TO»frB e - LUBLAI^j ALTERNATIVA Časopis za znanost in kulturo Reviste per kulture dhe shkence ISSN 0353-7110 LUBLANE 2014 Viti XXIII. Nr. 4 Keshilli botues Akademik dr. Aleksander Stipčevič dr. Zef Mirdita dr. Anton Bebeler dr. Martin Berishaj dr. Afrim Krasniqi dr. Ledi Shamku - Shkreli dr. Romeo Gurakuqi dr. Rovena Vata dr. Ivo Andrijanič dr. Shaban Sinani dr. Braco Rotar dr. Irena Šumi Kryeredaktor dhe redaktor pergjegjes: dr. Martin Berishaj Adresa: SHKSH “Migjeni" Celovška 177,1000 Ljubljana, Email: martin@berishaj.com Redaksia: Tahir MALIQAJ, Kryetar i SHKSH “MIGJENI” Mr. Alma Bejtullahu Mr. Zef Ahmetaj Mr. Albert Ramaj Valentin Batalaku Kete botim e ndihmoje JAVNI SKLAD REPUBLIKE SLOVENIJE Alternativa izhaja s finančno pomočjo JAVNEGA SKLADA REPUBLIKE SLOVENIJE 4~^S - Alternativa-Reviste per shkence dhe kulture PERMBAJTJA Janez JANŠA: Dolina vranov.5 dr. Vera Kržišnik- Bukič 22 Razlogov in argumentov.14 I. Zgodovinsko-pravni kontekst.14 II. Bilateralno komparativni kontekst.16 III. Mednarodno-pravni kontekst.16 IV. Tekoče domače politične okoliščine in strokovne podlage 17 Memorandum.21 dr. Afrim KRASNIQI: Takimi i veshtire me pluralizmin politik:.23 Kontraste Juridike Dhe Politike.23 Dekreti per pluralizmin dhe kontradiktat ne koncepte..25 Programi i PD dhe kontrastet ne nocionet demokratike.27 Zgjedhjet dhe organizimi i ri, ecje paralele dhe e dyzuar.29 Keshilli Presidencial, si organ ekstra kushtetues.31 Jeta politike dhe organizimi politik.32 dr. Martin BERISHAJ: Albanci med (ne) vidnostjo in "teorije" avtohtnosti v Sloveniji.38 Avtohtonost in »teorija«.38 Imaginarij "skupne domovine" Albancev v Sloveniji.42 mag. Mentor TAHIRI: Federalizmi dhe regjionalizmi si shprese per shqiptaret jashte Shqiperise dhe Kosoves.51 Nje Maqedoni Federale me shqiptaret si populi konstituiv.52 Avancimi i pamjaftueshem dhe Shkupi si simbol i pabarazise.52 Nevoja per reformimin e sistemit shteteror.58 Federalizmi Belg si shembull.60 Veteqeverisja regjionale si zgjidhje per shqiptaret ne Lugine te Presheves dhe Mal te zi.62 Lugina e Presheves.62 Shqiptaret ne Mal te zi.64 Tiroli i jugut si nje model i suksesshem.66 Jgo 4 i dr. Ledia DUSHKU: Albama and Greece in the course of the First Balkan War.70 Greece in support of the Serbian plan.71 Southern territories under the Greek army attack: Himara's invasion.77 Departure for Vlora and Greek obstacles.81 dr. Damir JOSIPOVIČ: Slovenian-Croatian boundary dispute - the čase of Dragonja, Piran bay, and access to the High Seas.89 Erroneous history - evidence from the early Austrian censuses (1880-1910).96 Contemporary reappropriations of the "Dragonja Strip".99 dr. Rovena VATA: Perkimet e Migjenit dhe Poradecit me simbolizmin e Bodlerit.105 mag. Mimoza XHEMAILI, dr. Abdulla ELEZI: Raporti ne mes trajnerit dhe lojtareve te reja ne hendboll.117 dr. Martin BERISHAJ: Shqiperia dhe diplomacia evropiane ne kohen e princ Wiedit ne Shqiperi.128 Shtypi slloven i kohes per Princ Wiedin.135 Letra e Esat pashes.138 Gjuha shqipe ne ushtri.143 Letra e humbur e VViedit.145 mag. Nexhat £OQAJ: Trajtime Linguistike boshnjak e gorane: Komunitete te tradites shqiptare e jo sllave.152 Ceremonite familjare - trashegimi e kultures shqiptare.155 Kultura gjuhesore e komunitetit linguistik, deshmi e tashigimise shqiptare.159 dr. Skender H. SKENDERI Izvirate druže Predsedniče.163 Fikja e dritave ne salle ne ora 22:30...165 Nisja per Beograd.176 2 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture ...mjelli i nje thesi .... Kudo ne troje shqiptare elita politike e ka nje defekt te pasheruar, ate te mos ekzistences se nje distance te nevojshme per ta dhetua vehten ne proceset politike. Ajo distance mungon, sepse nuk deshirojne ti japin llogari votuesit te vet. Kesaj here filloj me shqiptare nen Mal te Zi. Me Ulqin. Aty partite politike shqiptare muaren vota me pak sesa partia e Gjukanoviqit qe eshte ne pushtet tash e 25 vite! Mirepo, fal nje emisioni te bere nga Top Channel u hapi syte “liderve” te partive nacionale duke bere koalicion paszgjedhore dhe ri(muaren) pushtetin duke e lene partine DPS ne opozite. A thue ky skenare i pergatitet edhe Hashim Thagit ne Kosove. PDK si koalicion parazgjedhore ka marre me se shumti vota, mirepo, koalicioni paszgjedhore: LDK, AAK, NISMA dhe me perkrahje te Vetevendosjes munde te gojne PDK ne opozite! Kjo praktike, perndryshe e njohur ne demokraci parlamentare, ka sjell huti tek “ekspertet” kushtetues ne Kosove. Duke u nis nga fakti i ndegjueshmerise karshi lidershipit, ata jane ne gjendje te shkelin edhe ata qe kane shkrue ne libra te “vete”. Sidoqofte, e mira e kesaj situate eshte se kjo ka sjell dimensione te reja te kuptueshmerise se demokracise dhe politikes nder shgiptare. Ne Slloveni ndodhi burgosja e kreut te opozites z Janez Jansha. Nje burgosje e cilesuar kryekput politike ne prag te zgjedhjeve parlamentare qe do te behen ne Slloveni me dt. 13. Korrik. Nje shperfillje e skenes politike sllovene, e shoqeruar me nje thekje te papare te krizes ekonimike rrezikon qe vendi te polarizohet edhe me shume per shkak te mosfunkcionimit te shtyllave te pushtetit. Zgjedhjet per parlament europian ishin signifikante, ishin ogure jo i mire, nisur nga fakti i apstinences se votuesve. Shoqaten tone e vizitoje ministri i Puneve te Jashtme te Republikes se Shqiperise z. Ditmir Bushati. Ne nje atmosfere mjaft vellezerore, ministri shpaloje situaten ne te cilen gjindet Shqiperia por edhe Kosova e trojet tjera etnike. Te pranishmit u interesuan per situaten politike qe Shgiperia e 3 perjeton para marrjes se statusit te vendit kandidat. Ne viziten zyrtare qe e kishte ne Republiken e Sllovenise me homologun e tij z Erjavec, shtoj ministri Bushati, u rikonfirmua miqesia ne mes Shqiperise dhe Sllovenise. Nga takimi doli shume qarte bindja se Shqiperise do ti jepet statusi e qe me kete hapet nje epoke ee re e kthimit te Shgiperise ne rrenje. SH.T.Z. Ditmir Bushati, SH.T.Z.Pellumb Qazimi dhe z Tahir Maliqaj 4 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Dolina vranov Janez Janša Ptičje petje in prebujanje ob zori je domač zvok, ki se ga spominjam od ranega otroštva. Prebujanje vanj, pa čeprav po prekratki noči, je osvežujoče, je prebujanje v življenje v polnosti in nezavedno vsrkavanje energije novega dne. Zadnja leta je bila jutranja serenada pernatega orkestra spet velikokrat pomešana s klicanjem otroka in zadnje mesece še posebej z Jakobovim čebljanjem. Mali je, kot da bi se hotel čimprej pridružiti ptičjemu petju, že po nekaj mesecih življenja skoraj vsako jutro veselo žgolel in brbljal in ko smo ga dvignili iz zibelke, me je pričakal z najbolj prešernim nasmehom na obrazu, po katerem smo ga vsi začeli klicati Smeško. Ta dobra volja in nasmeh sta trajala, dokler ga ni zgrabila lakota, vmes pa je iz svoje sobe prikorakal še Črtomir z dudo in niniko ter obveznim: »Tatiiiiii« in naredil kakofonijo zvokov popolno. Še celo vedno neprespana Urška, pravo nasprotje jutranjega tipa, je po nekaj minutah zažarela v nasmehih in novi svežini. Na takšno lepo prebujanje srečne družine v svobodi, pa četudi te potem čaka naporen in stresen dan, se človek hitro tako navadi, da je vsak dan brez tega zaklada začet z občutkom velike praznine. Tokrat pa je zvenelo drugače. Glas ptice zagotovo, a kakšen? To ne morejo biti ptice pevke na domači češnji, ali Urškinih rožnih grmičih okoli hiše. Ptič, ki odpira kljun med rožami, se že ne more oglašati tako. Narava bi ga izvrgla, saj grlo ptice pevke ni bilo ustvarjeno za to kričanje. Kričanje ptičje to, da, to ni petje. Rezki, prepirljivi, agresivni klici, polno njih. Brez melodije, le surova sporočilnost. Vdirajo v prostor skozi zamrežena okna, skupaj z rano jutranjo meglo in belo svetlobo stražnih reflektorjev. Vrani. Ptice z mrhovišč. Črne ptice z bojnih poljan, posejanih z umirajočimi. Na stotine vranov. Na strehah blokov, na ograjah, na ceveh toplovoda, v krošnjah dreves, da, tudi v krošnjah dveh lip, ki rasteta preko dvorišča. Vrani sedijo v krošnjah slovenske lipe in kričijo, kot prvorazredni ljudje nekoč v Sibirskih gulagih, Auschvvitzu ali na Teharjih. "Spoštujte nas, ker znamo kričati. Sicer vam lahko vzamemo svobodo in življenje. Pravzaprav vam to že delamo, a 5 vi nas morate vseeno spoštovati. Zato, ker smo to mi in ker znamo in si upamo kričati. In med tem, ko čakamo na vaša trupla, se kratkočasimo z vami in vas učimo sovražiti, ker tega ne znate. Ko pa boste končno spoznali, da nas z ljubeznijo in sočutjem ne morete premagati, pa bo tako ali tako prepozno. Takrat boste že naša gostija. »Sneli bomo Janši glavo,« je bil prvi stavek, ki nas je pozdravil že ob prihodu do rešetkastih vrat zapora in čutil sem, kako je Urško streslo. Človek, ki je to kričal, je krilil skozi železne palice na oknu zgornjega nadstropja sprejemnega bloka. V njem je hkrati sprejemni oddelek za prvo obdobje po prihodu, trajni zapor za obsojene na najdaljše kazni ter samice za tiste zapornike, ki so se huje pregrešili zoper hišni red. Film se mi je zavrtel nazaj. Ko sem skoraj pred natančno 25 leti prestopil prag tega istega bloka, sem tam po nekaj dneh srečal Metoda Trobca. Obsojenega, ker je ali naj bi, pri nas danes človek res več ne ve, umoril in skuril več žena v krušni peči. Ravno v tistih časih pa je bil potem spet sojen, zaradi poskusa umora oziroma napada na sojetnika, katerega naj bi zabodel z nožem, narejenim iz konzerve. Trobca na videz seveda nisem poznal. V oči mi je prve dni padel prizor, ko so me gnali po hodniku in sem skozi odprta vrata videl celico z eno posteljo, radijskim sprejemnikom in televizorjem, kar je v tisti sivini delovalo nekako nenavadno. V sobi, kamor so nastanili mene in še dva druga jetnika, razen 6 pogradov in mizice ni bilo ničesar drugega. A takrat še nisem vedel, da tista celica pripada Trobcu. Nato je prišla prva nedelja, najbolj prazen dan v zaporniškem tednu, in odpeljali so nas v veliko menzo na kinopredstavo. Predvajali so nek špageti vestern in ne pomnim, da bi kdaj videl slabši film, čeprav tisto res ni bila priložnost za izbirčnost. Poleg mene je sedel, namerno ali slučajno, popolnoma nevpadljiv mož in mi sredi predstave celo ponudil bombon, trd, zelen Šumijev izdelek, ki smo mu takrat rekli smrekove. Bil sem vesel te prijaznosti sredi povsem tujega okolja, obdan z občutki ranljivosti in negotovosti. Tisto ali naslednje popolne so me prvič pustili na zrak. Sedel sem na stopnici na zadnji strani bloka, kjer se je sprehajalo nekaj jetnikov povratnikov. Tako so rekli tako tistim, ki so bili že večkrat obsojeni, kot takim, ki so skušali neuspešno pobegniti. Z nekaterimi, ki so prisedli, sem izmenjal nekaj besed. Prvi je dejal, da je zaprt zaradi krivolova. Nekaj srnjakov, da je res padlo, a pripisali so mu še jelena in še vso drugo divjad v okolici, ki ni bila »zakonito« pobita. Prvič je dobil sedem 6 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture let, drugič devet. Sicer preprost delavec, želel je na takšen način izboljšati standard družini. Sedaj so otroci že dolgo brez očeta in ker je povratnik, niti za skrajšanje kazni ne more zaprositi. Sojetnik iz iste sobe se ne sprehaja, sedi na drugem koncu stopnice in bere vikend roman. Poleg sebe ima snopčič hrvaških vikend romanov, eno roko drži na njem in neprestano bere. Bere tudi v sobi. Ko ob 22 uri ugasnejo luči, se usede na okensko polico in bere ob svetlobi žarometov iz stražnih stolpov. Skoraj se ne spomnim, da kdaj ne bere. Sam nimam ničesar za branje. Vsi časopisi so prepovedani, vse novice, knjig nimam, saj so me aretirali pred polikliniko na poti na previjanje ranjene in zašite roke. Nekega večera sojetnik odloži svoj vikend roman, razveže snopič s preostalimi ter mi molče ponudi dva zvežčiča šunda. Hvaležen vzamem, hkrati pa zberem pogum in prekršim osnovna zaporniška pravila ter ga vprašam, zakaj je zaprt. »Sina sem ubil,» odgovori z popolnoma brezbarvnim izrazom ter še bolj praznim pogledom in vzame v roko vikend roman in bere naprej. Bere. Naslednji dan me prešine, da bere istih nekaj orumenelih romanov vedno znova in znova. Bere. Tretji sojetnik na dvorišču nekoliko šepa. Po nekaj krogih prisede in pade nekaj besed o počutju. Nato ga vprašam, zakaj šepa. Dvine srajco in na levi strani prsnega koša vidim veliko vdrtino, manjkajo celi kosi reber. Pokaže na stegno leve noge in pravi, da je v njem še vedno krogla. Na moj začudeno vprašujoč izraz vstane in ko mu sledim, med hojo pove, da je bil že dolgo nazaj ujet na meji. Ne pove, kako in zakaj. Po nekaj letih na Dobu še vedno ni dobil niti pravice do obiskov, niti do vikend izhoda. Zato je obupal in iskal možnost za pobeg. Prebrali so ga in ko mu je v takšnem stanju nek drug zapornik zaupal, da organizirajo beg, da je vse pripravljeno, se jim je brez pomislekov pridružil. Ob dogovorjenem času bo v prvi ograji luknja, psi bodo na drugem koncu kompleksa, pri zidu bo improvizirana lestev, v Slovenski vasi pa čaka avtomobil, ki jih bo odpeljal na Hrvaško. Stražar na stolpu, najbližjemu mestu pobega, da je podkupljen in da bo gledal vstran. Na dogovorjeni dan se je skril v pralnici, v bloku pa ga pri večernem raportu začuda niso pogrešili. Nobenega alarma ni bilo. Sredi noči se je splazil k ograji ter tam našel mrežo narezano, ni pa bilo obeh sojetnikov, s katerima je dogovarjal beg. Kljub temu je odprl luknjo v prvi ograji ter se skozi vmesni prostor splazil k zidu. Tipal je in iskal, a tam ni bilo nobene lestve. Oblil ga je mrzel pot, še potrjen z glasnim smehom s stražnega stolpa, od koder so reflektor usmerili naravnost vanj. »Nato je žgal 7 po meni s thompsonom, dokler ni izpraznil okvirja,« je opisal ravnanje stražarja. »Zadelo me je šest krogel, bil sem ves raztrgan. V bolnišnico so me pripeljali le zato, ker se jim je zdelo, da bo manj sumljivo, če bom tam umrl. Lepše bi se slišalo, za drugo jim tako ali tako ni bilo mar. A celoten Dob je kmalu uganil, da je bila past nastavljena, še posebej, ker sta bila nesojena soubežnika takoj premeščena v polodprti oddelek, hkrati pa ni bilo nobene, sicer za tak primer običajne preiskave o tem, kdo naj bi vse pomagal pri poskusu pobega. Po čudežu sem preživel, a takoj dobil še eno kazen za 15 let, češ, da sem pri poskusu pobega napadel stražarja.« Nič nisem komentiral, mi je bilo pa takoj jasno, zakaj mi to pripoveduje. Sogovornik najbrž tega na mojem obrazu ni razbral, zato je nadaljeval: »Ne zaupaj nikomur, tu je vse naprodaj. Včeraj si v menzi sedel s Trobcem, pazi se ga, je popolnoma nepredvidljiv. Vzkipi in napade brez opozorila. » Paznik je prekinil sprehod, tega sojetnika nisem več srečal. Naslednji dan so me premestili v ambulanto, nato pa zaradi pritiska javnosti v drug zapor, na odprti oddelek na Ig. In to kljub temu, da sem bil na Dob priveden prisilno, kar naj bi pomenilo, da odprti oddelek odpade. Na Igu sem bil nekaj mesecev, nato pa so me po tretjini prestane kazni pogojno izpustili. In to kljub temu, da se dajanja, za katerega sem bil obsojen, nisem pokesal, kar naj bi bil menda osnovni pogoj za predčasen odpust. Uslužbenko zapora, pedagoginja so ji rekli, ki me je najprej skušala pripraviti do priznanja, sem vprašal, katerega dejanja naj se pokesam in če mi ga zna opisati oziroma našteti, da bom to takoj storil. Imala je sodbo pred seboj na mizi, nervozno je listala po njej, nato pa obupala in dejala, da pač samo opravlja svojo službo. *** A vse to se je dogajalo v totalitarni Jugoslaviji, v času njenih poslednjih vzdihljajev, ko so se slovenski komunisti pripravljali, da kar najbolje odigrajo navidezen sestop z oblasti. V času moje zaporniške izkušnje na Dobu in Igu spomladi in poleti 1989 sem bil podpredsednik SDZ, Slovenske demokratične zveze. Stranka oziroma takratni njen predsednik, dr. Dimitrij Rupel, je pisaril ministrstvu za pravosodje in zaporniškim oblastem, naj mi dovolijo opravljanje politične funkcije. Neposrednemu odgovoru so se javno izogibali, saj bi s tem, če bi uradno rekli, da to ne smem, dodatno priznali, da je bil cel proces politično motiviran in izpeljan zato, ker sem maja 1988 kandidiral za predsednika ZSMS, mladinske organizacije, v moj predvolilni program pa smo zapisali, da se bomo potem na volitvah borili za oblast. Uradno niso nič rekli, so pa me ob premestitvi na Ig skušali izsiljevati s 8 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture podpisom izjave, v kateri bi se sam odpovedal javnemu delovanju. *** Ko sem bil maja 1989 priveden na Dob, so me v zaporu pričakali mešani odzivi. Nekateri pazniki so bili prijazni in korektni, drugi ne. Podobno je bilo obnašanje zapornikov. Nekateri so me pozdravljali z roko z iztegnjenim palcem in sredincem v obliki črke V, drugi so kričali za menoj »živel maršal Tito, živela JLA«. A teh je bilo vsak dan manj, na koncu nobenega. Eden od vodilnih paznikov, že starejši debelušen možak, me je prvi dan zaprl v neko sobo s klopjo, ter nato vsake pol ure potisnil režeč obraz skozi vrata. Ker nisem trzal, je ob tretjem poskusu režanje opremil z besedami: "Sedaj si pa naš, od tod pač ne boš prišel tako zlahka kot si z Metelkove." Doživel pa sem tudi povsem nasprotno reakcijo. Mlajši paznik mi je šepetaje izrekel naslednje opozorilo: »Čimprej naj te spravijo od tod, tu nisi varen. Si na šifri. Vsi politični ste na šifri. Če pride do razglasitve izrednih razmer in sprožijo ustrezno šifro, vas bodo postrelili. Vse je vnaprej določeno, upravnik ima zaprto kuverto z ukazom v blagajni. Vemo, kateri pazniki so določeni v strelski vod, vsake toliko časa imamo vaje, kjer se preigrava delovanje v primeru izrednih razmer in vojne». Zanimivo, kako si človek zapomni nekatere besede za vse življenje. Te so ene tistih, ki jih še vedno slišim. Po zmagi Demosa na volitvah 1990 sem skušal ugotoviti, kaj je bilo s temi šiframi. Takratni minister za pravosodje, dr. Rajko Pirnat ni bil resno dovzeten za »brskanje« po tovrstni preteklosti. Dognali pa smo, da se je načrt nekaj časa imenoval Krim (verjetno po Krimski jami), in da so vse njegove elemente ukazali uničiti tik pred volitvami. Le kopije seznamov za likvidacijo se menda še vedno nahajajo v Beograjskem arhivu nekdanje zvezne SDV. *** Začuda je bil moj drugi prihod na Dob po mojih prvih občutkih precej podoben prvemu. To me je presenetilo, vseeno sem pričakoval razliko. Podobnost je bila verjetno še najbolj določena s tistim kričanjem in enakim izgledom izolacijskega bloka, ki je sicer za četrt stoletja bolj dotrajan z opremo vred, ima pa enak vonj. Odnos zaposlenih je strogo profesionalen in korekten, to je prva opazna razlika. Resno so vzeli opozorila o grožnjah in temu primerno ravnajo. A po tistih prvih izpadih ob prihodu se tudi reakcija sojetnikov spremeni. Padajo še klici, a velika večina naklonjenih. Nekdo pod oknom bloka zavpije: "Čast, to." Na sprehodu slišim nekaj pretresljivih 9 izpovedi. Kaj preostane človeku, obsojenemu na 30 let, ki tudi po dolgih letih samote verjame, da je tam po krivici, pa nima denarja za visoke sodne takse ob pritožbah? Kaj smo naredili iz te države, ko gre za dostopnost do pravice? Metoda Trobca na Dobu danes ni več. Obesil se je že pred leti v celici v istem bloku. Tudi seznama političnih zapornikov, predvidenih za likvidacijo, oziroma takšnih s šifro, danes na Dobu ni več. So pa tisti, ki so pred 25 leti imeli v rokah šifre načrta Krim, nekatere izmed nas s tistih seznamov vmes premestili na druge. Na sezname za medijsko diskreditacijo, ki naj ji, če bo potrebno, sledi sodna likvidacija. Pri večini ta zadnja niti ni bila potrebna, saj so vmes odnehali, zboleli ali umrli, na primer Jože Pučnik in Rudi Šeligo, Andrej Bajuk ali Dane Zajc. Mnogi so umrli prezgodaj ravno zaradi zastrupljanja s sovraštvom, ki so ga vanje bruhali tisti, ki bi morali biti najbolj zavezani resnici in odgovornosti za izrečeno ali napisano. In ta gonja še kar traja, čeprav je živih tarč vedno manj, trupel medijskih umorov pa nešteto. Ne prizanašajo niti otrokom. V teh dneh je Meta Roglič v časopisu, v katerem so junija 1991 z veseljem pričakali agresijo JLA na Slovenijo, zapisala, da smo bili v Sloveniji leta 1989 enotni, sedaj pa smo razdeljeni. A ja? Kdo pa nas je potem takrat leta 1988 in 1989 preganjal, zapiral in blatil po časopisju, če smo bili vsi enotni? Smo aretirali kar sami sebe in se pošiljali v zapor? Smo kar sami s seboj obračunavali v Nedeljskem dnevniku? Bili smo razdeljeni po enaki ločnici kot smo žal še danes, le da so nekateri vmes zamenjali strani. Pogumni urednik Radia Študent Ali Žerdin, npr., ki je v času procesa JBTZ za skromen študentski honorar poročal resnico, danes pa za 5000 € na mesec v časopisu Arbeit in širše piše in ureja laži in pamflete, kakršnih se leta 1989 ne bi sramovala niti Milan Meden ali Jak Koprivc. Ali naš soobsojeni na Roški Franci, ki je takrat brez težav prebral dolgo sodbo v tujem jeziku in si ustvaril svoje mnenje o njej, danes pa noče razmeti dveh strani izreka sodbe v slovenščini. Ker mu to pač pri lobiranju ne bi koristilo. A so tudi takšni, ki so v tem času postali še bolj pogumni. David Tasič npr., ki se že leta 1988 ni želel nikakor politično opredeljevati in je to držo ohranil vse do danes, ob povrnitvi krivice ni molčal. Hvala ti, David. Imaš srce in pogum, nisi se pustil kupiti, čeprav si moraš kot mali založnik sam služiti trd kruh. »Vse je tu naprodaj«, mi je dejal sojetnik pred četrt stoletja na Dobu. Moral bi pomisliti, da tako ni samo na Dobu in da bo ta 10 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture žalostna ugotovitev v določeni meri obveljala tudi za čase, ki naj bi bili novi. *** Tja do sredine dopoldneva je trajalo kričanje vranov, dokler se sonce končno ni prebilo skozi oblake in meglo. Megla v juniju, na prvi poletni dan pravzaprav? Čudno, kot nad kakim škotskim močvirjem. Nekatera keltska plemena so verjela, da je močvirje vhod v podzemlje, v pekel, zato so obsojene zvezane metali v močvare. Zapor na Dobu so gradili tam nekje v letu mojega rojstva na kraju, kjer je prej stala mala dobska graščina. V njej so partizani, med njimi znan narodni heroj, sredi druge vojne zverinsko pobili celo Mavsarjevo družino z mladoletnimi otroki vred. Pred 25 leti tega nisem vedel, danes je to znano, prav tako kraj mučeniške smrti blaženega Lojzeta Grozdeta v neposredni bližini. Zato imajo delno prav tisti, ki vidijo nekatere simbolne razlike med protesti na Roški in manifestacijo v Slovenski vasi 20 junija 2014. Ko je v petek nekdo v množici začel peti pesem Kranjski Janez, ki je bila 1988 ena od kulturnih spremljevalk Slovenske pomladi in procesa JBTZ, je spomin preskočil na Roško. A ko je besedilo tokrat prišlo do besede partizani, je pesem nenadoma umrla. Nastala je zadrega. Zakaj? Ko so nam množice 1988 na Roški pele Kranjski Janez, niso vedele za Hudo Jamo, Kočevski rog ter druga komunistična morišča in koncentracijska taborišča. Pesem je bila brez tega vedenja in zavedanja domoljubna, tudi danes iz nje ne vpije zgolj groba želja po krvi in maščevanju. Ko je častna straža protestnikov pred vojaškim sodiščem na Roški držalo takratno republiško slovensko zastavo z rdečo zvezdo, niso vedeli za 600 in več množičnih grobišč, ki so jih z desettisoči zverinsko pobitih napolnili partizani z rdečo zvezdo na kapah. Tistih, ki so za vse to vedeli, na protestih ni bilo. Tisti, ki so za vse to vedeli, nekateri med njimi pa so pri tem genocidu tudi osebno sodelovali, so nas takrat ukazali aretirati in predati vojaškemu sodstvu, nato pa so nas po potrditvi obsodbe ponovno poslali v zapor. In, seveda, leta 1988 na Roški še nismo mogli vedeti, da nas bodo tri leta kasneje napadli tanki in letala in soldateska pod simbolom rdeče zvezde. Smo pa nekateri slutili in se začeli na to resno pripravljati. Vsa domoljubna, humanistična in demokratična energija, ki se je v času Slovenske pomladi zbrala na Roški in Kongresnem trgu, se danes simbolno prepozna v slovenskih nacionalnih in državnih simbolih, ki nimajo nobene ideološke primesi. So samo naši. Od vseh nas. So tudi njihovi. Ti simboli so vihrali 20.6.2014 v Slovenski vasi ob domoljubni slovenski pesmi. Oni drugi li simboli, ideološki, ki pa so samo njihovi, pa so vihrali velikokrat v Stožicah in Dražgošah. Spremljala jih je pesem revolucije, krivic, maščevanja, ali kot pravijo, uporrrrra! Več bo tega grlenega r v našem prostoru, dlje bomo od sprave in sočutja, brez česar pa za slovenski narod in državo ni dobre prihodnosti. Vsi, ki jih je vojna vihra in krvava revolucija sredi prejšnjega stoletja potegnila v svoj objem in so za večno ostali v njem, danes samo strmijo iz onostranstva na to ponovno bohotenje sovraštva in se sprašujejo, ali so res umrli zaman? Med njimi na tisoče pogumnih domoljubov, ki so se partizanstvu pridružili iz ljubezni do domovine, komunisti pa so jih vpletli v bratomorno vojno in hlepenje po oblasti za vsako ceno, danes pa jih še mrtve izkoriščajo za isti cilj. **** Sonce je utišalo krike črnih ptic, a ne povsem. Niti potem, ko so na dvorišče že prišli sojetniki in bi človek pričakoval, da bo vsaj to pregnalo vrane, se zrak ni povem prečistil. Še vedno so preletavali strehe, kričanje se je spremenilo v bolj pritajeno pretnjo. Pogledoval sem v krošnje obeh lip, a so ostajale prazne. Noben vran ni sedel več vanju, a tudi nobene ptice pevke ni bilo na spregled. Niti male, drobne siničke. Obe lipi v polnem, krasnem cvetju na prvi poletni dan, pa tako prazni, osamljeni, zapuščeni. In čakajoči. Čakajoči na dan, ko ptice pevke ne bodo več lahek plen vranom in bosta ljubezen in pogum kljub vsemu premagala sovraštvo in se bodo stvari spet postavile na noge, tako da se bo vedelo, kaj je prav in dobro. Da se bo vedelo tudi navzven to, kar vsak pri sebi vedno ve, če ne prej, pa ob uri, ko pričakuje poslednjo sodbo. Takrat se bodo ptice pevke ponovno vrnile v krošnje slovenskih lip. Vem, da ta čas ni več daleč, kajti karkoli bodo že storili, v sovraštvo nas ne morejo prisiliti. Želijo si ga, da bi ga uporabili kot opravičilo za svojega, za pretekla in sedanja ravnanja. Tega jim nismo dovolili dolgih 25 let, zato je upanje preživelo. Tega jim ne bomo dovolili niti sedaj, pa tudi njihovemu ne, da zmaga. Strašna sila je potrebna, da se laž drži nad resnico in opešala bo. Slovenija si po dolgi dobi trpljenja mnogih generacij res zasluži spravo, mir in blaginjo. Slovenska pomlad po četrt stoletja zori v slovensko poletje, tisti nujni, obvezni, topli letni čas, brez katerega noben sadež ne dozori in jeseni ni bogate letine. *** Tako je mineval ponovni prvi dan v dolini vranov. Njihovo kričanje mi ni prišlo blizu, okrog mene je bil še vedno oblak ljubezni, domoljubja in poguma vseh tisočev prijateljev, ko so me dan prej pospremili v to dolino in mnogih 12 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture desettisočev, ki so se me z vzpodbudno besedo dotaknili na omrežjih. Vedel sem, da smo združeni v mislih in molitvah. Slišal sem to v pisku vsakega vlaka, ki je peljal mimo. Hvala, slovenski železničarji, že nekoč prvi pogumni znanilci slovenske pomladi. Videl v trdnosti naše stranke in prebujeni civilni družbi, pa sliki z mostu v Slovenski vasi ter v besedah napisa "tako dolgo, kot bo treba." Videl v odsevu kresa in nenadnem preletu motornega zmaja v barvah svobode in pravičnosti. Najbolj pa me je polnil pogum Urške. Še nikoli v življenju nisem bil na nikogar tako ponosen. 13 ARGUMENTACIJA ZA VKLJUČEVANJE NARODNIH SKUPNOSTI ALBANCEV, BOŠNJAKOV, ČRNOGORCEV, HRVATOV, MAKEDONCEV in SRBOV V USTAVO REPUBLIKE SLOVENIJE 1 , (iz ekspozeja dr. Vere Kržišnik-Bukič, znanstvene svetnice Inštituta za narodnostna vprašanja na 2. seji Sveta vlade za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji, z dne 28. januarja 2014, 28.1.2014) V zadnjem desetletju so se namnožili in okrepili razlogi in argumenti za vključevanje narodnih skupnosti (NS) Albancev, Bošnjakov, Črnogorcev, Hrvatov, Makedoncev in Srbov (ABČHMS), ki živijo v Sloveniji, v ustavo Republike Slovenije (RS). Vsebino teh razlogov in argumentov je mogoče predstaviti na različne načine in v odvisnosti od izbranih posamičnih vidikov in poudarkov. Upoštevajoč obseg in kompleksnost tematike kot celote, se lahko metodološko pristopi k njeni artikulaciji in obravnavi prek naslednjih šest tematskih blokov: zgodovinsko-pravni kontekst; bilateralno-komparativni kontekst; mednarodno-pravni kontekst; tekoče domače politične okoliščine; interesni vidiki države, slovenske nacije in slovenskega naroda; zahteve narodnih skupnosti ABČHMS v RS samih. V nadaljevanju bo vsebinsko in formalno izrazito strnjeno predstavljenih: 22 Razlogov in argumentov za vključevanje ns ABČHMS v ustavo RS: I. Zgodovinsko-pravni kontekst - Vključitev NS ABČHMS v ustavo RS, ker je to tematika, ki je bila v Sloveniji prisotna v političnem kontekstu in pravno-formalno do leta 1991, namreč v vseh ustavah Slovenije socialističnega 1 Širša elaboracija predstavljene tematike bo na voljo v dveh strokovnih publikacijah o narodnih manjšinah, ki sta v pripravi; okrogla miza na Inštitutu za narodnostna vprašanja, 24.9.2013 in okrogla miza v Cankarjevem domu 24.10. 2013). 14 Alternativa-Reviste pershkence dhe kulture obdobja, ko so bili narodi in narodnosti konstitutivni element tako Federacije kot vsake med federalnimi enotami (torej 1. razlog/argument za »paketno« vključevanje ABČHMS v ustavo RS je bil in je element konstitutivnosti vseh 6 narodov in narodnosti v državi Socialistični federativni republiki Jugoslaviji/SFRJ, katere mednarodnopravno priznana naslednica je danes država RS). Ker RS še ni izpolnila svojih pred-plebiscitarnih obljub, da se zanje nič ne bo spremenilo na slabše, iz decembra 1990, in sicer iz naslednjih dokumentov: Sporazum političnih strank in poslanskih skupin, zastopanih v parlamentu, o skupnem nastopu na plebiscitu (6.12. 1990), Zakon o plebiscitu o samostojnosti in neodvisnosti Republike Slovenije (6. 12. 1990), Pismo o dobrih namenih (6.12.1990). (torej 2. razlog za vključevanje: izpolnitev samoiniciativne zaveze RS iz decembra 1990, pri čemer gre za izpolnitev nedokončane naloge države RS). Ker je bilo v novo nastalih geopolitičnih okoliščinah, ki so sledile razpadu SFRJ, edino primerno, da se politično-statusna kategorija konstitutivnosti narodov in narodnosti dotedanje skupne države v primeru zatečenih manjšinskih delov naroda zunaj njegove večinske poselitve nadomesti oz. kompenzira z narodnomanjšinskim poimenovanjem in statusom v novih državah na območju bivše skupne, (torej 3. argument za vključitev ABČFiMS v ustavo RS: v novih okoliščinah vzpostavitev kolektivnega statusnega položaja na narodnomanjšinski ravni v ustavah držav naslednic razpadle SFRJ. Ker je narodnostna tematika taka tematika, ki zasluži kontinuitetno obravnavo, v kolikor se z njo v zvezi niso zgodile neke, na primer bistvene demografske spremembe (ki se niso, saj je v 2. polovici leta 1991 zaprosilo za državljanstvo Slovenije čez 174. 000 državljanov SFRJ, ki so bili pripadniki ABČHMS s stalnim bivališčem v RS, in jih je okrog 171.000 slovensko državljanstvo tudi dobilo. (torej 4. razlog za vključitev je element kontinuitete stalnega bivanja zelo številnih ABČHMS kot sicer tradicionalno prisotnih populacij na ozemlju Slovenije v 20. stoletju. 15 II. Bilateralno komparativni kontekst Ker je v Sporazumu o nasledstvu po nekdanji SFRJ iz leta 2002 vprašanje vsaj splošnega okvira enovite ureditve narodno-manjšinske problematike ostalo zaprto, oz. ker gre v tem dokumentu za polno odsotnost reševanja narodnomanjšinske tematike (torej 5. razlog: bistveni manko Sporazuma o nasledstvu po nekdanji SFRJ, katerega idejna pobudnica je bila prav Skupščina RS z aktom Ugotovitve, stališča in sklepi o urejanju bodočih mednacionalnih odnosov na območju Jugoslavije, 5.10.1990). - Ker imajo druge države naslednice narodnomanjšinsko vprašanje že bolj načelno in normativno bolj pravično rešeno kot RS. (torej 6. razlog: primerjalno neuravnotežena normativna ureditev te tematike po državah naslednicah SFRJ, s posebnim ozirom na RS). III. Mednarodno-pravni kontekst Ker so NS ABČHMS po mednarodnih standardih narodne manjšine (NM), četudi jih RS kot NM ne priznava. (torej 7. razlog: RS naj upošteva evropske konvencije, druge evropske listine, zadevne dokumente OZN in priporočila pooblaščenih organov mednarodnih organizacij, ki se ukvarjajo z narodnomanjšinsko tematiko in človekovimi pravicami). Ker v skladu z Okvirno konvencijo za zaščito narodnih manjšin (OKZNM) NS ABČHMS v RS izpolnjujejo ne le en alternativni pogoj temveč oba navedena alternativna pogoja v Konvenciji, torej ne le, da živijo v Sloveniji ali v »znatnem številu« ali »tradicionalno«, temveč živijo tu in v znatnem številu in tradicionalno. (torej 8. razlog.: izpolnjena sta oba pogoja edinega v Evropi pravno zavezujočega dokumenta na narodnomanjšinskem področju). Ker je v aktu Protokol št. 12 k Evropski konvenciji za človekove pravice (EKČP), ki ga je leta 2010 pod večletnimi pritiski iz Evrope in domače civilne javnosti sprejel in ratificiral Državni zbor (DZ) RS, v 1. členu zapovedana splošna prepoved 16 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture diskriminacije in zapisano, da »nobena javna oblast ne sme nikogar diskriminirati«, tudi ne na podlagi »pripadnosti narodni manjšini«. (torej 9. razlog: veljavna uradna antidiskriminacijska zaveza RS, da v RS ne sme biti nikakršne diskriminacije na narodnostni podlagi in torej tudi ne med »neustavnimi« in »ustavnimi« narodnostnimi skupnostmi). - Ker je že pred 10 leti Komisar za človekove pravice Alvaro Gil Robles ob obisku Slovenije priporočil status NM za ABČHMS v RS in ker je dal tako podporo tudi sedanji Komisar za človekove pravice Niis Muižnieks na Okrogli mizi »Kdo so narodne manjšine v RS?« oktobra lani. (torej 10. razlog: nasvet Komisarjev za človekove pravice leta 2003 v Ljubljani in leta 2013 v Ljubljani). IV. Tekoče domače politične okoliščine in strokovne podlage Ker je te etnične skupine v RS DZ RS z aktom Deklaracija Republike Slovenije o položaju narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji dne 1. februarja 2011 opredelil in priznal za narodne skupnosti Albancev, Bošnjakov, Črnogorcev, Hrvatov, Makedoncev, Srbov v RS. (torej 11. razlog: sprejet je visok politični dokument, ki je idealna podlaga za pravno izhodišče formulacije v ustavi). Ker je ta Deklaracija sprejeta v DZ z nad-dve-tretjinsko večino vseh poslancev, kar je zadosten pogoj za spremembo tudi ustave RS. (torej 12. razlog: nedavna podpora vseh zmernih političnih opcij temu političnemu dokumentu v DZ). Ker je vključitev NS ABČHMS v ustavo RS v danih okoliščinah preprosto - pravična rešitev, poteza, ki jo je razmeroma lahko upravičevati z načelom ustavne in moralne pravičnosti, glej zlasti zadnji odstavek 15. člena ustave RS. (torej 13. razlog: dejansko uveljavljanje načela normativne pravičnosti ima temelje v najvišjem pravnem aktu RS, v mnogih zakonih in drugih pravnih aktih RS ter različnih političnih dokumentih in raznovrstni tozadevni idejni produkciji in tradiciji na Slovenskem). Ker je že celo desetletje izdelana strokovna podlaga za ustavno priznanje ABČHMS, ki doslej ni imela strokovne proti- argumentacije ali slednja vsaj ni bila kje izrecno zapisana. Strokovna podlaga za ustavno narodnomanjšinsko priznanje ABČHMS v RS vsebuje na mednarodnih standardih koncipirano in za potrebe RS na začetku 21. stoletja formulirano primerno definicijo »NM v RS«, po kateri naj bi bile, poleg že ustavnih NM, v ustavo RS kot NM vključene NS ABČHMS in nemška/nemško- govoreča manjšina, če se slednja za ta status ustrezno zavzame. Formulacija vključitve ABČHMS v Ustavo RS, ki jo je oktobra 2013 sprejela Zveza zvez kulturnih društev konstitutivnih narodov in narodnosti nekdanje SFRJ (Zveza zvez), se glasi: 64. a člen (položaj in posebne pravice narodnih skupnosti, po izvoru iz razpadle SFRJ, v Sloveniji) Albanci, Bošnjaki, Črnogorci, Hrvati, Makedonci in Srbi, ki živijo v Sloveniji, so narodnomanjšinske skupnosti. Njihov položaj in posebne pravice ureja zakon. (torej 14. razlog za vključitev NS ABČHMS v ustavo RS: že pripravljena strokovna argumentacija in formulacija, sprejeta tudi na Zvezi zvez oz. od vseh izvoljenih predstavnikov ABČHMS v Svetu Vlade za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji) - Ker, strokovno gledano, kriterij avtohtonosti oz. teritorialni princip ni odločilno obeležje narodne skupnosti, prek katerega so v ustavo RS vključene dve oz. tri manjšinske skupnosti ter, po istem kriteriju, ostale NS iz ustave RS izključene; temveč je za vključitev v ustavo RS, ob izpolnjevanju še drugih kriterijev, odločilno obeležje vsake NS njena želja in volja po ohranjanju bistvenih značilnosti konkretnega narodnostnega pripadanja, ki sta enaki vsem etničnim entitetam, tako manjšinskim 18 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture narodnostnim skupnostim kot večinski narodnostni skupnosti, v našem primeru slovenskemu narodu. (torej 15. razlog: izključevalna dimenzija avtohtonosti tudi sicer ni bistvena značilnost manjšinskih narodnih skupnosti, a ima hkrati diskriminatorno vlogo) - Ker večnarodnostna raznolikost družbe v Sloveniji z znatnim deležem pripadnikov NS ABČHMS zlasti v nekaterih, medijsko bolj izpostavljenih sferah, kot sta kultura in šport, celotno družbo v Sloveniji bogati in oplaja. (torej 16. razlog: družbeno stimulativna dimenzija večnarodnostne raznolikosti v družbi nasploh, še posebej v kulturi in športu) Interesni vidiki države, nacije in slovenskega naroda Vključitev ABČHMS v ustavo RS, ker gre za ekonomski interes države, saj po napovedih ekonomistov Slovenija zaradi staranja domačega prebivalstva za reprodukcijo svojega razvoja že potrebuje in bo tudi v prihodnje potrebovala delovno silo iz drugih držav, med katerimi ima iz več dobro znanih razlogov komparativne prednosti trg delovne sile na prostoru nekdanje Jugoslavije. (torej 17. razlog.: ekonomski interes države). - Ker gre za nacionalni interes Republike Slovenije; namreč tokrat je vmes res pravi nacionalni interes, interes nacije v RS, slovenske nacije, ki jo tvorijo vsi državljani RS in ne samo državljani, ki so pripadniki slovenskega naroda. (torej 18. razlog.: to je interes slovenske nacije) - Ker gre za interes slovenskega naroda (SN). SN je številčno relativno mala etnična entiteta in se s procesom naravne etnične asimilacije skozi nekaj generacij pripadnikov ABČHMS v RS napaja, povečava ali zaradi lastnega demografskega zmanjševanja številčno vsaj stagnira. (torej 19. razlog: interes ohranjanja slovenstva). 19 - Ker naj ne postane praksa, da se vsaka stvar, ki je logično rešljiva in zrela za rešitev, rešuje le ob najavi kakih protestnih dejanj ali ob dejanskih protestih, konfrontacijah, temveč naj se kdaj kaj reši tudi ob soglasju domačih akterjev in brez intervencij, pritiskov iz Evrope in sl. (torej 20. razlog: razumno soglasje ob očitni poti rešitve obravnavanega vprašanja). Subjektivna kolektivna prizadevanja NS ABČHMS v RS samih - Ker so vse NS ABČHMS, samoorganizirane skozi kulturna društva, vsaka zase izrazile željo po narodnomanjšinskem priznanju in so že pred več kot desetimi leti ustanovile skupno združenje, današnjo Zvezo zvez .kulturnih društev konstitutivnih narodov in narodnosti nekdanje SFRJ. Ta je pooblaščena, da zastopa njihove interese v odnosu do države s ciljem, da RS njihove NS poimensko navede v ustavi in jim dodeli narodnomanjšinske pravice, ki ustrezajo potrebam njihovih skupnosti in objektivnim možnostim države ter načelno niso v nasprotju z interesi ustavno priznanih manjšinskih narodnih skupnosti. (torej 21. razlog.: dolgoletno, strpno, postopno in strokovno prizadevanje združenja ABČHMS za uresničenje njihovih teženj po ustavnem priznanju) Ker bi bil že skrajni čas, da se po 22 letih ta zadeva uredi, kajti z ustavo RS je leta 1991 pripadnikom ABČHMS v RS odvzeto kolektivno narodno dostojanstvo v državi bivanja ter so politično in pravno degradirani na raven atomiziranih posameznikov. To kolektivno dostojanstvo jim lahko povrne le nominalno umeščanje v ustavo RS po vzoru na Deklaracije DZ iz leta 2011. (torej 22. razlog: skrajni čas za vračanje kolektivnega dostojanstva ABČHMS v RS). 20 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Memorandum predstavnikov zvez kulturnih društev Albancev, Bošnjakov, Črnogorcev, Hrvatov, Makedoncev in Srbov V Sloveniji za dopolnitev ustave Republike Slovenije Podpisani predstavniki vsake posamične zveze kulturnih društev (po abecednem redu narodne skupnosti), ki smo člani Sveta Vlade za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji smo na skupnem sestanku, dne 25.02. 2014, s soglasjem sprejeli naslednji sklep. V skladu s Sklepom 3. točke 2. seje Sveta vlade za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji, z dne 28. januarja 2014, predlagamo Svetu, katerega člani smo v deležu polovice članstva tega posvetovalnega telesa Vlade Republike Slovenije, da sprejme našo spodaj formulirano pobudo v obravnavo na naslednji seji Sveta. Podpisani želimo, da bi bila na tej seji naša pobuda sprejeta kot sklep Sveta, ki bi ga lahko ta naš organ posredoval v obravnavo Vladi. Naša pobuda, pobuda vseh izvoljenih predstavnikov narodnih skupnosti, ki smo člani Sveta vlade za vprašanja narodnih skupnosti pripadnikov narodov nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji, se glasi: Narodne skupnosti pripadnikov narodov nekdanje Socialistične Federativne Republike Jugoslavije, ki živimo v Sloveniji, smo po mednarodnih standardih narodne manjšine. Dvajset let po osamosvojitvi Republike Slovenije nas je s politično Deklaracijo kot narodne skupnosti Albancev, Bošnjakov, Črnogorcev, Hrvatov, Makedoncev in Srbov (naštetih po abecednem vrstnem redu), ki smo slovenski državljani, opredelil Državni zbor Republike Slovenije. 21 Predlagamo, da nas po 22 letih Republika Slovenija spet vključi tudi v pravni red naše države Republike Slovenije in nas v novih geopolitičnih okoliščinah, po razpadu SFRJ, obravnava kot manjšinske narodne skupnosti. Ustava Republike Slovenije naj se dopolni z naslednjim predlaganim členom: 64. a člen (položaj in posebne pravice narodnih skupnosti, po izvoru iz razpadle SFRJ, v Sloveniji) Albanci, Bošnjaki, Črnogorci, Hrvati, Makedonci in Srbi, ki živijo v Sloveniji, so narodnomanjšinske skupnosti. Njihov položaj in posebne pravice ureja zakon. Širša utemeljitev tukajšnje pobude je bila predstavljena v strokovni argumentaciji, ki jo je na 2. seji Sveta Vlade podala dr. Vera Kržišnik- Bukič, znanstvena svetnica na Inštitutu za narodnostna vprašanja, in je vključena v Zapisnik te seje. S to strokovna utemeljitvijo se spodaj podpisani strinjamo, zato je kot pojasnjevalna priloga sestavni del pričujoče pobude za dopolnitev Ustave Republike Slovenije oziroma našega Memoranduma. V Ljubljani, 25. 02.2014 Sledijo podpisi predstavnikov NS ABČHMS ; Tahir Maliqaj, Fahir Gutič, Veselin Lakič, Mijo Stanko, dr. Ilija Dimitrijevski, in mag. Drago Vojvodič 22 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Takimi i veshtire me pluralizmin politik: Kontraste Juridike Dhe Politike 1 Dr. Afrim KRASNIQI 2 Abstrakt Ne dhjetor 1990 u lejua pluralizmi politik dhe ne prili 1991 u anulua kushtetuta e vjeter, u miratuan Dispozitat Kryesore Kushtetuese dhe me to, u jetuan institucionet dhe praktikat kryesore te sistemit te ri shumepartiak. Gjate kesaj periudhe jeta politike dhe institucionale ecen ne nje terren te ri kushtetues, ne analizen e te cilit, konstatohen dukshem kundershti dhe kontraste midis gjendjes juridike dhe zhvillimeve taktike ne terren. Per shkak te rendesise historike, ky element me rendesi per periudhen e vendosjes se pluralizmit politik, ka mbetur i palevruar, ndaj perben nje rast te mire studimor per te deshmuar raportin e brishte te nocioneve demokratike, mungesen e pervojes dhe tradites, si dhe pafuqine e elitave politike te asaj periudhe per te krijuar qe ne themel nje sistem funksional, legjitim, te besueshem dhe afatgjate. Punimi analizon programet e partive te para politike (1990), raportin e zhvillimeve politike me kushtetuten ne fuqi, praktikat e krijimit te institucioneve te reja shteterore konsensuale ose te njeanshme politike pa baze te qendrueshme kushtetuese, si dhe praktiken e jetesimit te pluralizmit ne kushtet e nje kushtetute qe formalisht e ndalonte ate. Pjese e analizes jane dekretet e Presidiumit te KP; struktura e legjislacionit mbi partite, grevat dhe protestat; eksperimentet per hartimin e kushtetutes se re, per Keshillin Presidencial, rolin e Kuvendit dhe qeverise, si dhe raportin midis akteve juridike e politike ne ngjarjet kryesore te kesaj periudhe. Mbi bazen e kesaj analize punimi mbron tezen se premtimi, etja dhe retorika politike per demokraci ishte dominuese dhe e pavemendshme ndaj sistemit arkaik ligjor e kushtetues; se klima imponuese per ndryshimin e sistemit nuk u shoqerua me frymen dhe vizionin e qarte mbi parimet, praktikat dhe instrumentet e duhura per realizimin e tij. Fjale kyge: Pluralizmi politik, kushtetuta, parti politike, kultura politike, tranzicioni 1 Analiza politike dhe juridike e zhvillimeve ne Shqiperi dhjetor 1990-prill 1991 2 Universiteti i Tirane E-mail: afrimkrasniai(5)gmail.com 23 Kur levizja studentore detyroi regjimin te pranoje pluralizmin politik ne dhjetor 1990 testa e fitores ia ne hije debatin politik dhe sidomos juridik rreth menyres sesi do po behej ndryshimi. Shqiperia e 8, 12 dhe 17 dhjetorit 1990, perkatesisht e dites se pare te protestes studentore, dites se krijimit te PD si partia e pare opozitare dhe dites se lejimit zyrtar te pluralizmit, ishte nje republike parlamentare e bazuar ne Kushtetuten e RPSSH te vitit 1976. Ne nenin 3 te kesaj Kushtetute sanksionohej parimi i partise shtet sipas te cilit 3 , “Partia e Punes e Shqiperise, pararoja e klases punetore, eshte forca e vetrne politike udheheqese e shtetit dhe e shoqerise. Ne Republiken Popullore Socialiste te Shqiperise ideologjia sunduese eshte marksizem- leninizmi. Ne baze te parimeve te tij zhvillohet gjithe rendi shoqeror socialist”. Peticioni i studenteve protestues publikuar me 10 dhjetor 1990 nuk kishte referime ne Kushtetute, por p.sh, kishte referim tek “Presidenti” Alia 4 , kur zyrtarisht, Ramia Alia nuk ishte Presidenti, por “Kryetar i Presidiumit te Kuvendit Popullor” dhe Sekretar i Pare i KQ te PPSH. Citimi “President” ishte nje sinjal i qarte i ndarjes se tij nga posti i kryetarit te partise - shtet, dhe paralajmerim per seriozitetin e levizjes studentore ne kembenguljen e saj per jetesimin e pluralizmit politik. Kete “detaj” e konstaton edhe vete Alia, i čili nje dite me pas ne mbledhjen e Byrose Politike dhe Komitetit Oendror te PPSH, me shume sesa diferences zyrtare i kushton rendesi faktit se studentet nuk e therrasin “shoku Ramiz Alia” 5 nje emertim shabllon i kohes. Po ate dite PPSH permes organit me te larte politik te saj dha nje komunikate, sipas te ciles, ne pika 5 thuhej 6 “Plenumi shprehu mendimin se eshte ne dobi te demokratizimit te metejshem te jetes se vendit dhe te pluralizmit krijimi i organizatave politike te pavarura ne perputhje me ligjet ne fuqi”. Ky vendim cilesohet si akti i lejimit te pluralizmit politik ne Shqiperi. Zyrtarisht ky akt doli pese dite me vone, publikisht njihet komunikata e Plenumit te KQ te PPSH. Nga ana kushtetuese vendimi i Plenumit nuk ka vlere juridike. Ajo ne thelb, eshte mbledhje e nje partie dhe nje parti nuk mund te marre vendim qe 3 Ligj nr.5506, date 28.12.1976 "Kushtetuta e Republikes Popullore Socialiste e Shqiperise", Tirane, 1976. 4 Krasniqi, Afrim. "Fundi i Siberise Shqiptare". Tirane, 1998. 5 Meksi, Aleksander. Dhjetor 1990, Dokumente dhe Materiale. UET Press 2010, fq. 12 . 6 Komunikate "Mbi mbledhjen e Pleniumit te Komitetit Qendror te PPSH", Gazeta "Zeri i Popullit, 12.12.1990. 24 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture te lejoje pluralizmin ose ta ndaloje ate. Fakti qe ne rastin konkret vendimi u mor nga PPSH, deshmon paradoksin kushtetues: nje organ partiak dhe jo nje institucion kushtetues vendos te lejoje pluralizmin politik. Referimi i komunikates “sipas ligjeve ne fuqi” eshte gjithashtu kontraversale, pasi legjislacioni ne fuqi i 12 dhjetorit 1990 e ndalonte pluralizmin politik dhe krijimin e partive politike. Pra, vete PPSH ende nuk kishte qartesi per menyren ligjore sesi do ligjerohej pluralizmi politik, kurse pjesa tjeter jashte saj (studentet dhe mbeshtetesit e tyre) e dinin se pengese de facto ishte PPSH ndaj peticioni iu adresua pushtetit te saj politik. Me 12 dhjetor 1990 publikisht u shpall krijimi i PD, me 13 dhjetor ajo u konsiderua de facto parti politike dhe u lejua nga forcat e policise te niše aktivitetin e saj politik, nderkohe qe dekreti zyrtar qe lejon pluralizmin dhe i jep fund sistemit te partise - shtet doli disa dite me vone, me 17 dhjetor 1990. Midis dy datave jane 5 dite, te cilat ne rrethanat e jashtezakonshme ku ndodhej vendi, jane dy here me shume dite sesa iu desh levizjes studentore per te detyruar regjimin te pranoje pluralizmin politik. Dekreti per pluralizmin dhe kontradiktat ne koncepte Sipas dekretit te dates 17 dhjetor nisma per ligjin qe ligjeron pluralizmin politik erdhi nga qeveria dhe se nuk pati mbledhje te Kuvendit Popullor, por vendim te organit perfaqesues te tij, Presidiumit te Kuvendit Popullor. Presidiumi ne ate periudhe kohe perbehej nga 15 anetare dhe drejtohej nga vete Ramiz Alia, sekretar i Pare i KQ te PPSH dhe kryetar i Presidiumit. Ne perberje 7 te Presidiumit ishin nenkryetaret R.Marko, Xh.Spahiu dhe E.Guri, sekretari S.Tozaj, si dhe anetaret E.Selenica, F.Cinaj, K.Rama, L.Rexha, P.Gače, Rr.Hanku, S.Ballabani, S.Kocollari, S.Oirjako dhe T.Marubi. Sig shihet shumica e tyre ishin politikane te larte anetare te strukturave drejtuese (Byroja Politike dhe Komiteti Oendror), ndaj vendimi i Plenumit te KQ ishte njeheresh edhe detyrim per secilin prej tyre per firmosjen e dekretit per pluralizmin politik. Ne vetvete edhe dekreti mbi lejimin e pluralizmit permban pika referimi kontradiktore. Konkretisht, dekreti i referohet nenit 54 te Kushtetutes se RPSSH. Sipas ketij neni “shtetasve u sigurohet e drejta e bashkimit ne organizata te ndryshme qe veprojne ne fushen politike, ekonomike, kulturore, 7 QBZ. Vendim nr.182, date 19.2.1987 "Per zgjedhjen e Presidiumit te Kuvendit Popullor te RPSSH". 