplinære funksjoner b) Innsamling av resultater for læreren c) Mulighet for å eksportere resultatene så det integreres i skolens plattform d) Utføre statistisk analyse av resultatene e) Estetikk 126 f) Lett å bruke g) Multi-media h) Opplæringsmateriell for læreren i å bruke programmet i) Support fra leverandør j) Regelmessige oppgraderinger k) Annen. Spesifiser _____________ 11. Hvilke funksjoner forventer du en pedagogisk app bør ha? a) Informativ b) Problemløsning c) Moro d) Konkurranse 12. Hva tror du vil være mest foretrukket metode for undervisning? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ ___________ KUNNSKAP OG KOMPETANSE I FRILUFTSLIV 1. Har du brukt pedagogiske apper i utesskole  Ja  Nei Hvis ja, kan du nevne de brukte pedagogiske apper: __________________________ 2. Hvor mange ganger per skoleår du har utendørs klasser? (Velg ett alternativ) a) 1 - 2 b) Mellom 3 -5 c) Mer enn 5 d) Vi har ikke utendørs klasser e) 3. Hva synes du uteskole gir av merkunnskap? (Sett flere kryss) f) Samspill g) Problemløsning 127 h) Beslutningsprosesser i) Utvikle selvstendighet j) Andre (spesifiser): ________________________________________________ 4. Hvilke av temaene i listen nedenfor er mest egnet for uteskole? a) mineralogi b) bergartskretsløpet og steiner, c) paleontologi, d) historisk geologi e) tektonikk, f) pedology g) geomorfologi h) seismikk, i) vulkan, j) hydrogeologi k) geofare l) økologi m) bærekraft n) biologisk mangfold (flora, fauna) o) kulturarv p) andre (spesifiser): ___________________________________________________ UTENDØRS LÆRING METODER 1. Kjenner du og forstår du hovedmål og formål med en global UNESCO Geopark?  Ja  Nei 2. Etter din mening, velge hvilken rolle en Global UNESCO Geopark kan spille for å nå pedagogiske mål? (Ranger fra 1-4) a) Guide på ekskursjoner b) Eksperthjelp c) organisere og fremme aktiviteter d) Utarbeide materiell e) finansiering av prosjekter 128 f) Prosjekt koordinering g) Formidling og bevaring av kulturarv h) Lage synergier med andre institusjoner (kommunen eller andre utdanningsinstitusjoner) 3. Assistanse av eksperter og teknisk støtte ville være fordelaktig i en uteskole. c) Ja d) Nei 4. Beskriv hvordan en Global UNESCO Geopark beste kunne støtte deg med å organisere uteskole. ____________________________________________________________________________________________________________________________________________ _________ 5. Måloppnåelsen kan forbedres med uteskole. c) Ja d) Nei 6. Hvilke av de følgende metodene bruker du oftest når du har utendørs klasser? (Ranger fra 1 - Alltid, 2 - Ofte 3 - Sjelden, 4 - Aldri) 1 2 3 4 Observerer Lytt til læreren eller en guide Ta bilder Eksperimentell Spille pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Konkurranse Løse problemer på oppgaveark Orientering Bruk av apper Samle inn prøver og analysere 129 Bruk av kart og navigasjon Måle resultatene Andre (spesifiser) _______________________________ 7. Hvilke av følgende metoder ønsker du å bruke når du har utendørs klasser? (Ranger fra 1 - Jeg liker ikke 4 - Jeg liker det mye) 1 2 3 4 Observerer Lytt til læreren eller en guide Ta bilder Eksperimentell Spille pedagogiske spill, rollespill Selvstudie Konkurranse Løse problemer oppgaveark Orientering Bruk av apper Samle inn prøver og analysere Bruk av kart og navigasjon Måle resultatene Andre (spesifiser) _______________________________ 8. Hva er de viktigste årsakene som har betydning på lærerens valg av undervisningsmetoder , etter din mening? (Velg 1-3 grunner)  Begrensninger i tid  Effektiv oppnå målene  Lærere og elever ferdigheter og kompetanse  Sikkerhet for elevene  Motivasjon av elevene  Behovene til elevene  Tilgjengelighet av teknisk utstyr  Andre (spesifiere): ______________________________________________________ 130 9. Har du hatt en utendørs klasse på en av geoparkens geosites?  