25 si edhe ne gdo fushe tjeter te jetes se vendit” 8 . Ai nuk shfuqizon nenin 3 qe ligjeron rolin udheheqes te PPSH ne shtet dhe shoqeri, dhe as nenet e tjera ideologjike te sistemit njepartiak, por kapet pas frazave te pergjithshme te nenit 54 per te lejuar digka qe ndalohet ne 90% te dokumentit kushtetues. Arsyeja eshte e thjeshte: PPSH synonte te tregonte se e drejta politike e organizimit lejohej edhe me pare, por nuk ishte ushtruar, teze e shprehur shpesh nga Ramiz Alia ne fjalimet e tij gjate vjeshtes 1990 dhe sidomos gjate muajve te pare te vitit 1991. Konkretisht, ne takimin e dates 11 dhjetor 1990 midis udheheqesit te PPSH Alia dhe studenteve ai kembengul disa here ne deklarimin se asnje ligj nuk e pengon krijimin e partive te reja politike dhe se kushdo ka qene dhe eshte i lire ta krijoje. Disa študente kerkuan me ngulm sqarimin se gfare percaktimin vendimi i KQ dhe a do te kete liri reale per partite te reja politike konkurruese me PPSH. Ata kerkuan garanci nga udheheqesi komunist per jetesimin e pluralizmit, dhe me gjithe deklarimet e tij ekuivoke, moren premtimin se organizata e re e pretenduar prej tyre do te miratohej nga Ministria e Drejtesise. Dekreti i pluralizmit 9 i referohej kudo termit “Republike Popullore Socialiste”, pra nje emertirni ideologjik te vendit, i čili kundershtohej nga opozita e re, por jo deri ne ate mase saqe kundershtimi te shnderrohej ne ndryshim ligjor te termit. Per pasoje, opozita antikomuniste dhe pro evropiane vijonte te bashkejetonte me Republiken Popullore Socialiste, edhe pse perfaqesojne dy mentalitete dhe koncepte ideologjike e politike te kunderta. Ne te njejtin dekret, neni 8, ndalohej pjesemarrja ne partite e reja politike te shtetasve shqiptare qe jetojne jashte vendit, pra e diaspores historike. Edhe ky kufizim ishte penalizues per opoziten e re, dhe ndikoi ne lenien jashte listes se kandidimit te shume figurave te diaspores, si dhe ne pjesemarrjen e partive qe vinin nga jeta politike ne diaspore. Quditerisht opozita nuk paraqiti ankese ndaj ketij kufizimi. Nje kontrast tjeter paraqet neni 11, sipas te cilit ndalohet dhenia e ndihmes per partite politike nga shtete, organizata, parti apo institucione te huaja ose diaspora shqiptare. Ne fakt, ne fushaten e vitit 1991 komunitetet shqiptare jashte dhe shtetet kryesore perendimore direkt ose indirekt, permes fondacioneve, partive politike, instituteve etj, u bene mbeshtetja kryesore materiale dhe financiare e opozites se re. 8 Ligj nr.5506, date 28.12.1976 "Kushtetuta e Republikes Popullore Socialiste e Shqiperise", Tirane, 1976. 9 Fletore zyrtare, nr 1, Dekret nr. 7442, date 17.12.1990 "Per krijimin e organizatave e shoqatave politike", 1991. 25 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Programi i PD dhe kontrastet ne nocionet demokratike Me 12 dhjetor PD shpalli nje program politik minimal, i čili shpreh ne vetvete mendimin me te avancuar te kohes ne raport me konceptet e demokracise. Krahasuar me sot, keto koncepte mund te vleresohen minimaliste dhe programi politik i opozites se re mund te shihet si zhvillim novator, por ende larg modelit klasik te demokracise. Nje vegori e dukshme e ketij programi minimal eshte gjuha politike, e njejte me gjuhen e ligjerimit partiak gjate periudhes komuniste. Keshtu, ne programin prej 80 rreshtash 19 here perdoret shprehja “luftojme”. Besnik Mustafaj, nje prej deshmitareve aktiv te atyre ngjarjeve, pranon se “te luftojme’’, ishte nje shprehje tipike ne gjuhen e regjimit. Por ai justifikohet me argumentin e pervojes. “Ne nuk kishim as minimumin e fjalorit te nevojshem, e jo me konceptin dhe vizionin per ate gfare duhej te benim. Fjalori i perdorur nga ne ne ate kohe nuk gjendet ne asnje nga partite opozitare te vendeve te Lindjes. Ky fjalor, ge ne perdorem, ishte pastertisht Leninist’’ thote Mustafaj 10 . Edhe kur flitet per identitetin politik, nuk ka percaktim nese PD do jete e majte apo e djathte, por sig Mustafaj pranon, me rendesi ish qe ajo te ishte antikomuniste. Ne pjesen hyrese te programit te PD 1990 * 11 , ekzistojne gjithashtu kundershti te forta politike dhe juridike. Per shembull, kundershti politike perben krijimi i nje partie antikomuniste nderkohe qe ne preambule jepet vleresim pozitiv per “reformat demokratike te ndermarra nga Kryetari i Presidiumit te Kuvendit Popullor, Ramiz Alia”, kurse kundershti juridike perben fakti se kerkohet te krijohet PD “si nje organizate politike e pavarur”. Nese kerkohet krijimi i nje partie nuk ka sens te thuhet se kerkohet nje parti e pavarur, sig nuk ka sens qe koncepti i pavaresise i kerkohet regjimit te cilin synon ta rrezosh. Ne pjesen e qellimeve kryesore te PD gjenden angazhime te tilla si “ruajtja e pavaresise, integritetit dhe sovranitetit te shtetit shqiptar, forcimi i unitetit kombetar, realizimi i deshirave e aspiratave te gjithe kombit shqiptar per nje shoqeri demokratike pluraliste dhe moderne’’, - pra angazhime qe mund te jene tipike per nje sistem qeverises ose nje shtet, jo nje parti politike. Perveg fjales “pluraliste” ose dedikimi “gjithe kombit” te njejtat angazhime 10 Mustafa, Besnik. Interviste per librin "Pardesyte e bardha", Luljeta Progni, Tirane 2013, fq. 321 11 Meksi, Aleksander. Dhjetor 1990, Dokumente dhe Materiale. UET Press 2010, fq. 66 . 27 kishte zyrtarisht edhe regjimi komunist, madje edhe vete PPSH. Risi perben pjesa vijuese, angazhimi se partia e re politike do ta realizoje programin e saj “ne rruge parlamentare paqesore, demokratike”, nderkohe qe specifikimi se kjo do arrihet “nepermjet nje dialogu pluralist e tolerant me te gjitha forcat politike qe luftojne per lirine, pavaresine dhe perparimin e Kombit Shqiptar, ne kuader te Shtetit Juridik” shpreh te kunderten, - kakofoni dhe kundershti konceptesh. Perfaqesimi nuk arrihet permes dialogut por permes zgjedhjeve te lira dhe konkurruese; cilesimi per forcat politike qe luftojne per lirine dhe pavaresise, etj, ka sens ne kohe lufte ose pushtimi, jo ne kohe paqeje dhe ne kontestin elektoral te nje vendi. Ne pjesen konkrete programore gjithashtu ka elemente qe perbejne risi ose kundershti per kohen. Konkretisht, angazhimi per te drejtat e njeriut, sidomos aktet nderkombetare mbi te drejtat e njeriut, - jane risi dhe perbenin nje nga bazat theibesore per pluralizmin politik. Nga ana tjeter, referimi i ketyre te drejtave te parashikuara “nga Kushtetuta jone" vjen ne kontrast te dukshem me dokumentet nderkombetare. “Kushtetuta jone” e 12 dhjetorit 1990 ishte kushtetuta komuniste e vitit 1976, neni 55 i se ciles, p.sh, ndalonte krijimin e gfaredo organizate me karakter “antidemokratik, fetar dhe antisocialist. Ndalohet veprimtaria dhe propaganda... antidemokratike, fetare..” 12 . Vete PD ishte parti antikomuniste, pra e kundert me ate percaktim kufizues te vitit 1976, ndaj referimi apriori ne vlerat e asaj kushtetute nuk ka sens dhe as logjike. Ne parimet e angazhimit te PD gjenden me shumice shprehje te gatshme te huazuara nga dokumente nderkombetare, sidomos Karta e OKB per te Drejtat e Njeriut ose dokumente te KSBE (sot OSBE). Te tilla ishin liria e shprehjes e mendimit, liria e komunikimit pa nderhyrje te autoriteteve publike e pavaresisht nga kufijte, liria e mbledhjes dhe bashkimit paqesor, liria e shtypit dhe e besimit, e drejta per zgjedhjen e vendbanimit dhe e levizjes. Angazhimi per “ndertimin e nje shoqerie demokratike pluraliste te bazuar ne zgjedhje te lira dhe periodike” perben risi pozitive, njejte si angazhimi per legjislacion demokratik, shtetin juridik, shtypin e lire, informimin real te shoqerise, reformat ekonomike, arsimore, kulturore e shendetesore, etj. Ne percaktimet per rinine “te zere vendin qe i takon” apo per grate “per emancipimin e vertete te gruas shqiptare”, per fshataresine “per emancipimin e plote” apo per te drejtat e punetoreve, gjendet nje vizion i ri ndaj politikes ashtu edhe mbetje qe vijne nga ligjerimi i periudhes komuniste. Kontrasti behet me i dukshem ne rastin e sindikatave te pavarura. PD, premton 12 Ligj nr.5506, date 28.12.1976 "Kushtetuta e Republikes Popullore Socialiste e Shqiperise", Tirane, 1976. 28 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture angazhimin per permiresimin e kushteve te punes, per rritje te rendimentit te prodhimit, per teknologji moderne prodhimi, per organizim shkencor, etj, dhe te gjitha keto, ajo thote se do behen ne “kuadrin e sindikatave te lira dhe te pavarura” (!!). Ne pjesen e politikes se jashtme premtohet bashkepunim aktiv me te gjitha shtetet demokratike ne bote, duke lene te kuptohet nje politike te ndryshme ndaj shteteve jodemokratike. Nje ndarje e tille nuk eshte kusht dhe praktike e njesuar e shteteve, ndaj edhe Shqiperia, praktikisht, nuk pati kufizime ne raportet e saj shteterore edhe me Kinen apo Kuben komuniste “jo demokratike”. Me tej, programi partiak merr nje pozicion shteteror dhe angazhohet “per mosperdorimin e kercenimit apo forces kunder integritetit territorial ose pavaresise politike te cilitdo shtet”, nje angazhim unik per nje parti politike shqiptare dhe jashte kornizes se veprimit praktik te nje partie. Zgjedhjet dhe organizimi i ri, ecje paralele dhe e dyzuar Ne nentor 1990 regjimi komunist miratoi ligjin “Per zgjedhjet e Kuvendit Popullor”. Ligji pasqyron disa ndryshime dhe eshte shume me liberal sesa ligjet e meparshme, por ne thelb, ai vijon te ruaje monopolin e perfaqesimit politik, selektimit te kandidaturave dhe kufizimit te gdo perpjekje per te krijuar nje parti politike kritike me politiken zyrtare. Me 1 dhjetor 1990, pra nje jave perpara protestave studentore, PPSH caktoi edhe daten e zgjedhjeve zyrtare, 10 shkurtin 1991. Pas miratimit te pluralizmit politik (17 dhjetor) ligji i vjeter mbeti ne fuqi, duke pesuar disa ndryshime kozmetike, sig ishin perfaqesimi i opozites ne KQZ, liria e kandidimit per partite e tjera politike, e drejta e fushates, financimit shteteror, kohes televizive, vezhgimit ne zgjedhje etj 13 . Ndryshimet u bene permes kompromiseve politike, jo ne rruge legjislative. Kjo beri qe midis percaktimeve ligjore dhe zhvillimeve ne terren te kishte diference te dukshme, tipike per ate periudhe te tranzicionit te sistemeve qeverisese. Nje nga paradokset e tjera te periudhes se ndryshimit te sistemit politik ishte kompozimi dhe roli i KQZ. Ne dallim nga ?do praktike demokratike, KQZ e vitit 1991 ishte jo vetem organ drejtues i procesit zgjedhor, por ne shumicen e tij, edhe kandidate ne zgjedhje. Vete kryetari i KQZ Meidani ishte konkurrent ne Tirane, ashtu sic ishin kandidate edhe anetare te tjere te dy paleve politike, pushtetit dhe opozites se re. 13 Fletore Zyrtare, Ligji nr.7423, "Per zgjedhjet e Kuvendit Popullor", date 13.11.1990. 29 Nje tjeter kontrast i thelle i muajve te pare te kalimit nga sistemi njepartiak ne ate shumepartiak lidhet me vendin dhe rolin e Kushtetutes se RPSSH. Dokumenti ideologjik i vitit 1976 mbeti ne fuqi edhe pas dhjetorit 1990, madje zyrtarisht u anullua vetem ne fundin e muajit prill 1991, pra me shume se kater muaj pas lejimit te pluralizmit politik. Mbajtja ne fuqi e nje kushtetute antidemokratike ne rrethanat e perpjekjeve per te krijuar nje sistem te ri demokratik mbetet sa paradoksale, aq edhe deshmi e nivelit minimal te kultures kushtetuese dhe demokratike qe ekzistonte ne lidershipin politik te vjeter e te ri te asaj periudhe. Ne debatet parlamentare kishte zera kritike, por nuk kishte akte institucionale per ndryshim. Kjo panorame plot kontraste shprehet me se miri nga vete diskutimi parlamentar i deputetit te opozites me 1991, A.Baleta. Ai, ne nje fjalim parlamentar ne prill 1991 tha 14 “sot ne vendin tone eshte ne fuqi e vepron si ligj themelor Kushtetuta e miratuar nga Kuvendi Popullor me 8 dhjetor 1976. Ndonese ajo eshte goditur ne rruge jo kushtetuese nga nje numer dekretesh, sidomos gjate vitit qe shkoi, tashme eshte e kapercyer edhe nga realiteti. Nga ky shkak, ne kuadrin juridiko-kushtetues te vendit tone eshte krijuar nje gjendje e dyzuar e pakendshme, demprurese dhe e palejueshme nga pikepamja e se drejtes. Ve? kesaj, zhvillimet e gjendjes politike, ekonomike e shoqerore qe kane ndodhur ne vendin tone, sidomos qysh nga vendosja e pluralizmit politik dhe nevojat urgjente qe dalin per proceset e zhvillimi drejt nje demokracie te vertete, bejne qe kushtetuta e vitit 1976 te ngjaje me shume si nje relike, sesa nje organizem i gjalle e veprues juridik”. Rastet e dyzimit ne standarde gjenden me shumice ne ate periudhe. Per shembull, ne muajin janar 1991, regjimi miratoi nje dekret unik “me qellim qe te ndalohet gdo veprim qe fyen ndergjegjen kombetare dhe eshte ne kundershtim me unitetin, me traditat e normat morale te popullit; si dhe me qellim qe te mbrohen nga aktet e dhunes e te vandalizmit monumentet e personaliteteve historike e gdo gje qe lidhet me emrin e tyre“ 15 . Sipaš dekretit, perveg figurave historike te Rilindjes dhe Pavaresise, jane te paprekshme dhe mbrohen me ligj edhe “permendoret, bustet dhe memorialet e gdo Hoji kushtuar udheheqesit te Luftes Nacionalglirimtare dhe themeluesit te shtetit te ri shqiptar Enver Hoxha dhe veprimtareve te tjere te shquar ne jeten shumeshekullore te popullit tone". Sipaš nenit 3 te ketij 14 Baleta, Abdi."Debati kushtetues 1991", Arkiva e Kuvendit te Shqiperise, fq. 40, Tirane. 15 Fletore Zyrtare nr. 1. Dekret 7459, "Per respektimin dhe mbrojtjen e monumenteve qe lidhen me historine kombetare dhe simboleve shteterore", Tirane me 22.1.1991. 30 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture dekreti, gdo fyerje ose veprim denigrues ndaj tij denohet me heqje te lirise nga 6 muaj deri ne 3 vjet. Kur keto akte behen ne menyre te organizuar, masa e denimit dyfishohet. Dekreti u kritikua ashper nga opozita, por ai mbeti ne fuqi. Pas daljes se dekretit pluralizmi politik shqiptar hyri ne nje krize te re identiteti: lejoheshin partite politike antikomuniste, lejohej gara dhe konkurrenca, lejohej media e lire, por ndalohej kritika dhe sulmi politik ndaj diktatorit komunist Hoxhal! Paradoksi i bashkejeteses midis opozites antikomuniste dhe figures se Hoxhes ligjerisht “e paprekshme” vijoi pergjate nje muaji, duke arritur kulmin e konfrontimit me greven e urise se studenteve ne shkurt 1991. Keshilli Presidencial, si organ ekstra kushtetues Menjehere pas greves se urise se studenteve, rrezimit te shtatores se diktatorit Hoxha dhe ngjarjeve ne Shkollen e Bashkuar te Oficereve ne Tirane, me 22 shkurt 1991, Ramiz Alia shpalli krijimin me dekret te Keshillit Presidencial 16 . Dekreti i referohet nenit 77 te Kushtetutes, i čili praktikisht pershkruan kompetencat e Presidiumit te Kuvendit Popullor. Ne listen e kompetencave te ketij neni, nuk ka asnje te tille ge parashikon ose ligjeron krijimin e strukturave te posagme, sig ishte Keshilli Presidencial. Pavaresisht mungeses se bazes ligjore, dekreti nuk mori kritika publike dhe asnje pale politike nuk protestoi ne menyre zyrtare ose publike. Heshtja mund te ishte pasoje e mosnjohjes, e pritshmerive se veprime te tilla ishin te kuptueshme nga regjimi ose se situate e jashtezakonshme mund te justifikonte vendime te jashtezakonshme. Secili eshte argument politik, argument juridik mungon. Per ta kuptuar me mire peshen e Keshillit Presidencial, i čili nuk ka asgje te perbashket me stafin e keshilltareve te kryetarit te shtetit, le ti referohemi vete dekretit. Neni 2 percakton se Keshilli “ka per detyre ge te shqyrtoje geshtjet me te ngutshme per kapercimin e veshtiresive te krijuara nga gjendja e rende politike dhe ekonomike, duke propozuar marrjen e masave te duhura dhe nxjerrjen e akteve perkatese”. Kompetenca per analizen e gjendjes dhe marrjen e masave eshte atribut direkt i Keshillit te Ministrave, i Kuvendit, i Kryetarit te Presidiumit, por jo i ndonje organi tjeter pa mbeshtetje kushtetuese, sig ishte Keshilli Presidencial. Ne argumentin zyrtar misioni i Keshillit behej edhe me i gjere, kur percaktohej se ai krijohet 16 Fletore Zyrtare nr.2, Dekret 7468, "Per krijimin e Keshillit Presidencial", Tirane, me 22.02.1991. 31 duke “marre parasysh gjendjen e rende politike dhe ekonomike te krijuar ditet e fundit per shkak te disa veprimeve vandaliste e pa pergjegjesi, qe kane krijuar veshtiresi edhe ne qeverisjen e vendit dhe ne ruajtjen e rendit publik me qellim qe te mbrohen liria, pavaresia dhe sovraniteti kombetar dhe te sigurohet drejtimi shteteror mbi bazen e unitetit te popullit”. Pergjegjesi te tilla ne pdo kohe kane qene atribute te parlamentit, organit me te rendesishem perfaqesues kushtetues, ndaj kalimi i tyre tek Keshilli perben perjashtim. Per me teper, Keshilli Presidencial funksionoi permes nje mekanizmi kontrolli mbi institucionet kushtetuese te kohes, perfshire edhe qeverine, hetuesine, gjykaten, sherbimin sekret, etj. Secili prej ketyre organeve u thirr ne Keshill per te dhene sqarime mbi ngjarje e tema te ndryshme dhe per ti dhene udhezime per trajtimin e ketyre rasteve. Vete Kushtetuta ishte strikte ne percaktimin se kjo llogaridhenie behej vetem perpara Kuvendit Popullor, ndaj kapercimi i bazes kushtetuese dhe krijimi artificial i nje mekanizmi te ri kontrolli mbi pdo pushtet kushtetues, perben devijim te dukshem nga praktika institucionale dhe nje rast flagrant i kontrastit dhe krizes te thelle ku ndodhej Shqiperia politike. Jeta politike dhe organizimi politik Duke analizuar vendimmarrjen politike te periudhes dhjetor 1990 dhe marš 1991, gjenden akte te shumta zyrtare dhe politike qe perforcojne tezen e ketij punimi: kontrastet e thella, dyzimin ne praktiken e punes dhe bashkejetesen midis dy sistemeve te kunderta politike. Shembujt ilustrative jane te shumte. Ne dallim nga shumica e vendeve te tjera ish komuniste, ne Shqiperi demokracia nuk erdhi nga presioni i grupeve kritike dhe civile ndaj regjimit, por erdhi nga rinia studentore dhe mbeshtetja tek pjesa e mesme e vete elites politike te regjimit komunist. Ne listen themeluese te PD qe eshte edhe lista themeluese e pluralizmit politik ne Shqiperi nuk gjendet asnje ish i perndjekur politik, nderkohe qe gjenden me shume se 30 anetare te PPSH, madje edhe disa sekretare drejtues ne organizatat baze te tyre. Raporti qe opozita e re antikomuniste krijoi me ish te perndjekurit politike, shpjegon edhe problemet e medha te identitetit te munguar politik qe ajo shfaqi. Ne programin minimal politik te dhjetorit 1990 PD nuk kishte asnje referim ndaj te perndjekurve dhe viktimave te sistemit komunist. Nuk flitej per lirimin e tyre nga burgjet, per pafajesine ose rigjykimin e tyre, per akte morale te ndjeses publike dhe as per identitet te djathte politike. E njejta permbajtje del edhe ne deklarimet e para politike gjate 2-3 javeve te para, 32 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture derisa presioni nga poshte dhe keshillat nga jashte e detyruan opoziten te rishikoje pozicionet e saj politike dhe krahas shtyrjes se zgjedhjeje, te kerkoje edhe lirimin e te burgosurve politike. Arsyet e qendrimit kritik ose ne distance te opozites antikomuniste ndaj ish te perndjekurve politike duhen lexuar ne mentalitetet e asaj periudhe. Nje prej protagonistove ne PD, Neritan Čeka, ka konfirmuar te pakten dy motive te tilla 17 : qenien te papergatitur per shkak te mosnjohjes dhe frikes se nje pjese e ish perndjekurve politike ishin bashkepunetore te Sigurimit te Shtetit, si dhe faktor te dyte, qenien e tyre kryesisht te paarsimuar per shkak te praktikave te vete regjimit komunist. Pavaresisht motiveve mbetet dileme fakti sesi nje force antikomuniste krijohet dhe qe ne fillim mbyllet per pjesen me antikomuniste ne shoqeri. Nese ne te nuk bejne pjese antikomunistet atehere vendin e tyre do ta žene grupe te tjera, me identitet te perzier politik e social, kryesisht te rinj energjike, intelektuale liberale, por edhe komuniste te pakenaqur me poziten e tyre brenda PPSH. Raste te tjera te brishtesise ne aktivitetin opozitar lidhen me aktivitetin e perditshem, p.sh me botimin e medias partiake, me zhvillimin e aktivitetit publik, etj. Nga njera ane opozita premtonte ndryshimin me vote te qeverise dhe sistemit ne fuqi, nga ana tjeter ajo ishte e detyruar te bashkepunonte me te, te financohej prej saj, dhe te kerkonte ndihmen e saj per mjete pune, zyra, pajisje, dhe gjithgka tjeter qe kerkohet ne menaxhimin e nje partie politike dhe fushate elektorale. Tipike ishte hapja e te pares gazete antikomuniste, Rilindja Demokratike me 5 janar 1991. Gazeta e re, e čila shenoi numer rekord shitjes ne vitet 1991-1992, pasqyronte qendrimin politik te opozites, pra ndryshimin e sistemit dhe rotacionin e pushtetit, kur ne vetvete ajo financohej dhe mbeshtetej nga vete strukturat e qeverise dhe regjimit ne ikje. Ky paradoks eshte po aq tipik per modelin e vecante te tranzicionit shqiptar sa edhe fakti se gazeta e pare e demokracise megjithese simbolizonte median e lire dhe te pavarur de facto dhe de juro ishte gazete partiake, e krijuar, drejtuar dhe menaxhuar nga PD, partia e pare politike opozitare. Te njejtat ecje te dyzuara gjenden edhe ne veprime te perbashketa te dy paleve kunder ngjarjeve ose zhvillimeve politike te inspiruara nga pjese kritike te popullsise. Per shembull, nuk ka ndonje dallim ne deklarimet e para publike te opozites me ate te regjimit ndaj ngjarjeve te dhjetorit 1990 ne Elbasan ose fillimisht edhe ndaj greves se urise se studenteve ne Čeka, Neritan. Interviste per librin "Pardesyte e bardha", Luljeta Progni, Tirane 2013, fq. 321 33 Universitetin “E.Hoxha” te Tiranes. Dy palet flisnin kunder “forcave te erreta”, distancoheshin nga protestuesit dhe mbeshtesnin nevojen per stabilitet politik me me shume prioritet sesa nevojen per demokraci funksionale. Dy palet i druheshin ndryshimeve te thella politike ndaj dy palet benin thirrje per ecje graduale, mundesisht konsensuale, - dicka atipike per nje vend ku pritej dhe synohej rotacioni dhe ndryshimi historik politik. Gjithashtu, dy palet arriten kompromise per anulimin e grevave dhe protestave deri pas zgjedhjeve, digka qe ishte ne favor te pales ne pushtet dhe frenuese ndaj synimeve opozitare. Me vone palet rane de facto dakord per mbylljen e Universitetit te Tiranes per here te pare ne historine e tij, sic rane dakord edhe per nje qendrim fillimisht refuzues ndaj familjes mbreterore ne emigrim apo kunder elementeve ekstremiste antikomuniste ne komunitetet shqiptare jashte vendit. Krahas opozites, paradokse kundershtuese gjenden me shumice edhe tek pushteti dhe PPSH. Ajo pranonte zyrtarisht pluralizmin, por permes akteve publike e konsideronte ate fatkeqesi per vendin dhe paralajmeronte kundervenie nese cenohen “fitoret e arritura nga glirimi e ketej” 18 . Ajo ishte e papergatitur per ndryshimin, kishte nje kuptim te gabuar mbi pluralizmin, nuk e imagjinonte ende mundesine e humbjes se pushtetit permes zgjedhjeve, ishte arkaike dhe ideologjike ne program dhe koncepte politike sa edhe me tej vijonte te ruante si teze politike moslejimin e te huajve (perendimit) ne perfshirje ne probleme te politikes se brendshme apo refuzimin e procesit te hapjes ekonomike dhe integruese. PPSH pranoi konceptin e dhenies fund te praktikes se partise shtet, por lideri i saj vijoi te ishte njeheresh lideri shteteror dhe lideri partiak, madje ishte edhe kandidat kryesor i PPSH ne zgjedhjet parlamentare te vitit 1991. Oeveria ndermori hapa ligjore per ndryshime dhe liberalizim te kuadrit ligjor vetem pas faktit te kryer, sidomos ne rastin e protestave anti-regjim, grevave te punetoreve dhe studenteve, geshtjes se kalimit te paligjshem dhe masiv te kufirit, geshtjes se perdorimit te armeve nga forcat e sigurise, te raporteve te Shqiperise me organizatat nderkombetare dhe aspekte te tjera te politikes se jashtme. Njw zhvillim interesant pwrbwn edhe programi zyrtar i PS (1991) hartuar rreth 6 muaj pas ardhjes sw pluralizmit politik. Megjithvv prurjet pozitive nw program, kryesisht koncepte sociale dhe socialdemokrate, brenda tij gjenden edhe referime nw ideologjine e Karl Marksit, teza izoluese dhe premtime deklarative pa sens dhe pritshmeri. Per shembull, PS premtonte se “angazhohet per solidaritet dhe ndihme reciproke me gjithe 18 Alia, Ramiz. Mesazh drejtuar popullit shqiptar. Gazeta "Zen i Popullit", 13 . 12 . 1990 . 34 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture popujt qe luftojne kunder pabarazise dhe padrejtesise sociale, per glirim kombetar, per paqen dhe perparimin ne vendet e tyre dhe ne bote”, nje premtim qe vjen si mbetje e praktikes absurde te regjimit te Hoxhes, i čili financonte grupe te ndryshme marksiste me qellim te vetidentifikohej si qender e vetrne e kesaj levizjeje ne bote! Premtime e dekiarime te tilla gjenden me shumice ne kete program dhe ne programet e partive te tjera politike te krijuara rishtas me 1991. Problematika te tilla paralele u shfaqen edhe ne sektore te tjere me rendesi per zhvillimet politike te kohes. Keshtu p.sh, ne fillim te muajit shkurt 1991 pushteti ne ikje mori vendim per nisjen e punes per reformimin e ushtrise, organeve te puneve te brendshme dhe te drejtesise. Oeveria vendosi qe ndryshimi ligjor te behet pas zgjedhjeve te marsit 1991, pra pas procesit zgjedhor duke i lene keshtu de facto keto struktura, ne nje pozite ligjore te njejte me periudhen perpara pluralizmit politik. Ne kete kontradikte duhen gjetur arsyet e krizes qe u krijua ne fundin e muajit shkurt 1991 ne disa qendra ushtarake ne Tirane e rrethe, si dhe ne disa segmente te forcave te sigurise dhe sherbimit sekret. I njejti status i dyzuar u ruajt edhe per median shteterore, e čila ishte njeheresh edhe media e vetrne vizive ne vend, apo per menyren e realizimit te procesit te pare privatizues ne vend, diskriminues per pronaret ligjore te tyre. Konkluzione Ndryshimi i sistemit politik ne Shqiperi ndodhi brenda nje kohe te shkurter dhe permes proceseve komplekse publike dhe politike, juridike dhe sociale. Ne dallim nga modelet e negocimeve midis dy paleve te kunderta ne Poloni, Qekosllovaki, e Hungari apo nga modeli i revolucionit te pergjakshem ne Rumani, ne rastin shqiptar ndryshimi u imponua nga grupet rinore studentore dhe regjimi u detyrua te pranoje ndryshimin pa qene e pergatitur politikisht dhe profesionalisht per te. Opozita e re shqiptare u krijua brenda kater diteve, pluralizmi politik u jetesua brenda pese diteve te tjera dhe keshtu, brenda me pak se 10 diteve “revolucioni” studentor solli ndryshimin politik te sistemit dhe jetesimin e sistemit pluralist shumepartiak. Procesi i kalimit nga vullneti politik per pluralizem ne nje baze kushtetuese dhe ligjore qe garanton zhvillimin normal te standardeve te pluralizmit rezultoi te ishte i gjate, kompleks, problematik dhe plot kundershti e dyzime. Ne kete proces ndikuan mungesat e dukshme te kultures politike, te pervojes, te vizionit strategjik per ndryshim, ashtu si edhe pengesat e 35 shumta qe u krijuan nga sistemi ne ikje, i čili sig treguan zhvillimet, e pranoi pluralizmin duke dashur ta kontrolloje ate. Studimi sjell ne vemendje rastet e kundershtive te shumta kushtetuese dhe ligjore midis zhvillimeve praktike ne terren dhe normave kundershtuese ligjore, si dhe raste te tjera te krijimit te nje sistemi paralel, qe ecen drejt ndryshimit duke bashkejetuar me te vjetren, qe kerkon demokracine duke bashkejetuar me normat e kunderta te saj. Programet e partive te para politike, sjellja politike e lidershipit te tyre, si dhe nismat e tyre per akte ligjore dhe pershpejtim te procesit demokratik permbajne brenda tyre jo vetem dyzimin ne konceptet minimaliste te demokracise, por edhe kulturen dyzuese qe dominonte tek publiku, tek qytetaret dhe tek te gjithe aktoret ndermjetesues midis tyre dhe pushteteve politike. Frika nga kthimi pas dhe nevoja per ta ruajtur me gdo kusht pluralizmin si vlere dhe interes madhor politik e kombetar, i detyroi aktoret politike te bejne kompromise dhe te pranojne produkte ligjore nga me kontraversalet, sig ishte edhe praktika e memorandumeve kunder grevave, i kufizimeve per perfshirjen e diaspores shqiptare ne politiken e re, i krijimit te Keshillit Presidencial, apo i mbajtjes ende ne fuqi te nje kushtetute qe vjen teresisht ne kundershtim me parimet, frymen dhe aktet e sistemit te ri politik. Mesimi qe historia merr nga ngjarjet e vitit 1990-1991, sidomos me pasojat qe ato paten ne formesimin e sistemit te ri dhe krijimin e precedenteve ligjore e politike, vlen si rast studimor per te parandaluar ne te ardhmen praktika eksperimentale qe fokusohen ne vullnete e retorika pozitive te shkeputura nga baza ligjore dhe kushtetuese, si dhe per te kuptuar sa e rendesishme eshte qe reformat dhe ndryshimet e medha te shoqerohen me transparencen, parimet, praktikat dhe instrumentet e duhura, si garanci e vetrne per jetegjatesine, stabilitetin dhe funksionalitetin e tyre. 36 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Literatura e perdorur Biberaj, Elez. “Shqiperia ne tranzicion. Rruga e veshtire drejt demokracise 1990-2010”, AIIS, Tirane, 2011. Dervishi, Kastriot. “Historia e Shtetit Shqiptar 1912-2005”, Tirane, 2006. Fischer, Bernd. ‘The Development of the Modern Albanian State.” ICHS, Australia, 2005. Grup autoresh. Botimi ‘‘Kombi”, Tirane, 1997. Grup autoresh. Botimi “Shekulli 21”, Nee York - Tirane, 1996. Grup autoresh. “Historia e Shqiperise”, Akademia e Shkencave, Tirane, 2007 Hensell, Stephan. “Regieren in Albanien”, EeltTrends Nr 45, Hamburg, 2004. Krasniqi, Afrim. “Fundi i Siberise Shqiptare”. Tirane, 1998. Krasniqi, Afrim. “Partite politike ne Shqiperi, 1912 - 2006”, Tirane, 2007. Kushtetuta e Republikes Popullore Socialiste te Shqiperise, Tirane, 1976. Lologi, Krenar. “Hyrje ne “Debati Kushtetues”, Tirane, 2006. Meksi, Aleksander. “Dhjetor 1990, Dokumente dhe Materiale”. UET Press 2010, fq. 66. Omari, Luan. “Probleme te rendit kushtetues”, Leksione, Magis, Tirane, 2006. Omari, Luan. “Sistemi parlamentar”. Parlamenti ne Shqiperi, Tirane, 2004. Pellumbi, Servet. “Pluralizmi politik”, Tirane, 2007. Progni, Luljeta. “Pardesyte e bardha”, Gent grafik, Tirane 2013. Zaganjori, Xhezair. “Demokracia dhe shteti i se drejtes”. Tirane, 2002. Rama, Shenasi. “Perrallat e tranzicionit shqiptar”. Princ, Tirane, 2012. Kushtetuta e Republikes Popullore Socialiste te Shqiperise, Tirane, 1976. Legjislacioni shgiptar 1990-1991 (Fletore zyrtare, QBZ) 37 Albanci Med (ne) vidnostjo in “teorije" avtohtnosti v Sloveniji Dr. Martin BERISHAJ Uvod Funkcioniranje albanske skupnosti v Sloveniji gre skozi sodobne diasporične procese, ki pripomorejo k razumevanju vloge tudi drugih narodnostnih skupnosti iz prostora nekdanje Jugoslavije v državi Sloveniji. Albanci v Sloveniji se počasi integrirarjo »tudi« v slovensko družboslovno literaturo, bodisi kot del t. i. skupnosti prebivalstva neslovenske »celote« bodisi kot »tujek« z nizko stopnjo nagrizene identitete, ki se sicer giblje nekje v družbenem kontekstu med (nedoločenimi) »njimi in onimi«. V albanski diasporični literaturi pa se Albanci v Sloveniji reflektirajo šele kot medli obris »albansko-slovenskega kulturnega konstrukta«. V normativnem smislu se njihov status (zelo) počasi oblikuje; Albanci so poleg preostalih še »nedefinirani« kot del »novodobnih« narodnostnih skupnosti narodov nekdanje Jugoslavije. Pričujoči članek je sestavljen iz dveh delov. Prvi del prispevka povzema rele¬ vantno literaturo o odnosu do modemih (etničnih) skupnosti. V drugem delu pa se članek osredotoča na konkretni primer albanske skupnosti v Sloveniji, ki je, kot čakajoči subjekt, prišla na prizorišče šele s procesom slovenskega osamosvajanja. Na simbolni ravni je skupnost postala znanilec stapljanja političnih predsodkov, hkrati pa je praktično prispevala k procesu osamosvojitve slovenske nove države. Z zaključkom osamosvojitvenega procesa je albanska skupnost izčrpala svojo aktivno vlogo in, kot vse druge skupnosti, postala pasiven, čakajoč subjekt političnih diskurzov za legitimiranje normativnega statusa. Tovrstna vizija zna biti problematična, saj država prav pri tej točki (beri: v normativnem smislu), sloneč na že utečeni definiciji manjšin v Sloveniji, nekatere skupnosti povsem ignorira in zamegljuje. Država vztraja v prizadevanjih, da bi bile te skupnosti čimbolj nevidne, namesto da bi si prizadevala, da bi postale del dinamičnega procesa, povezanega s pozitivnimi tokovi sodobne družbe. Avtohtonost in »teorija« Albanci v Sloveniji se kažejo kot refleks nikoli dorečenega nedolžnega procesa »začasnosti«. Podaja se slika prihoda Albanca - kot posameznika v Slovenijo »na dva ali največ tri mesece bivanja« ter njegova transformacija v »del bodoče albanske celote, ki se jo bo oblikovalo in definiralo kot 38 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture diasporično albanstvo v Sloveniji« (več v Berishaj 2010: 23). Takšen pristop sem izbral povsem namerno, saj s tem želim na samem začetku izostriti debato, ki jo bom seveda v nadaljnem besedilu razodeval skozi proces avtohtonosti manjšin oziroma »tržne niše« nekaterih državnih teoretikov, ki si ne upajo redefinirati manjšinskosti, saj bi potem morali celotno svojo znanost »obrniti na glavo«. Ze s tem in takšno percepcijo manjšin s strani omenjenih »teoretikov«, ki nenehno bremenijo ne samo znanosti, temveč tudi državo ter strašijo »... če bi prišlo do takšnega redefiniranja, bi se morala spremeniti celo ustava«! Kot logično nadaljevanje razprave o tovrstni ideologizaciji se moram vsaj na začetku ukvarjati celo z vprašanji, ki bi mogoče za trenutek potrdila tezo o (ne)avtohtonosti. Torej, ker nismo (namreč, recimo, Albanci) to, kar bi morali biti, nismo namreč »avtohtoni«, imamo dovolj individualnih pravic. Kajti kot »kolektivu« (beri: manjšini), ker kolektiv nismo, nam kolektivne pravice »ne pripadajo«! Prav zaradi tega se ni odveč vprašati, kako globoko segajo korenine Albancev v Sloveniji? Kje so najbolj skoncentrirani? S čim se ukvarjajo? In nenazadnje, koliko jih je (uradno) in ali je albansko družino v Sloveniji načel proces asimilacije? Albanski Slovenci in slovenski Albanci. 19 In, hkrati, postavimo splošno vprašanje, kakšen je odnos države do t. i. »novodobnih« narodnostnih manjšin, do »subjekta, ki čaka oz. čakajočega subjekta«. Da bi razumeli to dimenzijo »začasnosti v procesu«, sem albansko etnično identiteto kot dimenzijo prenesel v drugačno okolje od njenega primarnega ter jo soočil z drugimi etničnimi identitetami, obenem pa pri posamezniku opazoval posreden proces izbire etničnih identitet. Veliko ugotovitev izhaja iz konceptov identitete, za katero danes vemo, da je spremenljiva, da se njeni posamezni deli včasih prekrivajo, se celo združujejo ali nam povzročajo težave, ker so v konfliktnem odnosu (identiteta »je obenem praksa in proces, in je lahko razumljena samo kot 19 Prvo generacijo Albancev v Sloveniji definiram kot albanske Slovence (Albanci, ki so rojeni zunaj Slovenije); kot slovenske Albance ali Albance z »napako« pa definiram drugo generacijo Albancev, ki so rojeni v Sloveniji. Da bi razumeli stanje Albancev v Sloveniji, je treba predvsem izluščiti in do temelja razumeti in dojeti njun kulturološki diskurz (tudi civilizacijski ), odnos do države, saj gre za različne percepcije, v prvi vrsti za kulturni in, če hočete, tudi politični konstrukt odnosa do družbenih procesov znotraj države same. 39 proces, kot bivanje ali nastajanje. Nikoli ni končana in nikoli dokončna« (Nastran-Ule 2000: 3). Za etnično identiteto, ki je značilna skupinska identiteta, se na splošno smatra, da je človeku dodeljena z rojstvom v določeni etnični skupini ali skupnosti. Menim, da je treba k temu konceptu pristopiti drugače, saj ni zmeraj tako; v posebnih okoliščinah je etnična identiteta vse bolj stvar izbire in prostovoljnosti. Ugotavljam, da se lahko posameznik identificira tudi z več kulturami. Uporabljam pojme dvojnost identitete, hibridnost, individualnost in skupnost, vse to pa preučujem v multikulturnem okolju. Zanima me, koliko na trdnost ali spremenljivost etnične identitete vplivajo družina, okolje, državna politika. Vse to ugotavljam na primeru Albancev v slovenskem prostoru, ugotovitve poskušam razširiti na potomce Albancev po vsej Sloveniji, s tem pa se dotaknem tudi današnjega splošnega položaja albanske skupnosti. Takšna in mnoga druga vprašanja, podobno velja za druge narodne skupnosti iz prostora nekdanje skupne države v Republiki Sloveniji, se ponavadi postavljajo pred raziskovalcem, ki začne »glasno razmišljati« o Albancih ali pripadnikih drugih narodov z območja nekdanje skupne države v Sloveniji, preden se ob prvem koraku »sreča« z raznimi teorijami, ki ob mehki kardeljevski modifikaciji segajo tam nekje do Stalina. Te teorije pa upoštevajo tudi številni novodobni teoretiki, in to (ne) samo zato, ker od njih to zahteva država, ampak zaradi nezmožnosti premostitve teorije o avtohtonosti 20 (več v Berishaj 2006: 34-40) ali t. i. zgodovinskih nacionalnih skupnostih. Kajti ta teorija (p)odpre možnost (ne)odnosa do drugih nedefiniranih skupnosti, ki jih nekateri od teh teoretikov imenujejo »nove« narodne skupnosti (Percepcije ... 2004: i). Ta pestra zbirka percepcije, od zgodovinsko biologistične teorije do nečesa, ki se bognedaj definira drugače kot jim je jasno naročeno, odpre drugo dimenzijo državnoadministrativne (ne)vidnosti drugih, torej pripadnikov narodov nekdanje jugoslovanske države, ki so se priseljevali v celotnem obdobju njenega obstoja (prav tam). Problem določanja ideološke interpretacije, s katerim se srečamo v pristopu definiranja etničnih skupin, ki niso 'pristno slovenske', torej tistih, ki niso native slovenian, v slovenskem družboslovju zadnje čase dobiva oz. poskuša dobiti »znanstveno« podlago s tem, ko se na veliko razpravlja o »krščenju« oz. redefinirianju ter iznajdbi novega imena zanje, ki bi omenjene skupine zadovoljila, hkrati pa jih v dovoljšni meri marginalizirala, da bi se na koncu lažje integrirale v »tujem-našem« okolju (Berishaj 2004a: 144-159). 20 Relativizacija (biologistične) teorije avtohtonosti v smislu »avtohtonega krompirja v primerjavi z neavtohtonim«. 40 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Tezo o tem bom sedaj namerno izostril, da bi namreč dokazal, kako se družboslovje v tranziciji popolnoma podreja državnemu diktatu. Na začetku to počne tako, da teh etničnih skupin/manjšin namenoma ne imenuje s pravim imenom, ker lahko edino na ta način razbremeni odgovornost države do njih. Sama država pa debato razvija v smeri ustvarjanja političnih mehanizmov, ki jih nenehno sproža, da bi dokazala, kako »pomembne« so »one« zanjo; predstavniki teh etničnih skupin pa naj poskušajo iztržiti čim več pravic pri določanju njihovega statusa v primerjavi z »avtohtonimi« manjšinami, ki jih pozna slovenska ustava. Omenjena ideologizacija odpira prostor za novo debato svoje počasne emancipacije. V takšnem okolju določanja ideološke interpretacije se nahajajo (tudi) Albanci v Sloveniji, ki so v primerjavi s preostalimi »novimi« in/ali »avtohtonimi nacionalnimi manjšinami« netipična oblika - do meje racionalnosti - dojemanja Slovenije kot »ideološke skupne domovine«. Preden odgovorim na to vprašanje, bom poskušal definirati problem oz. razliko imaginarija percepcije »skupne domovine «. 21 Podlaga za dosego ciljev in poskus oživitve pravic, ki so jih imeli pripadniki teh skupin (takrat narodov) v času nekdanje države, je instrumentalizacija koncepta skupna domovina. Pri tem imam v mislih narodne skupnosti, ki se jim pripisuje etnični izvor na območju nekdanje skupne države. Te skupine se v procesu integracije v prostoru (državi), katerega/katere v odnosu do percepcije zgodovinskega spomina skupne države nekako ne uspevajo dojemati kot popolnoma svojega/svoje, zelo različno obnašajo. Državo dojemajo kot del svoje zavesti samo ob uresničevanju svojih nacionalnih, ali če hočete, posebnih interesov. Te dimenzije sem namenoma izostril, da bi dokazal različnost percepcij teoretikov -družboslovcev, ki nastopajo v imenu znanosti (beri: države) in hkrati prepričujejo »nove narodne skupnosti«, da ne obstaja niti »teoretska možnost«, da bi njihov status institucionalizirali v Ustavi Republike Slovenije. Po drugi strani pa gre za poskus absorbiranja vseh pripadnikov »novih« narodnih skupnosti, še zlasti tistih razumnikov, ki so kot pripadniki teh narodnostnih skupnosti slovenski državljani. Prizadevanje za spremembo pravnega statusa teh skupnosti, do katerih je na žalost slovenska država zavestno opredelila svoj (ne)odnos, se kaže kot imperativ demokratičnega razvoja. 21 Ideologizacija koncepta skupna domovina je v resnici poskus pridobitve STATUSA AVTOHTONE NACIONALNE MANJŠINE, S TEM PA TUDI NJIHOVO PRIZNAVANJE V USTAVI. 41 Ali (država) ob takšnem neupravičenem dvomu »nehote« odpira poglavje paternalističnega odnosa do svojih državljanov, ki niso native slovenian (v biologističnem smislu, z očetom Slovencem in materjo Slovenko)? Imaginarij “skupne domovine” Albancev v Sloveniji Zaradi lažjega razumevanja obravnavane teme bom natančneje predstavil eno od omenjenih skupnosti v Sloveniji, in sicer Albance. Albanci so, v nasprotju z drugimi narodnostnimi skupnostmi z območja nekdanje Jugoslavije, edini, ki niso slovanskega porekla. Ker se po jeziku razlikujejo od drugih, je to pripomoglo k hitrejšemu učenju slovenskega jezika, 22 ki je bil prvi pogoj njihove socializacije in akulturacije v slovenskem političnem in kulturnem prostoru. Poleg drugih dejavnikov 23 je v nasprotju z drugimi ta dimenzija oblikovala drugačno percepcijo odnosa do Slovencev kot nacije in nasploh do slovenske države. Ne mislim, da so Albanci kot narodnostna skupnost v Sloveniji drugačni od preostalih (v resnici so vse narodnostne skupnosti z območja nekdanje države »v očeh« države, kjer živijo, nekako iste), vendar želim predstaviti razloge, zakaj je bilo Albancem po letu 1991 lažje sprejeti Slovenijo kot neodvisno državo. Pozneje se bom bolj osredotočil na politično socializacijo Albancev v Sloveniji. Začetke politične emancipacije Albancev v Sloveniji, pogojno tudi v Jugoslaviji, bi opredelil s »Cankarjevim domom«. V novejši zgodovini Albancev se Cankarjev dom definira kot mejnik njihove emancipacije, tu se je začel uresničevati moto albanske politične elite v Sloveniji. 24 Komunikacija in politični odnosi med kosovskimi in slovenskimi politiki so bili v tem obdobju na visoki ravni. Albanci so se leta 1989 v Sloveniji organizirali v 22 Drugim narodnostnim skupnostim v nekdanji državi pa tega ni bilo treba(i), saj so jih Slovenci »lahko razumeli« (albanščina se povsem razlikuje od jezika Srbov, Hrvatov, Makedoncev, Črnogorcev, Bošnjakov itn.). Politično preganjanje Albancev, ki ga je v nekdanji Jugoslaviji izvajala velikosrbska politika, ter drugačen, predvsem pozitiven odnos v Sloveniji. 4 Politična emancipacija Albancev v Jugoslaviji pomeni politično emancipacijo albanstva od jugoslovanstva (Berishaj 1986: 34). 42 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture KDA »Migjeni« 25 in takoj nato tudi v politični stranki Demokratična zveza Kosova (DZK) v Ljubljani. 26 Obdobje albanskega hipostaziranja v slovenskem političnem prostoru z »Migjenijem« in DZK v Ljubljani ni le zasluga samih v Sloveniji živečih Albancev. Prej bi rekel, da je bilo s tem, ko jim je Slovenija odprla prostor delovanja, Kosovu odprto edino okno v svet. Albanci so v tem času izdajali časopise Alternativa, Republika in Demokracia autentike. Ti časopisi so na Kosovu (kjer je Miloševičev režim prepovedal vse medije) dobesedno ustvarjali javno mnenje in profilirali politični in kulturni prostor Kosova, ki se je takrat odločal med konceptoma »avtonomije ali anatomije« (Berishaj 2004b: 167). Nikoli v albanski zgodovini diaspora ni tako močno vplivala na politične procese na Kosovu, kakor takrat Albanci iz Slovenije. Na Filozofski fakulteti je bil organiziran lektorat za albanski jezik, 27 na zahtevo Albancev je Ministrstvo za šolstvo v Ljubljani in Kranju odobrilo dopolnilni pouk v maternem jeziku. Za Albance katoliške vere, ki jih je v Sloveniji okoli 750, je albanska katoliška misija s sedežem v Zagrebu enkrat mesečno v Kranju in Velenju organizirala maše v albanskem jeziku. Albanci so se v vseh večjih slovenskih mestih v albanska društva samoorganizirali predvsem zato, da bi lahko nadzirali celotni, bodisi kulturni bodisi politični proces. Albanska kulturna elita je začela počasi razgrinjati idejo albanskega kulturnega zemljevida v Sloveniji, in to z razvejanostjo kulturnih društev in politične stranke, poleg Ljubljane še v Mariboru, Celju, Kranju, Postojni, Kopru, Novi Gorici, na Ravnah na Koroškem, v Krškem, Novem mestu in Murski Soboti. V njih so zasledovali dva cilja: po eni strani je šlo za prizadevanje Albancev, da se čim prej vrnejo na Kosovo, po drugi pa za kulturno in politično artikulacijo nakopičene energije in usmerjanje procesov, kompatibilnih s procesi demokratizacije v Sloveniji. Migjeni (Millosh Gjergj Nikolla, 1911-1927) je bil albanski socialni pisatelj, ki je med obema vojnama živel v Albaniji. 26 To je bila sicer prva albanska politična stranka, registrirana v Jugoslaviji. Njen prvi predsednik sem bil avtor pričujočega besedila. DZK v Ljubljani je leta 1990 sodelovala na prvih večstrankarskih volitvah v Sloveniji. Na volitve je šla samostojno iz moralnega zadoščenja in prav s tem dokazala svoj konstruktiven odnos do Slovenije kot države. 27 Dr. Rexhep Ismaili, prvi lektor albanskega jezika, je sedaj predsednik Akademije Znanosti in umetnosti Kosova. 43 Če se vrnem k vprašanju, kako globoko segajo korenine Albancev v Sloveniji, bi predlagal analizo nekaterih priimkov 28 na Slovenskem, kjer bi lahko govorili o bežni (marginalni) prisotnosti Albancev v slovenskem kulturnem prostoru. Nato bi omenil prve albansko-slovenske kulturne stike v 19. in na začetku 20. stoletja, Franca Miklošiča kot izvrstnega albanologa, Jerneja Kopitarja, Matijo Čopa in Rajka Nahtigala, ki je leta 1917 v Elbasanu pomagal dr. Gjergju Pekmeziu napisati albansko slovnico (Berishaj N. 1987: 39). Po letu 1946 29 beležimo drugi poskus organiziranja Albancev v Ljubljani. Leta 1968 (ob petstoti obletnici rojstva albanskega junaka Gjergja Kastriotia Skenderbega) je bilo v ljubljanski Drami ustanovljeno društvo albanskih študentov Shkendia (Iskra), izdajali so tudi albanski študentski časopis Besa. 30 Proces socializacije Albancev v Sloveniji je treba gledati skozi prizmo političnih dogajanj v prostoru nekdanje Jugoslavije. Leta 1981 (po demonstracijah kosovskih študentov na prištinski Univerzi) se je pozicija Albancev spremenila. Za celotno nekdanjo državo so bili »destabilizirajoči dejavnik«, zato je bilo »treba« biti nanje posebej pozoren. V tem času se niso mogli kulturno organizirati, Kluba albanskih študentov ni bilo več, novega niso dovolili organizirati. Obdobje 1981-1984 je bilo za Albance v Sloveniji obdobje »čakanja na boljše dni«. To stanje seje končalo leta 1989, 28 Tomori, Zamani, Koder, Šiftar itn. 29 Po drugi svetovni vojni, leta 1946, so albanski študenti iz Albanije, ki so študirali v Ljubljani, organizirali prvo slovensko-albansko društvo prijateljstva. Društvo je ugasnilo preko noči v trenutku, ko je prišlo do prekinitve odnosov med Albanijo in Jugoslavijo. Albanskih študentov na Slovenskem je bilo v primerjavi z Zagrebom, s Sarajevom in z Beogradom zelo malo, predvsem zaradi dragega študentskega življenja v Ljubljani in jezične bariere. Sprašujemo se, na katerih fakultetah so študirali Albanci. 30 Iz analize prvega albanskega časopisa Besa, ki je izhajal v Ljubljani, so razvidni refleksi takratnega splošnega evropskega študentskega gibanja, v člankih pa lahko sledimo nacionalnemu naboju albanskih študentov v zvezi z vzpostavitvijo prištinske Univerze. Prav tako v njem lahko preberemo zanimiv primerjalni članek Študent si jeton ne Lublane (Študent, kako živiš v Ljubljani). Avtor primerja študenstsko »košaro« v Ljubljani z Zagrebom, Beogradom in s Sarajevom. Študent v Ljubljani je imel 5,5-krat večje stroške kot v omenjenih študentskih centrih. Omeniti je treba, da je bilo med letoma 1968 in 1975 največ 64 albanskih študentov, pozneje se je število zmanjšalo na deset. Razlogov za to je bilo več, gotovo najpomembnejša je bila ustanovitev Univerze v Prištini. 44 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture ko so ustanovili KDA Migjeni, takoj nato pa tudi politično stranko Demokratična Zveza Kosova v Ljubljani. To je bila sploh prva albanska politična stranka, registrirana v skupni državi; pozneje je sodelovala tudi na prvih večstrankarskih volitvah v Sloveniji. Če se na kratko ozremo na kulturni zemljevid organiziranosti Albancev v Sloveniji, ugotovimo, da obstajajo, poleg KDA Migjeni, katerega 25-obletnico smo praznovali leta 2013, še naslednja društva: Bashkimi (enotnost) v Mariboru; Ilirija v Izoli; Besa (zaobljuba, dana beseda) v Celju; Skupnost Albancev Ljubljana; Agimi (sončni vzhod) v Krškem; Dardania 31 na Ravnah na Koroškem; Skenderbeu v Velenju; Lirija (svoboda) v Postojni; Kosova v Novi Gorici. Leta 2005 je bila registrirana še Zveza Kulturnih društev Albancev v Sloveniji. Sedaj jo sestavlja pet društev, ki so sprejela osnovne smernice skupnega delovanja. 32 Ta društva so: KDA Migjeni v Ljubljani, Bashkimi v Mariboru, Besa v Kranju, Ilirija v Izoli in Besa v Celju. Že od samega začetka leta 2003, ko se je organizirala Koordinacija Zvez kulturnih društev konstitutivnih narodov in narodnosti nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji in v zveze tedaj nepovezanih kulturnih društev, so v njej sodelovali Albanci iz ljubljanskega KDA Migjeni. Tudi na tej podlagi so Albanci organizirali Zvezo albanskih kulturnih društev v Sloveniji in se tako kot Zveza priključili projektu Zveze zvez kulturnih društev konstitutivnih narodov in narodnosti nekdanje SFRJ v Republiki Sloveniji. Po nekaj letih so skupaj dosegli pomembno zmago na področju narodnomanjšinske problematike v Republiki Sloveniji; v mislih imam pomemben skupni politični dokument, Resolucijo exYuRS iz leta 2009. Navedeni akt je bil podlaga za visoko rangirani dokument, Deklaracijo, ki jo je Državni zbor sprejel 1. 2. 2011 z nad dvotretjinsko večino vseh poslancev. Število (71 za, trije proti) poudarjam zato, ker bi ta velika večina poslanskih glasov zadostovala tudi za spremembo Ustave Republike Slovenije. Albanci, Bošnjaki, Črnogorci, Hrvati, Makedonci in Srbi (razvrščeni po abecednem redu) v Republiki Sloveniji so si s to Deklaracijo izborili status narodnih skupnosti ali, povedano z drugo besedo, status sicer pravno še nepriznane manjšine v Republiki Sloveniji. Naj ob tem poudarim, da je bila albanska komponenta v Zvezi zvez v vseh letih od začetka leta Dardania je bilo ilirsko pleme, ki je živelo na današnjem Kosovu. V albanskem zgodovinopisju se Kosovo imenuje Dardania. 32 Predsednik Zveze Kulturnih društev je Tahir Maligaj. 45 2003 zelo aktivna v omenjenih prizadevanjih in da so bila prav v prostorih KDA Migjeni prva, najpomembnejša in najpogostejša posvetovanja in seje predsedstva Zveze zvez (Kržišnik-Bukič 2013:4). Če strnem razpravo o procesu socializacije Albancev v Sloveniji, smo priča dokaj počasnemu procesu asimilacije. Zaprtost ali izolacija albanske družine (izolacija je vedno posledica odprtosti) je omogočala ohranjanje norm, ki jo najbolj zaznamujejo. Nemoten odhod v domače kraje (še zlasti po državni osamosvojitvi Kosova), ohranjanje živega stika z jezikom in s tradicijo vsekakor pozitivno vpliva na ohranjanje nacionalne identitete. Zaključek Kot logično nadaljevanje teorije domačega kraja, tradicije, nacionalne identitete in asimilacije se samo po sebi poraja vprašanje instrumentalizacije pojma avtohtonosti, ki seveda pripada le »izbranim«! Pojmu avtohtonosti je del slovenskega »etatističnega družboslovja« dodelil koncept »predpravice«, saj so avtohtone narodne skupnosti (manjšine) vključene v Ustavo RS. Ustave pa se ne sme dotikati, saj bi po tej logiki moralo omenjeno družboslovje kloniti pred novo percepcijo kolektivnih svoboščin, ki ne temeljijo na »pripisanih in pridobljenih pravicah«. Tovrstna debata, ki ves čas terja petrifikacijo oz. ohranjanje statusa quo, Sloveniji kot državi povzroča preglavice, saj kot takšna ne more prestopiti praga, katerega so že zdavnaj prestopile države iz njene soseščine. 33 Albanci v Sloveniji so, kakor vsi drugi narodi iz nekdanje skupne države, konstituitivni element zunaj konteksta avtohtonosti, hkrati pa manjšina, ki se v času strukturira in pridobiva vse elemente vidnosti v prostoru - v državi Sloveniji. Urejanje njenega statusa vidim zgolj zunaj zastarelega stalinističnega konteksta in koncepta definiranja nacije oz. nacionalnih manjšin glede na avtohtonost. Opozarjam na potrebo po drugačnem pristopu, ki bi državo relaksiral v odnosu do drugih, v odnosu do same sebe oz. etnične pripadnosti njenih državljanov. Mehka sprememba definiranja manjšin v slovenski ustavi bi bil kakovosten korak v demokratičnem razvoju Slovenije kot članice EU. 33 Iztočnica bi lahko bila Hrvaška in njen odnos do nacionalnih manjšin. Tukajšnji »teoretiki« si ne upajo niti operacionalizirati s takšnimi pojmi, saj bi v trenutku, ko bi redefinirali manjšine, njihov celotni »znanstveni opus« postal vprašljiv! 4 6 - : - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Viri in literature Anderson, Benedict (1992): The New VVorld Disorder. New Left Revievv 193: 3-13. Armstrong, John (1976): Mobilized and Proletarian Diasporas. The American Political Science Revievv 70/2: 393-408. Brali, Avtar (1996): Cartographies of Diaspora: Contesting Identities. London in New York: Routledge. Branover, Herman (1996): Return: The Spiritual Odyssey of a Soviet Scientist. Northvale: Jason Aronson Inc. Berishaj, Martin (1986): Biti Albanec Teleks Berishaj, Martin (2004): Skrita moč Bese. Ljubljana: ZRC SAZU. Berishaj, Martin (2004a): Albanci v Sloveniji: Različnost percepcij. Razprave in gradivo 45:144-159. Berishaj, Martin (2004b): Nga hapesira e trojeve ne hapesire te rrjedhave. Ljubljana: Albanica, 167. Berishaj, Martin (2006): Nensjetulla e diskurzit mbi nacionalizmin. Alternativa 2: 34-40. Berishaj, Martin (2010): Identiteti dhe shtetsia. Prishtine: Kolegji Victory. Berishaj, Nikolla (1987): Albansko-slovenski odnosi. Enciklopedija Slovenije I. Ljubljana: Mladinska knjiga, 39. Connor, VValker (1986): The Impact of Homelands Upon Diaspora. Modern Diasporas in International Politics (ur. Sheffer). New York: St. Martin’s. Chaliand, Gerard in Rageau (1995): The Penguin Atlas of Diasporas. New York: Viking Danforth, Loring (1995): The Macedonian Conflict: Ethnic Nationalism in a Transnational VVorld. Princeton: Princeton University Press. Drnovšek, Mateja (2002): The Standpoint of the Communist Party of Slovenia Tovvards the Political Emigration up to 1991. Dve domovini / Two Homelands 16: 21-36. Featherstone, Mike (1995): Undoing Culture. London: Sage. 47 Fernandes, Luis (2000): Nationalizing 'the Global’: Media Images, Cultural Politics and the Middle Class in India’. Media, Culture & Society 22/5:611-628. Friedman, Joseph (2000): Americans Again, or the New Age of Imperial Reason? Theory, Culture & Society 17/1:139-146. Fuglerud, 0ivind (1999): Life on the Outside: The Tamil Diaspora and Long- distance Nationalism. London: Pluto Press. Gans, Herbert (1979): Symbolic Ethnicity: The Future of Ethnic Groups and Cultures in America. Ethnic and Racial Studies 2/I: I-20. Gans, Herbert (1994): Symbolic Ethnicity and Symbolic Religiosity: Tovvards a Comparison of Ethnic Religious Acculturation. Ethnic and Racial Studies 17/4: 577-592. Glazer, Nathan in Daniel Patrick Moynihan (1965): Beyond the Melting Pot: The Negroes, Puerto Ricans, Jews, Italians, and Irish of New York Hannerz; Transnational Connections. London: Routledge. Hobsbavvm, Erič (1991): Introduction. Social Research 58/1: 65-68. Holton, Robert (1998): Globalization and the Nation-State. London: Macmillan Press. Komac, Miran in Mojca Medvešek (ur.) (2004): Percepcije slovenske integracijske politike: Zaključno poročilo. Ljubljana: Inštitut za narodnostna vprašanja, i. Kržišnik-Bukič, Vera (2013): Od Resolucije ExYuRS (2009) do Deklaracije Državnega zbora Republike Slovenije (2011). Alternativa 4: str 4 Nederveen Pieterse, (1995): Globalization as Hybridization. Global Modernities (ur. Featherstone, Lash in Robertson). London: Sage. Pajnik, Mojca, Petra Lesjak-Tušek in Marta Gregorčič (2001): Immigrants, Who Are You?: Research on Immigrants in Slovenia. Ljubljana: Mirovni inštitut. Papastergiadis, Nikos (2000): The Turbolence of Migration: Globalization, Deterritorialization, and Hybridity. Cambridge: Polity. Robertson, Roland (1992); Globalization. London: Sage. Safran, VVilliam (1991): Diasporas in Modem Societies: Myths of Homeland and Return. Diaspora 1/1: 83-99. Skrbiš, Zlatko (1998): Making it Tradeable: Videotapes, Cultural Technologies and Diasporas. Cultural Studies 12/2:265-273. Skrbiš, Zlatko (1999): Long-distance Nationalism: Diasporas, Homelands and Identities. Aldershot: Ashgate. Skrbiš, Zlatko (2001): Slovenes: The Australian People, druga izdaja (ur. J. Jupp). Melbourne: Cambridge University Press, 686-687. 48 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Skrbiš, Zlatko (2002): Slovene Diaspora, Memory, and Nationalist Sentiments. Focaal: European Journal of Sociology 39:41-55. Susel, Robert (1993): Second and Later Generations Slovene Americans: Reflections. Slovenija 2/7: 60-64. Vertovec Števen in Robin Cohen (ur.) (1999): Migration, Diasporas and Transnationalism. Cheltenham, UK in Northampton, MA: Edvvard Elgar. VVimmer, Andreas in Nina Glick Schiller (2002): Methodological Nationalism and Beyond: Nation-state Building, Migration and the Social Sciences. Global Networks 2/4: 301-334. Žigon, Zvone (1998): Otroci dveh domovin: Slovenstvo v Južni Ameriki. Ljubljana: ZRC SAZU. 49 Alternativa-Reviste pershkence dhe kulture I SPROVA TEORIKE Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Federalizmi dhe regjionalizmi si shprese per shoiptaret JASHTE SHOIPERISE DHE KOSOVES Mentor Tahiri 1 Bota eshte diverse dhe identiteti etnik eshte pjese e pandashme e identitetit te nje individi. Urite dhe te drejtat e njeriut nuk mund te kuptohen si te tilla pa perfshire brenda tyre lirine dhe te drejten e gdo individi per te shprehur identitetin e tij. Liria etnike i jep kuptimin lirise dhe gdo mohim i perkatesise etnike e bene individin qe te ndihet i huaj ne shtet ose ta ndjej shtetin si te huaj. Por gfare ndodh nese i huaj ne nje shtet, ndjehet nje grup i tere etnik? Sigurisht qe shteti duhet te kete ndermarre masat adekuate te cilat do te benin gjendjen e tille qe shtrimi i nje pyetje si kjo te mos kete vend. Ne demokracite moderne trajtimi i menaxhimit te diversitetit etnik nuk behet me lufte, por ai behet ne menyre institucionale konform me nevojat e qytetareve e qe ne fakt stabilizoi shtetin. Ne rrethanat e sotme kur bota perqendrohet gjithnje e me shume ne nje treg universal global, stabilizimi politik ngerthen ne veti edhe stabilizim ekonomik dhe si i tille eshte faktori kyg per te siguruar jetegjatesine e nje shteti. Pozita te cilen gjendet sot populli shqiptare, i ndare ne disa shtete, imponon qe edhe ne kushtet e pamundesise se realizimit te aspiratave si duhet, geshtjet te tentohet te adresohen ne drejtim te krijimit te nje stabiliteti politik qe mundeson zhvillim normal jo vetem ne kuptimin politik por edhe ne kuptimin e pergjithshem. Sot shqiptaret ne vende ku trajtohen si pakice kombetare jo vetem qe nuk kane te garantuar status te lire por e kane edhe diskutabile perdorimin e gjuhes ne gfaredo relacioni me shtetin. Shqiptaret ne Maqedoni s’ka dyshim jane larg te qenit te barabarte, kerkesat shqiptare duhet te plotesohen me ide te rikonceptuara drejt zgjidhjes e čila jeteson barazine e qendrueshme, shembull eshte Belgjika dhe modalitetet e saj per barazi mes valoneve dhe flamaneve. Kurse shqiptaret ne Lugine dhe Mal te zi, duhet rikonceptuara regjionalizmin si mjet per permiresimin e pozites se tyre. Tiroli jugor, eshte nje rast i suksesshem i čili tregon se aty ku ka vullnet politik mund te gjinden zgjidhje te pranueshme dhe te 1 Ka perfunduar master ne Kolegjin Victory ne drejtimin politike te jashtme dhe diplomaci 51 qendrueshme per te dyja palet. Ne Tirolin jugor, nje gjerman etnik, gezon te gjitha te drejtat si nje gjerman etnik ne Gjermani apo Austri. Ata kane siguruar te gjitha te drejtat dhe strukturen ligjore qe garanton mbrojtjen e identitetit dhe lirive te tjera qe nderlidhen me kete. Nje Maqedoni Federale me shqiptaret si popull konstituiv Avancimi i pamjaftueshem dhe Shkupi si simbol i pabarazise Pushteti maqedonas si ne kohen e Jugosllavise ashtu edhe pas pavaresimit te vendit me 1992, ka luftuar aspiratat shqiptare, duke i diskriminuar ata vazhdueshem dhe diskriminimi ka qene i vetrni komunikim i shtetit me shqiptaret. Veton Surroi ne parathenien e librit “Arben Xhaferri rrefen”, e pasqyron mire kete gjendje kur shkruan: “Shqiptaret, te debuar nga shteti maqedonas, jetonin ne shtetin e tyre paralel te tregjeve, te zejeve ...” (Robelli, 2011, f. 8) Gjendja e te drejtave te shqiptareve me se miri ka mundur te krahasohet me poziten zyrtare te gjuhes shqipe ne Maqedoni. Sot, pas shume ndryshimeve kushtetuese dhe ligjore dhe sidomos te mos harrohet edhe pas nje konflikti te armatosur dhe te pergjakshem eshte arritur nje avancim gradual i gjuhes shqipe ne Maqedoni, por aspak i kenaqshem dhe larg te qenit gjuhe ne perdorim zyrtar ne praktiken e perditshme. Gjithashtu, serish mbetet diskutabile nese vete dispozitat e sotme ligjore ia percaktojne asaj nje status zyrtar ne nivel vendi apo jo. Republika e Maqedonise sot eshte nje nga shtetet etnikisht me heterogjene jo vetem ne Gadishullin Ballkanik, por edhe ne pergjithesi ne Evrope. Pavaresisht ketij heterogjeniteti, shteti vazhdon te kete organizim unitar, i čili si i tille nxjerr ne pah shpeshhere, pabarazine e angazhimeve te shtetit kundrejt komuniteteve etnike. Populli shqiptar ne Maqedoni, zyrtarisht perbene sipas regjistrimit te vitit 2002, 25.2% te popuilsise, shifer kjo mjaft diskutabile nga perfaqesuesit e popullit shqiptar, por qe bazohet ne mosperputhje te ketij numri me shume te dhena statistikore nga fushat e ndryshme, e qe me se shumti verehet me numrin e perqindjes se nxenesve shqiptar perkatesisht ne shkollimin fillor ne nivei vendi. Ne baze te analizes qe i behet struktures se nxenesve, shihet qe shqiptare jane se paku 1/3 e tyre, por duhet te kemi parasysh se ne disa vise te Maqedonise nuk ka shkolla ne gjuhen shqipe, andaj nxenesit detyrohen te vijojne shkollen ne gjuhe te tjera, kryesisht ne gjuhen magedonase (Koha, 52 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Shkup, 2012). Ne fakt edhe per te ardhur tek te dhenat e regjistrimit te popullsise, eshte dashur te zhvillohet nje regjistrim i popullsise, per organizimin e te cilit jane nevojitur shume kerkesa. Regjistrimi i popullsise, respektivisht organizimi i tij, perbene nje kompromis ne veti dhe si i tille eshte zhvilluar vetem pas konfliktit te armatosur te vitit 2001. Konflikti i armatosur i vitit 2001, i zhvilluar ne mes te trupave te Ushtrise Qlirimtare Kombetare dhe trupave shteterore maqedonase, shpertheu si rezultat i pakenaqesise se popullit shqiptar me statusin e tij dhe diskriminimin e vazhdueshem jo vetem ne sferat politike por edhe ne vet sferat ekonomike. Sidomos kjo e fundit kishte detyruar vazhdimisht shqiptaret qe shpetimin dhe rrugen per mbijetesen e tyre ta gjejne tradicionalisht duke u punesuar ne vende te Evropes. Ne anen tjeter kjo vazhdimisht ka zbrazur vendbanimet shqiptare dhe posagerisht ka ndikuar ne viset ku shumica etnike shqiptare nuk ishte shume e thelle. Madje edhe sot si pasoje e faktit se shume qytetar detyrohen te punojne jashte vendit, kjo vazhdon te reflektohet ne komunen e Kergoves, e čila ka shumice etnike shqiptare, por ku shqiptaret mund te ngadhenjejne ne nivel lokal vetem me koston e organizimeve te kushtueshme financiare qe sigurojne votimin ne vend edhe te mergimtareve te shumte, duke sjell ata nen organizim krejtesisht privat. Konflikti i armatosur i vitit 2001, respektivisht Marreveshja e Ohrit qe solli fundin e konfliktit, ka obliguar palet qe brenda nje kornize kohore te rregullojne nje game geshtjesh te cilat jane konsideruar se deri atehere ishin te rregulluara ne menyre te tille qe te diskriminojne popullin shqiptare. Obligim nga marreveshja e Ohrit, ishte edhe gjetja e nje modaliteti per te krijuar nje organizim te pushtetit lokal dhe kufij komunal te tille qe te mundesojne perfaqesim te barabarte te popullit shqiptare. Deri ne vitin 1994, ne Maqedoni ishte ne fuqi ndarja territoriale e komunave e njejte gfare ishte qe nga vitet ’70-ta dhe e čila percaktonte gjithsejte 34 komuna. Sipaš kesaj ndarje shqiptaret ishin shumice ne te gjitha qendrat urbane perendimore, kurse ne Shkup dhe Kumanove orientimisht perbenin rreth 1/3 e popullsise. Por me pas pushteti maqedonas riorganizoj ndarjen territoriale te vendit, ne menyre te tille qe shqiptaret t’i grupoje neperfshatra, kurse maqedonasit t’i beje shumice etnike edhe ne qytetet si Struga dhe Kergova. Percaktimi i kufijve lokal ka shkuar deri ne diskriminime te tilla sa te margjinalizoj plotesisht shgiptaret dhe ti grupoj ata ne komuna rurale te 53 cilat ne esence nuk kishin asnje pushtet real te nje komune. Per te kryer shume sherbime publike, apo edhe per te komunikuar me deget rajonale te ministrive perkatese, shqiptaret detyroheshin te drejtohen ne komuna urbane te cilat ishin te vetmet bartese te sherbimeve te caktuara, kurse ne realitet si pasoje e ndarjes territoriale te tille, ata duke mos qene qytetar te nje komune urbane nuk mund te gezonin te drejtat e barabarta as te votonin per organet e asaj komune. Kompromisi per riorganizim ne kete drejtim erdhi si obligim nga marreveshja e Ohrit, andaj ne vitin 2004, partite politike ne pushtet SDSM si fituese ne mesin e maqedonasve dhe BDI si fituese ne mesin e shqiptareve, u dakorduan per nje koncept te ri te organizimit territorial te komunave. U vendos qe komunes Struge ti kthehen edhe vendbanimet me shumice shqiptare, kurse per Kergoven u vendos e njejta por me kusht qe organizimi territorial ne Kergove te hyn ne fuqi ne vitin 2008. Rasti i Kergoves, tregon se gfare kompromise duhet bere nga ana e shqiptareve, per arritjen e nje emancipimi dhe integrimi te pergjithshem politik dhe ekonomik. Kompromiset e vazhdueshme ne Kergove do ta shtyjne me pas procesin e parapare per tu kryer ne vitin 2008, gjer ne vitin 2013, kur partia shqiptare BDI do ti fitoj zgjedhjet ne nivei komune, qe si rezultat do te kene fatin qe per here te pare pas mese 68 viteve, shqiptari te emerohet kryetare komune. Kergova mbase pas pozites se gjuhes shqipe eshte treguesi me i qarte i pozites se veshtire te shqiptareve ne Maqedoni dhe nevojes per kompromise te vazhdueshme per qofte edhe te drejtat me bazike qe ne shtetet demokratike nuk do te duhej fare te viheshin ne pikepyetje. Perndryshe pas reformimit te organizimit territorial te pushtetit lokal, jane krijuar rrethana me te favorshme per perfaqesimin e popullit shqiptar ne Maqedoni, kete e konfirmojne edhe rezultatet e zgjedhjeve lokale, perfshire edhe ato te fundit te mbajtura ne vitin 2014, ku partite politike shqiptare kane shenuar fitore ne gjashtembedhjete komuna. Keto komuna nje shtrirje territoriale e čila fillon nga Likova ne veri te Maqedonise, pastaj Qairi si komune urbane e Shkupit, per te pershkruar gati te gjithe Maqedonine perendimore me perjashtime te vogla deri ne komunen me jugore e qe ne kete rast eshte Struga. Kjo eshte, pra nje nga ato rezultatet pozitive te cilat jane efekt i njerit prej obligimeve qe vjen nga Marreveshja e Ohrit, i čili ishte pikerisht rishikimi i organizimit te komunave. Serish kjo nuk largon plotesisht diskriminimin ne 54 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture kete aspekt, ngase verehet se pushieti qendror ka influencuar formimin e shume komunave maqedonase, jo vetem me numer fare te vogel te banoreve, por qe gjithashtu nuk kane asnje baze gjeografike per te qene komuna. Pavaresisht faktit se riorganizimi ka sjelle sado kudo nje territor kompakt shqiptare, artificialisht jane mbajtur komuna me shumice maqedonase te pozicionuara qe te sherbejne si barriere nderprerese per shqiptaret ne pergjithesi. Ne kufi me Republiken e Kosoves ekziston nje komune e tille me qender ne Jegunovc, e čila brenda saj ka nje pjese te rruges, e čila Prishtinen e lidh me Tetoven, ngjashem eshte edhe me rastin e komunes Qyqer, te krijuar artificialisht, per te mbuluar rrugen magjistrale Prishtine- Shkup, pra deri ne hyrje te Shkupit.Nje komune e tille territorialisht shume me e madhe eshte krijuar ne kufijte me Shqiperine, dhe mbulon gati ne tersi aksin rrugore Gostivar- Diber. Shihet pra se pushteti qendror maqedonas, strategjikisht e ka konceptuar formimin e komunave te tilla me shumice jo shqiptare, per te penguar sa me shume qe eshte e mundshme, nje organizim shqiptar i čili ne te ardhmen mund te jete ndryshe dhe ne shkalle me te larte se vet pushteti lokal ashtu sig eshte i konceptuar sot. Pra, per formimin e nje komune shqiptare, jane te nevojshem se paku 50 mije banore sig eshte ne rastin e Qairit, kurse formohen komuna maqedonase qofte me 2000 banore, sig eshte ajo e Vevqanit ne periferi te Struges ne kufi te Republikes se Shqiperise. Si obligim nga Marreveshja e Ohrit vjen edhe ndryshimi i čili ka shkaktuar krijimin e procedurave te reja, te nevojshme per miratimin apo edhe amandamentimin ne Parlamentin e Maqedonise te iigjeve te caktuara. Eshte ky i ashtuquajturi Parim i Badinterit, i čili nenkupton shumicen e dyfishte te nevojshme per nje kategori ligjesh te cilat nderlidhen me te drejtat e njeriut, te drejtat etnike, rregullimin e gjuheve zyrtare, pushtetin lokal apo edhe gdo ligj tjeter me interes vital per komunitetet etnike ne Maqedoni. Mbase eshte e qarte se kjo eshte aplikuar per me shume ndikim institucional te perfaqesuesve shqiptar ne parlamentin maqedonas. Ndonese kane kaluar trembedhjete vite ne nderkohe qe shume aspekte te Marreveshjes se Ohrit nuk jane implementuar fare, rrethanat e reja ne nje pozite me ndryshe te popullit shqiptar tani, flasin se Marreveshja e Ohrit ishte nje kompromis i gastit, me ane te se ciles u ndal konflikti i armatosur, por qe nuk e ve popullin shgiptar ne pozite te barabarte. 55 Ne traditen politike te Maqedonise, pas rivendosjes se sistemit shume partiak, eshte nje rregull i pashkruar qe e qeveria te formohet nga partia shumice maqedonase dhe partia me me se shumti ndikim ne mesin shqiptar. Vihet re se ne legjislaturat e fundit te Parlamentit te Maqedonise, partia maqedonase VMRO arrin te siguroj gjysmen e uleseve ne parlament e qe ne praktike e bene te panevojshem partnerin shqiptar ne koalicion, aq me teper qe ligjet per te cilat ka nevoje te dyfishte sipas parimit te Badinterit, kryesisht jane aprovuar dhe me nuk do te votohen ne nje te ardhme te afert. Kjo i ve shqiptaret serish ne pozite te pabarabarte, dhe si e tille kjo pozite, mund te ndryshoj duke ardhur ne shprehje me mjete te tjera institucionale e qe mund te nenkuptojne nevojen per nje riorganizim te teresishem te shtetit. Ne kete drejtim ideja e federalizmit, ndonese sot paraqitet, mese e nevojshme, ka nje historik te gjate dhe si e tille ishte lansuar nga Kryeministri i dikurshem maqedonas Lupge Georgevski, i čili madje ka shkuar pertej saj, duke ofruar ndarjen e plote te Maqedonise, ku shqiptaret do te kishin nje territor shume te kufizuar ne veri te vendit. Me heret faktori politik shqiptar kishte konceptuar nje ide e čila mund te shpinte vendin drejt federalizmit, te mos harrohet se qysh ne fillim te viteve ’90-ta ishte organizuar nje referendum, ku shqiptaret e Maqedonise, jane percaktuar per autonomi territoriale. Bazuar ne kete referendum, eshte konceptuar edhe krijimi i Republikes se llirides, i čili nuk eshte jetesuar tutje si rezultat i kompromiseve te vazhdueshme te faktorit politik shqiptar. Ideja e llirides, nuk ka qene qellim publik, madje as gjate konfliktit te armatosur te vitit 2001, ngase faktori tani me politiko ushtarak shqiptar, ishte jashtezakonisht i kujdesshem ne kerkesat e tij ne menyre qe te gjeje sa me shume mbeshtetje nderkombetare. Por, a do te mund te mbijetoj Maqedonia me nje karakter unitar gfare ka sot, kurse koha po deshmon se faktori politik maqedonas, nuk eshte i gatshem te ndaj ne kuptimin e plote te fjales, pushtetin me shqiptaret. Koalicionet e deritanishme qeveritare, ku perfshihet edhe partneri shqiptar, jane treguesi me i mire mbi shkallen e ulet te gatishmerise te faktorit maqedonas, per ti njohur shqiptareve pushtet real. Eshte bere gati tradite qe partneri shqiptar ne qeveri te drejtoj vetem dikastere me pak te rendesishme por jo edhe dikastere qe kane vleren e pushtetit real. Kur behet fjale per ministri te fuqishme, zakonisht ato mbesin te rezervuara per faktorin maqedonas. Bazuar ne kete pabarazi eshte gati e parashikueshme qe federalizmi i shtetit, eshte i vetrni instrument i čili do te vendos barazine e popullates 56 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture shqiptare ne Maqedoni. Kjo nenkupton qe Maqedonia te ndahet se paku ne dy njesi territoriale, federale ku se paku njera do te kishte shumice shqiptare. Ne kete kontekst nuk duhet harruar poziten e Shkupit, si qytet historik shqiptar, pavaresisht realiteteve artificialisht te krijuara. Gjithsesi tema e federalizmit dhe veganerisht aspekti territorial i kesaj teme ngerthen pas tij, shume dilema te cilat duhet zgjidhur per te krijuar nje ambient te qendrueshem politik. Kur ish kryeministri Georgevski, kishte dhene propozime per ndarje territoriale, ai kishte qene i kujdesshem per shkallen e čila vetem pjeserisht do te trazonte opinionin maqedonas, "oferta” e tij parashihte njesi shqiptare ne segmentit Tetove-Gostivar-Diber. Ndoshta me nje kufizim te tille territorial, faktori maqedonas do te ishte qe sot i gatshem te realizoj ndarjen. Por federaiizmi, pavaresisht ofertave te me pashme maqedonase sigurisht qe nuk mund te krijohet mbi baza te tilla te kufizuara, por do te ishte i qendrueshem, vetem me respektimin e realiteteve etnike ne Maqedoni. Eshte vertete geshtje per te diskutuar fati i disa territoreve, apo edhe i qyteteve te cilat sot kane nje popullsi te perzier si ne rastin e Shkupit, Kumanoves apo edhe te disa viseve ne segmentin Veles-Krusheve. Ne shembullin e Belgjikes, ne ndarjen ne mes valoneve dhe flamaneve, kryeqyteti Bruksel, nuk i takon efektivisht asnjerit komunitet, apo i takon njejte te dy komuniteteve. Sidoqofte ne organizimin federal belg, Brukseli eshte nje njesi territoriale e vegante dhe mbase vegantin e tij mund ta ruaj edhe ne kushte ku nje Belgjike federale me nuk do te ekzistonte. Sa aludon kjo qe u cek me larte, respektivisht fati i Brukselit ne Belgjike, ne nje vizion per te ardhmen e Shkupit. Ne organizimin e ri territorial, i čili ka perjashtuar nga kufijte e Shkupit, shume vendbanime shqiptare, shqiptaret perbejne vetem dig me shume se 20% te numrit te pergjithshem te banoreve qytetit. Por ky numer ne rastin e Shkupit nuk mundet asnjehere te venit lidhjen e shqiptareve me Shkupin. Deri ne rrethana fare te vonshme, shqiptaret ishin shumice ne Shkup. Shkupi ishte qender e kryengritjes shqiptare kunder taksave te larta me 1844 (Vickers, 2001, f. 144). Deri me 1912, Shkupi ishte kryeqytet i Vilajetit te Kosoves. Ne gusht 1912 ai ishte nen kontrollin ushtarak te kryengritesve shqiptare te perbere nga 15 mije trupa te armatosura (Bechev, 2009, f. xxvi). Ne Shkup ishte planifikuar te shpallej edhe vete pavaresia e Shtetit te ri Shgiptar. 57 Pas termetit te tmerrshem qe qyteti perjetoj ne vitet 1960-ta, nen petkun e rindertimit te qytetit, ne bregun e djathte te Vardarit, u ndertua faktikisht nje qytet thuajse krejtesisht i ri ne te cilen u vendosen ekskluzivisht maqedonas nga Maqedonia lindore, per ta ndryshuar perfundimisht strukturen etnike te qytetit. Shqiptaret, populi shumice ne Shkupin e vjeter, papritmas, e gjeten veten si pakice etnike ne Shkupin e ri. Ne situata si kjo me nje te kaluar te bujshme te lidhjeve te banoreve me qytetin, respektivisht te shqiptareve me Shkupin, realitetet demografike te krijuara artificialisht, edhe nese pranohen nuk jane te qendrueshme. Andaj eshte qe tani fare lehte qe te konstatohet se ne nje Maqedoni te federalizuar, shqiptaret nuk mund te jene te huaj ne Shkup. Ne kete aspekt, Shkupi dhe Brukseli, ngjajne shume, porse edhe e kaluara e persekutimit te shqiptareve, sidomos ne aspektin gjuhesor, ngjan shume me vet Belgjiken e dikurshme, kurse dallimi eshte ne te sotmen ku diskriminimi i shqiptareve ne Maqedoni ekziston ende. Ne lidhje me kete qe u tha per fatin e Shkupit ne nje Maqedoni te federalizuar, vet faktori politik shqiptar nje kohe te gjate vazhdon te mos veproj ne perputhje me interesat e popullit shqiptar. Per arsye praktike te funksionimit partiak, gjate gjithe kohes se sistemit shume partiak ne Maqedoni, partite politike shqiptare, vazhdojne te kene seli te tyren Tetoven dhe jo Shkupin. Sigurisht qe Tetova me nje pushtet lokal shqiptar, ofron mundesi me te mira politike per funksionimin e partive politike, por duhet seriozisht te mendohet nje veprim institucional ne Shkup. Kjo tradite vazhdon qe nga vet themelimi i partise se pare shqiptare ne Maqedoni, partise se Prosperitetit Demokratik e čila fillimisht udhehiqej nga Nevzat Halili, per tu vazhduar njejte nga Partia Demokratike Shqiptare e Arber Xhaferit, apo edhe BDI ne krye me Ali Ahmetin. Gjithashtu, faktori politik shqiptar dhe ne pergjithesi elita shqiptare ne Maqedoni, duhet seriozisht te mendoj se ku do te jete qendra shqiptare ne Maqedoni , jo vetem ne aspektin politik por edhe ne te gjitha fushat e tjera te jetes perfshire segmentet kulturore dhe arsimore. Nevoja per reformimin e sistemit shteteror Perkunder obligimit qe rrjedh nga Marreveshja e Ohrit dhe si rezultat i te cilit ne shume ligje me interes vital, te cilat votohen ne Kuvendin e Maqedonise, aplikohet parimi i shumices se dyfishte, i njejti parim nuk garanton poziten e barabarte te popullit shgiptar ne Magedoni. Parimi i shumices se dyfishte 58 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture nuk nenkupton shumicen maqedonase dhe shumicen shqiptare, por ate maqedonase dhe shumicen e te tjereve qe nuk deklarohen si maqedonas. Gati te gjitha ligjet qe hyjne ne kete kategori, jane votuar sipas Marreveshjes se Ohrit apo pas berjes se kompromisit me vete percaktimin fillestar sipas Marreveshjes, por ne asnje menyre deri tani keto ligje nuk kane tejkaluar kufizimet nga Marreveshja. Keto ligje, respektivisht permbajtja e tyre, veshtire se do te mund te ndryshoje ne drejtim te avancimit te pozites se popullit shqiptar. Edhe vete forma e deritanishme e miratimit te ketyre ligjeve, nuk eshte rezultat i demokracise ne vend, si dhe as rezultat i gatishmerise se bllokut politik maqedonas, por eshte forme e arritur me kompromis dhe ate vetem pasi te drejtat u kerkuan me ane te kryengritjes se armatosur dhe ne pamundesi te nje dialogu nderetnik. Edhe pse vete dispozitat ligjore, qe burojne nga aktet e Kuvendit te Maqedonise, nuk jane as te mjaftueshme per te siguruar barazi te plote, si dhe nuk jane as ne perputhje me standardet nderkombetare si dhe me ato ne vendet perreth, keto dispozita ligjore nuk respektohen as si te tilla. Kjo krijon nje diskrepance te madhe mes kushtetutes dhe ligjeve te shkruara ne nje ane, dhe realitetit ne anen tjeter. Pabarazia nuk ka te beje vetem me te drejta politike dhe ato te perdorimit te gjuhes, vete qasja e pushtetit ne Maqedoni pamundeson qe problemet se paku te kufizohen brenda ketyre fushave. Pabarazia politike reflekton ne te gjitha fushat e jetes dhe shfaqet edhe ne planin social, kulturor, ekonomik si dhe ne fushen e te drejtave dhe lirive themelore te njeriut. Sistemi i tanishem shteteror, thellesisht unitar ne kuptimin e organizimit administrativ-politik, si dhe struktura aktuale e organeve te pushtetit nuk garantojne barazi te popullit shqiptar dhe as qe kete e kane si qellim. Populli shqiptar nuk mund te varet nga deshira politike elektorale e votuesit joshqiptare, per te kuptuar se ne gfare mase do te respektohen te drejtat e tij entike dhe vete ato themelore. Ne kete drejtim, eshte e nevojshme te ndryshohet sistemi shteteror, e qe nenkupton formen e rregullimit kushtetues te shtetit, formen e zgjedhjes, ndarjen dhe funksionimin e pushteteve legjislative dhe ekzekutive ne nivel vendi, si dhe funksionimin e institucioneve, administrates publike dhe te gjitha aseteve shteterore dhe publike, mbeshtetur ne parimin e barazise etnike, me dispozita ligjore te shkruara, dhe me procedura te qarte qe saktesojne dhe garantojne zbatimin e tyre. Shgiptaret nuk mund ta pranojne 59 si “barazi” gjendjen konstante qe pamundeson qe ata te udheheqin proporcionalisht me pozitat kyge udheheqese ne vend si organet me te larta te shtetit, pabarazi kjo qe tutje reflekton gjithe sistemin shteteror. Edhe pse ne frymen e Marreveshjes se Ohrit, pushteti do te duhej te krijonte rrethana qe te gjithe te ndjehen te barabarte, eshte evidente dhe taktike se deri atehere ky shtet nuk ka pasur asnjehere shqiptar te zgjedhur ne ndonjeren nga keto funksione shteterore: President, Kryeminister, Kryetar Kuvendi, Minister i Brendshem. Pervojat e deritanishme tregojne se nje minister me perkatesi etnike shqiptare, eshte lejuar vetem njehere te drejtoje nje resor ministror te rendesishem (Ministrine e Mbrojtjes) si kompromis politik, por qe mbet thellesisht si fakt i papranueshem tek shoqeria maqedonase-etnike qe u manifestua edhe me dhune. Populli shqiptar ne Maqedoni, nuk mund te konsiderohet ne nivelin e nje pakice kombetare, jo vetem pse kunder kesaj tlet vete numri i shqiptareve ne Maqedoni, por edhe per shkak te faktit se ai eshte nje populi autokton dhe si i tille u perfshi brenda kufijve te ketij shteti si rezultat i rrethanave historike ne te cilat hapesira etnike e banuar me shqiptare u copetua ne disa njesi shteterore. Rrjedhimisht me kete, Maqedonia duhet te kete nje strukture federale te organizimit qe mundeson barazi mes maqedonasve dhe shqiptareve. Entiteti shqiptar do te mundesonte qe shqiptaret te jene vete garanti i te drejtave te tyre dhe barazise. Populli shqiptar ka jetuar ne keto troje para se te formohet shteti i čili sot quhet Republika e Maqedonise. Gjithashtu, mbeshtetur edhe ne vete procesin shteteformues te shtetit, shqiptaret qe ne perpjekjet e para, u cilesuan si popullsi e barabarte me maqedonasit, kurse qe ne organet e krijuara te Republikes se Krusheves, popujt kishin perfaqesim numerikisht te barabarte. Federalizmi Belg si shembull Mbreteria e Belgjikes, eshte nje shtet me rregullim federal disa nivelesh. Ne Belgjike kufizohen bota gjermanike dhe ajo romane, ngase ne veri te vendit banon komuniteti flaman i čili tlet nje gjuhe te afert me holandishten, kurse ne jug jetojne valonet frankofon, gjithashtu njohje zyrtare kushtetuese ka edhe komuniteti i vogel gjerman. Rrjedhimisht me kete ne harten gjuhesore evropiane, Belgjika bashkon dhe i perzien dy “sprachrumet” kryesore 60 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture gjuhesore evropiane gje e čila e karakterizon gjithe historine politike te vendit, por edhe rrethanat e sotme politike. Kompetencat e qeverise federale shtrihen ne fushen e mbrojtes, sistemit doganore, policise federale, geshtje qe rregullojne tregun ekonomik- financiare dhe ato te migracionit. Ne nje sistem mjaft kompleks, gje qe federalizmin belg e ben unik dhe e dallon nga tipat tjere te federalizmit apo regjionalizmit ne bote, perfshire edhe rastet gjithashtu me heterogjenitet etnik dhe gjuhesore, sot nivelin e pushtetit territorial i čili perfaqeson komunitetet etnike dhe gjuhesore ne Belgjike e dallojme ne dy shtylla. Ky sistem hyri ne fuqi me 1977 pas “Marreveshjes se Egmontit” (Berishaj, 2004, f. 33). Pikerisht per shkak te sistemit mjaft te nderlikuar dhe jokonvencional ne krahasim me raste te tjera federalizmit etnik, federalizmi belg konsiderohet si i “komunitetezuar (Erk, 2008, f. 31)”. Keto pushtete jane te barabarta sa i perket hierarkise mes tyre, por qe sečila prej shtyllave ka te ndara geshtjet te cilat rregullohen nga ana e institucioneve te tyre legjislative dhe ekzekutive. Dy shtyllat e pushteteve jane: 1. Komunitetet gjuhesore; 2. Regjionet Gjithashtu, neni 4 i kushtetutes belge, status te komunitetit gjuhesor precizon edhe per Brukselin si qytet zyrtarisht bilinguai. Por, institucionet e Brukselit jane nje dhe titullar i tyre eshte regjioni kurse brenda vete territorit te ketij regjioni, kompetenca ushtrohen edhe nga dy komunitet gjuhesore kryesore ne vend. Struktura e ndarjes se pushteteve ne regjione dhe komunitete gjuhesore e ben federalizmin belg nje shembull brenda te ciiit funksionojne dy dimensione paralele. Ky kombinim ngerthen brenda tij segmente te federalizmit territorial (regjionet) dhe federalizmit jo-territorial (komunitetet gjuhesore. Ne aspektin praktik, lene anash komplikimet shtese brenda Brukselit, si valonit ashtu edhe flamanet jane pjesetare te nje veteqeverisjeje brenda nje territori te caktuar (regjionit), kurse me faktin se i perkasin komunitetit gjuhesor respektiv, ata jane bartes te veteqeverisjes si individe. Tek kjo strukture e organizimit te disa niveleve te pushtetit, ka ardhur si rezultat i nje procesi te vazhdueshem te reformave, i čili eshte zhvilluar gati tridhjete vite me radhe deri me hyrjen ne fuqi te kushtetutes se vitit 1994. Belgjika me kete ka tentuar te siguroj perfaqesim te vertete dhe efektiv te komuniteteve dhe regjioneve ne perputhje me pjesemarrjen e tyre ne numrin e pergjithshem te popuilsise se vendit. (peshtja e kompetencave te 61 komuniteteve dhe regjioneve si dhe te institucioneve te tyre, rregullohet me kushtetuten federale dhe te njejta precizohen ne kapitullin e katert te saj. (Belgian House of Representatives, 2012, f. 35) Ne nivel federal, Belgjika ka nje parlament dydhomesh te perbere nga Dhoma e perfaqesuesve dhe Dhoma e Larte respektivisht Senati. Mbi kete parlament dhe ekzekutivin, qendron mbreti i čili ndonese ka kompetenca te kufizuara, megjithate formalisht dominon qeverine. Belgjika ka nje sistem proporcional rajonal te votimit, kjo menyre e zgjedhjes se sistemit elektoral, tenton qe vendit ti jep nje perfaqesim sa me perfshires. Perberja demografike e shtetit belg, imponon nje sistem kompleks te institucioneve ku prezantimi proporcional i komuniteteve eshte paresore. Perveg institucioneve qendrore ekzistojne edhe institucionet qe perfaqesojne komunitetet etnike-gjuhesore, si dhe institucione te ciiat perfaqesojne regjionet. Kushtetuta percakton sipas regjionit se čila gjuhe ku do te kete statusin e gjuhes zyrtare. Veteqeverisja regjionale si zgjidhje per shoiptaret ne Lugine te Presheves dhe Mal te zi Lugina e Presheves Sot shqiptaret ne Luginen e Presheves, kane nje shumice stabile etnike ne komunen e Presheves (89%), gjithashtu nje shumice absoiute ne komunen e Bujanovcit (54.6%), por si rezultat i migrimit te vazhdueshem drejt Kosoves te popullsise se atjeshme, shqiptaret perbejne me pak se 26% te popullsise se komunes se Medvegjes. Ne nivel te Republikes se Serbise, sipas regjistrimit te popullsise me 2002, kane jetuar 61647 shqiptare, apo 0.82% e numrit te pergjithshem te popullsise ne nivel te shtetit. Pasi qe shqiptaret e Lugines se Presheves kane bojkotuar regjistrimin e vitit 2011, dihet pjeserisht vetem numri i shqiptareve qe jetojne ne pjese tjera (joetnike) ne kuader te Republikes te Serbise, e i čili eshte 5800. (fleMorpacjDCKM npernefl 2011) Ne konfliktin e armatosur te vitit 2000, ndermjet trupave lokale shqiptare te UQPMB-se dhe forcave qeveritare serbe, ne zone luftimi u perfshi nje pjese e konsiderueshme e fshatrave te ketyre komunave. Por, te drejtat qe shqiptaret i nxoren nga ky konflikt, sot nuk perkojne as me minimumin e standardeve te te drejtave qe iu garantohen pakicave kombetare. Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Efektivisht, ndonese Marreveshja e Kongulit, e čila i kishte dhene fund luftimeve, parashihte krijimin e nje force multietnike policore, ne realitet nuk eshte realizuar ne frymen e marreveshjes dhe as perafersisht shqiptaret nuk jane perfshi ne forca policore ne proporcion me strukturen e popullsise te komunave ku jetojne. Kjo ne te shumten eshte rezultat i keqkuptimit te termit “polici multietnike”, e qe si pasoje e keqinterpretimit serb nuk aplikohet jashte strukturave komunale te policise ne komunat e banuara me shqiptare, kurse ne anen tjeter ka prezence te strukturave tjera policore njeetnike si dhe te xhandarmerise, po ashtu njeetnike, gje qe zhduk balancen etnike ne perberjen e strukturave policore ne teresi. Sot ekziston nje mekanizem qe quhet Keshilli Kombetar Shqiptar ne Serbi. Nje trup i ligjshem ne Republiken e Serbise, e drejt kjo qe e gezojne te gjitha pakicat e tjera kombetare ne kuader te ketij shteti. Por, ky keshill ne fakt nuk ka asnje juridiksion aq me teper ndonje kompetence me karakter territorial. Shqiptaret ne Luginen e Presheves, ne referendumin per autonomi me te drejte bashkimi me Kosoven, ishin pergjigjur pozitivisht, qe rezulton se referendumi ishte i suksesshem. Pyetja e referendumit ishte platforme politike shqiptare e čila eshte ndrydhur nga shteti i Serbise, dhe nuk guxon te lansohet per shkak te represaiieve politike. Ne rrethana ne te ardhmen te cilat mund te jene politikisht shume me iiberale dhe ku shteti nuk mund te persekutoj per shkak te kerkesave politike, sigurisht qe kjo platforme mund te vije ne shprehje. Megjithate, ne rrethanat e krijuara politike, te cilat shpijne ne drejtimin se komuniteti nderkombetare nuk ka vullnet dhe as komoditet te lejoje ndryshimin e kufijve ndershteterore aktual, shqiptaret e Lugines se Presheves, respektivisht partite politike dhe shoqeria civile duket se jane vonuar ne konceptimin apo me mire te themi rikonceptimin e nje platforme per autonomi territoriale-politike ne trojet e tyre. Deri tani, ne pergjithesi angazhimi i qarte ne kete drejtim ka munguar edhe si rezultat i pritjes per nje zhviilim ndryshe te rrethanave ne Kosove, respektivisht ne pritje te insistimit eventual te institucioneve te Kosoves per reciprocitet ne trajtimit e popullsise serbe ne Kosove dhe trajtimin e popullsise shqiptare ne Serbi. Kjo ne njefare menyre pershkruan edhe paqartesine politike te partive shqiptare ne Lugine, te cilat si duket nga Marreveshja e Kongullit e kendej, e kane te paralizuar konceptimin e hapave 63 tutje, ndersa edhe kur duket se ka tendence per veprime konkrete politike, ato jane me shume ad hoc dhe vijne vetem si reagim ndaj rrethanave te porsakrijuara varesisht nga momenti. Faktikisht i vetrni akt politik, qe keshilltaret e tre kuvendeve komunale kane bere, eshte “Deklarata Politike” me te cilen kerkohet formimi i nje regjioni te vegante, e votuar ne mbledhjen e mbajtur ne Presheve me 2009. Por duhet pranuar, se ajo nuk u percoll me veprime adekuate strategjike qe te influencoje komunitetin nderkombetare. Deri tani, zerat per konceptimin apo hartimin e strategjise se si te veprohet, jane me shume te konkretizuara ne propozimet e shprehura ne domenin individual, si ne rastin e veprimtarit Refik Hasani, i čili me 2011 me rastin e 19 vjetorit te Referendumit per Autonomi Politike-Territoriale, shpalos kerkesen konkrete drejtuar keshilltareve te Kuvendeve Komunale (Presheve, Medvegje, Bujanoc). Ai kerkon qe te merret nje vendim per organizimin e nje referendumi i čili do te rikonfirmonte vullnetin e popullit me 1992 dhe te marrin hapa konkret drejt organizimit te autonomise shqiptare. (Hasani, 2011) Shqiptaret ne Mal te zi Sipaš te dhenave qe sjell Enti Statistikor i Malit te zi, e i čili mbeshtetet ne regjistrimin e popullsise me 2011, ne Mal te zi jetojne 30.439 shqiptare., respektivisht 4.91% te struktures se pergjithshme te popullsise. (Census, 2011 ) Ndarja territoriale administrative e Malit te zi, ne asnje rast nuk ka pasur ne konsiderate rajonet e banuara me shqiptare, kurse perpjekjet aktuale per nje veteqeverisje ne Komunen Urbane te Tuzit e čila eshte ne kuader te Podgorices, tregojne se sa i ndjeshem eshte pushteti malazias ne kete drejtim. Ne aspektin praktik kjo ndarje, pamundeson qe shqiptaret te veteqeverisen qofte edhe me ato pak kompetenca te pushtetit lokal, gje qe shkakton zvogelimin e numrit te banoreve, braktisjen e fshatrave, ngase pushtetet aktuale komunale sikurse edhe vete pushteti qendrore me qasjen e tij e drejton nje rrjedhe te tille te rrethanave me politikat e tij politike, ekonomike, sociale dhe demografike. Gjuha shqipe ka perdorim zyrtar ne dy njesite e pushteti lokal ku shqiptaret perbejne shumicen (Ulqin dhe KU Tuz), kurse perdorimi i gjuhes ne njesi tjera te pushtetit lokal eshte plotesisht i deinstitucionalizuar duke dhene 64 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture rezultate konkrete ne procesin e asimilimit gjuhesor si ne rastin e Plave- Gucise dhe Rozhajes. Ky asimilim gjuhesor e drejton njekohesisht procesin drejt asimilimit etnik, gje qe pasqyrohet ne strukturen e popullsise ne komuna, te cilat kane qene tradicionalisht shqiptare. Pushteti aktual ne pamundesi per te zhvilluar nje politike te hapur te “malazezizimit” te shqiptareve, po inkurajon nje politike perfide te “boshnjakizimit” duke qene ky nje proces me i lehte dhe i čili nuk kerkon ndryshimin e aspekteve sociale dhe religjioze te jetes se individit dhe kolektivit. Shqiptaret ne Mal te zi jetojne ne trojet e tyre, vazhdimesi e hapesires etnike te banuar me shqiptare e čila kufizohet me Republiken e Shqiperise dhe Republiken e Kosoves duke filluar nga Ulqini deri ne Rozhajes. Brenda vete kufijve politik te Malit te zi, ndonese komponente perberese e truallit autokton shqiptar, trojet shqiptare ne Mal te zi jane te ndara fizikisht ne kater rajone gjeografike, te cilat jane te shkeputura dhe pa vazhdimesi territoriale brenda Malit te zi, si rezultat i tkurrjes se hapesires etnike me shqiptare ne procese historike duke filluar nga Kongresi i Berlinit me 1878 kur Malit te zi i dhurohen Podgorica, Shpuza, Virpazari, Tivari, etj. Keto rajone te sotme jane: 1. Ulqini, Ana e malit, Kraja; 2. Malesia e madhe; 3. Plava dhe Gucia; 4. Vendbanimet shqiptare ne Komunen e Rozhajes. Te dhena numerike zyrtare flasin per renien e perqindjes se popullsise e čila deklarohet etnikisht si shqiptare dhe veganerisht bie ne sy zvogelimi i popullsise shqiptare ne Tivar (Kraje) si pasoje e emigrimit dhe ne Plave-Guci ku krahas emigrimit vazhdon edhe procesi i asimilimit etnik dhe gjuhesor. Sipaš te dhenave te regjistrimit te popullsise te vitit 2011, shqiptaret kane pjesemarrje ne strukturen e popullsise ne komuna, si vijon: Partite politike shqiptare ne Mal te zi, me perjashtim te iniciativave fillestare ne vitet e hershme te 90-ta, nuk kane nje qendrim ne lidhje me avancimin e pozites se shqiptareve si dhe te gjuhes shqipe jashte kornizave aktuale institucionale. Ne vete Kushtetuten e Malit te zi, i vetrni rast kur ndonje nen i 65 referohet shqiptareve, eshte ai 13 i čili sakteson se ne perdorim zyrtar ne Mal te zi, eshte edhe gjuha shqipe. Deri tani eshte shpalosur nje Platforme politike per definimin e statusit te shqiptareve ne Mal te zi. Ajo parashikon krijimin e nje rajoni me nivel te veteqeverisjes ne perputhje me Karten Evropiane te veteqeverisje. Ky rajoni do te ishte ne nivelin hierarkik te organizimit te pushteteve, i vendosur ndermjet pushtetit qendror dhe atij lokal (Berishaj, 2004, f. 169). Gjithashtu parashihet qe ai te veproje si nje mekanizem i vetem, ne cilesine e Keshillit Nacional Shqiptar ne raport me organet shteterore. Ne Platformen e botuar ne vitin 2004 nga autori Dr.Martin Berishaj, parashihet nje veteqeverisje rajonale e ngjashme me ate ne Tirolin e jugut. Ne kete relacion diferencat kryesore me Tirolin e jugut si model qendrojne tek organet e rajonit veteqeverises, me saktesisht te terminologjia me te cilen jane emeruar organet e rajonit. Si organe te rajonit, ne nenin 29 te propozim-statutit permenden: Kuvendi i Rajonit si legjislativ, Pleqesia e Rajonit si ekzekutivi rajonal, si dhe Prefekti. (Berishaj, 2004, f. 181) Tiroli i jugut si nje model i suksesshem Kushtetuta Italiane sakteson se ne gjithe territorin e shtetit, jane pese regjione autonome ku niveli i veteqeverisjes dallon nga njesite tjera. Keto territore kane specifika te caktuara historike, gjeografike dhe etnike. Ne nenin 116 te kushtetues thuhet se keto regjione kane forma dhe kushte te caktuara te autonomise, ne perputhje me statutet speciale te aprovuara nga ligji kushtetutes. (The Constitution of the Italian Republic, 2003) Nje nga regjionet autonome eshte edhe Trentino-Tiroli i jugut, i čili sikur edhe sugjeron vete emri, perbehet nga dy provinca autonome, te čila jane Trentino dhe Tiroli i jugut. Trentino banohet kryesisht nga popullsi etnike italiane, kurse ne Tirolin e jugut dominon popullsi etnike gjermane e čila flet dialektin austro-bavarez dhe perben rreth 70% te popullsise. Tiroli i jugut ka mbi gjysme milion banore te dlet jetojne ne nje territor prej mbi 7 mije km 2 . Ne kontekstin historik, rrethanat e turbullta rreth Tirolit te jugut, fillojne prej vitit 1915, kur fuqite e antantes, me synim per ta joshur ate qe te shkeputet nga koalicioni i vendeve te mbledhura rreth boshtit qendrore, si dhe te njejtave t’i shpalle lufte, permes “Marreveshjes se Londres” i ofrojne Italise territore te caktuara dhe favore tjera politike. Perve? Tirolit te jugut, pjese e “ofertes” ishin edhe aneksimi italian i portit te Vlores si dhe vendosja e 66 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Protektoratit italian mbi Shtetin Shqiptar. Italia e čila ishte akorduar, me pas i shpalle lufte Austro-Hungarise dhe Gjermanise. Mbeshtetur me akordimet e vitit 1915, Italia pushton Tirolin e jugut me 1918, kurse zyrtarisht e anekson me 1919. Italia qe nga venia e kontrollit mbi Tirolin e jugut, zhvilloi nje politike te italianizmit dhe sjelljes se italianeve etnik nga vise tjera kurse perdorimi i gjuhes ishte i ndaluar ne gfaredo relacioni zyrtar. Ne dokumentin shteteror qe njihet si “Masat per Alto-Adigje”, parashihen 32 masa te ndryshme me qellim te italianizmit te plote, ndersa administrativisht Tirali behet pjese e Regjionit me seli ne Trentino, te banuar me italian, ne menyre qe te absorbohet shumica etnike gjermane. (Staininger, 2003, fv. 21-23) Me 1948, kur hyne ne fuqi kushtetuta, autonomia e čila i garantohej Tirolit te jugut ishte inekzistente ne kuptimin efektiv. Perfshirja brenda nje regjioni me shumice italiane, pamundesonte qe institucionet te udhehiqen nga gjermanet etnik. Kjo ndikoi qe geshtja te eskaloj vazhdimisht. Austria e paraqiti problemin para OKB-se me 1960, kurse ne mesin e popullsise gjermane etnike ishin paraqitur edhe elemente radikale te cilat sulmonin ne menyre te armatosur forcat policore italiane. (Staininger, 2003, f. 2) Efektivisht, statusi veteqeverises u aplikua me statutin e ri te vitit 1972, kurre u kthye ne perdorim legal edhe vete emri “Tiral u jugut’’. Kurse qe nga viti 1992, Austria konsideron se pas kompletimit te veteqeverisjes me nuk ka geshtje kontestuese ne lidhje me Tirolin e jugut. Tirali i jugut ka nje nivel te veteqeverisjes si dhe nje regjim te posagem tiskal i čili mundeson qe ai te mbaje 90% te tatimeve. Kjo ka ndikuar qe GDP per koke banori te jete afro 38.000 euro ne vit (Eurostat, 2014). Kjo e ben Tirolin e jugut, nje nga pjeset ekonomikisht me te zhvilluara ne gjithe Italine, por edhe ne kontekstin me te gjere te Unionit Evropian. Me vete Unionin Evropian, Tirali i jugut eshte i lidhur permes Euro-regjionit ndershteteror Tirol-Tirol i jugut-Trentino te formuar me 1996. Gjithashtu bashkepunimi nder-regjional eshte ne shkalle shume te larte edhe para formimit te euro- regjionit, qe nga vitet e 70-ta komisioni i perbashket nder-parlamentar i Tirolit dhe Tirolit te jugut takohet rregullisht. (Danspeckgruber, 2002, f. 193) Veteqeverisja dhe konceptimi i saj sa i perket sidomos legjislacionit te taksave ka krijuar nga Tirali i jugut nje “mini-gjigant” ekonomik. Kurse sa i perket punesimit te popullsise se provinces, ka rregulla shume strikte per te mbajtur balancen etnike ne mesin e te punesuarve, andaj ne gdo 20 te 67 punesuar, 14 prej tyre duhet te jene gjerman, 5 italian, si dhe 1 Ladin. (South Tyrol in figures, 2013). Literatura e trajtuar Alcock, A. (2001). The South Tyrol Autonomy. Bozen/Bolzano. Bechev, D. (2009). Historical Dictionary of the Republic of Macedonia. Lanham: The Scarecrovv Press Inc. Belgian House of Representatives. (2012). The Belgian Constitution. Brussels. Gjetur ne http://www.dekamer.be/kvvcr/pdf_sections/publications/constitution/grondwe tEN.pdf Belgian Senate, (a.d.). The composition of the Senate. Gjetur ne http://www.senate.be/english/SenateCompoEN.html Berishaj, M. (2010). Identiteti dhe Shtetesia. Prishtine: Kolegji Victory. Berishaj, M. (2004). Nga hapesira e trojeve ne hapesire te rrjedhave. Ljubljana: Albanica. Constitution of the Trentino-Alto Adige. Bolzan/Bolzano. Election Resources, (a.d.). Federal Elections in Belgium - Chamber of Representatives Results Lookup. electionresources.org. Gjetur ne http://www.electionresources.org/be/chamber.php?election=2010 Euroactiv. (2007). The status of Brussels in the hypothesis of confederalism. Euroactiv. Gjetur ne http://www.euractiv.com/priorities/status-brussels- hypothesis-confederalism/article-167686 Hasani, R. (2011). Referendumi i Krahines Shqiptare per Autonomi Territorialo-Politike. Agjencia Informative Kombetare Presheva jone. Gjetur ne http://www.preshevajone.com/referendumi-i-krahines-shqiptare-per- autonomi-territorialo-politike/ Ligji per organizimin territorial. (2004). Shkup: Gazeta Zyrtare e RM. 68 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Ligji per qytetin e Shkupit. (2001). Shkup: Gazeta zyrtare e RM. Marreveshja e Ohrit. (2001). Oher. Peterlini, O. (2005). The South Tyrol Autonomy in ltaly: Historical, Political and Legal Aspects. Hong Kong: University of Hong Kong. Pfostl, E. (2008). Tolerance Established by Law: The Autonomy of South Tyrol in ltaly. Roma: Libera Universita S.Pio. Reuchamps, M. (2009). The Future of Belgian Federalism through the Eyes of the Political Actors. Potsdam. Gjetur ne http://dev.ulb.ac.be/sciencespo/dossiers_membres/dandoy- regis/fichiers/dandoy-regis-publication72.pdf Robelli, E. (2011). Arben Xhaferri rrefen: Ne Tetove ne kerkim te kuptimit (bot. i 2). Prishtine: Koha. Sonderstatut Fur Trentino-Sudtirol. (1978). South Tyrol in figures. (2013). Bolzan: Autonomous Province of South Tyrol Provincial Statistics Institute - ASTAT. Staininger, R. (2003). South Tyrol: A Minority Conflict of the Twentieth Century. New Brunswick: Transaction Publishers . Surroi, V. (2011). Libri ifluturave. Prishtine: Koha. The Constitution of the Italian Republic. (2003). Roma. VVorld Population Rivievv. (a.d.). Belgium Population 2014. Gjetur ne http://worldpopulationreview.com/countries/belgium-population/ MMHHCTapcTBO pafla, 3anoLurbaBarba m copnjariHe nonmuKe. (2013). AeMorpacf)CKM npemefl 2011. Beograd: Print-shop. 69 - Alternativa-Reviste per shkence dhe kulture ALBANIA AND GREECE IN THE COURSE OF THE FIRST BALKAN WAR Dr. Ledia DUSHKU 1 ABSTRACT: The beginning and the performance of the First Balkan War raised the issue of the division of the Ottoman territories, part of them were and Albanians lands. Serbia was clear in its stand. It was against of an Albanian State, even if it is autonomous. Greece in difference with Serbia it was not very clear in its stand about the future of the Albanian territories. In order to have good and stable relation with Serbia and a borderline with Bulgaria that would justify its own claims it was now ready to sacrifice the existence of Albania. In the beginning of November 1912 the Greek government agreed to divide Albanian territories Greece and the Serbia and to support the Serbian claims for an exit to the sea from Lezha to Durres. The outbreak and the future of the First Balkan War created concerns and made consciousness the Albanians who had started the preparations to react. Ismail Qemal Vlora rightly was thinking that the war would bring the enlargement of the Slav front. In order to balance the strengthening of the Slav front he considered Rumania, Albania and Greece as member of the second front in the Balkan. After he obtained the support of Rumania and of the Triple Alliance for the Independence of Albania, he made a meeting with the Greek ambassador in Vienna. Regardless of the reciprocal sympathy that Greece and Ismail Oemali continuously had for each other, the Greek government was not inclined to support the independence of Albania. By not being able to prevent declaration of the independence, the Greek government tried to delay it, at least until when the London Conference was going to be held. VVith ali the delays that were encountered in Durres, the Albanians declared the independence of Albania in 28 November 1912 in Vlora. KEY VVORDS: First Balkan war, independence of Albania, Greece, Serbia, territorial claims, Adriatic Povver. 