Ja  Nei 10. Hvis svaret er ja på spørsmålet ovenfor - velg hvilke tema du har lært om.  Stein  Fossiler  Planter  Dyr  Kulturminner  Miljøbevissthet  Klimaendringer TILFREDSSTILLELSE OG FORSLAGENE TIL FORBEDRINGER 1. Tror du at du har den kompetansen som trengs for å organisere uteskole og ta elevene på ekskursjoner?  Ja  Nei 2. Motiverer det elever å samhandle med andre elever rundt det å arbeide med samme emne?  Ja  Nei 3. Hvis ja på spørsmålet ovenfor, velge opprinnelsen til at studentene jobber sammen. (Velge alle som passer)  Samme skole og samme klassene  Samme skole og ulike klasser  En annen skole i landet  En annen skole fra et annet land (snakker et annet språk) 4. Tror du det å kunne velge forskjellige språk på en app, når man løser oppgaver, er viktig for å kunne lære et annet språk?  Ja  Nei 131 5. Hvor viktig er følgende forslag til forbedringer naturfagundervisning på skolen din? (Ranger fra 1 - Veldig viktig til 4 - Gjør ikke en forskjell) 1 2 3 4 Læreplan samarbeid (Naturvitenskapelige fag i forbindelse med andre fag) Internasjonalt samarbeid med studenter fra andre skoler Bruk av IKT i naturfag læringsprosess (mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner) Mer individuelt arbeid på eksempler fra nærmiljøet Spille pedagogiske spill, rollespill Involvering vitenskapelige institusjoner i læringsprosessen Uteskole Mindre innhold / temaer på læreplan 7. 6. Hvordan tror du utdanning og lærerrollen kan forbedres og utvikles i fremtiden? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ ___________ 132 PROJECT ESTEAM ESTEAM SPØRRESKJEMA FOR FREMTIDIGE NATURFAGSLÆRERE ESTEAM prosjektet, ”Enhancement of School Teaching Methods” – ”Forbedring av skolens pedagogiske metoder”, vil koble skoler, eksperter og geoparker sammen med uteskoleaktiviteter ved bruk av ny IKT-teknologi. Prosjektet har som mål å forbedre kvaliteten på undervisningen, gjennom en innovativ metodikk, som knytter målene i de nasjonale læreplaner i realfag (naturfagkunnskap og matematikk), med utviklingen av en mobil plattform som kombinerer disse mål med uteskole. Dette spørreskjemaet undersøker de nasjonale læreplanene i realfag. Med prosjektet, planlegger ESTEAM gruppen å evaluere personlige erfaringer, vanskeligheter og forventninger, fordeler og ulemper ved ulike aktiviteter i realfag opplæringen og bruk av ulike metoder og pedagogiske tilnærminger. Vi setter stor pris på din besvarelse!  Svare på alle spørsmål og ikke la det være noen blanke  Det vil ta deg maksimalt 10 minutter å svare på spørsmålene  Svarene vil ikke bli analysert individuelt  Spørreundersøkelsen er anonym Takk for ditt bidrag til denne forskningen. ESTEAM gruppen Kjønn: 133  Kvinne  Mann Alder: __________________ Studie: ________________ NASJONALE LÆREPLANMÅLENE Er geofag dekket på linje som andre naturfag i læreplanen din (kjemi, fysikk, biologi, astronomi)?  Ja  Det er dårligere dekket  Det er bedre dekket 2. Hvilke temaer i geofag er dekket i læreplanen din? (Flere valg)  Pedologi  Geomorfologi  Geologi  Geofysikk  Økologi  Hydrologi  Atmosfærisk vitenskap  Glasiologi 3. Hvilke geologiske emner er dekket i læreplanen din? (Flere valg)  Mineralogi  Bergarters kretsløp og bergarter  Paleontologi  Historisk geologi  Tektonikk  Seismologi  Vulkanologi  Hydrogeologi  Geomorfologi  Geofare 134 4. Fra et læringsperspektiv, velg de fire viktigste temaene. (Flere valg)  Mineralogi  Bergarters kretsløp og bergarter  Paleontologi  Historisk geologi  Tektonikk  Pedologi  Geomorfologi  Seismologi  Vulkanologi  Hydrogeologi  Geofare  Økologi  Bærekraft  Biologisk mangfold (flora og fauna)  Kulturell arv  Annet 5. De utvalgte emnene (studieområdene) er dekket likt i universitetets læreplan.  Enig  Uenig 6. De valgte emnene (studieområder) er dekket med nok dybde til at du kan videreformidle og tolke dem for elever som naturfagslærer.  