1 Institute of History \ Center for Albanian Studies \ Tirana 70 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Greece in support of the Serbian plan By the end of September 1912, the Balkan states began to demonstrate openly their war preparations. The war declaration of October 8 lh that Montenegro made for the Ottoman Empire marked the beginning of the First Balkan War. A few days later, on October 17, this declaration was supported by Serbia and Bulgaria. The anti-Ottoman coalition of the Balkan States was completed with Greece's entry into the war on October 18,1912. This war’s course in favor of the Balkan States raised the issue about the division of Ottoman Empire’s territories, which comprised even Albanian territories. Discussions among Allies become more intense by the end of October when the Great Povvers declared the change of the status quo in the Balkans. Serbia took a firm stand on its position. Recreating "Old Serbia” constituted the ultimate goal of Serbian policy. The gain of northern Albanian territories, vvhich were considered as an essential part of the “Serbian historic nation” justified the abovementioned goal. Serbia wanted to obtain these territories in order to access the Adriatic coastline vvhich it considered vital to its own existence. The prime minister, Nikola Pašič stated that vvithout this access, the Serbian State could not breathe and it would boil like a sealed pot. “Depriving it from this right on grounds that those areas are Albanian lands means inhibiting the natural settling of the Balkan issue and forming a new situation vvhich could be unstable”, he concludes. 2 Access to the Adriatic Sea vvould enable Serbia ! s much desired secession from the Austro-Hungarian economic and trade dependence. Regarding the possibi!ity of creating an autonomous Albanian mini- state, the Serbian government explicitly rejected it. Instead, it vvould grant educational and cultural autonomy to the Albanians who vvould be part of the Serbian state. VVanting to permanently rid of Austro-Hungary’s interference on the Adriatic coast, Serbia claimed to share Albanian territories with Montenegro and Greece. This claim was sanctioned on March 13, 1912, in the secret appendix of the Serbian-Bulgarian Treaty. The Greek-Albanian border line should begin in the north of Vlora, near Seman and end in 2 Zekeria Cana, Poiitika e Serbise kundrejt geshtjes shqiptare 1903-1913, Prishtiiie: Shtypshkronja "KGT", 2006, pp. 311-312. Pašič's circular for Serbian Legations, October 25,1912. 71 Manastir betvveen Lake Ohrid and Prespa 3 . Follovving this line, the Greek State should include within its borders even Vlora and Sazan Island. The Greek government was not very clear about the political future of Albanian territories. In principle, it was not against an autonomous Albanian State, but its Southern borders should undoubtedly satisfy the Greek territorial claims in the lovver regions of Janina Vilayet 4 . In the first moments of the Balkan War, Greece considered it opportune the creation of an autonomous Albania, with territories limited only to Sanjaks of Elbasan and Berat 5 . Athens took this stand because it feared Austro-Hungary’s intervention 6 . The Dual Kingdom considered the Balkans its own and only area of influence, where it could be measured with other Great Povvers. The loss of influence over Slavic States after 1878 and the need to prevent ltaly from having the best over the vvhole region, led to a revision of the Austro- Hungarian policies. The Albanian question and attempts to successfully solve it had become Ballhausplatz’s most important political and strategic program in the Balkan Peninsula. The geographical position of Albanian territories which extended to the eastern Adriatic coast, less than 60 miles off the Italian coast, made them worth the interest of Austria-Hungary, which did not want a Russian satellite-state established in these coastlines. The creation of an Albanian State hindered expansion of Slav neighbors. Albania, along with Bosnia-Herzegovina and Greece, constituted the Dual Kingdom’s so much desired anti-Slavic cord in the Balkans. Austro-Hungary was also interested in the northern Albanian Catholic population, who was taken under the protection of Vienna Empire 3 Ibid., p. 316. 4 Haus und Hof Staats Archiv, VVien, Politisches Archiv, Albanien (later: HHSt.A.PA.A), in Arkivi i Institutit te Historise (AIH), Vj. 22-23-2364. Day report on the Greek Minister's visit to the Austro-Hungarian Ministry of Foreign Affairs, Vienna, 9 November 1912. 5 The Sanjak of Elbasan was part of Manastir Vilayet. It comprised Kazas of Elbasan, (fermenike, Peqin and Gramsh. Sanjak of Berat was part of Janina Vilayet and it consisted of Kazas of Berat, Valona, Myzeqe, Mallakastra, Skrapari and Tomorrica. Both sanjaks had a population of absolute Albanian majority. See; Akademia e Shkencave e Shqiperise, Instituti i Historise, Historia e populit shqiptar, Vellimi i dyte (Rilindja Kombetare. Vitet 30 te shekullit XIX-1912).77rane: Toena, 2002, pp. 42-44. 6 Zef Prela, "Problemi shqiptar dhe politika austro-hungareze (1897-1912)" in: Mbi Levizjen Kombetare Shqiptare (permbledhje studimesh kushtuar 50 vjetorit te Shpalljes se Pavaresise se Shqiperise), Tirane: "Mihal Duri", 1962, p. 190. 12 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture due to the Kultursprotektorat. On the other hand, by supporting the Albanians, Vienna not only had secured its influence in Albania, but it could balance and avoid Italian influence there. According to the Memorandum of 1907, the Austro-Hungarian political program for Albania and Albanians was summarized in the phrase "Albania for the Albanians" 7 . The outbreak and course of the First Balkan War bore in itself dangerous consequences for the Dual Kingdom 8 , which felt the need to intervene vigorously by the end of October, when it became evident that it was difficult to maintain the status quo in the Balkans. Ottoman military defeats in war fronts, forced Vienna to abandon Chancellor Andrassy’s concept: he associated the absolute Austria-Hungary’s ascendancy in Albanian territories with the existence of the Ottoman Empire in the Balkans. Under the new circumstances, the Ministry of Foreign Affairs held a series of meetings, to adapt the Austro-Hungarian position. After lengthy discussions, senior officials determined that one of the priorities of Vienna’s foreign policy was the creation of the autonomous or independent Albanian State 9 . It had to be created in order to maintain the Balkan balance and to prevent the Slavs’ unlimited hegemony in the Balkans. Albania was seen as an obstacle to Serbia, vvhich sought access to the Adriatic Sea, independently from Montenegro. Meanvvhile, Austria-Hungary was trying to bring other Balkan countries, Greece and Romania in the orbit of the Triple Alliance 10 . Greece’s involvement in Triple Alliance direct influence was difficult to achieve. It was a member of the Balkan League and as such it had its own 7 HHSt,A,PA,A in AIH, Vj. 17-3-373, Memorandum related to the Albanian Question, Szovatany, October 4,1907. As some of the dangerous consequences for Austro-Hungary, we can list: the expanding and strengthening of Slavic States in the Balkans; an increase in the Russian influence there; the decline of Ottoman Empire; a growth in the liberation war of Slavic peoples comprising Austro-Hungary, a war vvhich was putting at stake the territorial integrity of the Habsburg State besides the revival of Italian aspirations for the Adriatic's east coast. For more 'Information see: Stefanaq Pollo, "Shpallja e Pavaresise se Shqiperise", in: Mbi Levizjen Kombetare Shqiptare (Permbledhje studimesh kushtuar 50 vjetorit te Shpalljes se Pavaresise se Shqiperise), Tirane: "Mihal Duri", 1962. g Karl Kaser, "The Balkan Wars, 1912-13: an Austrian perspective", in: Crossroads of European Histories, Counsil of Europe, December, 2006, p. 135. 10 _ Raymond Poincare, Lufta e Pare dhe e Dyte Ballkanike si dhe Konferenca e Londres (1912-1913), Prishtine: "Logos", 2006, p. 288. 73 obligations tovvards it. On the other hand, the Greek position there was quite fragile. Greece was considered a small ally by Bulgaria and less important than Bulgaria by Serbia 11 . To ensure good and stable relations with Serbia and a satisfactory border agreement with Bulgaria, the Greek government was willing to sacrifice the existence of Albania. Its only concern had to be the fact that, if Athens did not support Serbia’s access to the Adriatic Sea, Serbia could achieve it through an alliance with ltaly. In the terms of the frequent Italian-Serbian meetings in late October and early November, the Serbian-ltalian alliance did not seem impossible 12 . Its realization was a step tovvard legitimizing the Italian influence in Southern Albanian territories and controlling the Strait of Otranto, which was in stark contrast with Greek interests there. On the other hand, if Serbia did not obtain support for accessing the Adriatic, it might request access to the Aegean Sea, vvhich was strongly opposed by Greece 13 . Greece was also concerned about disagreements with Bulgaria over the common border. Bulgarian claims were considered farfetched 14 . These concerns aggravated due to the fact that Sofia had not ansvvered Greek efforts to reach a common agreement about the determination of territorial claims. It seemed that Bulgaria did not intend to concede Thrace to Greece. Under these circumstances, Athens responded positively to Belgrade’s invitation for talks on 20 th October 1912. Serbian-Greek meetings began in late October and continued until early November. Greece urged Serbia to play an intermediary role for achieving a Greek-Bulgarian border agreement in order to ensure the longevity of the Balkan Alliance. It also responded positively to the proposal to split betvveen them ali Albanian territories. In return, Greece agreed to support Serbian claims of access to 11 Michael Llewellyn Smith, "Venizelo's diplomacy, 1910-1913", in: Eleftherios Venizelos: The trials of Statesmanship, Edited by Paschalis M. Kitromilides, Edinburgh Universitety Press, 2006, p. 147. 12 In relation to the Serbo-ltalian meetings see: Z. Cana, Politika e Serbise... , pp. 305-312. 13 British Documents on the Origins of the War, 1898-1914, Vol. 9 (Part II), Edited by G.P. Gooch and Harold Temperley, London: 1934, p. 118, Telegram from the British ambassador in Berlin to the secretary of Foreign Affairs, Berlin, 8 November 1912. 14 Ch. Fragistas, "The Balkan wars, their meaning in the history of Greece", in: Balkan Studies, Vol. 3, No. 2, Thessaloniki: 1962, pp. 252-253. 74 -— Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture the Adriatic Sea, not only through diplomatic channels, but also through armed force 5 * * * * * * * * * 15 . On 8 November 1912, the head of Greek diplomacy, Lambros Koromiias declared to the representatives of the Serbian Ministry of Foreign Affairs, that with the establishment of a common Serbian-Greek border, it would be sacrificed the idea of creating an autonomous Albanian state 16 . He reinforced this attitude in the meeting with his Russian counterpart. Thus, the Greek government considered an autonomous Albania as a hazard to Balkan Alliance and an ample opportunity for Austria-Hungary’s intervention in the Balkans 17 . In fulfillment of the promises given to Serbia, Prime Minister Eleftherios Venizelos and Greek Foreign Minister held meetings with the Austro- Hungarian Minister in Athens. Those meetings served as a basis for dividing Albanian territories among Balkan allies. Furthermore, Koromiias bravely stated that such a move was in the interest of the Austro-Hungarian policy. This was the only way of eradicating once and for ali the complications in the Balkans because these territories would cease being the apple of discord betvveen the two Adriatic povvers, Austro-Hungary and ltaly 18 . As for the Albanians, they would feel happy under the new rulers over time. For the head of Greek diplomacy, a small Albania was an aborted child, and a Greater Albania was an impossible feat 19 . Meanwhile, the meetings did not hide the support the Greek government had decided to give their Serbian counterpart- this move was vindicated by the fact that Serbia’s access to 5 Lefter S. Stavrianos, The Balkans since 1453, Holt, Rinehart and Winston, 1958, p. 510. 16 Z. Cana, Politika e Serbise..., p. 316. 17 _ , Z. Prela, Problemi shgiptar dhe politika...", p. 190. HHSt.A.PA.A in AIH, Vj. 22-24-2414, Telegram from the Austro-Hungarian minister in Athens to the Ministry of Foreign Affairs, Athens, 14 November 1912. On his meeting with Koromiias; Ibid., Vj. 22-24-2423, Telegram from the Austro- Hungarian minister in Athens to the Ministry of Foreign Affairs, Athens, 15 November 1912. On his meeting with Koromiias; lbid v Vj. 22-25-2546, Telegram from the Austro-Hungarian minister in Athens to the Ministry of Foreign Affairs, 28 November 1912. On the meeting with Venizelos and Koromiias. 19 ik-j ll5| d, Vj. 22-25-2546, Telegram from the Austro-Hungarian minister in Athens to the Ministry of Foreign Affairs, 28 November 1912. On his meeting with Venizelos ond Koromiias. 75 the Adriatic Sea and the Albanian question were related to Greece’s interests. In this situation vvhich was becoming increasingly complex and disturbing, the Austro-Hungarian Minister of Foreign Affairs, Count Berchtold, on 17 November 1912, asked ltaly's cooperation regarding the settlement of the Albanian problem. In a telegram addressed to his Italian counterpart, he recognized the common interest they had in creating an autonomous Albania, which should include vvithin its boundaries "ali the territories inhabited exclusively by Albanians or at ieast provinces with an Albanian majority." 20 Austria-Hungary did not support Serbia’s access to the Adriatic. However it agreed to give Greece the territory south of the river Kalamas 21 . In contrast to Vienna, Rome was skeptical, especially regarding the maturity of the Albanians to secure and protect their autonomy. Italian Foreign Minister, the Marquess di San Giuliano did not hesitate to define Albania as "a poor and primitive plače which any neighboring country vvanted to tear apart" 22 . He also doubted that Greece would be satisfied with the border up to Kalamas because its aspirations amounted farther in the North 23 . Nevertheless, ltaly had understood that the future fate of the Albanian territories had special significance for ltaly itself since they were closely related to both the rivalry with Austria-Hungary for supremacy in the Adriatic, and ali its expansionist policy towards the Balkan Peninsula 24 . Italian circles could not be careless tovvards the strengthening of Serbia and Greece on the Adriatic and lonian Seas. Furthermore the old saying: “there were only two options between ltaly and Austria-Hungary: either alliance or war” continued to stand time. To avoid any surprises, the Consulta chose the former, i.e. the alliance. Thus, Rome upheld Vienna’s stance in favor of the Albanian question, but against Serbian and Greek claims and intervention of the Entente Povvers. On November 26, 1912, San Giuliano 20 HHSt.A.PA.A in Al H, V j. 22-7-709, Telegram from the Austro-Hungarian minister of Foreign Affairs to his Italian counterpart (through the Austro-Hungarian ambassador in Rome), Buda pest, 17 November 1912. 21 Ibid. 22 Ibid, Vj. 22-11-1163, Telegram from the Austro-Hungarian ambassador in Rome to Ministry of Foreign Affairs, Rome, 19 November 1912. On the meeting with the Italian minister of Foreign Affairs, San Giuliano. 23 Ibid. 24 Arben Puto, Historia diplomatike e feshtjes shqiptare, 1878-1926, Tirane: "Albin", 2003, p. 85. 76 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture announced ltaly’s support of BerchtoIcTs proposal 25 . Meanwhile, there began discussions on the renevval of the Triple Pact which was declared in early December. The Pact would provide to ltaly, Austria-Hungary’s support, to block the penetration of other influences on the Adriatic Sea and it vvould force Austro-Hungary not to take any action in the Balkans vvithout Consulting ltaly 26 . In this way, both powers shared their impact on Albania. The attitude of the two Adriatic Povvers and the support that they had decided to give the Albanian question urged Balkan States to accelerate military action. They intended to conquer the claimed territories in the North and South as soon as possible, before it was reached a ceasefire agreement with the Ottoman Empire and before it was held the Ambassadors Conference in London. Southern territories under the Greek army attack: Himara’s invasion In the overall context of military operations, the Balkan States considered Albanian areas as Ottoman territories. Greece did not make any exception. The main aim of the Greek operations was their "liberation" and then union with the Greek state. If this could not be achieved for ali claimed areas, some of them could be used as a medium of exchange to annex at least the "intolerable territories"—this is how the Greek government referred to the areas south of Himara - Korga line. The moment it declared its participation in the Balkan Wars, Greece established the naval blockade. The move was meant to block ali Ottoman ports by preventing ships’ circulation in coastal areas controlled by the Greek fleet. The blockade affected even the lonian coastline: from the Gulf of Arta up to the south of Igoumenitsa. It led to occupation of port-towns by Greek fleet and facilitated the Greek army’s military operations on terrain. On November 3, 1912, Greek troops captured Preveza, a city regarded as an advanced position for defending the castle of Janina. Later, the Greek navy bombed Igoumenitsa and Saranda. On November 4, 1912, the Greek blockade progressed up to Vlora. The agreement reached with Serbia and the support that Greece had decided to give, seemed to justify not only the establishment of the naval HHSt.A.PA.A ne AIH, Vj. 22-14-1424, ltaly's response to Austro-Hungary's proposals regarding the issue ofAlbania's autonomy, Rome, 26 November 1912. A. Puto, Historia diplomatike e feshtjes..., pp. 85-86. 77 blockade in Vlora, but also the city’s occupation. Hovvever the plan for the occupation of the Coastal city was shaken by the Italian and Austro- Hungarian notes, which arrived at the Greek Foreign Ministry, on 5 and 6 November 1912 27 . For Rome and Vienna, blocking the coast up to Vlora could never be justified only with military reasons. If the Greek government would continue to insist, the "political opinion in Austria and ltaly would influence at the expense of Greek interests." 28 The blocking of Vlora’s coast directly affected Italian strategic interests and Austrian trade. For the two Adriatic povvers, the port of Vlora - Mediterranean's gate, just 40 miles from Otranto, was considered the "throat". "If any of us presses on it", stated the Austro-Hungarian Ambassador in Rome, "the other person dies because of suffocation". For this reason, he continued, Vlora should not belong to us, neither to ltaly, nor to any small Balkan State [i.e. Greece], vvhose political prospect is not safe” 29 . The above interventions forced the Greek government to adjust its attitude. It decided to advance only in Himara. The march further on would depend on the stance that the Italian government would adopt after the landing of troops on Himariote coast. Since the occupation of Himara was more related to foreign policy than military needs, it was considered appropriate to have the “locals” march in there instead of the regular Greek army. The landing on Himara began with the consent of the government and the General Command of the Greek army 30 . As head of the military, by order of Athens, was appointed the self-declared "Leader of Himara" Spiros Spiromilios 31 , who was engaged in the lonian Islands Command based in 27 HHSt.A.PA.A in AIH, Vj. 22-18-1839, Telegram from the Italian Ministry of Foreign Affairs to the Legation in Athens, Rome, 5 November 1912; Ibid. Vj. 22-23-2343, Notification from the Austro-Hungarian Foreign Ministry for the Legation in Athens, Vienna, 6 November 1912. 28 lbid v Vj. 22-23-2343, Notification from the Austro-Hungarian Foreign Ministry for the Legation in Athens, Vienna, 6 November 1912. 29 HHSt.A.PA.A. in AIH, Vj. 22-25-2531, Report of the Austro-Hungarian ambassador in Rome for the Minister of Foreign Affairs, Rome, 26 November 1912. 30 Milton Spyromilios, 'EAAac; koil AAPavia, Cairo: 1942. it was utilized the material in AIH, A-IV-213, Milto Spiromilo, Shqiperia dhe Greqia, p. 30. 31 EAAr|via|i6c; tx|<; Bopetou Hneipou Kai EAAr|voaApaviK£<; Ix£° eL( ;/ enipeAeLa: BaoiAeiog Kovtgg, 'Eyypcupa and to iotopiKČ Apxeio tou Ynoupysiou EfunepiKiuv, Topot; 1,1897-1918, AOngva: Eonao, 2004, pp. 301-302, commander of Himara's invasion, Spiromilios for the Foreign Ministry, Himare, 7/20 September, 1913. 78 -- Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Corfu. He was bom in Himara, but was raised and lived in Greece. As a gendarmerie officer, Major Spiromilios served devotedly to Greek national issues. He was distinguished as a zealous volunteer in Greek bands which had operated in the province of Kastoria and had encouraged Hellenistic špirit in the province's population. Since Himara was an area away from any contact with the Army of Epirus, the General Command of the Greek army made available for Spiromilios the vvarship "Acheloos", vvhich contained on board Himariote volunteers residing in Greece, as well as 200 Cretan volunteers, sent by the Greek commander of the Army of Epirus 32 . On November 18, 1912, troops landed on Spille. Soon aftervvards there were captured Center Himara, Oeparo, Kudhes, Pilur, Vuno, Dhermi and Palasa. In order not to directly implicate the Greek government and to create the impression of a local revolt, it was not raised the Greek flag in the occupied areas, but the so-called Himariote flag. It had the colors of the Greek flag and 7 stars in the middle, symbolizing the seven villages of the Himara province. According to the researcher Tirno Dilo, the action taken by the "locals" and the raising of the “Himariote flag” were meant to anticipate subsequent developments and the internationals’ stance 33 . VVere the Great Povvers to agree that the province of Himara had to remain in Albania, at least it would be granted privileges in the form of Canon Law vvhich Himara enjoyed in the Ottoman Empire 34 . In this context, it should be considered the order that Spiromilios gave to his troops about occupying only provinces that enjoyed privileges by the Ottoman State and raising the "himariote" flag there. Athens’s government reckoned that it vvould be easier to obtain privileges if the regular Greek army stood away from the province’s invasion. 32 Greek lands in history, Epirus, 4000 years of Greek history and civilization, Editor: M.B. Sakellariou, Ekdotike Athenon S.A. Athens: The Demetrius and Egle Botzaris Foundation, 1997, p. 367. Tirno Dilo, Invazionet greke ne Shqiperine e Jugut, manuscript in AIH, A-IV-330, p. 4. 34 Old privileges for the province of Himara date back to 1510. They v/ere based on the will of Sultan Selim I, recycied in 1570 by Selim lil. Privileges accorded to Himariotes were: arms possession, municipal autonomy; specialflag only in battles, ali direct taxes were limited to a fixed amount of 12,000 Grosh. See: Ledia Dushku, Kur historia ndau dy popuj fqinj. Shqiperia dhe Greqia 1912-1914, Tirane, "Kristalina KH", 2012, p. 315 79 After Spiromilios settled in Himara, Greek ships bombed Vlora 35 . The issue of the city's occupation seemed to have emerged again for the Greek government. Spiromilios felt unsafe in Himara, because, as reported in Athens, he was continuously raided by Albanians. Under the direction of Eqrem Vlora, who was commander of the territorial defense troops of the Ottoman army at the time, Albanians had turned into a constant concern for his forces. In order to čope with their attacks, Spiromilios requested Vlora’s invasion. Being unable to do it by himself, because he lacked in military forces, he insisted that the Greek army took over the action 36 . Vlora’s occupation was conditioned by Sazan lsland’s invasion. In contrast to Himara the military action in Sazan was taken over by the Greek fleet, vvhich legitimized it by raising the Greek flag on the island. Sazan’s strategic importance was undeniable, since along with Vlora Bay, it possessed the Strait of Otranto. But the island’s value vvithout Vlora, was relative. This is the reason why before the Greek government was raised the issue of the costal town’s invasion 37 . Ovvning both the town and the island in front of it, it would be easier for the Greek government to put pressure on the Great Povvers so as to obtain the "intolerable territories". But the Greek government was avvare of the difficulties in holding the island for a long time. Due to its strategic importance and their common interest in maintaining peace in Europe, the Great Povvers vvould not leave Sazan in the hands of any maritime povver, even if it vvas a second hand one such as Greece 38 . Prime Minister Venizelos remained undecided about attacking Vlora. Initially he agreed to start preparations, but several days later, he changed his mind. He did not consider Vlora vvorth undertaking military actions. The reason vvas related to the fact that he feared ltaly. Considering ltaly the Greek race's greatest foe, the Prime Minister thought that Vlora’s invasion by the Greek army vvould lead to Italian military response. Due to the complex situation in vvhich Greece vvas, due to alienation with Austria- Hungary and frictions vvith Bulgaria, the head of Greek government did not dare to take on even an open animosity vvith ltaly. The fact that the Italian government had strongly reacted against the deployment in Himara, made 35 Lef Nosi, Dokumente Historike, 1912-1918, Tirane: "Nene Tereza", 2007, pp. 52- 53. 36 M. Spiromilios, 'EAAotc; Kat AApavia... (translation in AIH, p. 31). 37 HHSt.A.PA.A in AIH, Vj. 22-18-1839, Prime Minister Venizelos's speech on Sazan's issue at the Greek Parliament. 38 Ibid. 80 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture him reluctant to take the military action in Vlora. But, in diplomatic meetings, Greece did not give up the desire to occupy the Coastal town. Koromilas continued to insist that it should definitely be ceded to Greece, whose northern border had to start from Vlora Bay, continue in the north of Tepelena and then through Panariti and Dangellia mountains including the picturesque village of Voskopoja 39 . The retreat from Vlora was replaced by the Greek governmenfs orientation and later on decision to deploy in Saranda. Landing there was directly related to the importance of capturing the castle of Janina, vvhich was besieged by the Greek army on November 8,1912. Venizelos assumed that the army’s deployment in Saranda vvould contribute to the occupation of the road connecting Vlora with Janina. In this way the Greek army blocked the castle on four sides, facilitating the seizing 40 . In this extremely dangerous situation for the political future of the Albanian territories, we have the Albanians’ reaction. Departure for Vlora and Greek obstacles The last days of October, when Ismail Kemal Vlora departed from Istanbul to Bucharest, the First Balkan War was entering the last phase. The broken Ottoman army tried in vain to resist the attack of the Balkan armies. The defeat in Lule Burgas, a small town 10 km from Istanbul, vvould enter history as the Great Defeafs Day. The principle of maintaining the status quo, requested by the Great Povvers, was a burned card. The "principled" goals of the beginning of the War had given way to the Balkan allies’ contradictions regarding the division of Ottoman territorial heritage. The course of the War and the Balkan armies’ advance in Albanian areas increased the concern and avvareness of the Albanian National Movement. It was absolutely necessary to take quick and concrete actions in accordance with the movements of the Great Povvers vvhich vvere genuinely concerned about the political future of Albanian territories. Ismail Kemal Vlora’s journey to the Romanian Capital was directly linked to the Albanian efforts to respond to the context of the Balkan War. Dhimiter Berati, participant in the meetings in Bucharest, provides testimony on the 33 Ibid, Vj. 22-25-2541, Telegram from Berchtold to the Austro-Hungarian ambassador in Rome, Vienna, 27 November 1912. On the meeting with Koromilas. 40 M. Spyromilios, 'EAActc; Kat AA(3avia... (translation in AIH, p. 33). 81 project Ismail Kemal claimed to carry out 41 . The end of the Balkan War would lead to a redefinition of the boundaries in the Balkans. The expansion of the Slavic front was quite evident. In this situation, Ismail Kemal thought that Romania, along with Albania and Greece should give birth to a second group in the Balkans, vvhich would balance the Slavic one, comprising Serbia, Bulgaria and Montenegro. Only with this division, it could be achieved a kind of balance and peace on the Balkan Peninsula. According to him, the desire to establish this balance was one of the reasons why Austro-Hungary was determined to support the creation of the Albanian state 42 . The implementation of this project necessitated not only the support of the dual Kingdom but also Greece’s and Romania’s assistance. On his arrival to Bucharest, Ismail Kemal Vlora met with the Romanian Minister of the Interior, Take Ionescu, who pledged Romania’s support to the Albanian question 43 . Among other things, his interest was also related to the Vlach population, vvhich Romania aimed at detaching from the Greek influence by making it part of the Albanian State. Now, Ismail Kemal needed a confirmation of support from the Triple Alliance povvers and Greece. In the implementation of the Bucharest meeting’s decisions, in the first week of November, Ismail Kemal Vlora, accompanied by Luigj Gurakuqi, left Bucharest and headed tovvards Budapest and Vienna vvhere he rightfully expected to find support for the political future of the Albanian territories. In the meetings held with Austro-Hungarian and Italian diplomats, he was convinced it was time to put aside the project of autonomy and to move to independence. After securing support from the Adriatic povvers, the only thing left was to discuss vvith the Greek government. Just as it had happened in other important moments for the Albanians, even this time Ismail Kemal did not hesitate to seek Athens’s support. He considered that the Greek government vvould be in favor of the struggle of the Albanian people and vvould also declare in favor of the common interests of Greece and Albania 44 . In mid-November 1912, through the Greek Minister 41 Arkivi Qendror Shteteror i Republikes se Shqiperise (later: AQSh), Fondi (later: F.) 20 (Ismail Qemali), Dosja (later: D.) 12, fl. 9, Dhimiter Berati for the Independence of Albania. 42 British Documents on the Origins..., Vol. 9 (Part II), f. 130, Telegram from the British ambassador in Vienna to the Secretary of Foreign Affairs in London, Vienna, 10 November 1912. On the meeting vvith Ismail Kemal. 43 AQSH, F. 20, D. 12, fl. 9. Dhimiter Berati for the Independence of Albania. 44 Basi! Kondis, Greece and Albania 1908-1914, Thessaloniki: Institute for Balkan Studies, 1976, p. 89. 82 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture in Vienna, I. Kemal alerted the Foreign Minister, Koromilas, on the initiative to declare independence and the support that he had managed to secure from Austria-Hungary 45 . The Albanian provisional government that would be formed vvould not take part in the Balkan War. With this announcement, Ismail Kemal Vlora seemed to aim at preventing the invasion of Albanian territory by the Greek army on one hand and, at somehovv calming Greece about Albanian participation as part of the Ottoman army in the war, on the other hand. Aware of the problems that vvould be caused by the borders issue he asked the Greek government “to recognize the Albanian provisional government with the reservation of the future boundary delimitations, and thus to give proof of their sympathies for Albania,, which could provide for Greece very important Services against the Slavic bloc” 46 . One can infer from this support that Ismail Kemal stili continued to believe in the creation of an anti-Slavic bloc in the Balkans, and that he vvanted to detach Greece from the existing coalition and to make it part of his own. But was Greece ready to support the Albanians in this very important undertaking for their political future? Among the Greek statesmen, it was distinguished a current with a promising approach to the Albanian question. It was promoted by the Director of the Office of Political Affairs at the Greek Ministry of Foreign Affairs, the Arvanite from Hydra, Andonis Sahturis, who was also the political adviser of the commander of Epirus Army 47 . He was quite knovvledgeable about the Albanian question and had prepared several comprehensive reports and studies about it for the Greek government. By supporting Albanians in Declaring their Independence in Vlora, Sahturis and his supporters hoped to prevent a possible invasion of the city by ltaly and also to show Europe and the majority of Albanians, Greece’s good intentions in the establishment of the Albanian State, vvithout tolerating anything in the Southern border issue. Helping Albanians, the current expected to detach Albania from the Austro - Hungarian and above ali the Italian influence. But Sahturis’s considerations failed to convince most members of the Greek government. They were upheld only by a minister, ali others were against them. 45 Ibid. 46 Ibid. 47 M. Spyromilios, 'EAAat; Kat A\|3avia... (translation in Al H, pp. 32- 33). 83 Athens’s position regarding the independence of Albanian territories is expressed in the foreign ministers’ response of 16 November 1912, conveyed to Ismail Kemal through the general Greek consul in Trieste. "You should teli him - he recommended the consul, - that you have not yet received instructions from your government but you are of the opinion that the Greek government should know the frontiers of the Albania" 48 . At first glance, his vvords shovved apprehension for Ismail Kemafs concern about the frontiers. It gives the impression that the Greek government was not affected by Albania’s Declaration of Independence. This is also how the Greek response seemed to have been interpreted by Ismail Kemal himself. In a meeting with the Austro-Hungarian Vice Consul in Durres, Rudnay, before heading to Vlora, he confirmed the Greek governmenfs promise to support the Declaration of Independence 49 . Although the Greek government did not appear vvilling to openly declare its position to Ismail Kemal, it vvould not support the Albanians’ lofty act 50 . Despite mutual sympathy betvveen top Greek officials and Ismail Kerna Vlora, the new circumstances created in the Balkans, the close relationship and common plans with Serbia, significantly determined Athens’s real position on Albania’s independence. On the other hand, it felt povverless to prevent the Albanians in laying such a step, especially after Ismail Kemal had secured Austria- Hungary’s and ltaly’s support. In that circumstance, the Greek government tried to delay the coronation of their political action, at least until it was held the Conference of Ambassadors. In the absence of this reaction, the Adriatic povvers vvould find it hard to defend the Albanian question in diplomatic tables in London, while neighbors vvould find it easier to legitimize their claims to the Albanian territories. The obstructive policy was firstly manifested in the non removal of naval blockade off the coast of Vlora. This prolonged Ismail Kemafs journey in vvhich he had to go from Trieste to Durres and from there travel overland tovvard Vlora. Second, the uncooperative atmosphere reserved to Albanian delegates in Durres from the Greek Orthodox Archbishop of the city. Both his vievvs about the Albanian’s independence and the city's occupation by the Serbian army were in support of the Serbian and Greek policies. The 48 B. Kondis, Greece and Albania .., p. 89. 49 HHSt.A.PA.A in AIH, V 'j. 22-6-694, Telegram from the Austro-Hungarian vice consul in Durres, Rudnay to Berchtold, Durres, 23 November 1912. 50 For more Information on Ismail KemaTs relations to high Greek political circles see: Ledia Dushku, Kur historia ndau dy popuj fqinj. Shqiperia dhe Greqia 1912- 1914, Tirane: Kristalina-KH, 2012, pp. 59-84 and 94-110. 84 --- Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture deployment of Serbian army in the coastal city was regarded by the Greek press as an inhibiting factor to the Declaration of Independence. 51 . Described by most Albanians as an uncouth nationalist with strong Greek patriotic feelings, Jacob, in agreement with the city’s Ottoman authorities, came to the old system’s defense by openly opposing the raising of the Albanian flag in Durres 52 . VVith the assistance of the Greek Consulate in Durres, the orthodox citizens were asked to support the city’s occupation by the Serbian army, which would give them support in return. The Orthodox Archbishop of Durres and the Greek cruiser’s crew were the first to meet the Serbian army at the port 53 . His loyalists’ slogans clearly expressed his satisfaction for the city’s invasion. But circumstances seemed to have arranged a surprise. Although Greece tried to delay Albania’s Declaration of Independence, involuntarily, it might have accelerated it. According to a material found in the Central Archives of the Republic of Albania, in the collection on Ismail Kemal, the Albanian Assembly, which was going to declare the independence, was expected to be held on Monday, December 2, 1912 54 . This date, according to the same material, was related to the arrival of Myfid Libohova from Janina, where he had gone to meet the commander of the Ottoman army, Essad Pasha and vvhere he had managed to avoid Ismail Kemafs arrest by Ottoman forces 55 . Trying to cut the Vlora-Otranto undervvater telegraph link, which was allegedly used by Ottoman officials to send important military information, Greece must have forced Albanians into holding the Congress, without waiting for the arrival of Myfid Libohova and several Albanian 51 Sh. Roga, "Shpallja e Pavaresise dhe shtypi grek". Paper presented at the Conference dedicated to the 90 th anniversary ofthe Declaration of Independence of Albania, Tirane, 27 November 2002 (unpublished). 52 AQSH, F. 20, D. 3, fl. 24, Memory of Mehmet Ndroqi; AQSH, F. 1501/3 ( Documents from Archive of Foreign Affairs of ltaly), D. 33, fl. 1-2, Telegram from the I ta lian vice consul in Durres to the Ministry of Foreign Affairs in Rome, Durres, 28 November 1912. 5B HHSt.A.PA.A. in AIH, Vj. 22-15-1563, Telegram from the Austro-Hungarian vice consul in Durres to the Austro-Hungarian ambassador in Constantinople, Durres, 3 December 1912. 54 AQSH, F. 20, D. 3, fl. 33, Memory of Mehmet Ndroqi. 55 HHSt.A.PA.A. in AIH, Vj. 22-8-870, Notification from the Austrian consul in Vlora to the Ministry of Foreign Affairs, Vlore, 3 December 1912 ; AQSh, F. 20, D. 3, fl. 33, Memory of Mehmet N d rogi. 85 delegates. Having been informed on these Greek attempts which would have eventually detached Viora from the rest of the vvorld and hence prevented divulging telegraphically the news about the declaration of independence, Albanian delegates proclaimed it three days earlier, on Thursday, November 28,1912. Literature Arkivi Oendror Shteteror i Republikes se Shqiperise. Haus und Hof Staats Archiv, Wien, Politisches Archiv, Albanien (HHSt.A.PA.A), in Arkivi i Institutit te Historise (AIH). British Documents on the Origins of the War, 1898-1914, Vol. 9, (Part II), Edited by G. P. Gooch and Harold Temperley, London: 1934. EAAqviap6g Tr]g Bopeiou HtTsipou koi EAAnvoaA(3aviKeg Z/šasigETTipeAsia: BaalAciog, Kovipg, 'Eyypa(pa cmo to Igtopiko Apxcio tou YTTOupyeiou E^cuTEpiKtov. Topog 1,1897-1918, A6qva: Ecmaa, 2004. Nosi, Lef - Dokumente Historike 1912-1918, pergatitur per botim nga Instituti i Historise, Tirane: “Nene Tereza”, 2007. Akademia e Shkencave e Shqiperise, Instituti i Historise, Historia e populit shqiptar, Vellimi i dyte (Riiindja Kombetare. Vitet 30 te shekullit XIX-1912), Tirane: Toena, 2002. Cana, Zekeria - Politika e Serbise kundrejt geshtjes shqiptare, Prishtine: Shtypshkronja “KGT”, 2006. DiLO, Tirno - Invazionet greke ne Shqiperine e Jugut (in AIH). DUSHKU, Ledia, Kur historia ndau dy popuj fqinj. Shqiperia dhe Greqia 1912-1914, Tirane, “Kristalina KH”, 2012. Fragistas, Ch. - ‘The Balkan wars, their meaning in the history of Greece”, in: Balkan Studies, Vol. 3, No. 2, Thessaloniki: 1962. Greek lands in history, Epirus, 4000 years of Greek history and civilization, Editor: M.B. Sakellariou, Ekdotike Athenon S.A. Athens: The Demetrius and Egle Botzaris Foundation, 1997. Kaser, Karl - “The Balkan wars, 1912-13: an Austrian perspective”, ne: Crossroads of European histories, Council of Europe: December, 2006. Kondis, Basil - Greece and Albania 1908-1914, Thessaloniki: Institute for Balkan Studies, 1976. Poincare, Raymond - Lufta e Pare dhe e Dyte Ballkanike si dhe Konferenca e Londres (1912-1913), Prishtine: “Logos”, 2006. 86 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Pollo, Stefanaq - “Shpallja e Pavaresise se Shqiperise”, in: Mbi Levizjen Kombetare Shqiptare (permbledhje studimesh kushtuar 50 vjetorit te Shpalljes se Pavaresise se Shqiperise), Tirane: “Mihal Duri”, 1962. Prela, Zef - “Problemi shqiptar dhe politika austro-hungareze (1897-1912)”, ne: Mbi Levizjen Kombetare Shqiptare (permbledhje studimesh kushtuar 50 vjetorit te Shpalljes se Pavaresise se Shqiperise), Tirane: “Mihal Duri”, 1962. Puto, Arben - Historia diplomatike e geshtjes shqiptare, 1878-1926, Tirane: “Albin”, 2003. Raqa, Shkelzen - “Shpallja e Pavaresise dhe shtypi grek”. Paper presented at the Conference dedicated to the 90 th anniversary of the Declaration of Independence of Albania, Tirane, 27 November 2002 (unpublished). Spyromelios, Milto - 'EAAag Kal AA(3avla, Kajro: 1942. Smith, Llewellyn Michael - “Venizelo’s diplomacy, 1910-1913”, in: Eleftherios Venizelos: The trials of Statesmanship, Edited by Paschalis M. Kitromilides, Edinburgh University Press, 2006. Stavrianos, S. Lefter - The Balkans since 1453, Holt, Rinehart and VVinston, 1958. 