Enig  Uenig 7. Balansen mellom teoretisk/didaktisk og praktisk/pedagogisk praksis er i riktig forhold for å kunne oppfylle fremtidige behov i naturfagundervisningen.  Korrekt  Mer teoretisk  Mer praktisk 8. Velg hvilke midler du vil bruke til å vurdere kompetansemålene i læreplanen for de valgte emnene.  Prøver 135  Prosjekter  Anvende kunnskap  Annet. Spesifiser: _____________ METODE Hvilke læringsmetoder i naturfagundervisningen foretrekker du mest og minst? (Ranger etter: 1 - Misliker, 2- liker delvis, 3 - liker, 4 – liker godt) 1 2 3 4 Tavleundervisning, lærer forklarer innholdet Gruppediskusjon Praktiske verksteder Laboratoriearbeid og eksperimenter Spille pedagogiske spill, rollespill Egenlæring Lære ved å bruke datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon Løse oppgaveark Casestudier Feltarbeid, utendørs studier 2. Hvilke arbeidsmetoder i naturfagundervisningen foretrekker du mest og minst? (Ranger etter: 1 - Misliker, 2- liker delvis, 3 - liker, 4 – liker godt) 1 2 3 4 Frontal (tavleundervisning) Gruppearbeid Pararbeid Individuelt arbeid 3. I hvilken grad er du enig i følgende påstander? (Ranger etter: 1 - Misliker, 2- liker delvis, 3 - liker, 4 – liker godt) 1 2 3 4 Bruk av IKT er gunstig i undervisningen. Bruk av smarttelefoner / tabletter i klasserommet bør være et alternativ. Bruk av smarttelefoner/tabletter vil distrahere eleven fra 136 undervisningen. Bruk av apper under ekskursjoner/utendørsaktiviteter og inne i klasserommet er gunstig i undervisningen. Undervisningen bør skje utenfor klasserommet oftere. Læreren/skolen skal kunne velge fritt mellom godkjent programvare (apps og spill) som er nyttig i undervisning, både for innendørs og utendørs aktiviteter. 4. Vil du brukt en pedagogisk app hvis det ikke var gratis?  Enig  Uenig 5. Hvis den pedagogiske appen ble betalt for, hvilke ekstra funksjoner ville du forvente fra den utover det som tilbys i en gratis app? (Velg opptil 4 alternativer)  Tverrfaglighet  Resultatsamling for læreren  Mulighet til å laste ned resultater og integrere dem på skolens plattform  Mulighet for utførelse av statistisk analyse på resultatene  Estetisk  Enkel å bruke  Multimedia  Opplæringsmateriell til læreren  Støtte fra leverandøren  Regelmessige oppdateringer  Annet. Spesifiser: _____________ 6. Hvilke funksjoner mener du en pedagogisk app skal ha? (Velg opptil 2 alternativer)  Informasjon  Problemløsning  Morsom  Konkurranser 7. Hva tror du ville være din mest foretrukne undervisningsmetode? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ 137 FERDIGHETER OG KOMPETANSE 1. Har du noen erfaring med å bruke pedagogiske apper i utendørsundervisning?  Ja  Nei Hvis du svarte ja, nevne noen av de pedagogiske appene som du har brukt i din lærerfaring: __________________________________ 2. Hvor ofte bør utendørsaktiviteter være en del av undervisningen?  Hver dag  En gang i uken  Annenhver uke  En gang i måneden  Annet: ______________________________ 3. Hvilken ekstra kunnskap lærer eleven gjennom utendørsaktiviteter?  Lagarbeid  Problemløsning  Beslutningstaking  Utvikling av selvstendig tenkning  Annet 4. Hvilken av temaene nedenfor passer best til utendørs undervisning?  Mineralogi  Bergarters kretsløp og bergarter  Paleontologi  Historisk geologi  Tektonikk  Pedologi  Geomorfologi  Seismologi  Vulkanologi  Hydrogeologi 138  Geofare  Økologi  Bærekraft  Biologisk mangfold (flora og fauna)  Kulturell arv  Annet LÆRINGSMETODER 1. Kjenner du til og forstår du hovedmålene og formålet med Global UNESCO Geopark?  Ja  Nei 2. Etter din mening, velg de roller en Global UNESCO Geopark spiller for å nå de pedagogiske målene? (Velg opptil 4 alternativer)  Guiding på feltarbeid  Eksperthjelp  Organisering og promotering av aktiviteter  Fremstilling av materiale  Finansiering av prosjekter  Prosjektkoordinering  Fremme og bevaring av arv  Samarbeid med andre institusjoner (kommune eller andre utdanningsinstitusjoner) 3. Bistand fra eksperter og teknisk støtte vil være gunstig for utendørsaktiviteter.  Ja  Nei 4. Beskriv hvordan en global UNESCO Geopark kan hjelpe deg når du organiserer utendørsaktiviteter. ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ 5. Oppnåelsen av læringsmål kan forbedres gjennom utendørsaktiviteter.  Ja  Nei 139 6. Hvilke av følgende metoder vil du gjerne bruke oftere når du har utendørs undervisning? (Ranger etter: 1 - Misliker, 2- liker delvis, 3 - liker, 4 – liker godt) 1 2 3 4 Observasjon Lytte til læreren eller en guide Ta bilder Eksperimentering Spille pedagogiske spill, rollespill Selvlæring Å lage konkurranser Løse oppgaveark Orientering Bruk av apper Samle og analysere prøver Bruke kart og navigasjon Utforskende læring Annet. Spesifiser: _____________________________ 7. Etter din mening, hva er de viktigste aspektene som påvirker lærerens valg av læringsmetoder? (Velg opptil 3 grunner) a) Tidsaspektet b) Effektiv oppnåelse av mål c) Lærer- og elevers ferdigheter og kompetanse d) Elevens sikkerhet e) Elevens motivasjon f) Elevens behov g) Tilgjengelighet av teknisk utstyr h) Annet. Spesifiser: ___________________________________________________________ TILFREDSHET OG FORSLAG TIL FORBEDRINGER 1. Tror du at du har de nødvendige ferdighetene til å organisere utendørsaktiviteter og ta elevene med på feltarbeid?  Ja  Nei 140 2. Anser du det viktig for elevene å samhandle med andre jevnaldrende når de jobber med samme emner?  Ja  Nei 3. Hvis du svarte ja på spørsmålet ovenfor, velger hvordan du ønsker at elevene jobber sammen. (Kryss av alt som gjelder)  Samme skole og samme klasse  Samme skole og forskjellig klasse  Annen skole i samme land  Annen skole fra annet land (som snakker et annet språk) 4. Tror du at muligheten for å velge forskjellige språk i en app når elevene jobber med prosjekter, er viktig for eleven å lære et annet språk?  Ja  Nei 5. Hvordan tror du fremtiden for utdanning og lærerrollen kan forbedres og utvikles? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ Dine ytterligere forslag og kommentarer: ____________________________________________________________________________________________________________________________________ For mer informasjon om prosjektets aktiviteter, besøk http://esteamproject.wixsite.com/mysite Ønsker du å motta ytterligere informasjon om ESTEAM-prosjektet?  Ja  Nei Hvis du svarte ja, vennligst skriv din e-post adresse her: __________________________________________________________ PROJECT ESTEAM 141 ESTEAM SPØRRESKJEMA FOR PERSONLIGE INTERVJUER AV REALFAG LÆRERE Nasjonale lærerplan mål 1. Hva er, etter din mening, de viktigste styrker og svakheter ved eksisterende nasjonal læreplan innen naturvitenskapen? 2. Har du noen forslag til forbedring av nasjonal læreplan innen naturvitenskap? Nåværende metodikk i naturvitenskap undervisning 1. Hvilke undervisningsmetoder bruker du mest i din naturfagundervisning på skolen? Kan du begrunne årsakene til valg av metode? 2. Har du noen eksempler på vellykkede undervisningsmetoder som fungerer godt i naturvitenskap undervisningen. Bruk av IKT teknologi 1. Hva bruker du av ny teknologiene når du underviser i naturvitenskapen? 2. Hva er, etter din mening, fordeler og ulemper ved å bruke moderne teknologi i undervisningen av naturfag? 3. Har du noen forslag til forbedring av bruken av ny teknologi i undervisningen av naturvitenskap? Undervisningsmetodikk i naturfag uteskole 1. Hvilken type undervisningsmetode er mes vanlig når dere har uteskole? 2. Hva synes du kan være fordeler og ulemper med naturfag uteskole? 3. Har du noen gode eksempler på undervisningsmetoder som fungere med uteskoleundervisning i naturfag? Samarbeid med UNESCO Global Geopark 1. Ser du noen muligheter for at skolen samarbeide tettere med en UNESCO Global Geopark? Forslag til forbedringer 1. Har du noen forslag til hvordan uteskole med naturfag undervisning kan forbedres? 142