87 Alternativa-Reviste per shkence dhe kulture STUDIME KUFITARE Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture SLOVENIAN-CROATIAN BOUNDARY DISPUTE-THE ČASE OFDRAGONJA, PlRAN BAT, AND ACCESS TO THE HlGH SEAS Damir Josipovič 1 Abstract Piran Bay, a tiny bay in the Northern Adriatic, figures as one of the most prominent border disputes in the area of former Yugoslavia. It is renovvned for its small-scale size as far as the surface is concerned. On the other hand, it is the area vvhich defines the Slovenian access to the High seas. its geographical position and physical-geographical features, along with its surroundings, plays a decisive role in solving the dispute already ceded to arbitration. Apart of its geostrategic importance, the Piran bay is scenery of another battleground. An everyday life experience, here at and around the border, found itself rather troubiesome. In a disputed area some five dozen peopie remained caught in an unusual setting of duality presumably not really knovving to vvhich of the bordering entity to belong. Consequently, they developed peculiar strategies of being in and out at the same time. Paralieled to these, issues of truly symbolic nature emerged over the last two decades. Both neighbouring countries laid claims to the bay solidly as a rock. Grabbing as much land and sea as possible, both pertinent foreign poiicies disregarded a common sense and blindly foliovved a rigid regulation at the expense of the locais. What’s more, both parties were and are vvilling to trade off peopie on liquid land for solid sea in order to achieve as much of the geopolitical control over the northern gate to the Adriatic ports. The paper deconstructs a piethora of factors building up the dispute in order to show the illegitimacy hidden under the roof of legality. Key-words: Border dispute, contact zone, ethnic structure, Istria, Dragonja, Mirna, four hamlets, Mlini, Škrile, Škodelin, Bužini Introduction Ten years after the Drnovšek-Račan agreement (2001) was signed, the Slovenian and the Croatian parliaments finally ratified the bilateral PhD. in social geography and demography, senior scientific associate, Institute for Ethnic Studies, Ljubljana, Slovenia 89 Agreement on arbitration. After years of ongoing disputes, which have culminated exactly before the Slovenian elections in 2004, it seems like no- one speaks about the problem anymore. Moreover, the political integration of Croatia into the European Union raises many questions on reasonability of the contemporary inter-state struggle. Though these questions may be of special interest for experts, they are tangible to a much lesser extent to lay public. In addition, these questions systematically provoke completely different “feelings” of a matter. One such čase is the in-between space. It is the narrovv strip of land betvveen the Dragonja canal on the north and karstic Kostijera. As regards the land and the sea in and around Istria, we deal with rather important deviations in political, public, and even scientific vievvs on these spaces. These in-between spaces are an emanation of unsettled question of the boundary course first on its terrestrial part and, by ali means, on its maritime counterpart. The production of space here, recently headed out to several directions. First, it was purely objectified and immobilized for the purposes of military delineation. Second, it was re-appropriated by intelligentsia, politicians, multi-national firms etc., and third, it was constantly perceived, defined and redefined by the grassroots. Here, as of special scientific interest, we address the Joško Joras phenomenon. Central to the notion of space, the paper reveals local historical geographies of boundary making. The question to be dealt with is why there was such a desperate need of boundary reconstruction since the boundaries were already there. Very much paralleling boundaries is a question of the so- called identity. Identities in this or that way were heavily exploited on account of the Non-existent. It will be shown that the events from past century corroborate the idea of ethno-linguistic paradox, when seemingiy firm and unchangeable self-denominations change almost overnight. Moreover, what we deal with in Istria is a systematic deviation from the canonized language stance. By the latter we mean the incapability of perceiving the self-ascriptions like language or ethnic affiliation as constantly Processing and negotiating. As such they may be treated as exclusively fluent, rather than something firm and deeply enrooted. The Slovenian martyrforthe “Southern border” Let us now approach the local terrain. In Slovenian public media, Joško Joras is renovvned as a Slovenian fighter for the righteous border in Istria, 90 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture while in Croatian media, he is portrayed as a Croatian menace. Nevertheless, he was the most prominent of ali inhabitants of the ‘Left bank’ of Dragonja, for his readiness for publicity and for his will to prave his rightfulness. He, namely, maintains that he is iiving on the indisputably Slovenian territory. As regards the contemporary dispute on the boundary course in Istria araund Dragonja River and the access to the international maritime vvaters, much of the lay argumentation in Slovenia bases on the ‘historical debt’ of Croatia. It is seen as Croatia should be thankful to Slovenia for being revvarded with the major part of Istria on account of Slovenes (then Yugoslavs) left vvithin the Italian state, or better ‘left behind’, as a result of the so-called new ethnic equilibrium. It has been henceforth maintained unquestionable that Slovenia does possess the access to the high sea, and that the four hamlets on Dragonja’s left bank along with the parcel, house, and property of Mr. Joško Joras do belong to Slovenia (see Figure 2). Four hamlets consist of Škrilje-Mlini, Veli Malin, Bužini, and Škodelin/Škudelin with some 60 predominantly Slovene inhabitants though of multilingual proficiency (e.g. Josipovič & Kržišnik-Bukič, 2010, 89-90). The vvhole disputed territory along the Dragonja River occupies about 113,79 hectares and is represented by a narrovv strip with a perimeter of 13,68 km (author’s estimates). This strip may roughly be divided in two portions: (1) vvestern part along the saline of Sečovlje/Sicciole with 8,41 km in perimeter and 50,67 hectares; (2) eastern part with 5,68 km in perimeter and 63,12 ha situated betvveen the bridges at Sečovlje-Mlini and Dragonja- Skudelin, including the majority of the local population. Figure 1: The Four Hamlets along the Dragonja River* 91 (*the red line marks the boundary according to the Drnovšek-Račan agreement) 92 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture (*the red line marks the boundary according to the Drnovšek-Račan agreement [the dashed red line shows an inundation as a variant of the 2001 proposal]; the blue line shows the cadastral boundary) Backgrounds of boundary making in Istria To understand the contemporary dispute betvveen Slovenia and Croatia we shall have to return to the period after the Italian capitulation in September 1943 and to the area of Triest and northern Istria. Here, the history and the space are so condensed that we may speak of the specific “thickness of time-space compression”, to intertwine and paraphrase both Saskia Sassen (e.g. 1999) and David Harvey (e.g. 1989). With the thickness here, we refer to the numerous events happening so rapidly that their temporal density was ungraspable to both decision-makers and sheer populations involved. The period of vvartime was replaced by the period of the intensive »povver- geometry« (after Massey, 1993), which crucially shaped the forthcoming events not only until the demise of the Free Territory of Triest (FTT), but ali the way to the velvet revolution in 1989. The apposite idea of the “thickness of time-space compression’’ refers to the circumstances and events in times and places of the Triest crises (1945— 1954). Applying this dialectical apparatus here, bringing together the converging issues of ending the world war, of creating the Free Territory of Triest (FTT), along with the external, internal, and sub-divisional delimitation of FTT and the Zone B respectively, topped by the underlying ideological vievvs on Slovenianness and Croatianness, may help us understand the evolution and the climax of the Slovenian-Croatian dispute, and, finally, its cession to the arbitration tribunal. As regards the contemporary boundary dispute, the vvhole historical thickness vvithin a very small portion of ground may be epitomized in as little as a single person: for example in Joško Joras’ fight for his right. By the time of FTT, the Yugoslav administered Istrian district (the vvhole Zone B) was transformed into Koper (later Slovenia) and Buje (later Croatia) districts as late as in 1952 with Dragonja River roughly as its internal demarcation line. The reluctance of Slovenes to firmly intervene in the Zone B and its internal delimitation betvveen the Croatian and Slovenian part could be on one hand ascribed to the ongoing dispute over Triest proper. On the other hand, the Slovenian side perhaps considered the guestion of internal 93 delimitation irrelevant as long as the Zone B is under the Yugoslav administration. For the Slovenian behaviour, though, there might be a third reason as well: knovving that the Slovenian administration of the northern part of Zone B (the Koper/Capodistria district) with the predominantly Italian- speaking Coastal towns is stili uncertain might have given rise to a kind of dissatisfaction when vvinning but not having the coast of your own. Henceforth, the interiorization of the so-called “natural law” in the political and diplomatic thought as far as the Slovenian side is concerned may provide us with an ansvver or further understanding of the Slovenian stance tovvards the Croatian allies (Josipovič, 2011). Furthermore, questioning the internal delimitation of the Zone B might have endangered good relations betvveen the Yugoslavs, as well as it might have been considered as too particularistic and sectarian for the leadership and for the Communist Party itself. The leading Slovene communists were therefore feared of being accused for jeopardising the “achievements of the socialist revolution”. Meanvvhile, the preoccupation with the Triest question exhausted the Slovenian side in both energy and time. The Allies won the Triest to ltaly with a tactics of procrastination. Realizing the loss of Triest and ceding one hundred thousand Slovene-speaking inhabitants to ltaly, the Slovenian side threvv the sponge of the Istrian internal delimitation up. After the dissolution of FTT in 1954 when Yugoslavia was finally revvarded with the former Zone B, the Slovenian side found itself deeply traumatized by losing Triest though believing of gaining it back someday. Thus they paralleled the Italian experience of lost Istria and the exodus (cf, Ballinger, 2003, 61). The then questionable Slovenian-Croatian delimitation stepped aside to the national mourning over Triest. Nevertheless, it should not be overlooked that the consequent years brought some corrections in the Istrian section of Slovenian-Croatian boundary, but no-one raised the question of ethnic imbalance. Here, it has to be emphasized that the delimitation betvveen the Koper and Buje Districts follovved the Kozler’s boundary along the Dragonja River. Let us only remind that in 1853 Kozler was the first to at least partially distinguish the Dragonja River as more or less clear boundary betvveen Slovenes and Croats in Istria. Ever since, no-one raised the guestion of reasonableness of Kozler’s 94 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture argument 2 . There were only a few more or less hushed or overheard voices about the Savudrija and Kaštel or about the boundary in Istria more generally (e.g. Ude 1945 in Mihelič, 2007; Šepič 1944 in Kristen, 2006). Not necessarily as expected was the speed of delimiting the Zone B among the Slovenian and Croatian compared to that of the Triest territory. The reasons for such hastiness are numerous. Although the ethnic picture was far from being simple or unanimous, as we shall see, the decision was prompt and, to express it in military jargon, effective. Namely, in the beginning of 1944, two Partisan commandants, the Slovene Milan Guček and the Croat Andrija Babič, have set an agreement in Malija, a small village above Piran. According to the unvvritten agreement, the delimitation betvveen Slovene and Croat Partisans in Istria follovved the Dragonja River to Topolovec, vvhere the dividing line turned to the southeast beneath Pregara and above Štrped tovvards Vodice in Čičarija in north-eastern direction. “As far as the boundary is concerned,” the commandant Guček ruminated in his memoires, “the two of us have probably laid the course of future inter- republic boundary” (Guček, 1959, 198-202). When he was speaking to Babič, Partizan Guček used the follovving argument for such deliberation: “The boundary shall be there, vvhere people speak distinctly Slovene” (Guček, 1959, 198; emphasis by D.J.). Guček added that “there was no resistance from Andrija so vve could have agreed easily” (ibid.). This is the most stunning evidence of the doctrine of purity and the natural law embedded in the politicai discourse of Slovene Partisan movement ali the way from the March revolution of 1848 as opposed to the Croatian “historical lavv”. This stance is a direct consequence of Kozler’s deliberations on, why should the Dragonja River represent the boundary betvveen Slovenes and Croats. Guček, on the contrary, could have built his argument for instance on tactics, military strategy etc. in justifying the Dragonja River as a proper boundary betvveen the two operational Partisans’ zones. But neither he nor anyone else hasn’t done so, though Kozler had simultaneously claimed that he could have also been vvrong since “there is a vast stretch of transitional area betvveen Slovenes and Croats so one could have also dravvn the line from Bakar (near Rijeka) to the Drava River” (Kozler, 1854,20). 2 For more thorough discussion on Kozler's delimitation in Istria see Josipovič, 2011 , pp. 236 - 240 . 95 Erroneous history- evidence from the early Austrian censuses (1880- 1910) To understand the development of ethnic affiliations in this border section and the long-term effect of Kozler’s reflections we should be informed by the Austrian censuses of the period between 1880 and 1910. Detailed demographic and statistical analysis of the area betvveen the rivers of Dragonja and Mirna on one hand, and Savudrija and Oprtalj (Portole) on the other hand, reveals that the ethnic structure as a vvhole is more favourable for Slovenes compared to Croats. The performed analysis included 116 census measurements from the four official Austrian censuses in 1880, 1890, 1900 and 1910. Compared to Croats, the proportion and number of Slovenes were higher in more than half of the cases (60:39), and in 17 cases the result was undecided (source: Austrian censuses of the Austro- lllyrian Littoral). In general, the Slovenes prevailed over the Croats in this “Mesopotamia Minor”. Similar findings hold for the area of Buzet, where the statistical occurrence of Italianness does not obscure the relationships betvveen Slovenes and Croats. Since the question of newly acquired territory raised the question of its repartition and its political inclusion respectively, one should bear in mind that the Yugoslav (though multilateral) side won the war and the pertinent territories of the Zone B. Follovving the paraphrased principle of “cuius natio, eius regio” it is completely illogical that the Yugoslav side never excluded Italians in its deliberations, unless we apply the abovementioned framevvork of the time-space compression. Moreover, to produce higher numbers of the Yugoslavs in post-war mappings, it considered Slovenes and Croats (as well as other ‘‘Yugoslavs”) as a monolith group (e.g. Roglič, 1946, Map I in supplement). In this way, ali the relationships at the ground were blurred. By removing the ‘third party’ (i.e. Italians) we avoided the side effect of tri- partitioning. It was clear that the vvhole area vvas dominated by Italian speakers, but the question on preponderance of the “vvinning” Slovenes and Croats were never justifiably ansvvered. At the time of Austrian censuses (1880-1910) the studied area consisted of 30 settlements and vvas divided into eight municipalities: Umag/Umago, Buje/Buie, Novigrad/Cittanova, Brtonigla/Črni vrhA/erteneglio, Grožnjan/Grisignano, Oprtalj/Portole, and parts of Piran/Pirano (Savudrija/Salvore and Kaštel/Castevenere) and Buzet/Pinguente (Pregara) respectively. Thus it occupied approximately 406 km 2 . To sum up the vvhole 96 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture studied area betvveen the two rivers, the Slovene speakers reached the follovving percentages over the Croatian speakers in the consecutive censuses: 55% in 1880; 78% in 1890; 53% in 1900; 45% in 1910. The overall balance in the vvhole period was thus slightly more in favour of Slovene speakers (57%). As regards the total area, the Slovene speaking majority covered the surface of 53,9% (219 km 2 ), the Croat speaking majority prevailed on 16,6% (68 km 2 ), vvhile the rest (29,5% or 120 km 2 ) represented an area of no majority betvveen the two (Figure 3). Figure 3: Synthesized map on “linguistic” prevalence* in the contact zone betvveen Dragonja and Mirna Rivers (source: Austrian censuses 1880-1910; rearranged by Josipovič) (*Slovene language [red]; Croatian language [yellow]) The results show that the area betvveen the Dragonja and Mirna Rivers is indeed transitional and shifting in affiliations of its population, though statistically over longer time-span more in favour of Slovenes (279 vs. 128 square kilometres). Thus it is not surprising that many authors designated that area as of “mixed” character (e.g. Berghaus, 1846; Czoernig, 1855; in Josipovič, 2011). In the same way the Šepič’s argument from 1944 becomes much more justifiable. He maintained that the reasonable boundary betvveen Slovenes and Croats in Istria should follovv the course betvveen Umag (Umago) and Klana (cf. Šepič, 1944 in Kristen 2006). Despite its legitimacy, the Šepič’s proposal was rejected (ibid.). As goes for methodology, the Austrian censuses have been applying a principle of the so-called spoken- or colloquial- language (i.e. Umgangsprache). Accordingly, the four major language groups were _ 91 distinguished in Istria and in the Austro-lllyrian Littoral: German, Italian, Slovene, and Croatian/Serbian). Owing to these categories, it is absolutely clear that one cannot ascribe a personal statement on naming a given colloquial language as binding in terms of an ethnic affiliation, be it self- ascribed or not. In this sense it should be stressed that in the time of conception of national ethno-biographies in 19th century, linguistic structure had played a key role as a factor ‘from outside’ ascribed ethnicity. For example, Italianization as a result of Romanic dominance, in particular that of the north-vvest Istria, had given rise of ethnic and nominal transitions tovvards Italianness, which had been considered as social stratum breakthrough, and which could have resulted in improved socio-economic position of the individual. The rural Slavic population was easily equipped with Romanic-sounding names, hovvever, without simultaneously being neither more Italian nor more Slavic! As perhaps surprising is coincidence of Southern border of the Slovenianness with Čakavian-Slovene in Buzeščina (Pinguente district). I see preciseiy this factor as a relatively rationalized basis of ethnic self-affiliation or self-ascription, albeit unique and unrepeatable as in the čase of population censuses. The fluctuations of ascribed affiliations should thus be understood only in the context of historical moment and under political-geographical and demographic conditions at that time (Josipovič, 2012). There were many changes after the WWII including the major population shifts as weil as the shifting betvveen the self-ascribed affiliations. As the analysis of the prominent Roglič’s census in Istria of 1945 shovvs there was a process of transition from Slovenianness to Croatianness in Kaštel and Savudrija, [but stili] one may have noted a significant and stable number of Slovenes in Savudrija. Furthermore, transitions from Croatianness to Slovenianness may have been observed in wider area of Motovun and Buzet, but also in the eastern parts of the so-called High Istria. On the other hand, migration dynamics hasn’t cover only one side of the future inter- republic border. As the population has grovvn on the Croatian side (especially the population ethnically affiliated as Croats), so it has been on the Slovenian side: the number of Slovenes has increased either at the expense of previously affiliated as Italians or due to higher fertility of rural population who had migrated to the emptied optants’ property. Owing to the defeat of fascism and the denial of once attractive and dominant Italianness, the post-war ethnic turnover becomes completely understandable. 98 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Furthermore, the ethnic turnover may be produced by the very same people without the intervention of ethnically specific coefficients of natura! change or migration. According to the [Austrian] census results, the highest rate of fluctuation was registered particularly in the transitional zone betvveen the Dragonja/Dragogna and Mirna/Quieto rivers (Josipovič, 2012). Contemporary reappropriations of the "Dragonja Strip" The configuration of the coast in the north-eastern part of otherwise closed Adriatic Sea is very complex. Small in size and shallovv (mostly 20-30 meters), the Trieste Gulf represents a deep inundation of the Adriatic synclinal tovvards the Dinaric Karst. It is enclosed from three sides. The high karstic plateau on the north-eastern side betvveen Trieste and Monfalcone forms a straightforvvard contact of steep limestone coast with the sea. The low lagoon coast type on the north-vvestern side represents submerged Friulian lovvlands around the town of Grado. Lying opposite to this coast, the south-eastern part of the gulf represents a flysch-built coast betvveen Dragonja River and Trieste with deep bays and valleys surrounded by lovv hills. The southemmost bay is that of Piran, which is also geo- morphologically divided from its Southern flank represented by an anticline of Savudrija. The latter is a high limestone-built and uninhabited barrier with uniformly steep slope (Costiera) tovvards the Piran Bay. It ends with the Point of Gornja Savudrija (as the northern part of the Savudrija Cape) vvhich represents the Southern entrance into the Gulf of Trieste. The northern end represents the Point of Grado. Ovving to these features, Croatia views Slovenia as a geographically deprived country with no access to High Seas since it is vvithout possession of either aforementioned cape. With such configuration, it is more comprehensive, why the Dragonja Valley, in Slovenian perspective, forms very specific geographical features vvhich cannot be simply used in the delimitation and demarcation process. Furthermore, the river bed of Dragonja runs almost directly beneath the Costiera carstic barrier, leaving only a tiny fiat of the Dragonja Strip on the Southern side. Consequently, the vvhole fiat of Dragonja Valley was included 99 in the Austrian 19th century land cadaster as a common unit initially as the Piran III cadastral municipality. The so-called Dragonja Strip is subject to many appropriations and reappropriations. VVhile most of the local inhabitants tend to avoid intervievving or puhlic exposure, there is one very famous person who does not. Being involved in dozens of border control scandals, Joško Joras continues his fight to remain the Citizen of Slovenia on “Slovenian soil”. This wouldn’t be anything special if Joras would not have achieved some important legal “victories”. One of such victories is definitely the installation of a barrier next to the bridge over Dragonja in 2008. This barrier enables the eligible local inhabitants to use it via the code and to enter the so-called “European way” (Evropska pot), which leads to Joras’s house and real estate right behind the Croatian official border Crossing. Despite this achievement of good neighbours, Joras and other users were quickly under the thumb of the Croatian border police. Namely, the Croatian border control retained the right to open or close the barrier by remote controller. So they closed the barrier right after Joras entered the “European way”, so a wood loaded truck was locked out and claimed to pay the customs (Primorske novice, 2008). Paralleled by the local human fates, reappropriations and contestations take plače in various ways depend of the interest. So, this particular piece of ground is also a polygon of competing boundary mapping. The area along Dragonja River is spatially presented and represented also through maps of multi-national companies and media. One astonishing čase is presented by competing global companies of Nokia and Google. VVhile Google Maps employed the Slovenian input data, Nokia gave room to Croatian variant. What Google named “Sečovlje” Street in Slovenia, at the same site Nokia calls Škrile. Conclusion The present border dispute betvveen Slovenia and Croatia in Istria dates back to the “stoppage time” of VVVVII, after the Italian capitulation in 1943. Once initiated by two partisan commandants for strictly military purposes, it should have followed, curiously enough, “the linguistic criterion” proposed by the Slovenian side. In its elusiveness the new delineation rattled as a pitched tin can through 1940’s and 1950’s ali the way to Yugoslavia’s dissolution in 1991. The presented analyses show that the main uncovered discrepancy lies in the fact that the administrative application never fully 100 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture accommodated the military agreed general delimitation. After the Slovene and the Croat commandants in 1944 agreed that the rough border betvveen both Slovenian and Croatian partisan jurisdictions will have been starting from the valley of Lower Dragonja towards the inland hills southbound of Dragonja, the Yugoslav commission prepared the census of population in Istria in the very follovving year. The census results were rather provoking as regards the Italian population which substantially diminished compared to predecessing censuses of 1910 or 1921. As regards the said statistical “ethnic” interrelations betvveen Slovenes and Croats, hovvever, no one repudiated the results as being forged. What was the ‘devilish detail’ was the fact that the accordingly produced maps follovved slightly different paths compared to the “greenfield” delimitation. This “slight difference” involved ali four hamlets alongside the Dragonja River, since the lovver course (be it of the river itself or of its canals) has never served as delineation. Thus the primary discrepancy betvveen the maps and the heads vvas easily produced. Maps did follovv the “natural” boundary betvveen the alluvial plain and the steep limestone karst of Kostijera, as designated also by the Franciscan cadastral boundaries. Simultaneously, the “head-maps” follovved the lovver Dragonja river/canal bed. VVhile the neighbouring Yugoslav municipalities of Piran (later Slovenia) and Buje (later Croatia) vvas re-established as communal centres of local character only in mid-1960’s, the former administrative districts of Koper/Capodistria and Buje/Buie have not been troubled with the question of the disputed area around lovver Dragonja, since the vvhole land strip vvas geographically much closer to Buje compared to Koper. Regardless of then latent political tensions betvveen the Croatian and the Slovenian sides, the elevation of quarrel onto the inter-republic level vvas vievved as highly inopportune. Joško Joras’s čase thus reveals the long-haul story from the socialist Yugoslav era topped by traumatic break-up of the federation. Apart of sometimes tragic problems for people directly soaked into the unsolved and messy border disputes on the land, the terrestrial delimitation is of paramount importance for ali consecutive maritime delimitations. The ratified agreement betvveen the two States to cede the border dispute to the arbitration tribunal will hopefully provide for a sensible solution for the iong- lasting perturbations. 101 After two decades of diplomatic struggle and incidents, the vvhole issue culminated in the Agreement on arbitration countersigned by both States in 2009 and finally ratified in 2010. The task of determining the boundary course was handed overto the ad hoc Arbitral Tribunal in Hague. As long as the final solution isn’t achieved by the Tribunal, the median line vvithin the Piran bay disputably remains a temporary marker of border control. Namely, the Croatian side Controls the most of the Dragonja Strip (with exception of some houses to vvhich the proprietors have access through the Slovenian border Controls only) and partly the southernmost portion of Piran bay. Fram the Point of Gornja Savudrija (at the maritime entrance into the Piran bay) Croatia Controls much of the outer territorial vvaters towards the High Seas starting with the Point T5 of the Osimo Treaty. On the contrary, Slovenian side Controls the majority of Piran Bay, though its boats do not frequently cross the median line to intervene. Leaving it disagreed vvhether the Slovenian side directly controlled the access point to the High Seas (at the T5 point), it has to be stressed that the whole invvard bound and outgoing traffic to the north-eastern Adriatic ports of Koper, Trieste and Monfalcone has been running smoothly, despite the maritime claims of both sides. Probably the most important provision of the Agreement on arbitration is a reference day for determining the exact boundary course. Both sides agreed that the Tribunal should referto the situation as ofthe 25th of June 1991. On that day both Slovenia and Croatia proclaimed the full independence from Socialist Federal Republic of Yugoslavia. In so doing, they follovved the opinions ofthe Badinter’s Commission estabiished in 1991 by EU. The latter defined the same date as the day of Yugoslavia’s dissolution. So the main argument solicited by both sides is mostly concentrated on the period when both republics have not enjoyed their full autonomy of ali decisions. According to the Arbitration Agreement, both countries had to prepare their own memorandums with separate vievvs of the inter-republic boundary course as of the 25th of June 1991. Due to a mutually agreed prolonging of the submission date, both countries deposited their memorandums to the depositary in Hague only during February 2013. Though there is an agreed secrecy on the contents of both memorandums, some sources in the Slovenian public media reported that Croatian claims stretch beyond the current main river-bed of Dragonja (i.e. St. Odorik Channel), ali the way to the so-called Old Dragonja Channel. In addition to the Dragonja strip (with four inhabited hamlets), these claims include the Portorož Airport and about 102 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture one half of the Sečovlje saltpans, clearly for better positioning for the bay’s division. The same sources unofficia!ly reported that Slovenian claims include the Dragonja Strip with the four hamlets, the whole Piran bay and the territorial access to the High Seas. Croatian media, on the other hand, reported only that the Croatian claims have remained unchanged over the last twenty years. After the hearings of both sides taking plače in June 2014, the tribunal is expected to reach the final decision by 2015. Literature: Allgemeines Verzeichnis der Ortsgemeinden und Ortschaften Osterreichs, 1915, Vienna. Ballinger, P. (2003): History in Exile, Princeton University Press, Princeton and Oxford, 328 ps. Guček, M. (1959): Počakaj do prihodnje pomladi [Wait Till the Next Spring], Lipa, Koper/Capodistria, 270 ps. Harvey, D. (1989 [1990]): The Condition of Posmodernity: An lnquiry into the Origin of Cultural Change, Blackwell Publishers, Oxford, 379 ps. Josipovič, D. (2006): Učinki priseljevanja v Slovenijo po drugi svetovni vojni [Impacts of Immigration to Slovenia After WWII], Založba ZRC, Ljubljana, 348 ps. Josipovič, D. (2011): Slovensko-hrvaška meja: izbrane problematizacije [Slovenian-Croatian Boundary: Selected Problems], In: Darovec, D., Strčič, P. (eds.): Slovensko-hrvaško sosedstvo / Hrvatsko-slovensko susjedstvo, pp. 227-248. Josipovič, D. (2012): Constructing the ethnic identity in Istria: shifting betvveen Slovenianness and Croatianness. Academie Europeenne de Geopolitique, Montpellier. Kozler, P. (1853); Zemljovid Slovenske dežele in pokrajin [Map of Slovene Land and Provinces, Vienna, cartographic material. Kozler, P. (1854): Kratek slovenski zemljopis in pregled politične in pravosodne razdelitve Ilirskega kraljestva in Štajerskega vojvodstva [Short Slovene Geography and Overvievv of Political and Juridical Division of lllyrian Kingdom and Styrian Voivodship], Vienna, 57 ps. 103 Kristen, S. (2006): Meje in misije: dileme slovensko-hrvaške razmejitve v Istri v vojaškem, političnem in diplomatskem metežu II. svetovne vojne [Borders and Missions: Dilemmas of Slovenian-Croatian Delimitation in Istria in Military, Political, and Diplomatic Muddlej. Ljubljana, Založba 2000, 412 ps. Massey, D. (1993): Power-geometry and a Progressive sense of plače. In Bird, J., Curtis, B., Putnam, T., Robertson, G., and Tickner, L. (eds.) Mapping the Futures: Local Cultures, Global Change, Routledge, London, pp. 59-69. Mihelič, D. (2007): Ribič, kje zdaj tvoja barka pluje? [Hey, Fisherman, VVhere Does Your Boat Šale?] Koper/Capodistria, Založba Annales, 216 ps. Roglič, J. (1946): Le Recensement de 1910: ses methods et son application dans la Marche Julienne, 2 nd Edition, Institute Adriatique, Sušak, 74 ps. Sassen, S. (1999): Embedding the global in the national: implications for the role of the State. In: Smith, D. A., Solinger, D. J., Topik, S. (eds.) States and sovereignty in the global economy. Routledge, London, pp. 158-171. Special-Orts-Repertorium des 6sterreichisch-illyrischen Kustenlandes... Ergebnisse der Volkszahlung vom 1880, 1890, 1900, 1910, K. K. statistichen Central-Commission, Vienna, 1884,1894,1905,1918. 104 Alternativa-Reviste pershkence dhe kulture Perkimet e Migjenit dhe Poradecit me simbolizmin e BODLERIT Dr. Rovena VATA 1 Duke i bere thyrjen e nevojshme romantizmit francez te dale jashte kohe, Bodleri u be nistari i simbolizmit. Eshte nje fakt i ditur qe moti se kthesat ne letersi i kane shenuar emrat e medhenj, shprehet studiuesja Laura Smaqi 2 . Ne kete pikepamje poeti freng, Sharl Bodleri dhe poeti yne, Lasgush Poradeci, kane ndjekur, pothuajse, te njejten rruge, ate te krijimit te nje shprehjeje te re poetike ne raport me ekzistencen. Ketu mund te gjejme piken e pare ne te cilen perputhen Bodleri dhe Lasgushi, i čili, me vepren e tij, beri nje gjest te ngjashem ne romantizmin shqiptar te fillim shekullit XX. Po natyrshem lind pyetja, nga pozitat e simbolizmit e beri kete? Nuk do te ishte e sakte te pohohej kjo ne rastin e Lasgushit, ndonese simbolizmit pergjithesisht i njihet merita e nje zgjerimi te ndergjegjjes estetike ne shume letersi te Europes. Lasgush Poradeci, eshte cilesuar si nje nga figurat qendrore te letrave shqipe, ne krijimet e te cilit fryma perendimore ka lene gjurme te thella, duke e bere nje nga poetet me origjinale ku kombetarja dhe universalja nderthuren me harmonishem. Simboli luan nje rol te rendesishem ne poezite e Poradecit. Eshte njeri prej atyre elementeve qe e ka bere kete poezi te cilesohet e thelle, here-here dhe jo fort e kuptueshme. Simboli permban ne vetvete kuptim e pakuptmshmeri, qartesi e paqaresi, ne te si pasoje e efekteve te njekohshme te heshtjes e te fjales, shfaqet nje kuptim i shumefishte. Paqartesia dhe papercaktueshmeria, jane elementet baze te simbolit qe i japin nje rol paresor ne poezi e ne krijimet e Lasgushit si: ylli, zjarri, flaka, lartesia, fellesia, largesia, jane elemente qe perseriten shpesh. Te gjitha keto krijojne sensacionin e nje mungese, te nje largesie qe rendon mbi shpirtin e poetit. Paralelisht me to del, llaftaria, sketerra, si shprehje e 1 Dr. Rovena Vata eshte e punesuar ne Qendren e Studimeve Albanologjike, Tirane Laura Smaqi, "Lasgushi dhe Bodleri", Seminari Nderkombetar per Gjuhen, Letersine dhe Kulturen Shqiptare, Prishtine 2002. 105 drejperdrejte e kesaj gjendjeje. Jeta reale e pershkrimi i saj jane digka e huaj, digka qe s’meriton vemendje 3 . Edhe te poezia e Bodlerit shohim qe ai heq dore nga modeli pershkrimor. Gjerat, realja shnderrohen ne te pazakonta, te huaja, te deformuara. Te Lasgushi vetem uni i poetit eshte i vetrni realitet, qe nepermjet simboleve formezohet e provokon, ne nje menyre a ne nje tjeter te lexuesi, emocionet qe ka ndier ai vete. Ketij fakti i shtojme edhe mendimin e Eldon Gjikes 4 i čili shprehet: “Sipaš Lasgushit artisti krijon per vete". Teksti i tij poetik, shfaqet si nje tekst tipik autorial, ku gdo shenje eshte e mirevendosur brenda thurjes tekstore. Nga kritika e deritashme, jane pikasur shume risi qe Lasgush Poradeci solli ne letersine shqiptare, ne forma poetike, tema, simbole. Mendojme se reticenca eshte nje tjeter risi ne sistemin e tij poetik, duke u konceptuar si nje tekst i heshtur ne teorine e letersise, kjo figure ben pjese ne figurat e shqiptimit poetik, duke nenkuptuar pertheksimin e ndjenjes apo mendimit te autorit, e shenjuar me tri pika te njepasnjeshme. Reticenca lidhet drejperdrejt me nje gjakim, me nje ndjenje te autorit, me nje brendesi qe mbahet e fshehur. Veshguar ne kete rrafsh ndjeshmerie, kjo figure ravijezohet mes dy polesh konfliktuale, perkatesisht, “te thuash-te mos thuash”, nje sjellje e ngjashme me ndrojtjen, por e ndryshme prej saj. Pjesa me e madhe e perdorimit te reticences ne tekstin e Lasgush Poradecit, shfaqet pikerisht si nje loje e alternuar mes te dashurit per te bere me dije-te dashurit per te mos bere me dije. Ja disa shembuj: “Po me t’u ndare vet e vet, Me s’kishim turp qe s’kishte fjale”.(Ku shtrohet vala) “Len e vjen e zjen e bren: Malli malin me se gjen”... (Malli) “Shoq i vet nga mall’i ti Me me zjarr ze pervelohet”... (Vallja e vjeve) “Ndrin i kthiellt e i paster si pasqyrez’e nje kroj Pa nerte fytyren t’ende t’a veshtroj... nukt’a veshtroj’’... (Kur ne flake) 5 . Strofat me reticence i gjejme me shume ne poezite e Lasgushit, si: Ku shtrohet vala, Eja moter, Malli, Qe larg, Vallja e yjeve, Ere trendeline. 3 Aurel Plasari. "Don Kishoti zbret ne Shqiperi", Naim Frasheri, Tirane 1991. 4 Eldon Gjika, "Reticenta si risi ne tekstin e Lasgush Poradecit", ne: Femomeni i avangardes ne letersine shqiptare, Arberia, Tirane 2004. 5 Lasgush Poradeci, Vepra Letrare 1. 106 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Te Bodleri tensioni dhe disonanca perbejne pa dyshim synimet kryesore qe ka poezia moderne 6 . Me simbolistet poezia pushonte synonte ta tejkalonte te dukshmen, konkreten, realen per te depertuartek e panjohura. Misioni i poetit eshte te deshifroje te padukshmen e ta thote me tinguj te harmonishem te verteten jetesore qe fergellon brenda tij, pa u roberuar nga prangat e realitetit, te njejten gje thote Lasgushi ne vargjet: “Hija ime nukdi shume, di veg frymezim lirije, dhe di pune, pune, pune, mund pa fund per art magjije 7 ”. Lasgushi me te drejte mund te cilesohet nismetar i nje epoke te re ne letersine shqipe. Lasgushi synon te komunikoje me ate gka eshte me e padukshme, me e brishte dhe e pashpjegushme ne universin shpirteror te njeriut, pa u interesuar shume per realitetin e kohes se tij per nje realitet te shkruar historik. Elemente si gremina, sketerra, perseriten e jane te dukshme ne krijimet e dy poeteve. Gremina, here shihet si teresi e vuajtjeve te shpirtit, si zbrazeti qe rendon mbi te, e here eshte krimbi i ndarjes brenda molles se dashurise, hija e ndarjes qe lind para ndarjes. Nje karakteristike tjeter e poezise se Lasgushit qe e afron me simbolistet eshte lidhja e saj me muziken e rolin qe kane ne te turbulliren, ftesen per te enderruar e nje Hoj fluiditeti ne vargje. Te Lasgushi bugima eshte nje refren i dukshem. Ne zemer, malli, buget me krisme jete e gjithgka permblidhet ne bugimen e dashurise. Intensiteti qe krijon kjo folje nepermjet perfytyrimit qe i zgjon lexuesit, eshte teper i larte. Efekti i shperthimit, i gjemimit, nga njera ane, dhe i mallit, i dashurise, nga ana tjeter, shkrihen njefare menyre ate gka ka ndier poeti. Ne qofte se ne kete rast efekti krijohet nepermjet perfytyrimit, ne te tjera vete zanoret e bashketingelloret sugjeronje pershtypje te caktuara. Perserisim vargjet e njohura: “Rreth murishtes se qytezes zu po zjen nje zi mizore... Pa xe cbehet g’u pat bere-g’u godit ze g’ katerrohet... Veshtroni si shket siper valash E tundet anija me nge llia Lengu, "Veshtrimi i Orfeut", Argeta- LMG, Tirane 2007. Lasgush Poradeci, Vepra Letrare 1. 107 Me krisme e me prush prej skerkalash, Mi te shkrepetiu nje rrufe”... Zhurma e qytetit, goditja qe shkaterron gdo arritje, vala e qete e detit, mbi te cilen ngrihet zeri i gjeniut, jane efekte qe e afrojne poezine e Lasgushit me poezite e arrira te Verlenit e te simbolisteve te tjere 8 . Ne poezine franceze Bodleri perfillet rinovues, per shume arsye; asnje tjerer nuk e pat shprehur me fuqine e tij “dridherimen e re” 9 , ndjeshmerine e epokes modeme me uljet e reniet e saj, me bipolaritetin e saj mes se Mires e se Keqes, mes Faktit dhe Idealit, asnje tjeter nuk u qe perkushtuar dhembjeve njerezore me aq mirekuptim e mendjemprehtesi dhe asnje tjeter nuk qe ngritur si ai permbi boten e erret te pasioneve nepermjet nje forme te perkryer qe perfaqeson, ne te vertete, nje disiplinim, nje rendim, nje pastrim te pasioneve: catharsis ton pathematon. Ne luften mes se mires dhe se keqes shfaqet edhe aspirimi drejt kthjelltesise e pastertise. Si i tille, Bodleri nuk eshte poet i satanizmit, emertim qe e ka ne kuptimin piatonik. Lasgushi afrohet dhe njehohesisht largohet, prej Bodlerit per sa i perket ketij erosi, i čili, ne veshtrim te pare, ngjan i perbashket per te dy: Piktorja Zhane Dyval mundi te zinte nje vend me rendesi ne jeten e poetit francez. Po a e ze kete vend edhe ne vepren e tij? Ne te vertete, mund te thuhet qe, me shume sesa Zhane Dyvali, ajo qe e ka frymezuar poezine erotike te Bodlerit eshte ideja platonike; mbasi ne disa drejtime Bodleri ishte piatonik i vertete, i obseduar prej nje bote idesh, formash e prototipesh te pastra. Rasti e do qe edhe e dashura qe zuri nje vend me rendesi ne jeten e Lasgushit te ishte nje piktore. Po dhe femra e poezise se tij, ne te vertete, eshte nje pergjithesim e jo nje individualizim. Edhe te Lasgushi e ndeshim ate adhurim thuajse mitik per femren e dashur, e čila per te here eshte enderr, here harmoni, here kenge zogu, here gjurme ne reren e liqenit, here eshte qenie e evokimeve reale, gati provokuese, here eshte e paprekshme, mali i larget. Japim nje shembull nga poezia e Lasgushit: “Se s’ dashuroja as un’ sa ti, Po dashuronte dashuria, Nje dashuri-nje fshehtesi, M’e fshehur sesa fshehtesia’’.... (Ku shtrohet vala). 8 Letersia si e tille, Akademia e Shkencave, Instituti i Gjuhesise dhe i Letersise, 1996, f.338-339. 9 Aurel Plasari, "Don Kishoti zbret ne ShpiperfL Naim Frasheri, Tirane 1991. 108 -- Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Magjia e dashurise dhe fshehtesia e saj jane atribute te pandara ne krejt liriken e tij. Po te “Vallja e Yjeve” shprehet nje tjeter koncept i Lasgushit per dashurine si ndjenje, qe eshte i lidhur me te parin. Eshte fjala per perjetimin e dashurise si nje ndjenje bipolare, pra me dy karakteristika thelbesore te kunderta. Vargjet qe vijojne na e ilustrojne edhe me mire kete ide: “Dashuri! Heu! Mali i ri! DashurilKeng’ e durimit! Ti liri! Ti roberi! Ti valim i shkrepetimitl”. E perbashketa me Bodlerin ketu ngjan te jete pikerisht abstragimi i shpirtit romantik, karakteristike per shumicen e pasromantikeve. Me tej te dy poetet ndahen qarte. Bodleri nuk qe i dashuruar prej se verteti, sipas shumices se studiuesve te tij. Femra i dha atij vetem ndijime, ne qofte se ndjenja te lidh pas femres, ndijimi te merzit, kerkon ndryshim. Keshtu, ideali i femres per Bodlerin u be ose femra e nje tjeter race, ose femra e shemtuar, ose femra e dobet si skelet, ose femra shume e moshuar, ose femra me shpirt kriminal, te papaster, djallezor, ose e perdalura. Me nje fjale, femra tjetersoj dhe jo femra normale, e čila mund te kishte pamjen e tmerrshme, e neveritshme per Bodlerin! e nenes dhe e zonjes se shtepise. Kjo Hoj femre e fundit, sipas tij, i perket races se Abelit, i čili eshte borgjez, ndersa Bodleri vete eshte nga raca e Kainit te zvetenuar, domethene antiborgjez: “Race Abeli, dashuro e gelo! Ari yt ben edhe kelyshe”. Ashtu si e Bukura, Femra e Dashuria shihen jo sipas kriteresh morale, por estetike. Femra eshte engjell, qe identifikohet me te Bukuren dhe Idealin, por edhe djall, qe shihet si burim i te Keqes dhe i Splinit. Poetikisht, poetit i interesojne kuptimet e pasura simbolike qe barten te femra, te cilen ai e quan: “Natyre e guditshme me karakter simbolik Ku engjelli merr trajten e nje sfinksi antik”. Femra behet keshtu qenia qe na i mbush endrrat me terrin me te madh e me driten me te madhe. Ajo shpreh nostalgjine per parajsen e humbur e parfumet ekzotike dhe poeti i drejtohet me vargun: “Drejt teje deshirat e mia nisen me karvan”. Ai madje i nis deshirat e tij drejt gdo femre, se femra nga vete natyra e saj eshte aq e zgjuar, sa te kape mesazhin e syve te etur per 109 te bukuren; e kur nje femer e tille kalon rastesisht ne rruge, ai e do per nje sekond sa per tere jeten, por ajo iken e atij s’i mbetet tjeter veg te flas me vete: “O ti qe te desha, O ti qe e dije”! Ne syte e poetit, nje femer si kalimtarja bukuroshe jeton veg me trup, e ketyre u drejtohet poezia, “Nje kerme”. Femra paraqitet fillimisht me tere ndrigimin e saj, ajo eshte “yll, diell, engjell e pasion”, eshte “bukuria vete’’. Mirepo vjen pasti kur ajo e humbet bukurine, te vetmen dhunti qe ka, e per tmerr ajo bukuri shprishet e qelbet mu perpara syve tane, si kerma anes kanalit. Poetin e mberthen spilni e llahtari i vdekjes, teksa gjen forca te jetoje idealisht, me kujtimin e te bukures ne shpirt: “I kam ruajtur formen dhe esencen hyjnore, Dashurive te mia te dekompozuara’’. Persa i perket femres dhe dashurise tek Migjeni gjejme me shume paralele me poezine e Bodlerit. Poema e mjerimit, nje nder me te realizuarat e krijmtarise se Migjenit, eshte nje tablo e gjere e nje realiteti theres. Njeri pas tjetrit parakalojne te: mjeret, femijet, lypsat, pijanecet, grate qe shesin veten, grate qe mallkojne femijet e tyre, foshnja qe lengojne. Migjeni i kalon shkalle-shkalle nga “pershkrimi i portretit te mjerimit me ftyra te zbehta edhe sy fjeshilta te mjedisit ku jeton mjerimi, “neper skajet ferrta” bashke me qej, mij, mica, mbi pečat e mykta, te qelbta, ta ndyta, te lagta e ku njeriu mundohet qe shpetimin nga urija ta gjeje ne dashurite epshore”....Por nga mjerimi lind vetem mjerim e qe ka ne balle vulen e tij nga e čila nuk ka shpetim. Femra te Migjeni eshte edhe hyjni edhe djall ashtu si na del edhe te Bodleri: “O grue, qe te desha ne dit’n e fatkobit tem, Grue a hyjneshe, e mbshtjellun n’errsi te nates”. Gruaja hyjni a kob, eshte kjo prape nje alternative e fundit e Migjenit. Kjo eshte nje gjendje shpirterore qe sugjeron fundin. Gruaja eshte e pamberrijshme dhe dashuria e parealizuar. Migjeni njelloj si Bodleri ndihet i vetmuar dhe vuan. Migjeni e ndien thelle tehuajsimin e gruas nga pdo gje, 110 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture bile edhe nga fryti i vet i pafajshem. Ajo, duke mallkuar frytin e vet, mallekon veten per paaftesine per te balle kesaj vuajtjeje. Migjeni, permes tragjedise se gruas, akuzon shoqerine qe e ka sjelle ne gjendje te tille. Familja shqiptare nis te rrenohet, prostitucioni merr hov ne mjediset ku nuk eshte pare asnjehere me pare. Ne keto rrethana, Migjeni nis te trajtoje temen e prostitucionit ku pdo vlere morale kishte filluar te fshihete kufijte midis te mires dhe te keqes, midis te moralshmes dhe te pamoralshmes. Ai si shumica e ekspresionistove europiane, e ndien kete problem dhe perpiqet ta portretoje sa me mire prandaj konstaton se: “Mjerimi rrit temin ne hijen e shtepive, Te nalta, ku nuk mrrin zani i lypsis, Ku nuk mund t'u prishet qetesia e zotnive, Kur bashke me zonja flejne ne shtretent e lumnis 10 ”. Migjeni me te drejte konstaton se “Anderrat girren si kemisha e bame nga penjat e merimanges dhe mbetet vetem lakuriqesia banale e jetes reale”. Te Bodleri hasim nje fenomen te vepante: Gruaja lezbike eshte figura heroike e kohes ajo eshte prostitute moderne ndaj zhvillimit teknik. Dashuria lezbike konsiderohet e paster, sepse ajo nuk behet me qellim riprodhimin, por thjesht per dashuri. Gruaja perfshihet ne prodhimin, ajo shihet si mali. Per njerezit ka vetem nje risi dhe kjo eshte vdekja. Prostitucioni hap mundesine e nje komunikimi mitik me masen. Prostitucioni e shnderron gruan ne nje prodhim masiv per masen. Ne poezine e Bodlerit shenjterohet shpirti i atij qe endet kot pa ndonje arsye neper rruge. Edhe Migjeni njelioj si Bodleri ndodhet disa here ne kufinjte e ekstremit, i vetmuar e krenar, i ndodhur jashte grupeve e shkollave poetike te kohes se tij. Poezia e tij eshte nje shperthim vullkanik i ndjenjave sublime, eshte akuze teper e fuqishme kunder realiteteve ekzistuese. Pikerisht kjo ndjeshmeri e ka percaktuar tematiken, karakterin dhe intensitetin e shprehjes se tij poetike * 11 . Klithma “pak drite”, s’ kthehet ne jehone, ajo vetem deshmon per shpirtin qe vuan perfundimisht i vetmuar dhe i pangushulluar: ‘‘Pak drite vetem, te lutem meshire te kesh, Se do cmendem ne ket nate pa gjume dhe pa pishe”. Resmije Kryeziu, "Migjeni dhe avangarda", Fenomeni i avangardes ne letersine shqiptare, Arberia, Tirane 2004. 11 Po aty, f. 40. 111 Poeti lyp meshire, edhe pse me heret meshiren e kishte quajtur nje bije bastarde te etenve dinake. Te vjersha “Vuejtja”, ne nje trajte te drejperdrete te vetrrefimit, Migjeni pershkruan gjendjen e vete shpirterore qe shfaqet edhe ne pamjen e jashtme, duke pershkruar gjendjen e vete shpirterore qe shfaqet edhe ne pamjen e jashtme, duke bashkuar deri ne nivelin me tragjik dhembjen fizike me dhembjen shpirterore: “Por kot, Ne pasqyre po shof, Se si nga vuejtja syt’ po me madhohen, Neper balle dhe ne ftyre rrudhat po me shtohen, Dhe shpejt do te bahem, Flamur i vjetruem, I reckuem, Nder luftat e jetes”. Ndersa ne vajtimin poetik te vjershes antologjike “Balade qytetse”, tani nderhyrja autoriale vetem se shton intensitetin e dhembjes: “Dikur, kur gjit’ e saj me kreni, Shpertheheshin n’arome, Kur ish e njome- Atehere e dashunojshin shum’ zotni. E sot?” Ndersa te Lasgushi nuk mund te mos flasesh per nje ndjenje krejtesisht normale dashurie, e čila ne konceptimin e tij shfaqet si gjenerator i krijimit e i jetes vete, i energjise se perjetshme “Vallja e Yjve Duke e trajtuar dashurine si nje ndjenje thellesisht njerezore e universale, Lasgushi ka arritur nje nga majat me te larta te poezise erotike shqipe. Midis mungeses se ndjenjes te tjetrit dhe begatise se ndenjes te tij, le te pranojme se njeriut qe jeton vetem me iluzione, pa asnje qellim ne jete e qe ka frike nga veprimi, mbasi nuk mund te kundeveproje, nje njeriu te tille realiteti thuajse nuk i intereson. Ne kete pike, na duket i nxitur perfundimi i Mitrush Kutelit kur e quan poezine erotike te L. Poradecit me shume enderr se realitet, ose nje ushtime e larguar e realitetit. Ne qofte se poeti yne e mvesh dashurine e tij me nje tis enderror apo me nje mjegull te kaltereme, kjo mund te shpjegohet brendaperbrenda artit te tij; por edhe largesa, mergimi e malli - ajo qe e kemi quajtur largese shpirterore - jane faktore qe duhen marre parasysh. Ne poezine e Lasgushit nuk hasim bukuri hyjnore te femres, as madheshti 112 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture hyjnore te ndjenjes, por as zbrazeri dhe kotesi, sikunder ndodh rendom te poetet pasromantik, ne njefare menyre, e dinamizon edhe Bodleri, duke i dhene tendosje, duke e ngritur lart, duke e barazuar idealin femeror me greminen shpirterore. Ndersa femra e Lasgushit, ndonese, ne nje kuptim, mbetet perhere mit, femer e kujtimeve, e evokimeve te nje moshe te caktuar, nuk eshte asnjehere nje krijese parnasiane. Te tille e selit dhembjen Lasgushi, te lidhur me te kunderten e saj, gezimin. Te tille e trajton edhe teorikisht binomin poetik: gas - helm, dhembje - gas, vuajtje - embelsi, drithme ■ embelsi, lumturi - mjerim. Poetet e medhenj simboliste e paten nje nga temat e tyre te parapelqyera shqetesimin tragjik per fatin e njeriut. Ky shqetesimin tragjik per fatin e njeriut. Si dhe Bodlerin - te shohin anet e erreta te tij, tla vene ne peshoje ekzistimin. Edhe Lasgushi yne nuk iu resht temave te tilla. Poezite e tij “Gjeniu i anjes”, lundra dhe flamuri dhe “Vdekja e nositit”, ne nje kuptim, mund te quhen pikerisht rimarrje e kesaj teme; ato mberrijne ne nje te tille realizim, deshmonje qartas pjekurine artistike te poetit. Me e realizuara nder to eshte quajtur, me te drejte, “Vdekja e nositit”. Legjenden mbi flijimin e pelikanit nositit te poetit yne e pati trajtuar mjeshterisht romantiku i madh francez Lamartin; pas tij erdhi Bodleri me Albatrosin e tij, qe jo nje here jane rrekur tla vene ne krah Nositit. Ne te vertete, kemi te bejme, te te tre poetet, me nje perftese tipike simboliste: Perdorimi i figures se nje shpendi vetevrases per te simbolizuar fatin e njeriut ne bipolaritetin jete fizike jete transcendentale, po dhe fakt-ideal, e mire-e keqe. Te Bodleri me nje pesimizem tipik per botekuptimin e tij prej simbolisti te epokes. Te Poradeci me nje Vision te mrekullushme te vdekjes se ndershme, optimiste. Simbolika e veteflijimit dhe e perjetesise idealit, qe e gjejme te Lasgushi, na shfaqet te Bodleri ne trajten e simbolikes se fatalitetit te triumfit te se Keqes mbi te Miren; te dy, edhe Bodleri, edhe Lasgushi, e shohin njeriun si qenie bipolare. Por, ndersa Lasgushi e ka bere zgjedhjen e vet mes prirjes egoiste dhe asaj altruiste, Bodleri rri i lavjerrur mes tyre. Simboli luan nje rol te rendesishem ne poezine e Poradecit.eshte njeri prej atyre elememteve qe e ka bere kete poezi te cilesohet e thelle. Ketu ka pike takimi me Bodlerin. Simboli permbledh nje vetvete kuptim e - 113 pakuptushmeri, qartesi e paqartesi, ne te si pasoje e efekteve te njekohshme te heshttjes e te fjales, shfaqet nje kuptim i shumefishte. Paqartesia dhe papercaktueshmeria jane elementet baze te simbolit qe i japin nje rol paresor ne poezi. Kjo gje e gjejme edhe te Bodleri. Ne krijimet e Lasgushit “ylli, zjarri, flaka, lartesia, fellesira, largesia”, jane elemente qe perseriten shpesh. Te gjtiha keto krijojne sensacionin e nje mungese, te nje largesie qe rendon mbi shpirtin e poetit. Vetem uni i poetit eshte i vetrni realitet qe nepermjet simboleve formezohet e provokon, ne nje menyre a ne nje tjeter te lexuesi, emocionet qe ka ndier ai vete. Me simbolistet poezia pushonte se qeni pershkrim, narracion, meditim ose predikim ne vargje. Ajo synonte ta tejkalonte te dukshmen, konkreten, realen per te depertuar tek panjohura. Misioni i poetit gjithmone sipas simbolisteve, eshte te deshifroje te padukshmen e ta thote me tinguj te harmonishem te verteten jetesore qe fergellon brenda tij, pa u roberuar nga prangat e realitetit. Te njejten gje thote Lasgushi ne vargjet: “Hija ime nuk di dhune, Di vegfrymezim lirije, Dhe di pune, pune, pune, Mund pa fund per a rt magjie”. Lasgushi synon te komunikoje me ate gka eshte me e padukshme, pa u interesuar shume per realitetin e kohes se tij a per nje realitet te shkruar historik. Poezia e Bodlerit eshte ne udhekryq te tradites e te modernitetit, te rregillit dhe te aventures. Elemente si gremina, sketerra, perseriten e jane te dukshme ne krijimet e dy poeteve. Gremina, here shihet si teresi e vuajttjeve te shpirtit, si zbrazeti qe rendon mbi te, e here eshte krimbi i ndarjesbrenda molles se dashurise, hija e ndarjes qe lind para ndarjes. Si perfundim mund te themi se: Lasgushi solli ne poezine shqipe nje sere cilesish te reja, qe lidhen me nje shkalle ndjeshmerie te larte, me nje vetedije estetike te re, qe e ka bazen ne rivleresimin e figures e te shprehjes poetike dhe ne teresi, me emancipimin e poezise se re shqipe. Per kete arsyje, ai qysh ne fillim u prit si nje themelues i poezise moderne shqipe. Shenje e dukshme e ketij moderniteti ishte se ai e ndjente veten kryekeput poet, krijues, duke e konceptuar poezine te gliruar nga detyrime te natyrave te tjera, politike e sociale. Poezia e Lasgushit peruron nje faze te re te poezise shqipe, ne te cilen kujdesi performen dhe vargun, per tingellimin dhe ligjerimin poetik, perbejne nje perparsi te sistemit poetik ne pergjithesi. Ky kujdes i poetit eshte me se miri ne fjalorin e tij poetik. 114 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Burim tjeter i pasurimit te fjalorit poetik lasgushian eshte edhe ngjizja e fjaleve te reja sipas modeleve qe ofron vete gjuha shqipe. Keshtu poezise se tij i shtohen fjalet si: getele, sumbull, kinder, pah, shaqiluar, skister ose gjeratore, pikelore, hepuar, levorashe, pipelime, gush’-e-llere-e- gjibardhoshe, shtatlekundura pallua. Lasgushi ishte dhe mbeti i mbyllur ne nje kulle te fildishte e se ai nuk njohu lidhje te tjera me vendin e realitetin e vet, veg pershkrimeve te natyres. Lasgushi i vuri vetes per detyre qe na tregonte ne sa e madhe, sa e pasur e me sa pergjegjesi eshte koha dhe jeta njerezore. Koha, qe eshte gjykatesja e seleksionuesja me e mire e vlerave, gmon e ruan ate qe nuk mposhtet pa u varferuar nje popull-poezine, si pjese e artit dhe e kultures se tij. Ne kete kuptim edhe vepra e Lasgush Poradecit, fjala dhe bukuria e saj do te mbesin arme ne doren e ne mendjen e zemren e popullit te tij. Lasgush Poradeci ndjen si romantik, mendon si kiasicist asht i vetmuar dhe i hermetizuem si parnasist, asht elektrik dhe original ne gdo pikpamje, thote Rexhep Qose. Bodieri, kur lexojme poezine e tij, hyjme ne nje bote te re ndjenjash, perfytyrimesh dhe mendimesh. Realiteti e shtypte Bodlerin, ai kurre nuk e ndiente veten te lumtur dhe vetem vrer derdhi prej shpirtit te vet te piasur ky poet i mallkuar. U zhyt brenda vetes duke zhytur brenda vetes edhe boten lendore. Ushqente nje meri prej maniaku per vulgaritetin. Ironia e tij therese godiste me te njejten perbuzje budallallekun, naivitetin, thjeshtesine e madhe te pafajsise, marrezine e mekateve. Roli i poetit eshte te dalloje dhe te zbuloje, per ata qe nuk e kane dhuntine e tij, iidhjet e fshehta mes dukurive te ndryshme. Ai e vlerson imagjinaten si mjetin me te efektshem, duke e cilesuar si mjetin me aftesine me shkencore te njeriut, si mbretereshen e aftesive. Poeti ka aftesine te shohe permes pasqyres, dukjes se jashtme te gjerave, per te gjithgka eshte shenje qe duhet dalluar dhe shkoqitur. Sig shprehet ai, sendi i pare qe te shfaqet para syve eshte nje send qe shenderrohet ne simbol. Shprehjet e njohura te Bodlerit-magji sugjestive, rit magjik perndjelles, arkitekt mrekullish, percjellin thelbin e poetikes dhe te gjuhes se tij te re poetike. Migjeni, jeta e njeriut ne situatat me te veshtira ekzistenciale, e pare nepermjet shfaqjeve psikologjike. Ne “Poemen e Mjerimit”, Migjeni 115 pershkruan me nje vertetesi te rralle laviret, lypesat, pianecet, rrugaget, te papunet e frytet e mjerimit. Karakteristike e ketyre poezive eshte se ne to poeti shfaqet si bashkevuajtes i mjerimit. Krijimi i trajtave te mbinjeiut ne te ardhmen, krijimi i nje qenie- simboi, pa dyshime e pa trillime, me grusht granite, nje sfinks pa zemer e pa ndjenja, nje rrufe qe lufton e qe fiton, eshte shpresa e jetes se re: - se jete e re lindet me vdekje te njeriut. “Kanget e fundit”, jane vjershat me te fuqishme te Migjenit, te shkruara kur poeti lengonte rende nga semundja. Ato nuk jane me shprehje e jetes, por pershkrimi i ngadalshem i vdekjes. Referenca: 1. Buda, Aleks. “Shenime historike”, Toena, Tirane 2000. 2. Gami, Nexhip. “Historia e letersise se huaj”, shek XIX, SHBLU, Tirane 2004. 3. Gashi, Osman. “Dy skaje te prirjeve avangardiste: Lasgushi dhe Migjeni”, Fenomeni i avangardes ne letersine shqiptare, Arberia, Tirane 2004. 4. Gjiku, Eldon. “Reticenca ne poezine e Poradecit”, Fenomeni i avangardes ne letersine shqiptare, Arberia, Tirane 2004. 5. Hamiti, Sabri. “Letersia moderne shqipe”, UET-press 2009. 6. Lengu, llia. “Veshtrimi i Orfeut”, Argeta-LMG, Tirane 2007. 7. Kuteli, Mitrush. “Shenime Letrare’, Grand-Print, Tirane 2007. 8. Resmije, Kryeziu. “Migjeni dhe avangarda”, Fenomeni i avangardes ne letersine shqiptare, Arberia, Tirane 2004. 9. Plasari, Aurel. “Don Kishoti zbret ne Shqiperi’, Naim Frasheri, Tirane 1991. 10. Smaqi, Laura. “Lasgushi dhe simbolistet europiane”, Letersia si e tille, Toena, Tirane 1996. 11. Smaqi, Laura. “Poradeci-Bodleri”, Aspekte te letersise shqiptare, Rilindja, Prishtine 1996. 116 Aiternativa-Reviste pershkence dhe kulture RAPORTI ne mes trajnerit dhe lojtareve te reja ne HENDBOLL Mimoza Xhemaili, Abdulla Beži 1 Abstract Hulumtimi eshte zbatuar me qellim te percaktimit te raporteve ne mes hendboiiisteve te reja dhe trajnerit si dhe ne rolin e trajnerit ne ushehegjen dhe perzgjedhjen e ekipes ne lojen e hendbollit, ruajtjen e raporteve me hendbollistet e reja si dhe ne raujtjen e raporteve brenda hendboiiisteve te reja. Me qellim te realizimit te ketij hulumtimi ne kete punim (hulumtim) jane perfshiree 20 hend'boli'iste te reja te moshes 14-16 vjegare nga 6 KIubet e Hendbollit te Super Liges se Kosoves te cilat kane se paku dy vjet pervoje ne lojen e hendbollit. Si instrument i hulumtimit per percaktimin e raportit ne mes trajnerit dhe lojtareve eshte aplikar anketimi me pyetesore, posagerisht i konstruktuar per qellimet e ketij hulumtim. Pyetesori ka perfshi tri pyetje: 1. Jeni te knaqura me raportet e trajnerit me lojtaret, 2. Jeni te knaqura me punen profesionale te trajnerit dhe 3. Jeni te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Pergjigjet jane dhene ne formen 1.Po, 2. Nuk jame e sigurt, 3. Jo. Te dhenat me rendesi per kete studim rreth perzgjedhjes se lojtareve me te mira ne formacionin e pare nga lojtaret dhe trajneri jane mbledhur me ane te teknikes se anketimit-testit sociometrik. Per perpunimin e rezultateve eshte aplikuar Hi-katror testi dhe Matrica e testit sociometrik. Rezultatet e fituara tregojne se mendimet e lotareve dallohen rreth perzgjedhjes 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Ne perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira hendbollistet kane mendim te ndryshem nga ai i trajnerit. Formacioni i zgjedhur nga ana e trajnerit ka pak gjasa te kete sukses. Sepse nuk eshte formacin me i mire sipas mendimit te lojtareve. Key words: hendbolliste, trajneri, anketimi, Autoret jane te punesuar ne Faculty of Šport Sciences - Priština 117 1. Hyrje Angazhimi i vajzave te reja ne lojen e hendbollit mund te ndikoje ne formesimin personalitetit te tyre, veganarisht ne karakteristikat e tyre morale dhe sociale. Nepermjet lojes se hendbollit te rejat formojne dhe pervetesojne sistemin e vlerave, zhviliojne dhe mesojne disa tipare te personalitetit, sikur ge jane: bashkepunimi, kembengulesia, pergjegjesia; pervetesojne disa rregulla te sjelljes dhe komunikimit, duke u pajtuar me ndryshime dhe formimin e shprehive te reja te jeteses.. Studime te shumta tregojne angazhimi ne šport eshte ne korelacion negativ me format e padeshiruara te sjelljeve p.sh. delikuenca (Barnett, Smoli dhe Smith, 1992). Perdorimi ne shkalle te gjere te sportit si dukuri shogerore me se mire mund te shihet nga aspekti i perfaqesimit te femijeve dhe te rinjeve ne športe te ndryshme. Programet e strukturuara sportive jane pjese e gdo kulture. Ne SHBA, rreth 20 milion femije nen moshen 14 vjeg jane te angazhuarne disa športe, por statistikat thone se tre nga kater femijet te diet kane filluar te angazhohen ne šport jane te moshes 6-7 vjet, dhe nga keta nderpresin pas hyrjes ne pubertet ose me i /one se 15 vjet (Papalia , Olds dhe Feldman, 1999) . Perveg faktit se vajzat e reja per tu aktivizuar ne šport i terheqin programet sportive, fryma garuese dhe shogerimi, arsye e rendesishme per tu angazhuar ne šport eshte edhe raporti specifik te cilin e nderton femija me trajnerin, dhe atmosferen qe e krijon dhe e promovon trajneri ne šport. Sipaš disa autoreve kete periudhe te zhvillimit e karakterizon stabiliteti proporcionai emocionale, krahasuar me fazat e tjera te zhvillimit (Horga, 2000 ) . Sipaš Piagetit, i čila shpjegon zhvillimin kognitiv te femijeve, ne kete periudhe femija eshte ne fazen e veprimeve konkrete, dhe karakterizohet me aftesine per te kryer operacionet mendore te cilat mundesojne zgjidhjen e problemeve logjike me objekte konkrete ne nivelin e dijes te cilen femija e posedon (Vasta, Haith, & Miller, 1997). Ne kete periudhe, zhvillimin moral e percjell zhvillimi kognitiv, parimet morale behen me fleksibel, femijet fillojne te formojne kodeksin moral te tyre dhe per shkak se behen ne aspektin kognitiv me te pjekur, mund ti shohin disa aspekte te ndryshme te nje situate, gjykimet e tyre morale me fleksibile dhe jemi me te afte per te kuptuar rregullat e ndryshme sociale. Kjo reflektohet ne marredheniet e tyre shogerore. Pjekuria kognitive eshte nje faktor i rendesishem ne gatishmerin 118 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture e femijve per tu aktivizuar ne aktivitete sportive, dhe mund te perkufizohet si shkalle e pjekurise per te mesuarit (Cecič Erpič, 2005). Nje tjeter faktor i gatishmerise kognitive eshte aftesia per ta kuptuar femija arsyen e paraqitjes sportive ose paraqitjes ne gara (Brustad, Babkes dhe Smith, 2001). Fry dhe Duda (1997) theksojne se femijet me te rinj se 10-12 vjet nuk mund te dallojne ne menyre te qarte se diet faktore kontribuojne ne suksesin sportive (perpjekja, demotivimi, pesha e punes, lumturia e tjera). Duke i kuptuar keto karakteristika te ndieshme te zhvittimit te femijes, duhet kuptuar edhe rendesin qe ka trajneri ne usheheqjen e ekipes ne lojen e hendbollit me vajzat e moshave te reja. Trajneri jo vetem qe ndikon ne aspektin e zhvillimit sportiv te hendboilisteve te reja, por veprimet e tij reflektojne edhe ne aspektet tjera te jetes se tyre (Smoli dhe Smith, 1989). Trajneri ka nje rol shume te rendesishem ne formesimin e pervojes psikosociale te hendboilisteve te reja (Brustad, Babkes dhe Smith, 2001), dhe stili i udhehegjes se trajnerit konsiderohet si nje nga faktoret me te rendesishem qe ndikojne ne formimin e atmosferes emocionale ne stervitje (Salminen dhe Liukonnen, 1996). Padyshim, shume trajnere motive pozitive dhe te deshirueshme per te vendosur per te punuar me hendbollistet e reja, por, gjithashtu shume e mundshme qe shume prej tyre nuk jane edhe te vetedijshem per ndikimin qe sjellja e tyre ka tek sportistet e reja, si dhe ne pershtypjet qe lene traineri te to. Besohet se sportistet e reja perceptimet e tyre ndaj sjelljeve te trajnerit nuk i formojne direkt ne baze te procedurave udheheqese te trajnerit, por pervoja e tyre formohet ne baze te perceptimeve dhe pervojave e tyre, do te thot se interpretimet individuale te sjelljeve te trajner (Smoli dhe Smith, 1984). 2. Qellimi i punimit Marredheniet ne mes trajnerit dhe hendboilisteve duhet te jene gjithmone interaktive, te dyja palet te ndikojne ne njeri tjetrin, gka ndikon ne sjelljet dhe perjetimet e tyre Ky hulumtim eshte i detajuar mbi rolin e trajnereve ne ushehegjen dhe perzgjedhjen e ekipes ne lojen e hendbollit, ruajtjen e . 119 raporteve me hendbollistet e reja si dhe ne raujtjen e raporteve brenda hendbollisteve te reja. 3. Metodat e punes Qdo problem ne fushen e antropoiogjis mund te operacionalizohet ne shume menyra te ndryshme. Megjithate, natyra e shumices se problemeve dhe karakteristikave te procese ve shpesh kerkojne nje qasje shume dimensionale. Duke marre kete parasysh ne kete hutumtim, eshte e nevojshme te kuptojme natyren e probiematikes e čila shtjellohohet dhe te perdorim disa metoda matematikore dhe statistikore ne kete studim, ku do te perzgjidhen ata per te cilat supozohet se do te ndihmojne ne nxjerrjen e konkluzioneve rreth natyres se problemit te parashtruar. Per interesat e ketij hulumtimi mostra e zgjedhur perfshine 20 hendboliiste te reja te moshes 14-16 vjegare nga 6 Kiubet e Hendbollit te Super Liges se Kosoves te cilat kane se paku dy vjet pervoje ne lojen e hendbollit. Hulumtimi eshte organizuar ne vitin 2013 ne qytetin e Gjakoves ne diten e fundit te kampit 15 ditor me hendbollistet e reja, potenciale per reprezentacionin e Kosoves ne hendboll. Si instrument i hulumtimit per percaktimin e raportit ne mes trajnerit dhe lojtareve eshte aplikar anketimi me pyetesore, posagerisht i konstruktuar per qellimet e ketij hulumtim. Pyetesori ka perfshi tri pyetje: 1. Jeni te knaqura me raportet e trajnerit me lojtaret, 2. Jeni te knaqura me punen profesionale te trajnerit dhe 3. Jeni te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Pergjigjet jane dhene ne forme n 1.Po, 2. Nuk jame e sigurt, 3 . Jo. Te dhenat me rendesi per kete studim rreth perzgjedhjes se lojtareve me te mira ne formacionin e pare nga lojtaret dhe trajneri jane mbledhur me ane te teknikes se anketimit (Paranosič dhe Lazarevig, 1977). Nga kjo teknike e anketimit anonim (lojtaret jane te shenuara me numra prej 1-20) eshte aplikuar pyetesori i meposhtem me pyetje pozitive: 1. Ju lutem radhiteni 6 lojtaret me te mire, me emer e mbiemer (duke mos futur vetveten) me te cilet preferoni te te luani duke filluar nga i pari (me i miri) qe duhet ta shenoni me numrin 6 dhe keshtu me rad h deri te numri 1. Gjithashtu eshte aplikuar pyetesori i meposhtem me pyetje negative: 1. Ju lutem radhiteni 6 lojtaret me te dobet, me emer e mbiemer (duke mos futur vetveten) me te cilet nuk preferoni te te luani duke filiuar nga i pari (me i dobeti) qe duhet ta 120 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture shenoni me numrin 6 dhe keshtu me rad h deri te n umri 1. Anketi mi eshte bere edhe nga ana e trajnerit i čili ka pasur per detyre te zgjedh formacionin e pare me te njejten teknike te anketimit. Per perpunimin e rezultate ve eshte aplikuar Hi-katror testi dhe Matrica e testit sodom etri k (Paranosič dhe Lazarevig, 1977). 4. Interpretimi dhe diskutimi Raporti ne mes lojtareve ne lojen e hendbollit dhe trajnerit eshte nder faktore kyq ne suksesin e ekipes. Per te siguruar informacione te mjaftueshme nga ana e lojtareve se sa jane te knagura me raportet e tyre me trajnerin ka gene i nevojshem informacioni i čili eshte fituar me ane te anketimit tehendbollisteve te reja. Ne pyetjen e pare e te anketuarave “Jeni te knagura me raportet e trajnerit me lojtaret", 14 prej tyre ose 70% nga te anketuarat pergjigjen se jane te knaqura me raportet e trajnerit me lojtaret, 4 hendbolliste apo 20% nga te anketuarat pergjigjen se nuk jane te sigurta dhe 2 ose 10% nga te anketuarat pergjigjen se nuk jane te knagura me raportet e trajnerit me lojtaret. Rezultatet e Hi-katror testit tregojne se ekziston nje dallim i rendesishem statistikor ne mes hendbollisteve te reja sa i perket kesaj pyetjeje (x 2= 12.4; P<0.002) (tabela 1). Dallim i rendesishem statistikor ne kete pyetje tregon se shumica e hendbollisteve te reja mendojne se Jane te knagura me raportet e trajnerit me lojtaret. Ne pyetjen e dyte e te anketuarave ‘Jeni te knaqura me punen profesionale te trajnerit”, 15 prej tyre ose 75% nga te anketuarat pergjigjen sejane te knaqura me me punen profesionale te trajnerit, 1 hendbolliste apo 5% nga te anketuarat pergjigjet se nuk eshte e sigurt dhe 4 hendbolliste ose 20% nga te anketuarat pergjigjen se nuk jane te knaqura me punen profesionale te trajnerit. Rezultatet e Hi-katror testit tregojne se ekziston nje dallim i rendesishem statistikor ne mes hendbollisteve te reja sa i perket kesaj pyetjeje (x 2 =16.3; P<0.000) (tabela 1). Gjithashtu edhe ne pyetjen e dyte dallimi i rendesishem statistikor ne kete pyetje tregon se shumica e __ 121 hendbollisteve te reja mendojne se Jane te knaqura me punen profesionale te trajnerit. Tabela 1. Pyetesori: 1 .“Jeni te knaqura me raportet e trajnerit me lojtaret”, Pyetesori: 2.“ Jeni te knaqura me punen profesionale te trajnerit” 3.“Jeni te k nagura me petzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit ” Ne pyetjen e trete e te anketuarave ‘‘Jeni te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit”, 11 hendbolliste ose 55% nga te anketuarat pergjigjen se jane te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit, 3 hendbolliste apo 15% nga te anketuarat pergjigjet se nuk jane te sigurta dhe 6 hendbolliste ose 30% nga te anketuarat pergjigjen se nuk jane te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Rezultatet e Hi-katror testit tregojne se nuk ekziston nje dallim i rendesishem statistikor ne mes hendbollisteve te reja 122 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture sa i perket kesaj pyetjeje (x 2 =4.9; P<0.086) (tabela 1). Nuk ekziston dallim i rendesishem statistikor ne pyetjen e trete ku shumica e hendbollisteve te reja mendojne se nuk jane te knaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Per ti vertetuar pohimet e hendbollisteve te reja se nuk jane te kenaqura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit eshte aplikuar testi sociometrik te hendbollistet e reja dhe trajneri. Tabela 2. Testi sociometrik - pergjigjet pozitive dhe negative te hendbollisteve dhe te trajnerit. 123 Te dhenat nga pytsori per hulumtimin e zgjedhjeve pozotive dhe negative per hendbollistet e reja nga ana e bashke lojtareve jane te shenuara ne matričen sociometrike tabela 2. Nga matrica sociometrike shifet qarte qe iojtarja me rangim me te lart eshte iojtarja me numer (2) dhe ka status te larte me te gjitha numrat pozitiv me gjithsejt 82 poena pozitiv dhe me asnje poen negative. Hendbollistja e dyte me e ranguar eshte ajo me numer 5 dhe ka status te larte me te gjitha numrat pozitiv me gjithsejt 71 poena pozitiv dhe me asnje poen negative. Hendbollistja e trete me e ranguar eshte ajo me numer 16 dhe ka status te larte me te gjitha numrat pozitiv me gjithsejt 69 poena pozitiv dhe me asnje poen negative. Hendbollistja e katert e ranguar eshte ajo me numer 14 dhe ka status mjafte te larte me shume numra pozitiv me gjithsejt 57 poena pozitiv dhe me 5 poena negative. Hendbollistja e peste e ranguar eshte ajo me numer 10 dhe ka status mjafte te larte me shume numra pozitiv me gjithsejt 55 poena pozitiv dhe me 2 poena negative. Hendbollistja e gjashte e ranguar eshte ajo me numer 3 dhe ka status mjafte te larte me shume numra pozitiv me gjithsejt 54 poena pozitiv dhe me 2 poena negative. Keto jane gjashte lojtaret me te ranguarat nga ana e hendboilisteve. Gjithashtu te dhenat nga pytsori per hulumtimin e zgjedhjeve pozotive dhe negative per hendbollistet e reja nga ana e trajnerit jane te shenuara ne matričen sociometrike (tabela 2). Sipaš testit sociometri shifet se trajneri me numer 6 e ka ranguar lojtaren me numer 14 e ranguar si e katerta nga ana e lojtareve. Trajneri me numer 5 ka ranguar hendbollisten me numer 3 e ranguar si e gjashta nga ana e lojtareve. Me numer 4 trajneri ka ranguar hendbollisten me numer 2 e ranguar si e para nga ana e lojtareve. Me numer 3 trajneri ka ranguar hendbollisten me numer 5 e ranguar si e dyta nga ana e lojtareve. Me numer 2 trajneri ka ranguar hendbollisten me numer 16 e ranguar si e treta nga ana e lojtareve. Me numer 1 trajneri ka ranguar hendbollisten me numer 10 e ranguar si e pesta nga ana e lojtareve. Reziltatet e fituar nga testi sociometrik perputhen me pergjigjet e dhena nga hendbollistet e reja ne pyetesorin se: >Jeni te knagura me perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira nga ana e trajnerit<. Rezultatet e fituara tregojne se mendimet e iotareve dallohen rreth perzgjedhjes 6 124 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture lojtareve me te mira nga ana e trajnerit. Ne perzgjedhjen e 6 lojtareve me te mira hendbollistet kane mendim te ndryshem nga ai i trajnerit. Rezultatet e fituara nga Testi sociometrik tregojne se sa eshte e ndijshme puna me ekipe sportive e sidomos rreth perzgjedhjes se ekipes se pare. Formacioni i zgjedhur nga ana e trajnerit ka pak gjasa te kete sukses. Sepse nuk eshte formacin me i mire sipas mendimit te lojtareve. Hulumtimi duhet te orientohet ne drejtim te kerkimit te arsyes se čila ka gene arsyeja dhe gka ka marr per baze trajneri gjate perzgjedhjes se ekipes se pare, si dhe ne drejtim te kerkimit te arsyes se čila ka gene arsyeja dhe gka kane marr per baze lojtaret gjate perzgjedhjes se ekipes se pare ose gjashte lojtareve me te mira. Mendimi i lojtareve perhere duhet te respektohet sepse ato jane bartese te suksesit ne lojen e hendbollit. 5 . Perfundimi Rezultatet e fituar tregojne se procesi trajnimit i organizuar gjate nje periudhe kohore, perpos ge ka ndikim ne ngritjen e aftesive motorike bazike dhe motorike-situacionale te hendbollistet e reja, ka ndikim edhe ne bashkepunimin e lojtareve gjate lojes. Arritja e rezultateteve te mira me hendbollistet e reja, perpos ge varet nga organizimi i procesit te trajnimit dhe nga zgjedhja e metodave adekuate te trajnimit varet edhe nga angazhimi maksimal te gjashte lojtareve gjate lojes. Se a eshte i kenagshem bashkepunimi varet nga puna edukative e trajnerit me lojtaret e reja. Ne kete hulumtim gjate pšrzgjedhjes se gjashte lojtareve me te mira nga ana e trajnerit, eshte pa puna jo profesionale e trajnerit me hendbollistet e reja. Gjate perzgjedhjes trajneri fare nuk i ka marr ne konsiderat raportet e lojtareve me rastin e formimit te ekipes per loje. Ketu edhe eshte problemi kyg i suksesit te ekipes e ge varet nga funksionimi i grupes gjate lojes. Nje problem tjeter i čili eshte shume i rendesishem te cilin duhet studiuar eshte se čili eshte interesi i formimit te kesaj grupe nga ana e lojtareve dhe se a duhet nengmuar funksionimin e kesaj grupe nga ana e trajnerit. 125 6. Literatura 1. Brustad, R.J., Babkes, M.L., & Smith, A.L. (2001). Youth in šport: Psychological considerations. VR.N. Singer, H.A. Hausenblas & C.M. Janelle (ur.), Handbook on šport psychology. New York: John Wiley & Sons. 2. Barnett, N. P., Smoii F.L. & Smith, R.E.(1992). Effects on ebhancing coach-athlete relationship on youth šport attrition. The Šport Psychologist, 6, 111-127. 3 . Cede Erpič, S. (2005). Psihološki vidiki usmerjanja otrok v kakovostni in vrhunski šport. V: JURAK, Gregor (ur.), Jurak, G., Kovač, M., Strel, J., Starc,G., Žagar, D., Cecič Erpič, S., Paulič, O., Bednarik, J., Bučar Pajek, M., Lorenci, B. Športno nadarjeni otroci in mladina v slovenskem šolskem sistemu. Ljubljana: Fakulteta za šport, Inštitut za kineziologijo; Koper: Univerzana Primorskem, Znanstveno-raziskovalno središče, inštitut za kineziološke raziskave, Založba Annales, str. 37-53. 4. Fry, M.D., & Duda, J.L. (1997). A developmental examination ofchildrenš understanding ofeffort and ability in the physical and academic domains. Research quarteriy for exercise and šport, 68, 331-344. 5. Horga, S. (2000). Children in šport and physical activity:match or mismatch ofneeds and dem and s. U: R. Pišot i V. Štemberger (Ur.), A child in motion Proceedings, Ljubljana:Univerza v Ljubljani, 24-38. 6. Malacko J. (1986) Osnove sportsog treninga. Beograd. 7. Papalia, D.E., Olds, S.l/V. & Feldman, R.D. (1999). A child's world. Infancy through adolescence, 8th Edition. USA, McGraw-Hill Inc. 8. Parasonič, V. i Savič, S. (1977). Selekcije u športu. Beograd: Savezza fizičku kulturu Jugoslavije. 9. Petrovič, K. (1983). Kriticki osvrt na dosadašnji razvoj sociologije športa. Fizicka kultura, 37/5:346-350. 10. Petrovič, K; Hošek, A. (1986).Priloži za siciologiju športa 112. Zagreb: Fakultet za fizicku kulturu. 11. Smoli F.L. & Smith, R.E. (1989). Leadership behaviours in šport: a theoreticaimodei and research paradigm. Journal of Applied Social Psychology, 19, 1522-1551. 12. Smoli F.L. & Smith, R.E. (1984). Leadership research in youth sports. U: Silva III, J.M & l/Veinberg, R.S. (Ur.), Psycho!ogical Foundations of Šport, Champaign, II:Human kineties Publ., str. 371-386. 126 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture 13. Vasta, R., Haith, M.M. & Miller, S.A. (1997). Dječja psihologija. Jastrebarsko: Naklada Slap. 14. Zugic, Z. (1996). Uvod u sociologiju športa. Zagreb: Fakultet za fizicku kulturu. 15. Zugic, Z. (2000). Socilogija športa. Zagreb: Fakultet za fizicku kulturu. Shoiperia dhe diplomacia evropiane ne kohen e princ WlEDIT NE SHOIPERI Dr. Martin BERISHAJ The debate on the influence or "soft penetration" of Austria in Albanian land opened new doors for diplomatic games just before the beginning of VVorld War One, and this time it uncovered rivalry among Austro-Hungary and ltaly, to annex what was ieft and by this showing that the presence of industrial capitalism could help orient Albania tovvard the west. Along these tendencies, the self decelerated as "the Balkan Povvers" (Greece, Serbia, and of course Montenegro) intentions were to expand their territories by integrating Albanian territory into theirs. The theory whose motto was: "accept the autonomy (but not the State!) or we'll "change your anatomy" was the slogan dedicated to the fetus (Albania) which was not yet a State, but which was designed in 1913 in the Ambassadors Conference in London. In this piece I will be elaborating on the scenario of appointing VVilhelm VViedi as well as the arrival and the difficulties associated with VVilhelm VVied and the Albania of the time, from the perspective of the region of Belvedere with a special focus on how the Slovenian press handled the issue. Wiedi’s arrival in Albania should be vievved as a form of State building process and de-otomanisaition of the albanian society and; on the other hand, the intention was to maintain the status quo of the influence of turks through the movement of haxhiqamilian which was the personification of Ottoman conciseness of albanian during that time. The border line dravvn between Europe and Albania was not temporary; even though, it seemed so. VViedi was Europe’s first Albanian challenge since the time of Skenderbeu, and yet it was a failed attempted for many reasons. There were many reasons; nevertheless, here we'll face the "typical Albanian reasons". Fjalet ky$e; Rrethi i Belvederes, Franz Ferdinant, VVilhelm VVied, Neue Triaskarte der Habsburger Monarchia, 128 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Hyrje Shqiperia u be me princ, por paqe atje nuk ka. Princi shkon ne xhami, ne kishe katolike dhe ortodokse. Ai flet frengjisht dhe gjermanisht, por shqip nuk din, megjithate, te gjithe ata luten per te ne gjuhen shqipe . 2 Forcat konservatore politike, kishin per qellim parandalimin e tendencave centrifugale te zhgoglitjes se shtetit dhe renien e monarkise si superfuqi, levizje kjo qe kishte ne bali arkiduken Franz Ferdinand, trashegimtar i fronit, i čili mblodhi rreth vetes nje grup keshilltaresh, te quajtur sipas rezidences se tij “Rrethi i Belvederes”, te dlet u bashkuan nen flamurin e levizjes per Austrine e Madhe ne dekaden para luftes se pare boterore. Ne Belvedere, ishte qendra e qeveris hije, ku ishte zyra ushtarake e Arkidukes. Aty gravitonin nje numer i mire i politikaneve me ndikim dhe oficere te larte te ushtrise. Thelbi i Rrethit te Belvederes perbehej nga tre grupacione politike. Rrethi me i ngushte dhe me te besueshmit e Franz Ferdinandit vinin padyshim nga radhet e aristokracise geke. Midis tyre dalloheshin ne menyre te vegante princi Karl Schvvarzenberg, dhe Ottokar konti Czernin-Chudenitz. Grup tjeter me ndikim i perbere nga oficere te larte te ushtrise, ne mesin e tyre figuronte keshilltari kryesore i Franz Ferdinandit dhe kryeshefi i shtatmadhorise baroni Franz Conrad von Hotzendorf. Grupi i trete i rendesishem i keshilltareve te Arkidukes vinte nga pjesa hungareze e monarkise. Para se gjithash ishin, politicient kroat dhe rumun te dlet kerkonin mbeshtetje nga trashegimtari, kunder dominimit politik hungarez. Rreth Franz Ferdinandit tashme ekzistojne nje seri e biografive 3 te shkruara, ku si studim standard dhe me me vlere pa dyshim vegohet, per konceptet e 2 Slovenski narod (16.03.1914), letnik 47, številka 61 Paul Nikitsch-Boulles, Vordem Sturm. Erinnerungen an den Erzherzog-Thronfolger (Berlin 1925); Leopold Chlumecky, Erzherzog Franz Ferdinands Wirken und Wollen (Berlin 1929); Theodor Sosnosky, Der Erzherzog-Thronfolger. Ein Lebensbild (Munchen-Berlin 1929); Victor Eisenmenger, Erzherzog Franz Ferdinand (Zurich- Leipzig-Wien 1930); Maurice Muret, L'archiduc Frangois Ferdinand (Pariš 1932); Rudolf Kiszling, Erzherzog Franz Ferdinand vofi Osterreich-Este. Leben, Plane und Wirken am Schicksahvveg der Donaumonarchie (Graz- Koln 1953); Emil Franzel, Franz Ferdinand d'Este. Leitbild einer konservativen Revolution, Wien 1964); Gerd Holler, Franz Ferdinand von Osterreich-Este (Wien-Fleidelberg 1982); Friedrich —-__ 129 tij politike libri i Georg Franz 1943 * * 4 edhepse ne te nuk jane te perpunuara te gjitha dokumentet nga trashegimia e Arkidukes. Keto seri debatesh me detajisht i ka studjuar Robert A. Kann, 5 i čili e pershkruan ne studimet e veta trashegimtarin e fronit Franz Ferdinandin si ultrakonservativ dhe legjitimist autokratik 6 . Eshte shume gabim te thuhet por edhe te mendohet se arkiduka e nengmonte fuqine e masave popullore, per shkak te parimit te paprekshmerise se te drejtes ne fron te trasheguar si monark e čila i takonte dhe i ishte dhene sipas vullnetit te Zotit dhe pavaresisht nga vullneti i popullit. Oendron fakti se ai me se shumti qendronte ne rrethin e aristokrateve katolikokonservativ sikurse ishte edhe vet ai. Mirepo, per arritjen e qellimeve te veta ishte i gatshem qe te kerkoj mbeshtetje edhe te e ashq. “ shtrese e ulte” sociale. Keshtu per shembull i mbante kontaktet e mira dhe mjaft te me politikanet romun qe kishin rrenje qytetarie. 7 Poashtu eshte perceptimi i gabueshem se Franz Ferdinandi nuk ishte koshient per fuqine ee ideologjive nacionale ne monarki. Monarkise se Habsburgeve fillimisht i ka konvenua dobesimi i Turqise, mirepo levizjet nacionale shume shpejt i kapercyen suazat rajonale. Ideologjite nacionale rane ndesh shume shpejt me interesa te aleateve. Posagerisht Monarkia e Habsburgeve filloje te ziloj ne fuqine e nacionalizmeve te cilat gjate viteve 1848 dhe 1849 kaluan ne levizje te hapta revolucionare me kerkesa autonome politike. Shpesh e ngarkojne me barren se problemin e kerkesave nacionale dhe politike te sliaveve e ka likuiduar me nje iloj unitarizmi gjerman, 8 mirepo burimet historike tregojne te kunderten. Weissensteiner, Franz Ferdinand. Der verhinderte Herrscher (Wien 1983); Max Pollatschek Franz Ferdinand. Europas veriorene Hoffnung (Wien-Munchen 1989). 4 Georg Franz, Erzherzog Franz Ferdinand und die Plane zur Reform der Habsburger Monarchie (Bninn-M\inchen-Wien 1943). 5 Robert A, Kann, Erzherzog Franz Ferdinand Studien (Veroffentlichungen des Osterreichischen Ost- und Sudosteuropa-lnstituts 10, Wien 1976); 6 Kann, Erzherzog, 34 7 Krahaso The Nationality Problem tn Austria-Hungary. The Reports of Alexander Vaida to Archduke Franz Ferdinand's Chancellery, ed. Keith Flitchins (Studien zur Geschichte Osteuropas 18, Leiden 1974). 8 Krahaso. Fran Zwitter, Die nationalen Fragen in der Osterreichisch-Ungarischen Minarchie (1900-1914), ne: Die nationale Frage in der Osterreichisch-Ungarischen 130 -- Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Posagerisht kjo verehet me shembullin e popujve qe ishin nen sundimin hungarez (romuneve, sllovakeve dhe kroateve etj) me g’rast arkiduka rreptesisht e kundershtoje shovenizmin hungarez. Si habsurg qe ishte, e nenshtroj krejt veprimtarine e tij misionit udheheqes ne harmoni me qendrimet e tij legjitime. Ate kurrsesi nuk e udhehiqte motivi i nacionalizmit gjerman dhe gjermanizmit unitare sig mendonin disa per te. Tek perfaqesuesit liberal te nacionalisteve gjerman nuk ishte aspak i mireseardhur per shkak te qendrimit tij te hapte ultrakonservativ. Ne rrethet gjermano nacionale e kundershtonin per shkak se ishte »mik i gekeve”. 9 Ketu plotsisht pajtohem me konstatimin e Kanni, se per Franz Ferdinantin ka ekzistuar vetem nje qellim: forcimi i qeverisjese qendrore te monarkise 10 . Dhe per popuj qe mendonte se jane lojal asaj dinasti ishte i gatshem me besnikeri ti mbeshtette. Marredhenia e tij ndaj Perandorit (Franz Josephit) nuk ishte asnjehere ndryshe perpos korrekte. Ato u ftofen me rastin e marteses se tij morganatike (Vendimi i tij qe te zgjedhin per bashkshorte nga shtresa me e ulte edheperkunder kerkeses se Perandorit, tregon qarte se konceptin e udheheqjes se habsburgeve e akcepton ndryshe nga axha i tij). Perandori edheperkunder moshes qe kishte nuk donte ti linte ne dore pushtetin dhe geshtjet shtetrore trashegimtarit te fronit. Leja per formimin e zyres se posagme ushtarake ishte nje nga koncesionet e rralla qe i la trashegimtarit te fronit. 11 Rivaliteti ne mes Belvederes dhe Hofburgut se shpejti pesoj reflekse te gjera keshtu qe arkiduka gradualisht mori rrolin e “ opozites me te besueshme te madherise se tij” 12 kundershtimi ne mes tyre nuk ishte vetem ne rrafshin individual por, qendrimet e tyre ishin diametralisht te kunderta sa i perket parimeve politike. Ku nderkohe hungarofobia e tij u be notorike mbase ne dualizem dhe preponderancen (epersine) politike hungareze shihte fatkeqsine per monarki, Perandori i vjeter kembengulte ne kushtetute te vitit 1867 dhe nuk lejonte revidim te saje 13 . Franz Ferdinandi perndryshe Monarchie 1900- 1918, ed. Pčter Hanak in Zoltan Szasz (Budapest 1966) 11-37, si dhe 31-32. 9 Prim. Franz, Erzherzog, 41 10 „ Kann, Erzherzog, 45 Per me teper shih Samuel R. VVilliamson, Influence, Povver, and the Policy Process: The Čase of Franz Ferdinand, 1906-1914, ne: Historical Journal 17 (1974), 417-434. kiszling, Erzherzog, 97. Chlumecky, Erzherzog, 183. 131 ishte pajtuar me rrolin e sekundantit te Perandorit mirepo njekohsisht me bashkemndimtaret e tij bente plane te medha per rregullimin e monarkise. Ideali i tij ishte te beje Austrine e torte, ku popujt qe jetojne ne te se pari duhet te ndihen si austriak e pastaj si gjerman, gek, hungarez etj. 14 Ne baze te memoareve te Czerninit lehtazi mund te konkludohet se arkiduka ne baze te programit austromadh deshironte te ndante monarkine ne shtete te vogla nacionale te pavarura, qe do te kishin geshtje te perbashketa dhe te cilat do ti lidhte VViena si aparat i perbashket. Kjo nenkupton qe dualizmin te zevendesonte me konfederalizem 15 Konceptin shtetroro juridik te cilin e perkrahte Franz Ferdinandi, bashkekohaniket e tij e quanin “federalizem te centralizuar” 16 . Se ne gfare menyre do te arrihej ky qellim nuk ishte ende e qarte. Nje numer i konsiderueshm i anetareve te rrethit tij mendonin qe Austrine e madhe eshte e mundshem dhe duhet te ndertonin ne baze te traializmit. Mbeshtetsist me te flaket te idese trialiste ishin aristokratet konservativ ne mes te cileve me i rendesishmi ishte princi Schvvarzenberg, perndryshe nje nga miqte me te aferm personal te arkidukes. Ne jeten politike vlente per eksponentin kryesor te aristokracise katolikokonservative “feudale” geke 17 . Ne vitin 1912, Flanau e botoj Neue Triaskarte der Habsburger Monarchia. Ne tekstin shoqerues ai shenoj se monarkia duhet te quhet" Austria e Madhe ", ku sečila nga tri njesite e medha shteterore do te perbehet nga territoret princore. Njesia qeveritare austriake do te bazohet ne parimin e se drejtes historike dhe do te ndahet ne njembedhjete rajone, territore, keto qe kane per baze parimet kombetare. Hungaria do ti kete gjashte kurse Kroacia kater rajone (Slloveni , Sllavonia kroate , Dalmacia dhe Bosnje- Hercegovina . Varianti i ri i hartes ndryshon nga i meparshmi edhe per ate se Flanau tani ne njesine kroate shteterore ka perfshire Megjuimurjen dhe Prekmurjen. 18 Perveg aristokracise konservatore ithtaret e idese trialist monarkise ishin edhe disa oficere te ushtrise te larte . Midis tyre u dallua ne menyre te vegante shefi i shtabit te ushtrise Conrad von Hotzendorf , 14 Sosnosky, Der Erzherzog-Thronfoiger, 67 15 Ottokar Czernin, Im Weltkriege CBerlin-Wien 1919), 54. 16 M Baemreither. Fragmente, 235. Deri ne vitin 1913 ishte udhehqes i te djathtes politike ne dhomen e princave te tregtise dhe si perfaqesues i saje ishte zgjedhur ne delegacion i čili me debatete e tij tejet konstruktive lidhur me trializem mbeshtette konceptin per realiziin e idese austromadhe. Schvvarzenberg konstatonte se monarkia ne Ballkan si superfuqi munde te zhvillohet vetem nese rregullohet statusi i sllaveve te jugut 18 Neue Triaskarte der Habsburger Monarchie, 1:1,500.000 (Wien 1912). 132 -- Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture gjeneral Baron Moritz Auffenberg ( ne vitet 1911-1912 ministri i perbashket i luftes ) 19 dhe gjenerali Emil baron VVoinovich , 20 Ideja e Conradit si udheheqes joformal i partis se luftes ishte qe" geshtjen Jugosllave” donte te zgjidhte me "lufte preventive kunder Serbise, ndersa ne menyre te ngjashme ta luftonte edhe Italine me ambiciet e saja imperialiste ne Ballkan. 21 Ideja Trialiste e monarki kishte edhe kundershtaret ne rrethin e belvederes . Mes tyre ishte me i rendesishem ishte mbrojtesi i flaket I kushtetutes pronari i madhe Czemin ( gjate Luftes se Pare Boterore u be Minister i puneve te jashtme i Austro - Hungarise), i čili ne monarkine trialiste shifte " probleme te trefishte". Sipaš tij, e vetmja perparesi e trializmit ishte se hungarezet frigoheshin prej saje si prej" ferrit ” 22 Ne vitin 1911, Zyra e Luftes e Franz Ferdinandit ka prodhuar programin e famshenm den Programm furThronvvechsel. Ne perputhje me kete plan, per shkak te shkaqeve te jashtme (ne rend te pare per te zbutur Gjermanine ) perkohesisht do qendronte dualizmi, mirepo arkiduka do te shtynte betimin ne kushtetuten hungareze. Perkrahesit e idese austromadhe merreshin ne pergjithesi me depertimin ekonomik dhe politik te monarkise ne Ballkan. Eshte poashtu e vertete se oficere e larte te ushtrise sikurse ishte gjeneral Conrad ne relacion ndaj Serbise shpesh qendronin ne pozicion te prere ushtarak duke bere plane megaiomane dhe aneksioniste. Eshte tejet e gabuar qe te shihe Franz Ferdinanti si kreu i partise se luftes 23 ne VViene, por jo per faktin se ishte Archduka ndonje pacifist i madh, se nuk ishte i tilie tregon qarte fakti i ndermarrjes se potezeve te medha sikurse ishte ai i marines ushtarake Austro-Hungareze . Megjithate, Franz Ferdinand ishte i vetedijshem se sa e pambrojtur dhe e brishte eshte monarkia per 19 Moritz Auffenberg-Komarovv, Aus Osterreichs Hohe und Niedergang. Eirie Lebensschilderung (Munchen 1921), 106,114 in 142-143. Emil VVoinovich, Gedanken uber die Losung der sudstavischen Frage, Osterreichisches Staatsarchiv, Haus-, Hof- und Staatsarchiv Ngjashem me orientimin politik te Conradit; Jan G. Beaver, Civil-Military Conflict and the South Slav Question in the Habsburg Monarchy: A Political Biography of Franz Conrad von Die Hotzendorj ' disertacion i doktoratures i pabotuar, University of Nebraska, Lincoln 1996). Ottokar Czemin, Uber die Losung der ungarischen Frage, ekspoze iz maja 1911 H H St A N FF. II. karton 12 23 Me shume lidhur me keto plane shih ne Andrei Mitrovič, Prodor na Balkan. Srbija u pianovima Austrougarske i Nemačke 1908-1918 (Beograd 1981). 133 shkak te kontradiktave te brendshme politike te pazgjidhura dhe se per der isa ato nuk do te zgjidhen , monarkia si e tille, nuk eshte ne gjendje te udheheqe nje politike aktive ne Ballkan . Nje tjeter arsye per refuzimin ndaj planeve te luftes preventive kunder Serbise duhet te kerkohet ne i e idene e tij te perbetueshme per rinovimin e Aleancen e Tre perandoreve Habsburgeve - Hohenzollern- Romanov. Franz Ferdinandi eshte perpjekur vazhdimisht te jete nje permiresim ne marredheniet me Rusine cariste, prandaj nuk deshti ti acaroj ato marredhenie me lufte preventive kunder Serbise qe ishte “ lazdrajka dhe mbrojtsja ruše” 24 . Keshtu gjate krizes aneksioniste Arkiduka nderhyri edhe ne fushate e Conrad, i čili suportonte veprime ushtarake kunder Serbise. Edhe gjate lufterave ballkanike ai refuzoiplanin e Conraditn per te sulmuar Serbine duke I definuar ato plane krejtsisht marrezi.. Sipaš mendimit te tij perfshirja e Serbise ne monarki do ti silite asaj vetem ‘‘nje bande e hajdutesh, vrasesish, kopilash dhe disa trupa kumbullash”, Shikuar nga ky kendveshtrim, e posagerisht nga konteksti qe e permendem me larte, vlene te theksohet se armikun e jashtem dhe kryesor per Franz Ferdinandin dhe monarkine Austro - Flungareze nuk e kishte pare ne mbreterine serbe, por ne imperializmit Italian i čili me kapitalin e vet pak nga pak i hiqte doret edhe poziten e Austrise si protektor te katolikeve nder shqiptare Italia ka shprehur mendimin se protektorati austriak ne Shqiperi duhet te shuhet. Ky protektorat ishte bazuar ne kontratat qe ishin bere me sulltanin turk, keto jane bere te pavlefshme ne kete moment kur Shqiperia eshte bere shtet i pavarur. Qdo protektorat mbi ate pjese te popullsise shqiptare, pra eshte ne te ardhmen i mundur vetem ne qofte seper kete bien te gjithe shtetet dakort qe sot e garantojne pavaresine e Shqiperise. Perve? kesaj, italianet kundershtojne qe te kete nje protektorat austriak mbi shqiptaret katolike, sepse nuk e ka bazen e forte ligjore, mbase kontrata me Turqine, te ciles i referohet Austria, asaj nuk i jep asnje te drejte per protektorat, por u japin te drejte te gjithe shteteve kristjane per ti marre ne mbrojtje krishteret ne tere perandorine turke. Pra, Austria (edhe perkunder te drejtes) faktikisht kishte protektorat mbi shqiptare te krishtere . Por tani, aleatja e saj Italia e “trashi zerin” duke thene se ky protektorat nje here e pergjithmone ka marre ne fund I 25 24 Martin Berishaj, Mednarodni pomen Prizrenske lige, Ljubljana, krt, 1989 fq. 15 25 Slovenski narod (19.02.1914), letnik 47, številka 40. h ttp://www. dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-Q78D664J 134 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture SHTYPI SLLOVEN I KOHES PER PRINC WlEDIN Keto Hoj peripetish ne mes planeve austromadhe, te atyre te kapitalit italian i čili kishte marre hovin e vet ne Ballkan dhe Gjermanise, e čila gradualisht kishte vendosur familjet princore ne shtetet kyge 26 qe nderpenin komunikimin e natyrshem te Rusise me mesdhe, e gjeten fillimhapin e pare te ardhjes se nje princi “qe s’ja dijshin emnin, por i thojshin mret e gi nuk ishte taman mret 27 ! U shtrine si lajme ne gazetat e kohes ne krejt monarkine Austro- Hungareze dhe gjetiu. Per studimin tone do te ndalem ne trajtesat qe i bejne gazetaret e kohes geshtjes VViedi. Ne gjuhen sllovene shtypi i kohes (ketu do te perqendrohem ne “Slovenski narod’’, “Slovenec", “Sava” “Štajerc«, »Straža« si dhe ne shtypin siloven qe dilte ne Amerike »Amerikanski Slovenec« e poashtu shtypi i kohes ne Trieste »Edinost« dhe Gorizia (ne Gorica). Janari i vitit 1914 fillone me evidenčen e debati lidhur me pranimin apo mospranimin e fronit nga ana e VVilhelm VViedit dhe parapergatitjet e diplomacise austriake per te dergua dhe plotesuar ekipin e diplomateve ne Vlore, Durres, Lezhe apo gjetiu. Pra, vet fakti se diplomacia austriake e asaj kohe ishte ne dileme te madhe se ku do te vendoset legata si e tille, ne nje ane tregonte deshiren per ta shti nen kontroli teresisht Shqiperine kurse ne anen tjeter evdientohej mungesa e gjitheperfshirjes strukturale (lexo fryma esadiste) te informacioneve aty ku nuk kishin mundesi te »kapercejne« veten ne krahasim me Italine apo ndikimin turk. Mbeshtjet qe i kishte Esad pasha rezultonin si pasoje e mosfunkcionalizimit te Qeverise se Vlores ne shkaile vendi. Mbeshteteja ndaj Oeverisee se Vlores dhe vet Ismaii Oemailit deri ne nje mase ishte zbehur, ajo ndiellte dhe shtonte huti. Logjika e hapave te vegjel per t'u arrijte fitorja e madhe 28 qe frymonte me entuziazmin fillestare te shtetndertimit shqiptare pothuaj se ishte shterrur, per disa shkaqe qe zbardhnine nje vertete te hidhur. Ne rend te pare mungesa e nje force centripetale qe do te ndihmonte ne nderrim te kahut oriental ne ate oksidental; e qe, sig do te shohim me vone ishte pika me e dobet e gjithe Bullgari, Romuni, Greqi dhe Shqiperi ibidem Ligjerata e Martin Berishajt " Avtonomija ali anatomija" , ne Znanstveno raziskovainiCenter SAZU ne Ljubljane, 21. nentor 2012 135 rrugetimit te nje krijese qe do te vuaj gjate me kete semundje. Rreziku i kthimit »ne rrenje« (lexo kah »baba sulltan« ne fakt ishte aresyetim i mossuksesit te tyre. Keto Hoj levizjesh i heton gazetari i »Slovenski narod« ku, me 7.01.1914 ne mes te tjerave shkruan:«.. Ismail Qemali shpalli ne Vlore gjendje te shtetrrethimi. Sipaš qarqeve te informuara mire ne Wiene pretendojne se Ismail Qemali pajtohet me qellimet xhonturqeve, mbi organizimin e shqiptareve musliman kunder princit te krishtere Wiedi. Izet pasha me sa duket po planifikon te zbarkohet ne Shqiperi dhe te vetedeklarohet per princ...” Adminsitrata turke perpos problemeve te saje rreth riformatimit te qeverisjes ne vend, nuk i len pas dore as mundesine qe te vazhdoje me ndikimin e vet ne Shqiperi, qofte ne forme te drejteperdrejte apo si mundesi e spastrimeve te mundshme te ish kreut ushtarak te saje. Si rrjedhoje e kesaj gazeta “Sava” e po te njejtes dite ne rubriken per Shqiperi e qe ishte e rezervuar ne faqe te pare munde te lexojme .... fiset muslimane shqiptare jane takuar ne Durres dhe kane vendosur qe te luftojne Princin Wied dhe ti ofrojne fronin Izet pashes. Delegacion i posagem shkoi ne Konstandinopoje per te vendosur relacion dhe marredhenie me Izet pashen. Ky miratoje kandidaturen vetem me kusht qe Shqiperia te mbetet nen sovranitetin e sulltanit...” 29 Te gjitha keto levizje me interesim te madh i percjell dhe Austria ku, ne strategjine e “depertimit sa me te bute” ne Shqiperi nepermes princ VViedit, Ministria e Puneve te Jashtme del me proklamate ku thuhet se :”... Posa qe Princ Vidi do te udhetoi per ne Shqiperi, do te emerohet Baron Lowenthal si ambasador austriak ne Shqiperi, i čili me sa duket eshte minister keshilltare ne ambasaden e Austrise ne Konstantinopoje..” Diplomacia austriake nepermes klerit katolik ne rend te pare, e shtrine rrjetin e vete per te pas ne kontroli qofte levizjet brendashqiptare apo ato ne relacion ndaj Italise. Kesaj gje u prijne dy rryma ajo jezuite dhe frangeskane. Kjo nuk e perjashton asesi ndikimin qofte te jezuiteve qofte te frangeskaneve ne rrjedhat e kohes e per interes te aleateve. Keshilltari ne ministri te puneve te jashtme sipas gazetes „Slovenski narod" te dates 12.01. 1914 Egon baron Berger, perndryshe mik i mire i don Nikolle Kagorrit propozon qe ne legaten austriake te jene profesori i Akademise Konsullore ne VViene Prof. dr. Gjergj Pekmezi. Shtypi i kohes ne gjuhen sllovene eshte me ndikim te madhe nga vete qendra e monarkise, keshtu qe jo rralle, kur u jepet mundesia “shprehin milefin” nacional slloven per situaten e krijuar ne 29 Sava, 07.01.1914, nr. 5 136 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Shqiperi. Ne kryeartikullin „Shqiperia nuk ka ende princin e vete" ben nje pershkrim te pergatitjeve diplomatike austriake per ti ndihmuar princ VViedit sa me shume. Ne mes tjerave lidhur me dr. Pekmezin autori (supozohet se eshte autori vet dr. Šušteršič) shton: Ne iegaten tone “percaktohet profesori Akademise Konsullore ne VViene Prof. dr. Gjergj Pekmezi. Parashifet qe ai do te vendoset per nje ose dy jave ne Durres " - . Pra, me kete, legata austrohungareze ne Shqiperi tashme eshte plotesuar teresisht. Per te punesuarit ne legate jane percaktuar te mamin rroga te medha , por qeveria jone ende nuk eshte vendosur ku do ta kene seline legata ne Vlore, Durres, Lezhe apo diku tjeter. Mbasi qe dr. Pekmezi do te shkoje ne Durres per dy jave, supozohet se legata do te vendoset ne Durres tek Oeveria provizore e Esad pashes. Por gfare do te ndodhe me kete rast me Ismail Oemalin, i čili eshte mbeshtet me mjete financiare te medha nga Austro-Hungaria dhe te njejtin e kane instaluar per kryeminister ne Oeverine e Perkohshme te Vlores? ! Ndoshta dr. Pekmezit do ti jepet roli qe ta bind Esat pashen ti nenshtrohet Ismail Oemalit? Kush do ta di? Megjithate, dr. Pekmezi eshte personi interesant ne Iegaten tone ne Shqiperi. Per te edhe me pare kemi shkruar ne gazeten. Kur, para disa koheve ishte ne sherbimin e Serbise e kishte mbiemrin Pekmezič, kur ishte ne sherbim bullgar, e nderroj mbiemrin ne Pekmezov, kurse tash kur erdhi ne VViene me ku, qarqet autoritative kane simpati te vegante per shqiptaret, ai eshte bere shqiptare i madhe. Ai ne menyre te shkelqyer u gjind ne VViene, me g’rast Ministria e puneve te Jashtme i ofroje detyren per te shkruar nje gramatike te gjuhes shqipe. Pekmezič - Pekmezov - Pekmezi u “nxu shume keq, mbasi qe siperfaqesisht e zoteronte gjuhen shqipe. Per shkrimin e kesaj gramatike i ndihmoje dijetari slloveni dr. Nahtigal. Perpos asaj qe nga kjo gramatike, dr. Pekmezi kishte dobi te madhe financiare, ai u laurua edhe si dr. ne filolozofi kurse me vone u bee profesor ne akademine konsullore ne VViene, si professor i gjuhes shqipe. Ky padyshim qe gezon rešpekt shume te madhe ne qarqet diplomatike, me g’rast vitin qe shkoje ishte bartesi i projektit te madhe te kongresit gjitheshqiptare ne Trieste te cilin e mbeshteti qeveria jone. Kurse sot eshte bere personi kyg ne Iegaten Austro-Hungareze ne Shqiperi e čila ende qendron pezull ne ajre...”. Para tij, pra aendron nje kariere e mire dhe e bukur, edhepse nuk eshte shtetas austriak te gjithe kete e fitoj ne saje te sllovenit tone dr. Nahtigal i čili 137 I ndihmoje te shkruaj gramatiken dhe liberleximin shqip Pra, ketu duhet njeriu vetem te dije shqip dhe te jene shqiptare per ti lulezua lulet! 30 Se konflikti ne mes Esad pashes dhe Ismail Qemalit kishte marre permasa me te medha sesa dukeshin ne shikim te pare del nga nje shkrim, qe ka si burim qarqet dipiomatike wieneze kur, ne mes janarit KNK tentoj qe ta shkarkoje Ismail Oemalin me qellim qo ti marro kompetencat e tije. 31 Se gka do behet me Shqiperine? eshte debati me i shpeshte qe munde te lexohet ne shtypin e kohes, keshtu me dt. 19.01. 1914 ne Slovenski narod shpreh dyshimin se sa munde te jene VViedi koshient per gjendjen politike dhe ushtarake ne vendin ku do behet princ? Per qeverine provizore te Vlores eshte njesoj se čila barke ushtarake do jene pran portit te saje ajo austriake “Cscpel” apo ajo italiane “Panter”. Garat dipiomatike ne mes ketyre aleateve shihen me se qarti ne prezencen e anieve luftarake ne brigjet e Shqiperise. Ato jane refleks i gjendjes se deri ne cilen shkalle do te jene edhe prezenca e tyre me ushtri, kapital dmth. dhe me ndikim diplomatik ne adminsitraten shtetrore ne qeverine e princ Wiedit. Personi i čili kishte arrijte qe nga kriza e Shkodres ne vitin 1913 e tutje te jene faktor destabilizues ne vend, por faktor pa te cilin nuk munde te mendohej organizimi i pushtetit ne Shqiperine e asaj kohe padyshim qe ishte, Esad pasha. Per qasjen tone do te shpalojme letren e Esad pashes drejtuar VViedit. Perpos kontekstit strukturore te shkrimit dhe natyrisht permbajtjes se saje (kur dihet se Esad pasha e kishte problemin me te madhe kur duhej me u nenshkrue) edhe me simptomatik eshte fakti, keshtu veren edhe autori i artikullit ne fjale, se si eshte e mundur qe nje leter tejet konfidenciale qofte per Esad pashen, qofte per princ Wiedin, te del ne drite aq shpejt! Letra e Esat pashes "Asnjehere une nuk isha ne anen e Izet pashes kunder kandidatures tuaj Madheria juaj Princ VViedi, prandaj dhe ju deklaroje se kete gje kurre nuk do te beje dhe nuk do te mbeshtes pasuesist e Izet pashes. Ne kohe kur ishte 30 Slovenski narod (12.01.1914), letnik 47, številka 8. http://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-YPQH4NXH 31 Slovenski narod (15.01.1914), letnik 47, številka 11. http://www.dlib.si/7U RN=URN:NBN:SI:D0C-UYY7R1JI 138 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Shqiperia pjese e Turgise, une isha gjenaral i Sulltanit, pasi qe u be Shqiperia autonome, une nuk pranoje asgje perveg atdheut tim . Si nje patriot i zjarrte shqiptar, une do te bej ate qe mundem per te mbeshtetur kandidaturen e princit te ri. Per sa kohe qe do te jeni gjalle dhe nuk do goni duar nga froni, nuk do te jete e mundur per te zgjedhur mbret tjeter ne Shqiperi perpos jush. Perderi sa, qe ju madheri te mos goni duar nga froni apo te vdisni, do te kam besnikeri te pandare ndaj jush dhe ndaj atdheut tone. Une do te bej gmos sa te jene ne fuqine per te lehtesuar ardhjen e Madherise suaj. Esad Pasha. " 32 Autori i teksti lidhur me kete leter te Esat pashes shtron ailemat e veta qe i permbiedhe ne dyshimin e tij ndaj pashes pra, a thue eshte kjo fytyra e Esad pashes nese i referohemi kesaj letre. Dyshimi yne vjen e shtohet dhe behet edhe me se i aresyeshem nga vet fakti se permbajtja e kesaj letre erdhi nga Triestja nga vet dora e mjekut personal te VVilhelm VViedit dr. Berghausen. Si eshte e mundur qe Esad pasha ti shkruej ieter VViedit dhe ate leter te hap mjeku i tij personai? Parashtrohet pyetja se a ka autorizim dr Berghausen te hapi letra konfidenciale qe i dergohen VViedit dhe ti beje publike ato. Dr. Berghausen ka ardhe me 16 te ketij muaji, ne Trieste, kurse me dt. 17. e beri publike permbatjen e letres. Kjo do duhej te ishte shume indiskrete, kurse per kete mjeku personal i tij do te duhej te pergjigjte sipas drejtes zakonore shqiptare” 33 . Lojerat politike te aktereve vendore rreth perfitimit te mundshem te pozites fillestare sa me te mire tek princ VViedi ishin me se evidente. Kurse ne aspektin nderkombetare shtuarja e debatit rreth asaj se si nje princ i čili nuk ka eksperience do te udheheq ne nje vend, ku gjuhen dhe traditat e atij vendi aspak nuk i njeh. Kjo geshtje ia veshtirson edhe me shume sesa qe mendon poziten e tij. Prej konsuitave te mundeshme te VViedit del se:” -tash kur princ VViedi pra shkon ne Shqiperi. Princi i ri VVilhelmi nuk lejoj te keshillohet nga mbreti VVilhelmi! Keshtu, se shpejti do kemi kenaqesine te shohim VVilhelmin e I. ne fronin e Shqiperise. Sa kohe? Kjo eshte nje pyetje qe gdo kujt i imponon. Kush nuk do te dine, dhe pyetja e dyte eshte se cilen Slovenski narod (19.01.1914), letnik 47, številka 14. hltes//www. dlib. si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-GL VYRCGI 33 ibidem 139 pozite do te marri Esad pasha kundrejt princ VViedit. Rreth letres se tij tani ka ra nje heshtje e madhe. Ne VViene nuk jane miqesore ndaj Esad pashes, nuk i besojne veprimeve te tij. Si argument per kete mosbesim ndaj tij e qe gati shkon ne rrafshin e vetengushellimit, fakti se Esad Pasha nuk ka aq shume perkrahes sig pretendohet. Vetem geshtje dite eshte se do te pergatiten ngjarje te reja rreth Shqiperise. Arkitektura e skenes politike dita me dite merr forma te padefinaura, he per he, megjithate, dinamika e konsulteve ne mes kabineteve qeveritare te Wienes dhe te Romes, deshmojne per domosdoshmerine e komunikimit me njeri-tjetrin per shkak te marrjes se hapave qe jane te nevojshme per te sqarua deridiku pozitat (jo ma te princit) por te tyre ne Shgiperi 34 . Per princ Wiedin muaji janar dhe shkurt, sa i perket takimeve te shpeshta qe kishte paraqitte rrjedhoje te natyrshme dhe deri ne nje mase edhe te sforcuar (duke u perqendruar ne moseksperiencen e tij per ti kontrolluar situatat qe nuk u printe ai), kur kemi para syshe ate dinamike diplomatike te asaj qe sot do te quhej “shutie diplomat/’ ne mes Wienes, Romes, Berlinit dhe Petrogradit, e me synim qe Durresi te merrte poziten dhe te zhvendoste vemendjen ne skenen politike qe do sherbente si kohe e ndermjetme, duke i dhene hapesire Austrise qe me planet e veta gradualisht te beje ate, qe ne Ballplatz definohen si zgjerim apo federalizim i monarkise. Keto ishin per VViedin ballafaqimet fillestare dhe akceptimi i shumegkahit dhe si refleks i lojerave se ku kishte hyre (apo me mire te them ku e kishin futl); prej asaj qe financat te cilat ishin premtuar per fillimveprimin e adminsitrimit te tij, menyra e te shkuarit ne Durres (se a do te udhetoj deri ne Shqiperi me anije italiane apo austriake, ishte perndryshe prestizhi aleateve, qe nuk lejonte rastesi!) e deri aty se kush do ta percillte ate dhe me cilin jaht do udhetonte, zgjuan krurreshtje edhe per princat e vegjel me “name te madh ne Ballkan” skikurse ishte Knjaz Nikolla, i čili sig lajmeron Glas Črnogorca te dt. 12.02.2014, i ofron princ VViedit mundesine qe ti jap ne perdorim jahten personale te tij per te ardhe nga proti i Triestes ne protin e Durresit apo te Shengjiinit. Ne qytetin e Durresit ku do te kene princ VViedi seline e vet beheshin parapergatitjet per ardhjen e tij. Shtepia ku do jene i vendosur, dhe kopeshti i rregulluar sipas deshires se arhitektit te tij (i čili shprehimisht kerkon qe mos te jene te vendosur gur te kuq sepse princit ngjyra e kuqe nuk i pelqen se e kujton ne socialdemokratet gjerman). Sig lajmeron korespodenti i 34 Slovenski narod (20.01.1914), letnik 47, številka 15. http://www.dlib.si/7U RN=URN:NBN:SI:DOC-M167LPHA 140 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture gazetes “Slovenec” nga Vlora, per elektrifikimin e kopshtit te princ VViedit jane shpenzuar 7000 lira, kurse per shtepine e tij (konakun) qe kishte pese dhoma paguhej ne vit 6000 franka 35 . Po ne te njejten kohe, para se ta pranoje princ VViedin ne audijence konti Bertchold, minister i Puneve te Jashtme te Austrise, profesori gjerman Doepler ia prezantoje Wiedit stemen dhe flamurin e principates shqiptare. Ne sfondin e kuq eshte i vendosur shqiponja dykrenare me shigjeta dhe kthetra. Ne mes dy krenave te shqiponjes eshte i vendosur ylli i bardhe. Ne kraherorin e shqiponjes eshte e vendosur stema e princ VViedit, me paliuan bishthapur. Ne shtypin e dites, jo vetem ne gjuhen sllovene, paperjashtim te gjithe lajmerojne per ardhjen e dy princave ne VViene; e princ VViedit dhe nen hijen e ardhjes se tij shkruhet edhe per viziten private te trashegimtarit serb te fronit Aleksandrit 36 . Edhe perkunder asaj qe vizita e VViedit ne VViene thuhej te jene e natyres private. Vete perandori ishte nikoqir i tij per dy dite, Kryeartikulli “Princi na obiskih” 37 , fundekrye permbajtja kishte te beje me komplimnetet me te mira qe munde ti beje nje shtet dikujt, ne kete rast princit 39. vjegare VVilhelm zu VViedit. Ne takimin e princ VViedit me kontin Bertchold, vend i rendesishem iu dha qasjes ndaj Esad pashes (ne kete takim merrte pjese dr. Gjergj Pekmezi). Edhepse VViena zyrtare tashme kishte qendrim refuzues ndaj figures se Esat pashes, kabineti i ministrit Bertchold kishte dhene detyre qe te keshillohej me nje sygjerim ne njeren ane nga dr. Pekmezi dhe ne anen tjeter nga don Nikolle Kagorri; duhej pergjigje saktesisht ne pyetje, se gka me se tepermi ndikon ne perafrimin bajraktareve dhe perfaqesuesve te oxhaqeve shqiptare e ne rastin konkret si te fusin Esad pashen nen “ombrelen” e VViedit. Oendrimi i don Nikolle Kagorrit, mesa duket ishte vendimtar ne kete Slovenec, 24.01.1914 Albanske homatiie 36 . . vizita e trashegimtarit te fronit serb Aleksandri i čili erdhi inkognito ne VViene pas kthimit te tij nga Petrogradi. Ai u pa ne Ballplatz ku i vizitoje te dy residnecat mirepo nuk beri kerkese per pranim. Perfaqesia serbe ne VVien nuk beri kerkese per audience as te perandori dhe as te Berchtoldi. Keshtu qe u kthye ne Serbi pa dekorata. 7 Slovenski narod (14.02.1914), letnik 47, številka 36. hSp://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-X9BNWNF 141 drejtim:”... duhet ti jepen gradat diten e pare pa prit e pa kujtue ai...” 38 Takimi ne VViene shpaloj edhe nje here qendrimet e rrethit te Belvederes per “zbarkim te bute” ne Ballkan, me theks te vegante ne deotomanizimin e hapesires dhe vetdijes shqiptare. Ata ishin te bindur se ne thyerje te konceptit oriental duhet shume kohe, se pari, duhej ngritur sistemi i vlerave nepermes sistemit shkollore oksidental me permasa kombetare, ushtrise dhe sistemit gjyqesore me qellim te nderrimkahjes nga perendimi, e qe kishte si synim zgjerimin e Austrise si dhe dominimin nepermes kishes katolike duke mos shmangur asnje here oxhiqet e medha shqiptare qe ishin te besimit islam me provinience perendimore e qe dalloheshin per kah pesha e autoritet qe kishin ne populi. Keto ishin keshillat e qe u ngriten ne rrafshin e parimeve themelore, e qe dolen nga takimi me Princ VViedin. Nga Wiena princ Wiedi doli i dekoruar me urdhera dhe dekorata me te medha te monarkise, e qe jepte shenja te qarta se ishte njekohesisht kunderpeshe e dekoratave dhe urdherave qe Wiedit ia kishte dhene Roma 39 gjate pritjes qe i ishte bere me 11. shkurt. Nese ndalemi tek vizita e VViedit ne Rome dhe lojerat pas shpine qe i beheshin Austrise sa i perket qendrimit dhe zhgoglitjes graduale te kultprotektoratit mbi te krishtere, tregon qarte mos shkuarja apo mos pranimi i VViedit nga Vatikani, mbasi qe iu sygjerua nga ministri i puneve te Jashtme Italiane San Guiliamo, qe mos te shkohet se do te irritohen muslimanet shqiptare. Ne vazhde te krejt ketij penetrimi, lidhur me pozicionimin strategjitk ne Shqiperi te fuqive te medha, VViedi deri diku e kuptoj lojen evropiane mirepo, ai ishte fund e krye i mvarur nga ata financiarisht dhe ushtarakisht. Sig del nga relacionet diplomatike ne Londer, mbasi beri takimin ne Berlin, Austro- Hungaria dhe Italia kerkonin 60% e pjesemarrjes ne bankat shqiptare, e qe trepelenta; Franca, Rusija dhe Anglia ishin kunder dhenies paraprake te avancit 10 milionesh qe tashme Austria dhe Italia i kishin leshuar princ VViedit. Se Austria mendonte ne menyre afatgjate per zgjerimin e ndikimit ne Shqiperi tregon qarte vendimi i saje qe ne ushtri te behet gjuhe zyrtare gjuha shqipe. Ky fakt deri tash i panjohur zbulohet ne relacionet ushtarake e qe ne shtypin e kohes shprehimisht del se : danomocni pogovori z dr.Pekmezijem; dr. Rajko Nahtigal, fascikel IV/21 e dt. 23.02. 1914. 39 Dekorata i kryqit te madhe te Shen Maurizis dhe Lasarius. 142 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Gjuha shqipe ne ushtri i0 Gjuha shqipe zyrtarisht ne ushtrine tone. Simpatia e madhe qe kultivojne qarqet tona ndaj gdo gjeje qe eshte shqiptare, nuk mbeti pa ndikim edhe ne ushtrine tone. Edhe ne ushtri duhet te shpjegohet se Shqiperia eshte strumbullari rreth te ciles silletjeta publike ne Austro- Hungari. Pikerisht per kete geshtje e kan perpiluar gramatiken dhe fjaleformimin shqip me theks te vegante per nevoja ushtarake duke i kerkuar zyrtarisht me aktvendim te posagem qarqet ushtarake qe nga sot oficeret aktiv dhe ata rezerve duhet te mesojne me zeli shqipen dhe te furnizohen me keta libra. Qka u duhet oficereve gjuha shqipe mbetet nje mister i madhe , mbasi qe askund nuk flitet ne Austri gjuha shqipe? Dihet se ne Austri fliten gjuhe tjera, gjuhe mjaft te kulturueme, psh. gjuha sllovene. Flitet se oficeret qe sherbejne ne rajonet sllovene vegohen per mosdije fenomenale te gjuhes sllovene. Nese ketyre oficereve u duhet tash e tutje te dijne gjuhen shqipe, a thue do te ishte poaq me rendesi edhe mesimi i gjuhes sllovene per nevoja ushtarake? Mu per kete geshtje do te deshironim qe komanda e shtatmadherise te bente me te njejtin vullnet rekomandimin e mesimit te gjuhes sllovene ashtu sikurse kerkon tash per gjuhe shqipe. Natyrisht, ne nuk jemi aspak te bindur se shtatmadheria do te na shkoj per dore ne deshiren dhe kerkesen tone. Mbase ne syte e tyre ka me rendesi gjuha qe flasin 800 mije shqiptare te eger sesa gjuha qe flasim njemilion e gjysem slloven ne Austri. Pergatitjet per kurorezimin e VViedit ne Shqiperi kishin marre formen e dinamikes se shtuar. Vendimi qe mos te marrin pjese dhe te jene pjese e delegacionit qe do ti ofronte kuroren e princit te Shqiperise as Prenk Bibe Doda e as oxhaqet e medha u shperfill nga Esat pasha, i čili jo vetem qe ishte pjese e delagacionit por, ai e udhehqi personalisht ate ne Neu VVied. I gjithe vendi ishte stolisur me flamuj te Gjermanise, aty ketu shiheshin flamujt shqiptare 41 dhe flamujt me stemen e VViedit. Delegacionit i prin gjenerali i oborrit. Princi nuk din asnje fjale shqip. Te gjithe pritni se si do jene i veshur VViedi. Ai nuk kishte dal as ne veshjen kombetare gjermane e 40 -., Slovenski no rod (14.02.1914), letnik 47, številka 36. http://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-X9BNWNF 41 Edinost, Trieste, nr35. Dt. 23.02.1914 143 as me uniforme shqiptare por kishte veshur uniformen e kirasireve 42 ne krahun e djathte i rrinte bashkeshortja e pas tij vellau i vogel Viktori 43 . Fjalimi i Esat pashes qe pershkruhej ne shtypin e kohes tejet bashkohore ishte fundekrye ne mbeshtetje te princ Wiedit 44 . Fjaia e rastit qe beeri princ Wiedi (e čila ishte ne gjuhen gjermane, perpos fjales se fundit qe e tha ne gjiuhe shqipe; Rrnofte Shqipenia) thirrej ne besnikerin e pandare te tyre per te ndertue shtet funkcional: Shkelqesia! Zotnia juaj! Ju sot qe keni ardhe ketu si delegate nga e gjithe Shqiperia per te me ofruar fronin e vendit te tuaj. Une kam vendosur ta pranoj ate, por nuk e kisha lehte kete vendim. Megjithate, pasi qe kam vendosur do te sherbej me gjithe force dhe me zemer vendit tuaj. Une shpresoj per bashkepunimin e te gjithe shqiptareve dhe ne besnikerine tuaj ta ndertojme shtetin. Me besoni aq sa qe u besoj une juve, prandaj do te eci puna ashtu sig duhet me ndihem te Zotit. U jam mirenjohes kur degjoj shprehjen e besnikerise tuaj qe eshte mbeshtetje e madhe per mue dhe shpresoj ne bashkepunim te gjithe shqiptareve te punojne se bashku per te arritur te ardhme te lumtur dhe te lavdishme te Shgiperise. Rrofte Shgiperia !” 45 42 Sergej Vrišer, Zbirka vojaških uniform... Uniforma pruse kirasir, kjo uniforme ka fillua te vishet nga viti 1808 43 Slovenski narod (23.02.1914), letnik 47, številka 43. http://www.dlib. si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-4LDDSRJY 44 Delegacioni, i čili ka nderin tu paraqese, nen udheheqjen time, dhe i čili lut Shkelqesine tuaj per te pranuar fronin dhe kuroren e Shqiperise, te lire, te pavarur, e čila eshte mbi te gjitha e lumtur qe ajo ishte e ngarkuar ky mision, qe i dha e gjithe Shqiperia. Shkelqesi! Kombi yne I čili luftoj ne menyre te vazhdueshme ne te gjitha rastet per pavaresine e tij, me vone perjetoje kohe te renda, por ai kurre nuk harroje te kaluaren e vete te lavdishme, ne shqiptarine e vet dhe keshtu ka mbajtur frymen dhe gjuhen kombetare. Ndryshimet qe ndodhen ne Bali kan ne kohet e fundit, bekimi dhe ndihma e fuqive evropiane i dhane Shqiperise qe te krijohet dhe behet nje vend i lire, i pavarur, jane tejet te kenaqur qe Madheria juaj, qe jeni bir i nje kombi te madhe ne fushen e shkences cultures dhe fames, rate dakord te jene sovran yne. Ju mbroft Hyu i gjithpushtetshem per te miren e Shqiperise I Shqiptaret do te jene gjithmone te gatshem per te ndihmuar, per tu hapur njerezve tane shqiptare nje ardhme te lumtur dhe te lavdishme. Rrofte Madheria juaj, mbret i Shqiperise! 45 ibidem 144 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Pas pranimit nga delegacioni shqiptar i kurores per fron te Shqiperise, princ VViedi beri viziten e pare si princ ne Petrograd, Edhepse u prit jo ashtu sikurse deshironte Esat pasha (ai deshironte ti thuhej mbret, pasi qe ne gjuhen shqipe nuk ekzistonte fjale per princ(?) Nga Triestja thuhet ne gazeten “Edinost”, se princ VViedi u prit sot ne mengjez ne stacion te trenit. Aty u intonua hymni shqiptare, kurse princi dhe princesha u percollen me te shtena armesh. Sig raporton nga VViena korespodenti i “Das interessante blatt”, edhe shqiptaret e Zares ne Dalmaci jane nisur ne Shgiperi per ta pritur princ VViedin. Pas nisjes se princ VViedit ne Durres, ne artikullin “Albanija in njen knez” botohet se “....nje i njohur yne, krejt rastesisht ka gjetur nje leter qe kishte ra nga karroca mbreterore me te cilen ka udhetuar princ VViedi ne Trieste. Pjesa e mbrapme e letres eshte shqyer prandaj, do te shpalojme vetem ate pjese e qe ne permabjtje eshte tejet interesante . Perpos disa fjalive ne gjuhen gjermane letra ishte e shkruar ne gjuhen latine.dhe sipas mendimit tone e ka shkrua ndonje princ gjerman I cii eshte ne pritje qe ti bie nga qielli perkrenarja (kurora) e princit Letra e humbur e Wied.it 46 Madheria juaj! - Dic cur hic ? Pse jeni ketu? ■ Fides tua te salvum fecit. Besimi yt te shpetoje . - Por, shiiko mos je pre e superfuqive, ndoshta kjo dhurate nuk ishte e mire. ■ Timeo Danaos et dona ferentes . Frigoju prej superfuqive edhe ne qofte se te japin lemoshe . - Prandaj jam i bindur se kane te drejte ata qe thone: Parturiunt Montes, nascetur ridiculus mus . Dridhen bjeshket dhe lind miu i vogel qesharak - Pra, ti shkove, e askush nuk pyet pse, perpos roberit e tu te ri. Megjithate mbajeni mende: Ouantum Habes , tanti es. Aq sa ke, aq vlene. Dhe nje gje tjeter kujtonu: Unde habeas quaerit nemo, sed oportet habere. Askush nuk do te ju pyet de ku i more por e rendesishme eshte te kesh. Do te ishte me mire, natyrisht te kishe ardhe me thes bosh , sig thonte tashme Juvenal: 46 Slovenski narod (06.03.1914), letnik 47, številka 53 http://www.dlib.si/7U RN=URN: N BN:SI:DOC-Z7ZINOUK 145 Cantabit vacuus coram la -trone viator . Lypsi mund te jene i lumtur vetem prane lypsit tjeter. Por ju e bete kete zgjedhje . Tani udheton pertej detit. - Caelum. non animum mutant, qui trans mare currunt. Mbasi qe njihemi shume mire, jam I bindur se ju do te qendroni gjerman autentik dhe i deshpruar do te girreni ne Durres : Barbarus hic ego sum, quia non intelligor ulli! Me keni per barbar sepse nuk me kuptoni! Oetesohuni!; Qualis rex, tali grex! Sikurse eshte mbreti ashtu eshte dhe kopeja. Natyrisht, sa i perket taksave do te duhet te mendoni krejtsisht ndryshe nga ajo se si ka menduar ministri i financave nga Kranjska. Do te Ju rekomandaoj nje fjale te urte: Boni pastoris est tondere pecus, non deglubere. Delet duhet ti qethish por mos u rjep lekuren. Perndryshe, ne qofte se e don lekuren tended he nese e ke te shtrenjte ate, ju sugjeroj: Ulula cum ludis, cum quibus esse cudis. Uiero sikur qe ulerojne ujqit, nese nuk deshiron te jesh ne mes ujqerve. Apo: Romae romano vivito more, si fueris alibi, vivito si! Jeto sikurse jetojne njerezit ne rrethin tend,kurse ne mes hajnave duhet te jesh hajn! Ne Durres banda e frymes nga Tivari i intonon hymnin e Shqiperise. Prifterinjte e veriut te Shqiperise nuk dolen ta prisnin poashtu as Prenk Bibe Doda udhehqesi i Mirditeve! as princi Gjika e as general Fasil pash Toptani, Nucet bej Vrioni e shume te tjere 47 Edhepse princ VViedi ishte i entuaziazmuar, ishte signifikante mos ardhja e tyre ne pranim. Kjo hapte shtigje te reja. A munde te interpretohej mosardhja „zoterave - pashave te vendif te tyre me thenien se ata “nuk pranojne zot mbi ta ne Shqiperi” apo ishte thjesht demonstrim i pakenaqesise me perzgjedhjen dhe shkuarjen e tij ne nensjetull te Esad pashes ne Durres! Keto ishin trillimet te cilat munde te lexoheshin ne faqet e par ate shytpit sllav 48 Se gjendja ne Shqiperi percillej hap pas hapi nga Ballplatzi u pa qarte me rastin e pare qe Esat pasha erdhi te princ VViedi. Ai ia lexoj deshiren e flaket te pashait ne sy, ia vuri doren ne krah dhe i tha: Ekselenca juaj, ju emroj si gjeneral ” 49 Esat pasha u perkul, dhe menjehere shkoj te vesh uniformen e 47 htto://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:St:DOC-79SPRG3U 48 Sava, Stajerc, Obzor, te dt. 8.03.1914 49 Slovenski narod (10.03.1914), letnik 47, številka 56. 146 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture gjeneralit mbasi e kishte qep ne VViene, heren e fundit qe ishte atje. Sipaš te gjitha gjasave ishte ky sygjerim i dr. Pekmezit. Menjehere pas, pa humbur kohe aspak, keshilltari i pare i tij ia solli nga legata austriake proklamaten e pare me te cilen princ VViedi u drejtua shqiptareve: Shqiptare! Sot Shqiperine te lire dhe e pavarur hyne ne nje epoke te re te historise se saj. Fati i vendit tani e tutje i eshte dorezuar princit te saje, urtise se qeverise dhe virtyteve te patrioteve.Rruga qe shtrihet perpara eshte e gjate dhe plot pengesa. Asnje pengese nuk mund te mbaje peng popullin me nje te kaluar te lavdishme historike, per popullin sig jeni ju qe ka vullnet te madhe per te punuar dhe per te skuar perpara. Pergjegjesia jone dhe e pasardhesve tone eshte, te kujdesemi gjithmone e me gjithe fuqite tona per te miren e kombit. Te ngarkuar me keto virtyte qe keni e kemi pranuar nga duart tuaja kuroren shqiptare. Shqiptare! Ne kete past qe kur po e marrim fronin, pritet qe te jeni te mbledhur te gjithe rreth princit te tuaj dhe te punoni me ne per te arritur caqet kombetare. William I . 50 http://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-KVTV6L3H 50 httD://www.dlib.si/?URN=URN:NBN:SI:DOC-llPQ4JLO 147 Literatura 1. Andrej Mitrovič, (Beograd 1981); Prodor na Balkan. Srbija u planovima Austrougarske i Nemačke 1908-1918 2. Andrej Rahten, Federalistični koncepti v politiki Habsburške monarhije na Balkanu 1908-1918 3. Andrej, Rahten, (Minnepolis 2009); Archduke Francis Ferdinand and the South Slav question 4. Eve Demmerle, (Ljubljana 2013) Habzburžani 5. Ferdo Šišič, (Zagreb 1920); Jadransko pitanje na konferenciji mira u Parizu. Zbirka akata i dokumenata 6. Martin Berishaj, (Ljubljana 1989) ; Mednarodni pomen Prizrenske Lige, založba krt, knjiga 61 7. Max Pollatschek (VVien-Miinchen 1989); Franz Ferdinand. Europas veriorene Hoffnung 8. Georg Franz, Erzherzog (Berlin-Munchen-VVien 1943); Franz Ferdinand und die Plane zur Reform der Habsburger Monarchie Maurice Muret, (Pariš 1932); L’archiduc Frangois Ferdinand 9. Theodor Sosnosky, (Munchen-Berlin 1929); Der Erzherzog- Thronfolger. 10. Georg Franz, Erzherzog Franz Ferdinand und die Plane zur Reform der Habsburger Monarchie (Berlin-Munchen-VVien 1943). 11. Carlo Sforza, (New York 1940); Fifty Years of VVar and Diplotnacy in the Balkans. Pashich and the Union of the Yugoslavs, 12. Fran Zvvitter, Die nationalen Fragen in der Osterreichisch- Ungarischen Monarchie (1900-1914) 13. Paul Nikitsch-Boulles, Vordem Sturm. Erinnerungen an den Erzherzog-Thronfolger (Berlin 1925); 14. Leopold Chlumecky, (Berlin 1929) Erzherzog Franz Ferdinands VVirken und VVollen 15. Rudolf Kiszling, Erzherzog Franz Ferdinand vofi Osterreich-Este. Leben, Plane und VVirken am Schicksahvveg der Donaumonarchie (Graz- Koln 1953) Shtypi slloven i kohes: (i trajtuar nga viti 1913 deri ne dhjetorte 1914) Slovenski narod, Slovenec,Edinost, Sava, Štajerc,Straža, Gorizia, Amerikanski Slovenec 148 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Gjuha shqipe gjuhe zyrtare ne ushtrine Austriake ne simpatije, ki iih goje naši merodaj¬ ni krogi do vsega, kar Je albansko, niso ostale brez vpliva niti na našo armado- Tndi v armadi Je treba po¬ kazati. da Je Albanija tista ©s. okrog katere se vrti vse javno življenje v Avstro-Ogrski. Zato so dali sestaviti albansko slovnico in albanski besed¬ njak s posebnim ozirom na vojaške potrebe, in vojaške oblasti pozivajo sedaj aktivne in rezervne Častnike v posebnih dopisih, naj se nabavijo te knjige in naj se pridno ače iz njih — albanščina. Cerna bo častnikom al¬ banščina, je seveda zagoaetka, ko je vendar znano, da se nikjer širom Av¬ strije ne govori albanski? Govore pa se razni drugi, dokaj kulturnem jeziki, med temi tadi slovenski Pra¬ vijo, da se častniki, službujoči pri slovenskih polkih, odlikujejo po svo- ski jedk? Zato bi ždeti, da bi vdo- slavua vojaška uprava v isti meri odkrila svojo ljubezen tudi do do- 149 Letra e Humbur e VVIedit ne Trieste duke u nisur per Durres! Albami ti im K Slučajno je našel neki naš zna¬ nec pismo, ki je padlo iz dvornega voza. s katerim se je peljal princ Wied v Trst. Zadnji del pisma je bil odtrgan, zato moremo priobčiti le del, po svoji vsebini gotovo zelo za¬ nimive epistole. Razen nekaj nem¬ ških stavkov, je bik) pismo pisano v latinščini, in po našem mnenju je sko¬ raj gotovo, da je pismo pisal kak nemški princ, ki čaka tudi. da mn pade kaka knežja krona v naročje. Pismo se glasi: Vaše veličanstvo! — Dic car hic? Zakaj si tu? — Fides tua te sal¬ vam fecit Tvoja glava tvoj svet — Toda pazi. da nisi nasedel velesilam, morda to darilo vendar ni bilo dobro. — Timeo Danaos et do na ferentes. Bojim se velesil, tudi če mi dajejo miloščino. — Sicer pa mislim, da imajo prav oni. ki pravijo: Parto- riunt montes. nascetnr ridiculus Dnu. Pripravljajo se gore. rodi se smešno drobna miška. — Toda odšel si, no> beden drugi ne vpraša zakaj, kot sa¬ mo tvoji novi podkrfnikL Zapomni si pa: Onantum habes, tanti es. Kolikor imaš. toliko si vreden. Ia še drugo si zapomni: Unde habeas, qaaerit ne¬ mo. sed oportet habere. Od kod si vzel. te ne vpraša nobeden, samo da Imaš. — Boljše bi bik) seveda še M prišel s praznim Žakljem, saj pravi is Juveital: Cantabit vaceas coram Sa- trone viator. Berač je lahko vesel tudi zraven roparja. — Toda ti H a« odločil. Sedaj ae pelješ čez morje. — Caetum. non animum mutant, aai triCMl Atil fHltt f <Žeai gyt a maaJ aaed m trm »Ha »mn aPMl BtP 150 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture lllinija in njen knez. Princ VVied je na svojem gradu v Neu Wiedu sprejel albansko depu- tacijo. Mesto je razobesilo nemške zastave, kolodvor je bi! okrašen z zelenjem, na cestah so bili postavlje¬ ni mlaji, tu in tam kaka albanska za¬ stavica in kaka zastava z grbom Wjedov. nad vrati gradu albanski oreLLjudje se smejeio in so dobre vo¬ lje. Purgerski strelci so oblekli svoje uniforme in prikorakali pred grad. Zdaj se prikaže avtomobil, eden iz¬ med onih avtomobilov, ki ga bodo poslali v Albanijo, da bo tam poči¬ val, ker ni cest. po katerih bi se vo¬ zil V avtomobilu sedi bodoči ar- navtski knez ali kralj in majhna za¬ stavica razodeva radovednemu gle¬ dalstvu. da ie oni z velikimi očali se¬ da) še princ VVied. »Heil Wied!« Purgarji dvignejo puške. >Pržsen- tieri das Gewehr!« Vse je šlo, kakor pri paradi vojakov. Sur purger sto¬ pi k avtomobilu in spregovori par besed, princ Wied odgovarja. Vse je napeto, kaj bo še prišlo. Drug avto¬ mobil pripelje tri VViedove brate, po¬ tem zopet dolgo nič. Končno se pri¬ pelje iz Kelmorajna deputacija, v pr¬ vem avtomobilu Esad paša. Dvorni maršal sprejeme deputacijo v podobi polmeseca in pred nje stopi princ VVied, ne z albansko krono, ne v mednarodnem fraku, ne v albanski narodni noši ne v obleki za popoto¬ vanje, marveč v uniformi kirasirjev. Na strani mn stoji soproga za njim mlajši brat Viktor. In Esad paša sto¬ pi pred svojega bodočega vladarja in začne: Delegacija, ki ima čast pred¬ staviti se pod mojim predsedstvom (predstojništvorn bi bilo pravilnejše), in ki prosi vašo visokost, da sprej¬ mete prestol in krono Albanije, pro¬ ste, neodvisne, ie nad vse srečna, da ji Je bila poverjena ta misija, ki ji jo ja dala cela Albanija. Visokost! Naš Ardhja e delegacionit shqiptare ne Neu VVied; Fjalimi i Esad Pashes 151 Alternativa-Reviste per shkence dhe kulture Trajtime linguistike 152 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Trajtime Linguistike boshnjak e gorane: Komunitete te tradites shqiptare e jo sllave Nexhat QOQAJ HYRJE Lashtesia etnike e nje komuniteti sado qofte i madh apo i vogel, percaktohet me ane te kultures shpirterore dhe materiale te tij. Andaj, kultura e tij ne fakt eshte vet shpirti i atij komuniteti, pavaresisht se ne gfare gjuhe e transmeton kulturen e tij. Kultura materiale dhe ajo folklorike te trasheguar brez pas brezi, nese besnikerisht transmetohen tek brezat, ne te shumten e rasteve ajo flet shume me qarte dhe me bindese se gfaredo pershkrimi qe do t’i behet me gjuhen me te avancuar te botes. Prandaj, ne shume evenimente te rendesishme te kuitures, gjerat kuptohen vetem duke i percjelie nga largesia edhe atehere kur mungon gjuha, ose nuk degjohet per arsye te shumta. Pra kultura materiale, e pse jo edhe ajo shpirterore mund te shfagen edhe ne nje gjuhe tjeter, qofte e huazuar apo edhe e marre me dhune nga nje pushtues per arsye te realizimeve politike. Banoret e Zhupes jane konglomerat i ilireve, vlleheve (avara), tatareve, te cilet ne historine e re te kesaj krahine eshte nje kombinim turko shgiptar . 1 2 Prandaj, perdorimi i gjuhes sllave nga banoret e kesaj krahine eshte thjeshte nje imponim permes aparatit te dhunes se ushtruar ndaj popullsise. Edhe pse me saktesi, nuk thuhet ne ndonje dokument te shkruar, per kohen se kur ka ndodhur kjo dhune, hetohet nga deshmite e banoreve se hyrja e gjuhes sllave ne te folmen e banoreve te kesaj krahine, (fjala eshte per banoret e komunitetit linguistik boshnjak) ka ardhur duke i pershtatur fjalet turke ne variantin shgiptar. Kjo mbase flet qarte se banoret e kesaj krahine, paraprakisht kane qene shgipfoles, sepse per ndryshe nuk do te kete mundesi, qe fjalet turke te futen ne te folmen boshnjake si variante te shqipes, e čila ne fakt i kishte pranuar ne leksikun e vet si fjale te shgipes dhe ge perdoreshin e madje nje pjese e madhe e ketyre fjaleve perdoren edhe sot ne gjuhen shgipe dhe keto neologjizma me pas jane transferuar. Ne anen tjeter vet autoret sllave, ne menyre te terthorte e pohojne se fshatrat e krahines se Zhupes kane 1 doktorant ne QSA, Dega Antropologji - Etnologji - Tirane 2 Deklarate e Rasim Rama, i lindur ne vitin 1952 ne Muahnikove . 153 filluar te ringjallen, apo te rimekemben ekonomikisht vetem pas shekullit XVI, kur nga banoret e ketyre fshatrave nuk eshte kerkuar me qe te paguhen taksat e manastirit. “Kjo do te thote se ne fund te shekullit XV, e gjithe krahina e Zhupes e ka fituar autonomine e vet.” 3 Keto te dhena na japin shkas per te menduar se pikerisht ne kete periudhe kohore me ane te dhunes paska perfunduar procesi i konvertimit te komunitetit linguistik te banoreve te Zhupes. Dhe ne kete menyre pasi ata kane niše te flasin ne jeten e perditshme nje sllavishte teper te gale, lirohen nga taksa, e čila me gjase ka qene kusht per ta qe te lirohet nga ato taksa. Keto taksa per manastire, qeveria turke me ane te nje marreveshje ua kishte lene duart e lira qe t’i mbledhin nga popullata per te mbijetuar. Dhe ne kete menyre banoret shqipfoles, per t’u liruar nga taksat e renda, u detyruar, qe ta pranojne gjuhen sllave per komunikim, ndersa ta mbajne besimin, qe sapo e kishin marre nga Turqia. Te njejtat mendime studiuesit sllave i kane edhe per komunitetin gorane. Madje per ta thuhet se banoret e fshatrave te Gores e kane ruajtur kontinuitetin e popullsise sllave qe nga mesjeta e deri tash. Mendojne se “Te gjithe emrat e fshatrave kane lidhje me banoret serbe.” 4 Lutovac ne studimin e tij shkon edhe me larg, duke hedhur hipotezen se banoret vendas te Gores e kane ndryshuar etnine e tyre ne baze te ardhjeve te shumta te banoreve nga Hasi, Perdrinia, Maqedonia dhe Shqiperia. Keto ardhje e kane ndryshuar ne mase te madhe strukturen etnike te banoreve te Gores. 5 Por, numri i madh i familjeve te ardhura (375), ne njeren ane dhe ne anen tjeter mos percaktimi i kohes dhe fshatrave nga kane ardhur keta banore, le hapesire per te kuptuar se kjo teze e tij eshte vetem nje shpikje e radhes e studiuesve sllave. Gjate shqyrtimit te temes sime une do ta ndjek mendimin me te qendrueshem shkencor dhe me bindjen se banoret e kesaj krahine nuk jane sllave, por shqiptare te cileve me dhune gjate sundimit sllav iu imponua gjuha sllave. Pavaresisht faktit se autoret sllave mendohet “se te banoret e vjeter sllave te Gores, e pranuan besimin islam, por e ruajten gjuhen. Ndersa ne Opoje, ndodhi qe popullsia e vjeter sllave ta pranojne edhe besimin islam dhe e humben gjuhen.” 6 Enver Batiu mendonte kunderten me M. Llutovac dhe te gjithe autoret sllave e prosllave, qe flasin per etnogjenezen e goraneve. Ai thekson 3 Bojucnae TaHacKoeuh, U,pedcMKa >Kyna, JeduHcmeo, npuuimuHa, 1992, cm. 10. 4 Munucae /lymoeau„ T opa u Ono/ijeBeozpad, 1955. cm. 40. 5 Munucae flymoeap, ropa u Ononje, Beozpad, 1955. cm. 45. 6 Munucae Jlymoeau„ f opa u Ononje, Beozpad, 1955. cm. 45. 154 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture se populli i Gores per t’i shpetuar dhunes serbe, ne kohen e Nemaniqeve, pranuan gjuhen sllave, ndersa populli i fshatrave te Opojes ne vend qe te pranonin “ortodoksismin rasian” e pranuan sektin e bogolimizmit, sekt ky qe u pranua edhe ne jje pjese te madhe e shqiptareve ne Maqedoni. 7 Ndryshe si mund te kuptohen fenomenet qe i percollen banoret e kesaj krahine, kam parasysh disa fenomene me te cilat u perballen banoret e kesaj treve. Nese i referohemi shpernguljeve te banoreve te fshatrave te kesaj krahine dhe zbritja e tyre poshte ne fusha, qofte ne Prizren apo ne vise tjera te Rrafshit te Dukagjinit e ne Rrafsh te Kosoves, nje pjese e ketyre banoreve te shperngulur nga trojet e tyre bashkejetuan me shqiptare, por nuk njihet ndonje rast qe nje familje nga fshatrat e Gores te serbizohen (te pakten ne shekullin XX) sa mbahet mend nga me te moshuarit e kesaj krahine etnografi ke. Ceremonite f amiljare - trashegimi e kul tures shqiptare Ceremonite familjare jane format me te mira te ruajtjes se trashegimise kulturore dhe njeheresh edhe format me te mira te prezantimit te kultures materiale dhe asaj shpirterore te nje komuniteti. Andaj per kete arsye ceremonite familjare jane menyra te veganta te shprehjes se lirshme te botes se brendshme. Permes ceremonive familjare, e ne veganti permes riteve te dasmes, shprehet ne menyre emoeionale e gjithe ajo qe njeriu e ndien ne zemer dhe shpirt. Dhe ne kete menyre njeriu nuk mund ta kontrolloje dot vetin dhe te dale jashte asaj gfare eshte ne te vertete. Per ta deshmuar perkatesine etnike te nje komuniteti. Ndersa banoret e fshatit Pllanjanje, ne kujtesen e tyre etnografike i kujtojne koherat deri ne vitin 1962/63 kur te gjitha martesat e banoreve te ketij fshati beheshin me fshatrat shqiptare Mushnikove, Kabash, Lubizhde, Skorobisht etj. “Ne fshatin tone deri ne vitet e shtatedhjeta ishte e natyrshme qe martesat te beheshin me shqiptare, sepse nuk kishim asnje ndryshim as ne tradite e as ne kulture. Madje edhe gjuhen e kishim pothuaj se gati te njejte te perzier, por na mjaftonte qe te kuptoheshim dhe te mos pranonin besimin dhe identitetin serb.” 8 7 Deklami me 21 marš 2014 Enver Batiu (historian), i lindur me 01.02. 1945 ne Kuklibeg. 8 Deklarate e Zegir Limani, i lindur ne vitin 1939 ne Pllanjanje. 155 Beqir Kaplani i biri i luftetarit te mbijetuar te masakres se Tivarit, i čili ka pasur nje miqesi te madhe me shume familje te Vejces, rrefen per shijen e patates se pjekur te Vejces, pasi qe ne Vejce familja e tij kane qendruar me jave si mysafire per shkak te lidhjeve familjare e miqesore. “Ne i kishim lidhjet familjare me banoret e Vejces, sepse gdo gje na lidhte miqesia, respekti, tardita dhe kjo lidhje mendoj se ka qene tradicionale, digka qe nuk mund te harrohet, sepse jane lidhje shume te vjetra.” 9 Emrulla Rama i lindur me 28 gusht 1958, nga Lubinja e Eprme (gornja Lubinja) rrefen per Zarifa Bajrami e čila eshte martuar ne Vejce per Abdullah Hoxhen dhe martesa te tilla kishte deri ne vitet e shtatedhjeta. Ne kete kumtese te shkurter do t’i sjeil vetem disa nga ritet e dasmave ne Zhupe dhe Gore, qe kane ngjashmeri me ritet e dasmave ne Malesine e Sharrit te Tetoves, te Opojes dhe te Verrinit. Mbi te gjitha, ge ne fillim duhet theksuar se martesat ne Malesine e Sharrit, ne te cilen malesi bejne pjese edhe komunitetet linguistike boshnjake e gorane jane bere sa me te largeta e jo brenda fshatit me qellim te ruajtjes se “sojit” dhe gjakut. Keshtu Malesia e Sharrit ka marre dhe ka dhene nuse ne Opoje, Lume, Gore e Zhupe nga Kaganiku, ndersa koheve te fundit martesat nisen te behen edhe brenda katundeve. 10 Menyra e fejeses behet ngjashem si ne Gore, Zhupe, Opoje, Lume e Verri: "Martesat beheshin pothuajse me fejese, por nuk kane munguar edhe rastet me grabitje, me pelqimin e dy te rinjve.” * 11 Ngjashem me Zenel Balen mendon edhe Sadik Idrizi 12 , dhe studiues tjere qe kane shkruar per Goren dhe Zhupen. Ritet e dasmes qe e shoqerojne dasmen gorane jane shume te ngjashme me dasmat shqiptare, qofshin me krahinen e Lumes, Opojes apo Verrinit “Krisma e nje arme, sinjalizon zenien e kulagit dhe fillimin e dasmes.” 13 Kur flasim per traditen e zenies se kulagit, sig kane hetuar studiuesit tane se “ceremonia e brumit eshte pagane, pra paraislamike dhe parakristiane” 14 , rit ky qe eshte mjafte i perhapur edhe ceremonite e dasmes gorane, por i perhapur edhe ne dasmat e fshatrave te Zhupes. 9 Deklarate e Beqir Kaplani, i lindur me 3 gusht 1959 ne Gornja Lubinje. a Fadil Sulejmani, Lindja, martesa dhe mortja ne Malesine e Tetoves, Rilindja, 1988, fq. 57. 11 Zenulla Bala, Shishtaveci - historia dhe tradita, Kukes, 2006, fq. 56. 12 Sadik Idrizi Alajbak, Jezik i stil nardonde poezije Gore, Prizren, 2012. 13 Zenulla Bala, Shishtaveci - historia dhe tradita, Kukes, 2006, fq. 58. 14 Zihni Sako, Studime per foiktorin, IKP, Tirane, 1984, fq. 151. 156 - Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Pothuaj se ne te gjitha krahinat shqiptare te Kosoves dhe ne krahinat etnografike te veriut nusja merrej me kale, ky veprim behej edhe nga banoret e fshatrave te Gores. “Nusja merrej me kale te bardhe dhe me duvak te kuq .” 15 Nusja me kale dhe me duvak merret edhe ne fshatrate Zhupes. Nusja merret me kale, sikurse te shqiptare, ndersa nusja ne koke mban duvakun e kuq, por te zbukuruar per dallim te shqiptaret teresisht te kuq .” 16 Ne fshatrat e Zhupes per ta marre formen duvaku i nuses, vendoset nje “bogke “ misri e čila mbeshtillet me nje shami dhe lidhet per majen e duvakut. Funksioni i bogkes pos mbajtjes se majes se duvakut eshte edhe simbolizmi i bereqetit. Ne mesin e shume riteve te perbashketa te dasmave te ketyre malesive po vegojme edhe ardhjen e lodrave. Ngjashem si ne Opoje, Lumne e Verri edhe ne Gore e Zhupe, sipas tradites asnje dasme nuk behet pa lodra sadoqofte e varfer shtepia e dhendrit. Lodrat priten me bajrak jashte shtepise ne nje vend te caktuar dhe vijne ne shtepi pasi te kene vallezuar burrat gjate rruges. Kjo ceremoni vazhdon edhe sot dhe eshte identike. Oemajl Mataj, duke polemizuar me Nazif Doklen shton se ne asnje fshat te Gores, nuk perdoren as edhe nje instrument muzikor i popujve sllave, gje qe tregon, se te goranet nuk jane trasheguar nga brezat veglat muzikore te trevave sllave , 17 por jane vegla muzikore si curlja, lodra, fyelli dhe deti, te cilat perdoren ne krahinat shqiptare qe permendem. Pastaj vallet, qe luhen me lodra ne Gore e Zhupe jane te melosit shqiptar, valle qe luhen edhe ne Opoje, Lume e Verri. Ne dasmat e Gores dhe te Zhupes, organizimin e dasmes e bene gaushi i dasmes , qe eshte edhe ne Opoje, Verri e Lume. Ne fshatrat e Gores, Zhupes sikurse ne Opoje e Lume, bajrakun, qe e barte nje nip i shtepise, kur shkojne te familja e nuses nuk i dorezohet askujt, por mbahet nga vet dasmoret dhe nuk i dorezohet familjes se nuses dhe zbukurohet edhe me peme dhe me pjese te veshjes . 18 15 Zenulla Bala, Shishtaveci - historia dhe tradita, Kukes, 2006, fq. 59. 16 Deklarate e Qailj Shaipi, i linur me 01 maj 1922 ne Gornja Lubinje. 17 Te shihet me gjersisht Qemjal Mata, ne shkrimin polemike me shkas te dates 23 shtator 1991, ndaj shkrimit "Gora dhe goranet"te Nazif Dokles te publikuar ne gazeten "Bashkimi", te dates 1 gusht 1991. 18 Deklarate e Rafija Banovi,i lindur me 07. 07. 1930 ne Manastirice. . 157 Dhe kjo specifike eshte edhe ne Verri, Lume e Opje. Ngjashem eshte edhe fenomeni i dhenies se dhuratave (peshqira krushqve) pra identike si ne trevat shqiptare. Ritet e ardhjes se nuses ne shtepine e dhendrit jane identike. Nusja kur hyn ne shtepine e dhendrit me sherbet e prag deren e shtepise. Pastaj riti i ndarjes se petulles ne mengjes ne prani te shokeve te dhendrit jane identike. Ritet e ngjashme te banoreve te komunitetit linguistik boshnjak dhe gorane jane identike edhe ne ceremonite e vdekjes. Ngjashmeri kane edhe ritet e iindjes e ne veganti kumbaria, qe dikur ishte nje ceremoni mjafte e njohur ne gjithe malesite e Sharrit. Ne kete drejtim Refija Banovi nqa Mastirica ne vitin 2011 pat deklaruar: “ Ne asgje nuk ndryshojme nqa populli shqiptar, pos gjuhes, e čila na eshte imponuar. Ne mendojme dhe jetojme shqip, por shprehemi me nje dialekt jo sllav, por te perzier per hater te sllaveve.” 19 Ai ne vazhdim kujton lidhjet tradicionale te banoreve te Zhupes me popullin shqiptar, lidhje keto tradicionale, qe nuk jane shkeputur kurre. “Ne me shqiptaret jo vetem se jemi martuar mes vete, por edhe kemi pas kumbari, ndersa ne Zhup asnje rast te kumbarise me serb nuk mbahet mend se eshte krijuar, gka do te thote se me serbet nuk na bashkon asgje e as gjuha, qe shume kemi ndryshime.” 20 Komunitet linguistike boshnjake e gorane me veshje si te shqiptareve Elementi me identifikues i nje etnie gjithsesi eshte veshja. Andaj me plote kuptimin e fjales mund te themi se veshja e fshatrave te Gores dhe te Zhupes, ne asnje element nuk ndryshon nga veshjet e banoreve te krahinave shqiptare, qe jetojne me ta. Veshja e burrave te fshatrave te Zhupes deri ne vitet e shtatedhjeta ishte veshje tipike shqiptare, me kapug te bardhe dhe me tirq te bardhe e ma gajtana te zi. Ne anen tjeter deri ne vitet e gjashtedhjeta e femijet e fshatrave te Zhupes bartnin kapuga te bardhe. Kapugi i bardhe qe perdorej nga banoret e fshatrave te Zhupes eshte i ngjashem si ai i OPojes dhe Verrinit, i rrumbullaket. Ndersa veshja e grave eshte nje veshja e gershetuar ne mes te veshjes se Malesise Tetoves, Gores, Opojes, por ka edhe gershetime te veshjes se Hasit, sa i perket motiveve ose ornamenteve qe perdore ne kete veshje. Dallimet ne mes veshjes se Verrinit e Opojes eshte te perdorimi i ngjyrave. Ne veshjen e grave te Zhupes ngjyra e kuge perdoret shume 19 Deklarate e Rafija Banovi, i lindur me 07. 07.1930 ne Manastirice. 20 Deklarate e Rafija Banovi,i lindur me 07. 07.1930 ne Manastirice. 158 - Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture pak dhe ne vend te saj perdoret ngjyra e gjelber dhe kombinimi i saj me ngjyrat e qela nga e bardha. Edhe aksesoret e veshjeve jane nga keto ngjyra, qe i ikin te kuqes. Po keshtu veshja e burrave Gores, ngjan shume me veshjen e Lumes dhe Dibres. Edhe per nga menyra e kapugit, por edhe prerja e tirqve. Gjithashtu ne gore edhe veshja e grave eshte me afer veshjes se Lumes, me nuanca te vogla ndryshimi. Ne te gjitha fshatrat e Gores burrat e perdorin plisin e rrafshet, sikurse qe perdoret ne Lume dhe ne Diber, por edhe ne disa fshatra te Opojes. Madje, ndikimi i veshjes se Gores eshte i shtrire edhe ne fshatin e Shajne, i populluar me shgiptare. Kultura gjuhesore e komunitetit linguistik, deshmi e tashigimise shqiptare Sipaš te dhenave te mbledhura ne terren, rezulton se e folmja e banoreve te komunitetit linguistik te Zhupes dhe Gores (Našinski), ka karakteristikat e veta ne pergjithesi dhe ne veganti te gjitha te folmet lokale dallojne nga pak mes veti. Keto karakteristika, qe jane te pranishme edhe sot flasin me se miri se kjo gjuhe eshte nje gjuhe e re “e ndertuar” mbi bazen e gjuhes shqipe e te lustruar edhe me gjuhet sllave. Ne dialektin e te folmes se komuniteteve linguistike boshnjake e gorane - Našinski kemi nje kombinim leksikor te gjuhes shqipe, turke dhe te nje variant te leksikut sllav. Duke mos dashur te ndalem te sqarimet e fjaleve te shqipes, do te ndalemi me teper tek fjalet e prejardhura nga turqishtja, te cilat fjale ne gjuhen e banoreve te Zhupes e Gores kane hyre permes shqipes. Kjo ka ndodhur per faktin se keta banore te ketij komuniteti linguistik, para se te kene folur nje variant dialektor “sllav” kane folur shqip, qe eshte shume e qarte, sepse pothuaj te gjitha fjalet e gjuhes turke kane hyre me varietet e shqipes ne gjuhen e ketyre komuniteteve linguistike. Te tilla shprehje jane: Od kuljma na kuljma ripala! (Ka kercyer nga kulmi n’ kulm); Što je ovaj nam. (Qka a ky nam); Dičiki. (Qika-Vajza.) Madje kjo shprehja e fundit eshte vetem shqip. Ne ruajtjen e trashegimise gjuhesore, nje rol te rendesishem edhe lidhjet martesore te banoreve te fshatrave te Zhupes e te Gores (me pak) me banoret shqiptare te fshatrave te Verrinit, te Malesise se Tetoves dhe te Opojes. Ne kete menyre martesat ndermjet shqiptareve dhe komuniteteve linguistike boshnjake e gorane, jane shume te largeta dhe datojne qe nga _ 159 koha prej kur edhe kujtesa etnografike nuk i ka harruar. Keshtu Sinan Pasha i Topojanit, ishte nip i Shajnes, bire i Gores. Ne anen tjeter, ka nje numer te madh te martesave te vonshme, te cilat jane bere deri ne vitet e shtatedhjeta, kur keto martesa konsideroheshin martesa te rendomta. Lidhjet martesore, ne njeren ane dhe ne anen tjeter ruajtja e lidhjeve te dikurshme si nje njesi etnografike me tradita te perbashketa, ne mase te madhe i kane ruajtur kontaktet e blegtoreve te fshatrave te komunitetit iinguistik me blegtoret shqiptar kendej e andej Sharrit, qe i kane pasur kullosat e perbashketa ne malet e Sharrit kane lene gjurme. Pas Luftes se Dyte Boterore, martesat kane qene shume te rralla me banoret e Malesise se Tetoves, te cilat martesa erdhen duke u rralluar edhe me fshatrat e Verrinit. Por, lidhjet me keta banore nuk u shkeputen krejt deri ne vitin 1961-1968. Nje menyre tjeter e ruajtjes se traditave te perbashketa ishte edhe menyra e organizimit te festes se synetise nje here ne kater vite, kur jane ftuar banoret e Vejces si teresi me gjithe familjen. Keto lidhje flasin me shume se lidhjet martesore dhe lidhjet baritore, flasin se gjenetikisht keto fshatra kane qene dikur te nje trungu etnik te perbashket Kete lidhje me se miri e deshmon gjuha, tradita, ritet e ceremonive familjare dhe ne mase te madhe edhe veshjet tradicionale. Ne vazhdim po sjellim disa deshmi te mbledhura ne terren, qe flasin per perafrimin e banoreve te fshatrave te Zhupes me fshatrat shqiptare te Malesise se Tetoves dhe te fshatrave shqiptare te Verrinit, te Opojes dhe te fshatrave te Podgurit te Prizrenit, me te cilet kufizohet kjo krahine etnografike. Gjuha (dialekti) i boshnjakeve ka ruajtur format e gjuhes shqipe te koheve te foljeve: 160 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Si ne gjuhen shqipe folja ndihmese eshte para foljes: Mije smo rabotalje.radili smo.kemi punuar Vije ste rabotalje.radili ste.keni punuar Oni rabotalje.radili su.kane punuar Keto fakte dhe deshmi te kultures materiale dhe shpirterore.jane nxitese per nje teme me te zgjerua ne lidhje me kete teme premtuese. 161 Alternativa-Reviste pershkence dhe kulture Dramca kujtimesh 162 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture IZVINITE DRUŽE PREDSEDNIČE .... Vazhdimi i dyte i Seances Vlll-te te Kuvendit te Kosoves (21.06.1990) Kryetari: “Amendamenti i 61 delegateve edhe dje konstatuam se nuk mund te konsiderohet si propozim per fillimin e marrjes se aktit me te larte juridik ne Krahine ne baze te nenit 395 te Kushtetutes se Kosoves. Ky amendament mund te konsiderohet vetem si iniciative te cilen duhet ta shqyrtojne organet kompetente. Prandaj si te tille do t’ ua dorezoje Keshillit Ekzekutiv dhe Kryesise se Kosoves. Sipaš rregullores kjo eshte e vetmja zgjidhje”. Kalojme ne rendin e dites pika 1. Uvodne napomene Kurtesh Salihu”. Ne salle protesta. Proteston Ruzhdi Bakalli. Adem Mikullofci nga vendi pyet kryetarin “Do te ishte mire te na pyetni se paku a pajtohemil”. Kyetari: “Dje e kemi aprovua rendin e dites!...” Qemajl Sahatgiu: ”Shoqe dhe shoke delegate. Dje jemi konsuitua per rendin e dites por ende nuk e kemi konstatue rendin e dites. “Une si delegat propozoi qe delegatet e KSA te Kosoves te deklarohen per amandmanin e grupit te delegateve prej 61. Kjo iniciative e delegateve nuk eshte vetem iniciative e delegateve por edhe kerkese gjithe popullore qe kjo geshtje duhet te u dergohet organeve perkatese”. Ne deri me tash kemi pas raste qe delegatet kane paraqit amandmane qofte ne mbledhjen e Kuvendit, qofte ne mbledhje te ndara te dhomave dhe per secilin amandman. Reagim i madh nga shumica e delegateve. (00:40:40) Fjalen e merr Hilmi Muhaxheri : “Nderprerja e mbledhjes se djeshme nga ana e Kryetarit Gjorgje Bozhoviq eshte nje skenar i pergatitur mire sepse eshte verer sa dite se ne kete Kuvend mund te kalojne vetem peshtjet te ciiat jane te imponuara per te ciiat rezultatet dihen me pare, kurse kerkesat gjithe popullore Shqiptaret te dlet duhet te prezantohen nepermjet delegateve sig ishte nisma e iniciatives per hartimin e Kushtetutes te Re te KSA te Kosoves hasi : (Nga libri: Dr. Skender H. Skenderi: “Ne Kuvendin e Dy Korrikut - si pjesemarres dhe shikues”) ne pengesa te medha me aktin e djeshem u pa qarte se kujt i konvenon bllokimi i punes se organit me te larte te Pushtetit ne Krahine. Kryetari: “Urdheroni”. Sabri Hashani: “Kryetari pate thane se ky amendamenti i nenshkruar nuk eshte ne rregull si procedure, d.m.th. ka arsyetime. Po me duket se kishte qene mire qe kryetari qysh i lexoj amendamentet e te tjereve lete lexon edhe sot amendamentin me arsye te ciiat jane dhene sot. Mbasi qe rendi i dites se eshte aprovuar dhe eshte vazhdimi i mbledhjes se djeshme, let e lexon ate, se me te vertet une si laik ne keto ligje juridike kisha pas qef edhe nje here me e lexuar dhe me arsyetuar mbasi ekziston arsyetimi prej delegateve”. Fatos Pula: “Kisha me ju lute qe te mos jeni i njeanshem por geshtjet t’ i shikoni realisht dhe te mos lejoni qe rendet e dites te prishen dhe seancat te zgjasin shume”. Marko Jakshiq: Keto vendime qe po merren me mbivotime dhe majorizime nuk mund te jene te vlefshme as ketu ne Kosove dhe askund tjeter. Mund te vlejne vetem nese merremi vesh si njerez, fqinje, miqe dhe delegat ne kete Kuvend. Nese ketu ne Kosove shqiptaret jane shumice, kjo shumice vlen vetem per Kosoven e čila eshte pjese e Serbise. Ne Serbi ekziston nje shumice tjeter. Prandaj mos te lidhemi me shumica dhe pakica por te lidhemi me ca norma njerezore. Une shumicen e popullit te Serbise nuk po e kerkoj ketu, por po kerkoj te merremi vesh kerkoj marreveshje. Keshtu me mbivotime dhe majorizime nuk mund te marrim asnje vendim”. Reagime te pa artikuluara ne tere sallen. Marko Jakshiq: “delegat nga Zubin Potoku: “(00:46:20) Baza e ime eshte Kollashini i Ibrit dhe une ne emer te bazes sime mbasi po behen ketu propozime te ndryshme po nisen iniciativa te ndryshme, propozoj ketu edhe per kete qe do te them kam mbeshtetjen e plote te bazes sime me autorizim te plote propozoj iniciativen kerkoj qe te shfuqizohen vendimet e “AVNOJ-it” te 42-shit sepse jane marre ne kohe lufte. Gjithashtu kerkoj te shfuqizohet dhe te hidhet poshte Kushtetuta e 1974-shit, sepse edhe kjo eshte marre ne kohe te Masokut kur gjithashtu ishte gjendje lufte. Ruzhdi Bakali: “Mos t’ ish kane Kosova autonome dhe e lidhur drejte me Shtabin Kryesor te Ushtrise Nacional Qlirimtare, ne 43-shin s’ ish ba Kuvendi i Prizrenit me u bashkua Serbise, po ka qene autonom dhe qysh jena bashku lirishte mundemi me kerkua edhe me u nda, prandaj autonomine e Kosoves kerkush s’ na ka fale as nuk do te lejojme dikush me na e marre’’. 164 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Pasi e kupton permbajtjen e thenies, Kryetari Bozhoviq, jashte publikut, thote “diskutimi eshte nacionalist armiqesor” dhe nderprene seancen ne ora 21:50 (te se enjtes te dates 21.06.1990). Fikja e dritave ne salle ne ora 22:30 Nenkryetari i Kuvendit Hadroviq i njoftoi delegatet se per vazhdimin e mbledhjes do te njoftohen me 25.06.2013 kurjane edhe seancat e Dhomave te Kuvendit. Po te njejten e tha edhe nenkryetari llaz Ramajli, kuptohet, ne gjuhen shqipe. Me tutje, pa lejen e askujt, vazhduan diskutimet e delegateve: Selvije Gjinaj: kerkoi, pasi ekziston kuorumi, te vazhdohet mbledhja nen udheheqjen e nenkryetarit, llaz Ramajlt. Nexhat Kiseri: ngjashem mendon edhe ky delegat, duke shtuar se delegatet edhe ashtu do te qendrojne ketu deri ne mbarimin e rendit te dites. Enver Pula: edhe ky delegat perkrah vazhdimin e seances, duke konstatuar se Kuvendi eshte i popullit e jo i kryetarit. Feti Broqi: doli me lutjen e delegateve serb e malazias te pranishem ne salle qe te vazhdojme bashkerisht mbledhjen e nderprere dhe ate ta udheheq nenkryetari. Adem Mikullofci: edhe ky delegat u angazhua per vazhdimin e seances se nderprere, duke i thirrur per kete te gjithe delegatet e Kuvendit dhe propozoi qe te percaktohet kryesia e Kuvendit. Bozhidar Dajiq: perkujtoi se “ne kemi dhene betimin dhe duhet te respektojme rregulloren dhe Kushtetuten”. Radosllav Aleksiq: u shpreh se nuk eshte ne gjendje qe ta percjell vazhdimin e mbledhjes, prandaj propozon qe te pranohet propozimi i kryetarit te Kuvendit. Bujar Gjurgjeala: propozoi qe vazhdimi i mbledhjes te behet te nesermen, duke theksuar se propozimi per vazhdimin e mbledhjes me 25.06 veshtire se mund te realizohet, pasi jane ne orar mbajtjet e Dhomave qe kane rend dite te sterngarkuar. Avram Ljubisavljeviq: konstaton se u humb shume kohe per inicimin e Kushtetutes se Kosoves, e u lane pas dore geshtje shume me te rendesishme, sig jane Kushtetuta e Serbise dhe ajo Federative. Gjemajli Bajra: pa ia filiuar fjales, me urdhrin e dikujt u ndalen te gjitha dritat ne salle dhe mikrofonat. 165 Kryetari: “Te diskutojme per kete propozim apo ta leme per mbledhjen e ardhshme dhe a ka kush verejtje per rendin e dites qe une propozova?”... Muhamet Ahmeti: “Edhe une si shumica e delegateve tjere, jam i obliguar nga baza deleguese qe ti paraqes qendrimet, konkluzionet dhe amendamentet e aprovuara ne Kuvendet dhe bazen deleguese ne rast konkret Kuvendi i Serbices. Jam i obliguar si perfaqesues i shumices se popullates te Serbices t’ i paraqes mendimet e Kuvendit dhe Organizatave te Punes se Bashkuar, Bashkesive Lokale dhe te gjithe fshatrave te Serbices dhe mbare popullaten se atjeshme. Prandaj si te tilla, i paraqes ne forme te amendamentit si plotesim te rendit te dites rendit te dites. Bujar Gjurgjeala: Plotesisht pajtohem me propozimin qe e dha shoku Ramadan Kelmendi dhe pajtohem me delegatet te heqim nga rendi i dites pike 4 per te cilen e patem praktikisht me thirrje dhe se ne piken te ndryshme te cilen e propozuam, ate po na tregon praktika disa mbledhje te ketij Kuvendi kur vjen ne fund as qe mundesh me e marre fjalen per tu marre vesh per te ardhmen. Maliqe Bajoku: “ Une ne emer te tri Dhomave te Kuvendit te Podujeves e čila u mbajt me 18 dhe ne emrin tim ketij Kuvendi i propozoj keto konkluzione per plotesim te rendit te dites: 1. Qe Kuvendi i KSA te Kosoves ne mbledhjen e sotme te 20.06.1990 ti shfuqizoi Vendimin per dhenien e pelqimit ne amendamentet e Kushtetutes se RS te Serbise te dhene me 23 marš te vitit te kaluar, kuptohet ne masa te jashtezakonshme; 2. Qe ky Kuvend sot te marre vendim per nismen e Kushtetutes se Re te KSA te Kosoves”. Petar Jakshiq: “Mendoi dhe vertet duhet t’ i permbahemi rregullores se punes. Kryetari e lexoi rregulloren te ciles ne duhet t' i permbahemi. Situata ne Kosove eshte e rende dhe shume gjera te paligjshme po na ndodhin. Mjafton te permendi organet e dyfishta neper organizata e nuk eshte mire qe edhe ne ketu, ne Kuvend t’ i leme vend nje parregulisie te tille dhe Kuvendin ta shnderrojme ne nje Kuvend nje nacional. Mendoi se shoku nga Serbica qe diskutoi pak me pare, i dha veti te drejte te flase ne emer te popullit te Drenices. Ai duhet ta dije se Drenica i ka edhe dy komuna tjera perveg Serbices. Nuk di ku e muarr ate te drejte dhe kush e autorizoi ate te flase ketu ne emer popullit te Drenices”. Momgilo Miliq: “Eshte evidente se ne mbledhje te ketilla e posagerisht te Dhomes se Punes se Bashkuar po behet nje politike e huaj armiqesore...” Rreagim i ashper nga tere salla. 166 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture Xhemajli Bajra: “Perkrahi propozimin e shokut Ramadan Kelmendi ne teresi e aty ku thuhet se ne rregulloren e Kuvendit ku thuhet se nuk ka te ndryshme, ose eventuale kisha me thene se me te vertete situata eshte e nderlikueme edhe po kemi mundesi me e shique me ndegjue neper mes mjeteve te informimit kerkesat e tere popullates Kosovare prej te gjitha mjediseve. “ Nazif Matoshi: “Propozoi qe iniciativa te shkoi si iniciative por edhe afati te jete i caktuar". Basri Bajrami: “Nje delegat pak me pare tha duke u thirr ne juristet qe e kane propozimin fat i keq qe kemi kesi juristesh, une kisha thene te kunderten, eshte miresi qe kemi juriste te tille, por fatkeqesi qe kemi udheheqesi te tille per me na udhehequr. Kryetari: “Nuk mund te behet sot. Kete duhet ta pergatisin organet kompetente. Kesi soji nuk mund te punojme”. Gafurr Kiseri: “Po me vie keq qe duhet ta them qe ne femije ketu nuk jemi, edhe kemi ndergjegjen tone edhe logjiken si delegat, se mundet me na qite pluhur syve qe na spo dime konkluzat apo rregullat se qysh duhet te veprojme ne vete, apo kryetari apo kryesuesi. Ju lutem deri me tani per qe te propozoi shoku Ramadan, qe arsyetoi per menden time shume mire porse qe e plotesoi me argumente shume me te fuqishme, shoku Muharrem kurse ato argumentet qe i dha shoku vet kryetar edhe shoku Lubomir Popoviq per mue sa mundem me dite me vleresua nuk jane ne nivel te Ramadanit dhe te Muharremit. Pse ne nuk mundemi me votua per nje konkluze te punes, me votue dhe te shkojme perpara. Pse thote shoku kryetar s mundemi. Konkluze pune, e kujt eshte ajo konkluze pune, e jotja apo e neve. Te dine kryetari se qaty qe eshte tue ndejte, eshte per shkak te neve, e jo na per shkak te atij. E ne jemi per shkak te popullit dhe duhet me shpreh vullnetin e popullit. Ju lutem le ta qete ne votim.” Kryetari: “Ju lutem. Ky eshte Kuvend e jo organizate shoqeroro - politike. Urdheroni”? Muharrem Shabani: “Per nje iniciative kerkohet te jene se paku 30 delegate, e ketu behet fjale per kerkesen e 60 delegateve e me teper e mos te thoni se ky subjekt nuk eshte kompetent Ju nuk mund ti injoroni 60 delegat. Kjo nuk eshte e mire nga ana e juaj zoti kryetar”! Kryetari: “Te propozojne kane te drejte por sot nuk mund te vihet ne rend dite. Ketu qendron problemi dhe kjo eshte evidente”. Selvije Gjinaj: “Zoti kryetar, shoke dhe shoqe delegate, jam Selvije Gjinaj, delegate e Dhomes Shoqeroro politike nga Mitroviča e Titos. Qysh se jam 167 delegate e ketij Kuvendi, shume here eshte shkele Rregullorja. Shume delegate kane propozuar shume gjana te cilat vetem kane mbet si propozim edhe asnjehere nuk eshte marre ne shqyrtim ajo kerkese e delegateve. Ajo nuk ka qene vetem kerkese e delegateve ka qene kerkese e popullit, shumices se popullit kosovar, e te cilet na kane zgjedh. Na jemi ata te cilet duhet kerkesat e tyre me i shqyrtua edhe me i realizuar” Kryetari: “Ju lutem! Une ju tregova si qendron puna me rregulloren e punes, Iniciativa e čila u propozua sot nuk mund te shqyrtohet me urgjence sipas rregullores. Organet kompetente duhet me pare te pergatisin kete iniciative e pastaj te vihet ne rend dite”. Selvije Gjinaj (vazhdon rrefimin): “Shkelja e ligjshmerise eshte be shume me para se qe po behet ne kete Kuvend. Shkelja e ligjshmerise eshte bere be Kuvendin e meparshem. Kete e dine krejt Jugosllavia dhe mbare Bota. Eshte shkele ligjshmeria qe mbasi eshte kryer diskutimi publik prej qielli a prej kah ka ardhur Amendamenti i 47 i čili ka ardhur paligjshem, pergjigjem per kete gka po thame, aty eshte shkele ligjshmeria qe ku jane ndasite shoke prej kah po vjen kjo ndasi qe po thone, le ta thone serbet delegate kurre skam ba ndasi, ate e dine krejt Mitroviča e ime. S kam be dallime e tashti nuk ka bire shqiptari ose bije shqiptare qe ma qete amendamentin ne te cilin shkelen te drejtat e nje populli tjeter, e une e qe e nenshkruaj, nuk ashtu duhet me ba sedli e bashkerisht te jetojme ne Kosove. Nese dom me e zgjedh geshtjen e Kosoves. Perndryshe nuk ka jete ne Kosove jete te perbashket. Kjo ndarje eshte moti. Si u prune amendamentet, si u aprovuan amendamentet ne marš te vitit te kaluar. U aprovuan e para me masa te jashtezakonshme e e dyta me musafire ku kemi edhe dokumente ku nuk kane pasur te drejte musafiret me votua por kane votuar kerkoj qe edhe ato gjana te gjitha te shqyrtohen. Une si delegat ne emer te te te gjtha kerkesave popullore sidomos shumices se popullates shqiptare. Por me vjen mire qe shoku Jokanoviq eshte ketu. Para krejt opinionit kosovar ka thene se Drugovi nikakva prava ne gube albanci na Kosovo sa izmenama Amandmana Serbije. Sve smo izgubili druzhe Jokanoviqu. Nek ti sluzi na past. Sve. Edhe shoku kryetar i Komitetit qe tash nuk eshte me ne pushtet, shoku Rrahman Morina, edhe ai me u pergjgegj se edhe ai para Komitetit ka thane se ska me u ndryshua kurgja por ato ndryshohen. E per keto po bahen ndasite. Edhe ne qofte se vazhdojme keshtu, kane me u ba edhe me shume ndasi edhe me te medhaja. Dhe une jam me e qite ne vota propozimin e shokut Ramadan. Kaq”. (Apllauz). Adem Mikullofci: “Do te mundohem te flase pak. Shoke e shoqe, na tjeter po flasim e tjeter po mendojme, tjeter po dime e tjeter po flasim. Une po ju 168 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture thame haptas: asnje propozim, asnje amendament e kam thane qe po e paraqesin grupet e delegateve te kombit shqiptar nuk po aprovohet, prandaj po zgjasin mbledhjet ka tri kater ore vetem rreth rendit te dites. Pse propozimi i 62 delegateve nuk po vihet ne votim. E nuk po done ta ven ne rend dite, po e them haptazi duam qe Kushtetuten e Re te Serbise e čila ende nuk eshte perpilua ta realizojme para kohe. Po duam qe Kosova te mos kete Kushtetute po te jete me Statut. Kete qe po e propozojne tubimet e rrugeve kete qe po e propozon edhe shoku Kertesh Prandaj krejt kjo geshtje ketu ngele. Ketu eshte problemi .Prandaj po them majorizim ka majorizim me numer te votave por ka majorizim edhe kur me kembengulje nuk i permbahemi rregullores se punes. Une po propozoj shoku kryetar edhe juve delegateve mos ta zgjasim ma. Nuk keni te drejte ta hiqni kete amendament prej votimi. Nuk keni kurrfare te drejte. Duhet ta vejme se pari ne votim a pastaj ne diskutim. Fjala eshte vetem per iniciative te perpilimit te Kushtetutes se Kosoves. Kryetari “Pushim. 20 minuta pauze”! (pauza e pare e dites se pare) (00:24:25) Kryetari: “Vazhdojme me pune”. Ilaz Ramajli: “Kryesia i propozon Kuvendit qe Amendamentin ta konsideroj si iniciative qe ti hyhet perpilimit te propozimit per fillimin e prumjes se Kushtetutes se Re te KSA te Kosoves. Njeherit i propozon qe Kuvendi te merre me dije se kjo iniciative eshte dorezuar nga na e delegateve dhe iniciativa t’ i dergohet Kryesise se KSA te Kosoves, Keshillit Ekzekutiv te KSA te Kosoves si propozues te autorizuar te mundshem si dhe Komisionit Kushtetues si trup punues i Kuvendit e čila geshtje bjen ne fusheveprimin e tij. Ramadan Kelmendi: “Pse nuk qitet pika ne votim asgje ketu nuk ka te keqe propozojme qe te merret vendimi per fillimin e procedures as kurrfare materiali nuk na duhet. Per fillimin e procedures per hartimin e propozim- projektit te Kushtetutes se Re te KSA te Kosoves. Prap kekoj te vihet ne rend dite per ate te deklarohen delegatet te dlet jane te autorizuar ne baze te rregullores dhe te filloj procedura”. Kryetari: “Kjo iniciative nuk mund te vihet ne rend dite me procedure te ngutshme...”. Nje mrrolan: “Une mendoj dhe kete e them ne emer te delegateve Serb dhe Malazez dhe te tjereve dhe them se kete amendament e kane nenshkruar vetem koleget shgiptare e nuk e ka nenshkruar asnje serb apo malazez. 169 Prandaj kjo iniciative sot nuk mund te shqyrtohet me nje procedure te shpejte, sip kerkoni ju”. CC : Une mendoi dhe kete e them ne emer te delegateve Serb dhe Malazez dhe te tjereve dhe e them se kete amendament e kane nenshkruar vetem koleget shqiptare e nuk e ka nenshkruar asnje serb apo malazez. Pra ky eshte amendament njenacional. CC1 B: Nese shoku Xhemajl foli ne emer te gjithe shqiptareve te Kosoves, atehere une do te flas ne emer te gjithe serbeve dhe malazezeve te Kosoves. (00:26:51) Ne se pari duhet ta perpilojme rendin e dites. Fjala eshte per iniciative e čila as qe eshte arsyetuar as skjaruar,...prandaj si e tille nuk mund te vihet ne rend dite. Ethem Bekeri: “Edhe une i perkrahi propozimet e shokut Ramadan Kelmendi, Xhemajli Bajres qe ne piken te ndryshme apo po te jete si pike e piotesimit te rendit te dites per te hy edhe te shqyrtohet kerkesat edhe te delegateve edhe ato qe po i ndegjojme pdo dite ti shqyrtojme. Kaq kisha”. Muharrem Shabani: “Decidiv eshte neni 375 i Statudit te KSA te Kosoves. Kisha me e lexuar ne serbisht: propozimin per fillimin e ndryshimeve kushtetuese mund te parashtroje sečila dhome e Kuvendit me me shume se 30 delegate, Keshilli Ekzekutiv dhe Kryesia e Kuvendit. Tani ketu na paraqiten si propozues 60 delegate e me teperl”. Do te thote se propozimin qe e dha shoku nenkryetar pjeserisht, natyrisht me nje pjese pajtohem qe me shkue ne organe, por jo tash ne s’ mund e qesim se Keshilli Ekzekutiv, Komisioni jane organe te ketij Kuvendi, ketij Kuvendi i japin llogari, e ato tash te behen ma te vjetra se ky Kuvend s’ munden me qene, por jane te obliguara me i zbatua qendrimet, konkluzat dhe vendimet e ketij Kuvendi. Prandaj, zoti Kryetar ne s’ jemi jo madhor me na shtrydhe e ndrydhe plot qe dy a tri ore sa u bene kesisoji, por qiteni propozimin ne votim. Qdo propozim, qofte edhe ai qe e permendet, le te del, le te deklarohet Kuvendi, ka edhe propozime ndoshta tjera, te deklarohet se gka eshte e arsyeshme e gka s’ eshte e arsyeshme, te shqyrtohen edhe te deklarohemi per kete. Ju lutem, kesi soji neve me duket, me qellim vetem eshte duke u zhagitur mbledhja me u shkaktua me qellim nervoze dhe duke prejudikuar ju me pare disa geshtje qe se kinse s’ mundemi me punue”. Hakija Hadroviq: “Duhet te jemi koshient per pergjegjesine, obligimin dhe detyren qe kemi si Kuvend. Nje pune e ketille nuk na qon askund. Te gjithe po pajtohemi se situata eshte e rende qe duhet te bejme dig, ne asgje nuk po bejme! Te pakten asgje pozitive, por per me teper edhe me shume po e komplikojme situaten. Ju lutem, gfare logjike eshte kjo? E refuzuam piken kater te rendit te dites me raportin e Keshillit ekzekutiv me arsyetimin se nuk 170 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture na eshte dhene materiali me kohe e tash po ne kete mbledhje propozohet pika tjeter per rend dite per te cilen nuk kemi kurrfare materiali dhe shpjegimi. Nje logjike e shendoshe kete nuk e pranon. Ti krahasojme kete te dyja, pse sillemi keshtu”. Nazmi Kelmendi: 00:30:06 “I lutem kryesise se Kuvendit qe t’ i permbahet rendit te dites dhe dispozitave te saj respektivisht nenit 86 te Rregullores se punes”. Kadrije Ismajli: “Nuk e pata ndermend te flas, nuk kam kurrfare materiali te shkruar, me shtini vetem Kryesia e punes se si po e udheheq kete mbledhje. Prandaj te lutem mos na e humbe kohen, te deklarohemi kush eshte per, kush kunderdhe ta mbarojme kete pike. Mos ta zgjas me shume”. Kryetari: “Propozoi qe te fillojme nga pika e pare e rendit te dites” (reagim nga te gjitha anet e salles). Ju lutem! Une ju thash nje here se kete iniciative nuk mund ta vejme ne rend dite me nje procedure urgjente, prandaj edhe nuk mund te diskutojme per te. Propozoj te punojme sipas rendit te dites...”. Urdheroni shoku Kurtesh Salihu! Reagime nga te gjithe delegatet dhe shume prej tyre kerkonin fjalen e disa udhetonin kah foltorja. Kryetari: “Mbasi nuk po bene ndryshe - po e mbylli punen e Kuvendit per sot. Urdheroi qe te gkygen gjitha instrumentet ne salle!”. Mbaroi dita e pare Situata e krijuar papritmas ne salle ishte vertet e tensionuar dhe me rreziqe te medha, pasi ne salle kishte persona per mua te panjohur dhe mund te ishin edhe te armatosur. Foltorja u rrethua me te shpejte nga serbet. Ne foltore doli delegati Xhemajli Bajra i čili tha: ”Ai qe do me ndejt ne salle le te rrije, ai qe s’ do le ta leshoje sallen e te mos na pengoi. Na dom me e vazhduar”. Duar-trokitje nga delegatet, sigurisht shqiptare. Rreth foltores ndodheshin figura serbe te njohura e te panjohura per mua. Se shpejti ne mesin e tyre u fut delegati Qazim Kelmendi duke iu drejtuar here njerit here tjetrin me fjale. Bisedimet beheshin me gestikulacione te duarve, kokave, rrotullimit neper hapesiren rreth foltore, nderime te rrudhave ne fytyra e deri te zerat e ngritur. Qazimi i vetem ia dilte qe ne gdo kend te kthimit te bente nga nje dialog me ke kishte perpara, keshtu po thuaj se u kembye me te gjithe dhe ate jo vetem nga nje here. Per fat nuk pati asnje here takime fizike gjate peshtjellimit te shume njerezve ne hapesire te ngushte. Tere kohen flitej se kush si e kush gka beri, si ka dashte te jete si ka mundur me u be e gjithe ajo qe nuk u be. Njeri i drejtohet Ramajlit, me kercenim se po shkakton konflikt ndernacional. Per fat te keq nuk morra vesh se gka tha Ramajli qe i terboj disa rreth mikrofonit! Ne nje gast paraqitet Mirko Perunoviq, duke kercenua dhe duke shpalle ca letra si te pavlera: “Perzejeni byrokracine! Kjo qe shkruan ne keto materiale te Komisionit nuk ka te beje fare me te verteten. Une jame profesor doktor Mirko Perunoviq, dekan i Fakultetit Juridik”. Xhemajli Bajra: nga foltorja “Nese kryetari i Kuvendit done ta udheheq Kuvendin, lete urdhero, nese nuk done une i therras delegatet e te gjitha kombesive qe jane ketu si serb, si malazez, si shqiptare, turq, rome, muslimane le te jene ketu, e atehere zevendes kryetari le te udheheq me mbledhje. Ne salle u paraqit edhe kryetari i Keshillit Ekzekutiv Jusuf Zejnullahu i čili nuk dinte se gka me be, te rrime, ketu, edhe une rri me ju ketu, po ju mos te rrini ketu ...etj. krejt pa kuptim sipas meje, por ishte nje deshire e tij qe me qetesi te leshohej salla. Ne ato gaste te renda ne foltore shfaqet llaz Ramajli. llaz Ramajli: “Shoke dhe shoqe, pak para u mbledh Kryesia e Kuvendit dhe vendosi qe mbiedhjen e sodit qe u nderpre ta vazhdoje neser ne ora 12:00. Kete delegatet e perjetojne si te pa pershtatshme, pasi nuk dihej se g’ plane behen deri neser. Megjithate, nga prapavija, me propozimin edhe te Kryetarit te Keshillit Ekzekutiv Jusuf Zejnullahut, nga prapavija e perkrahin propozimin e Jusufit qe “situata duhet qetesuar”. Seanca e Keshillit per arsim, shkence dhe kulture Pak para mesnate, duke pare se gjendja ne sallen pa drita shkaktoje nje heshtje te pa pare. Ne salle, ne pjesen veriore ishin grumbulluar delegatet serb. aty tere kohen qendroi edhe Adem Mikullofci duke kembyer me ta barcoleta dhe duke qesh me me te madhe se sa qe ishte situata. Me qene se kaloi mesnata, me shkoi mendja ta therras Fillimin e mbledhjes se Keshillit, pasi ate dite ishte parapare, per diku rreth ores 10. Isha ne deren e salles ku ndodheshin delegatet, gazetaret me ofruan drite nga prozhektoret e tyre aq sa ta lexoje listen e anetareve. Bera shpjegimin dhe kerkova lejen e anetareve qe te fillojme seancen. Ne menyre proklamative u pajtuam. Fillova ta lexoj listen, secili duhej te vinte tek une, ate e bene anetaret qe i thirra. Ishte ne rend Adem Mikullovci, kundershtoj mbajtjen e mbledhjes, the se nuk eshte koha, pasi kishte edhe sa ore kur duhej vertet te mbahej. U nisem me shkua ne sallen per mbajtjen e Keshillit, por u befasuam kur parne se tere korridoret ishin nen mbrojtjen e personave 172 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture qe une nuk i njihja. Ne ate gast mu kujtua ta therras Muhamet Bicajn qe ishte Sekretar per arsim dhe Kulture, kerkova nga “mbrojtesit” e korridoreve te Kuvendit lejen per te shkua ne takim me Bicajn. Biseduan dhe me ne fund me lejuan te shkoj deri tek ai qe ndodhej ne kabinetin e Jusuf Zejnullahut ate past. U shpjeguam me te, ai tha po e mbajme ne zyren time. Erdhi me mua ne salle i thirrem delegatet dhe u nisem per ne kabinetin e Muhametit. Perpara i ieshuan nje nga nje delegatet per te cilet u desh leja nga Muhameti, pas tyre u nisem edhe ne te dy. Shkalleve zbriste kryetari i Komitetit Krahinor te LK te Kosoves, ma shtriu doren, pa u pershendet, me tha: ”a po dini pka jeni duke bere”, ne shpejtesi ia ktheve “ne po e dime, po a po e dini ju se”, ma leshoi doren dhe shkoi. Ishte hera e pare qe u pershendetem me dore, dhe e fundit qe u parne. Bičaj me tha “mire ia bere”, i thash “te shohim”! Mbledhja u majte praktikisht pa debat, por vetem me konstatime per secilen pike te rendit te dites. Keshilli per arsim, shkence dhe kulture nuk humbi kohe _ “Rilindja” 23.06.1990 Pritja e delegateve, mbase te rraskapitur nga rrjedha e mbledhjes dyditeshe vazhdoi. Ne nderkohe, diku pas ores 22:30, Dr. Skender Skenderi, Kryetar i Keshillit per arsim, shkence dhe kulture i Dhomes se Punes se Bashkuar, ftoi anetaret e pranishem te ketij Keshilli e čila ishte parapare te mbahej para seances se dhomes. Mbledhja e ketij keshilli nuk u percoll nga perfaqesuesit e mjeteve te informimit (megjithese te interesuar kishte mjaft) sepse kjo nuk iu lejuar nga sherbimi i sigurimit te Kuvendit. Pikerisht ne mesnate dr, Skender Skenderi njoftoi disa gazetare ne lidhje me geshtjet qe u zhviliuan ne Keshill, me g’ rast kumtoi edhe lajmin e gezueshem se ne vitin e ardhshem shkollor asnje gjysmematurant ne Krahine nuk do te mbetet pa u regjistrua ne shkoliat e mesme. Per te arritur kete qellim shtoi ai, do te rihapen te gjitha paralelet e shuara, si dhe do te behet perpjekja per sigurimin e lokaleve te tjera shkollore. _ Lidhja telefonike ne emisionin e nates te Radio Prishtines Me te mbaruar kete kumtese, mu afrua nje gazetar emrin e te cilit nuk e mbaj mend dhe me tha ka lajme se brengosja e popullates per ju eshte e madhe gjithandej Kosoves. Ne kemi siguruar nje lidhje telefonike me 173 emisionin e nates i čili eshte ne vazhdim ne radio. Nese keni kohe mund ju sigurojme qe kygeni ne kete emision. Pranova me gjithe deshire. Telefoni ishte ne dhomen e delegateve federativ. I lajmerova per gjendjen aktuale ne Kuvend duke ju kumtuar se delegatet jane sherbim te detyres se vete, vazhdojme te jemi aktiv qe ti arrijme me gdo kusht synimet tona, jemi kompakt me te gjitha organet tjera qe jane po ashtu prezente, Keshilii Ekzekutiv, administrata e Kuvendit, te gjitha mjetet e informimit jane prezente dhe shume aktive ne percjelljen e veprimeve ne Kuvend qe shihet edhe nga paraqitja e ime ne radio, qe eshte merite dhe arritje e tyre, nuk ka nevoje per kurrfare panike, nuk ka nevoje per kurrfare levizjesh . Falenderojme paraqitjen e studenteve ne kete ore te vona dhe te tjere qe paraqiten. Xehetaret e Trepges i therrasim qe te jene te qete, na do ta kryejme detyren tone ashtu sig edhe ju na keni dhene shembull. Ne paraqitje do te keni edhe delegate te tjere. Pas meje iidhjen e morri delegatja Feride Hyseni qe ishte ne mbledhjen e Keshillit, pastaj telefonin e morri delegati Ramadan Kelmendi, e disa delegate te tjere. Pjesetare te njesise speciale te policise ne garazhet e Kuvendit Hyrja e rreth 8C policeve te njesise speciale ne garazhet e Kuvendit, shkaktoi shqetesim te te gjithe delegatet. Ne sallen pa drita iu drejtova femrave delegate qe te terhiqen ne dhomen e delegateve federativ e čila kishte drita, ku do te qendronin me lehte Selvija Gjinaj, si gdo here, ashper dhe prerazi kundershtoi, ate ne te njejten kohe e bene te gjitha nje zerit, por zeri i cekur ishte me i larti. Ardhja e njesise speciale ne ato ore ne Kuvend ishte gasti qe te alarmohet Federata, pasi kanosej gjakderdhje ne nje Kuvend te njesise federale. Mendova duhet ta kerkojme nje takim me Kryetarin e Kryesise se RFSJ Ante Markoviq, ku njeheresh do te plotesonim kushtet e dhena nga z. Eva Bredli (qe duhet lajmeruar Kreun e shtetit per seancen, kohen e mbajtjes, rendin e dites edhe te behet nje ftese formale per pjesemarrje ne ate seance, qe ajo te jete legjitime). Dr. Skender Skenderi te lljaz Kurteshi Ne takimin e rreth 45 delegateve jo serb per konsultime urgjente (e premte 21.06.1990 rreth ores 23:00) delegati Skender Skenderi kerkoi nga z. lljaz Kurteshi, deputet federativ qe: 1. Me qene se njesia speciale e policise serbe nga Hajvalia filloj te zbarkohet ne podrume dhe katin perdhesk te Kuvendi, urgjentisht edhe ne bashkepunim me Kryetarin e Keshillit Ekzekutiv te Kosoves te lajmeron ne moment se eshte sulmua Federata jugosllave, pasi Kosova eshte element konstituiv i SFRJ-es, i sulmohet Kuvendi i nje njesie Federale; 174 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture 2. Te kerkohet urgjentisht nga Kryetari i Oeverise jugosllave Ante Markoviq qe ta pranoj nje delegacion te delegateve te Kuvendit te KSA te Kosoves sa me pare qe eshte e mundur. 3. Tash ketu te zgjidhet nje delegacion nga 12 deri 15 delegate per shkuarje ne Beograd. U bane kete shpjegime nga SS. Zbritja e forcave te njesise speciale te policise ne garazhet e Kuvendit, nuk ka qellim tjeter vetem se nderhyrja ne delegatet e Kuvendit te KSA te Kosoves ne lokalet e Kuvendit. Meqenese Kosova eshte element konstituiv e Federates Jugosllave, me kete akt i kanoset cenimi me te rende i mundshem Federates Jugosllave, prandaj nga ky gast e tutje problemi i yne kalon ne problem te Federates. Do te jete cenim i rende i detyres se deputeteve federativ ne qofte se per kete nuk lajmerohet kreu i Shtetit me urgjence. Prandaj ne emer te delegateve te pranishem ne Kuvend, ju beje thirrje qe kete ta realizoni sa me pare. Propozimi u pranua nga z. Iljaz Kurteshi dhe nga te gjithe delegatet prezent. Menje here propozove delegateve prezent qe ta zgjedhim nje delegacion prej 12-13 delegatesh per bisedime, nese ato pranohen nga Oeveria Federale. Saktesisht theksova se une nuk do te doja te isha ne ate perberja. Praktikisht, me insistimin e kolegeve emri im u shkrua i pari. Pranove, pasi perjashtimin tim e bera thjeshte nga modestia dhe fakti se ne Kuvend pa perjashtim te gjithe delegatet, te them, jo serb, bene kontribute madheshtore per te arritur nxjerrjen e Kushtetutes se re te KSA te Kosoves, sa qe po te formohej lista ne gfaredo kombinimi do te ishte me e mira. Kjo kerkese u realizua edhe permes Kryetarit te KE te Kosoves, z. Jusuf Zejnullahu. Bashke me z. Ilaz shkuan edhe disa delegat te Kryetari i KE te KSA te Kosoves. Me sa me kujtohet kane qene Enver Pula, Muharrem Shabani, Selvije Gjinaj, Ramadan Kelmendi, ndoshta edhe dikush tjeter. Bisedat e Jusuf Zejnullahut - Iljaz Kurteshit me Ante Markoviqin u zhvilluan me 22. 06. 1990, rreth ores 02 te mengjesit. Kerkesa per ta pranuar nje delegacion ishte aprovuar nga ana e z. Markoviq dhe bisedimet u realizuan po ate dite, me 22. 06. 1990 ne ora 18:00 ne Beograd. Pas te gjitha ketyre ngjarjeve, u propozua delegacioni per bisedime me Oeverine federale, sig shihet ne kete liste. Zgjedhja e delegacionit 12 anetaresh per bisedime me Ante Markoviqin: _ 175 Dr. Skender Skenderi, kryetar i delegacionit, Dr. Enver Bakalli, Dr. Xhevat Pllana, Mr. Ramadan Kelmendi, Muharrem Shabani, Selvije Gjinaj, Xhemajli Bajraj, Maliqe Bajoku, Sabri Hashani, Bujar Gjurgjeala, Gafurr Kiseri, Kadrije Gashi dhe Adem Mikullofci. Gjate tere kesaj kohe, ca delegat lexonin shtypin, disa te tjere edhe flinin, kurse nje numen i tyre e kalonin kohen duke biseduar ndermjet vete dhe me gazetare. Keshtu zgjati deri ne oren 03 te mengjesit. Me 22.06.2013, ora 03:00 e mengjesit delegati Enver Pula u paraqit para delegateve dhe ju kumtoi marreveshjen e Kryesive se mbledhja do te mbahet me 2 korrik. Delegatet pranojne kete marreveshje, dhe ne qetesi, te lodhur e te rraskapitur, por te gezuar e kryelarte e leshojne sallen e Kuvendit, per ta ardhur aty me 2 Korrik ne oren 10:00. Nisja per Beograd (22. 06.1990, ora 11:00) Eshte interesant se nisja e autobusit me delegacionin e Kosoves nuk u be nga lokalet e jashtme te nderteses se Kuvendit, por nga hapesira para Bankes se Lubjanes. Per nisjen dhe vendnisjen e autobusit e dinim pak para se te niseshim, por sa mberrime nga Kuvendi atv u mblodhen mase e madhe njerezish te dlet na kishin verejtur se te organizuar leviznim per diku. ishte frymezim i kendshem, kur sheh perreth njerez qe nuk i njeh e te respektojne aq kendshem. Para se te mbyllej dera e autobusit u fut Adem Mikullovci, pas tij ne autobus hyri Ramadan Keqa me ofroi 50 DM duke me tha: “Jepja Muharrem Shabanit, lete ju qet nga nje kafe diku rruges”, gje qe e bera, por z. Muharrem nuk iu dha rasti ta kryej kete porosi. N dalje te autostrades per te hy ne Beograd, na ndaloi policia e sherbimit te Oeverise federale, na deshiroj mireseardhje dhe u luten qe autobusi ta percjell veturen zyrtare. Kaluam “Gazelen”, pran “Savski Centar”, ne rrugen per Zemun dhe prane nderteses se Oeverise ku ia kishim mesy. Pasi mberrime ne ndertesen e Oeverise Federale, na ofruan te uleshim ne hollin e gjere. Pas pak erdhi nje person i autorizuar, pershendeti si heshtur dhe filloi te na legjitimoj si te ishim ne ndonje vendkalim kufitar. Shkurte tha: “ligne karte molim - lejet e njoftimit ju lutem” duke ju drejtuar delegatit ne krye te uleses. Erdhi rendi tek une, kreva detyren une dhe ai. Rendi i erdhi Mikullovcit - sa ja shtriu leternjoftimin, “kontrollori” iu drejtua Mikullovci me keto fjale: ”ja vas poznajem”, u shikuan ne sy me kontrollorin si habitshem qe te dy, ai ia ktheu leternjoftim, nuk e vazhdoi me kontrollin 176 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture por iu versul shkalleve perpjete. Pas pak na luten percjellesit tane qe te shkojme duke thene “idemo - shkojme”. Ne heshtje u niša une i pari, Muharremi, Ramadani e te tjeret me ndoqen prapa. Ne korridorin e gjere na u luten qe te hyjme ne nje salle te madhe, nuk na ishte per askend e pa njohur, pasi ajo shihej aso kohe po thuaj se gdo mbremja ne ditarin TV te Bgd-it. Na treguan vendim tim, ne cilesi te kryetarit, te tjeret zune vendet djathtas dhe majtas meje, por doli nje problem: ishim me shume se sa qe kishte vende ne anen tone. Nje nga ne duhej te ulej ne anen e delegacionit te Kryesise federale. Thane se nuk ka problem pasi delegacioni i Oeverise Federale do te jete shume me me pak anetare, prandaj do te kete vend per te gjithe. Ashtu edhe u be, delegatja, me sa me kujtohet, Kadrie Gashi u ule perball nesh. Dyert e salles ishin te gjera dhe te hapura. Sa pritnim, pash se vjen delegacioni: kryetari i Keshillit ekzekutiv te Jugosllavise z. Ante Markoviq, pak ne te djathte ishte sekretari i Puneve te Brendshme Petar Graganin, sekretari federativ i Jurisprudences Vlado Kambovski dhe sekretari i pergjithshem i KEF-it Zoran Mishkoviq. U ulen, duke na bere nje pershendetje nga larg vetem Markoviqi e te tjeret me nga nje sjellje te kokes, ashtu ua beme edhe ne atyre. Takimi i delegacionit te Kuvendit te Kosoves ne krye me Dr. Skender Skenderi, me delegacionin e KEF te Jugosllavise ne krye me kryetarin z. Ante Markoviq (23. 07.1990 ne ora 18:00) Kane tole keta delegate: Dr. Skender Skenderi, fjala hyrese, Muharrem Shabani, Ramadan Kelmendi, Enver Bakalli, Xhemajli Bajra - Kadrije Gashi (sipas filmit ne fjalen e R. K.) Adem Mikullofci Nga delegacioni i Oeverise SFRJ foli vetem Kryetari Ante Markoviq. “Qaste te veshtira per popullin shqiptar” tha kryetari i delegacionit Dr. S. H. Skenderi Pasi pershendeta z. Ante Markoviq dhe sekretaret e tij, ne emer te 12 delegateve te pranishem dhe te 45 delegateve te tjere te Kuvendit te KSAK, te cilet na kishin zgjedhur per kete bisedim, une ne pika te pergjithshme ia shpjegova delegacionit te KEF-it, situaten dhe gastin aktual politik dhe ekonomik qe mbreteronin ne Kosove, si dhe situaten ne vete 177 Kuvendin e Kosoves ku me gdo kusht tentohet te bllokohet puna normale e tij, pa arsye nga ana e Kryetarit te Kuvendit te KSA te Kosoves duke iu bere edhe shpjegime te hollesishme per dukurite e pa shembullta ne kete Kuvend te cilat i nxisin, i ushqejne dhe i realizojne Kryesia e Kuvendit dhe shumica e delegateve serb. Me tutje theksova bindjen time se autonomia dhe KSA e Kosoves sot eshte e sulmuar nga shume nivele politike jashte dhe brenda Kosoves. Ne nje gjendje mjafte emocionuese ju drejtova z. Markoviq dhe te tjereve, perafersisht me keto fjale: 'Shkollimin e fillova ne okupimin gjerman ne vitin 1945, ku kreva dy klase te shkolles fillore ne vendlindjen time Zaselle, ne vitin 1947 ne Tunelin e Pare, afer Trepges, e vazhdova nen okupacionin jugosllav, edhe dy klase tjera. Shkollen e mesme e mbarova ne Mitroviče. Mbaj mend shume tragjedi qe i ndodhen familjes sime, fqinjeve te mije, miqve te mi dhe popullit tim ne te tri okupimet, njesoj ishin barbare e te egra. Qdo here nga serbet, serbet (me kokarde) dhe serbet (me yll ne balle) ne te tri okupimet. Ishin edhe tragjedite qe na i shkaktuan okupatoret e jashtem qe ishin shume: getniket bullgar (erdhen deri ne Mitroviče duke i ndjekur gjermanet), italianet, gjermanet e kush dreqi qe kalonte andej aso kohe. Por, me pergjegjesi te madhe ju garantoi, se populli i im sot perjeton tragjedi shume me te renda, te papara e te padegjuara deri me sot, se paku nga une”. Pastaj, z. Markoviq dhe ministrave te tij prezent, ate qe e thash e ilustrove ne imtesi me rastet qe deri atehere kishin ndodhur e ndodhnin tragjedi te reja gdo dite pa perjashtim. I permenda rastet me te renda aktuale mbytjen e ushtareve shqiptare ne njesite ku sherbenin (diku ishte ushtari i 10 apo i dymbedhjete), vrasja e nxenesve ne rruge, mjeshtrin duke punua nen automjetin e vet ne oborr te shtepise, zbrazja e rafalit ne veturen e emergjences ne Shtimlje, me 27 janar te ketij viti ne fshatin Brestofc u vrane pese persona dhe u plagosen disa qytetare te tjere, u be tredhja e bariut qe ruante delet, detyrimi i perpirjes se vegles per prerjen e thonjve, e čila eshte nxjerr nga pacienti ne spitalin e Prishtines (te cilin, me vone, e ka prezantuar Muharrem Shabani ne 13 qeveri ne te cilat kemi qene te pranuar si delegacion e Kuvendit te Dy korrikut gjate gjysmes se dyte te vitit 1990), demtimi i rende fytyres se udhetarit te rastit ne Degan, te cilin per ironi e sjell vet polici ne ambulante dhe ia qep garjen ne fytyre me duar ashtu si kishin qelluarl? Rastin e Malisheves kur ne qendren e qytezes u vrane tre veta dhe u plagosen 12 deri 13 persona te tjere, nga kolona e ushtrise e čila ate dite kalonte nga Qafa e Duhles drejte Malisheves. Ate dite Kosoven e ka vizituar sekretari federativ i puneve te Brendshme Petar Graganin (e shikova ate per 178 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture nje gast, duke i thene: e di se keni shetitur tere Kosoven, por nuk di se a keni qene ne ate kolone! (Markoviq te treten here gjate bisedes sime e pyet Graqaninin, qe e kishte ne krahun e djathte "jeli ste bili upoznati stim”, pergjigja ne te tri rastet ishte "ne”). Ne sot i nderuari kryetar kemi ardhur per te marre perkrahjen tuaj per inicimi e perpilimit te Kushtetutes se Kosoves ne rrethana aktuale. Kjo nuk na lejohet nga vete Kryetari i Kuvendit te Kosoves, i čili nderpriti seancen e djeshme, na ndaloi hyrjen ne objektin e Kuvendit, na i tiku dritat. Ne kerkojme ate qe na takon sipas ligjeve e rregullave ne fuqi. Kemi te drejte te perpilojme Kushtetuten e KSA te Kosoves. Per kete e te tjera ju ape fjaien kolegeve te mi. “Nuk kerkojme asgje me shume se kombet e kombesite e tjera ne Jugosliavi” tha Muharrem Shabani Edhe une informove shkurtimisht kryetarin Ante Markoviq per rrjedhjen e seances se fundit te nderprere ne Kuvendin e Kosoves dhe pastaj per kerkesat e arsyeshme te popullates shqiptare ne Kosove, me te cilat nuk kerkohet asgje me shume por as kurrgje me pak se sa kane kombet e kombesite tjera ne Jugosliavi, me nje fjale se kerkojme barazi te plote kombetare, respektim te dispozitave kushtetuese ne fuqi, shtet juridik e jo policor etj. Duke vleresuar gjendjen e pergjithshme ne Krahine, kam cekur se nje prej faktoreve kryesor qe po ndikon ne nje gjendje te tille eshte ngushtimi i autonomise se KSA te Kosoves, qe u be me miratimin e ndryshimeve ne Kushtetuten e RS te Serbise ne marš te vitit te kaluar me prezencen e tanksave e ne gjendjen e jashtezakonshme, me presione dhe pa vullnetin e popullit, i čili haptas qe deklaruar kunder atyre ndryshimeve qe prekin dhe cenojne barazine e popullates shqiptare dhe te kombesive te tjera ne Krahine. Bile, shtova se tendenca per ngushtimin e metejshem te autonomise dhe suprimimit e saj po vazhdon edhe me tutje ne permjet te programit per kushtetuten e re republikane dhe disa ligjeve qe po miratohen e pritet te miratohen ne Kuvendin e RS te Serbise. Mirepo, theksova se e gjithe kjo do te behet pa vullnetin e popullit shqiptar. Ante Markoviqin e informova se gjendja ne Kosove tash eshte edhe me e rende, se sa gjate masave te jashtezakonshme dhe se ajo ne fakt, tash eshte shnderruar ne nje “gjendje te zakonshme” me shkelje edhe me te renda te ligjeve e te dispozitave kushtetuese. Kam theksuar se sipas mendimit tim te gjitha keto provokime te renda behen me qellim qe popullata shqiptare te nxirret ne rruge dhe te shkaktohen gjakderdhje te reja. 179 Kryetari Markoviq u habit me faktin se si eshte e mundur te mos pranohet te shqyrtohet Amendamenti i nje grupi kaq te madh delegatesh, pastaj me fikjen e dritave ne Kuvend, me pranine e forcave te shtuara te policise ne Kuvend dhe perreth tij. Markoviqit dhe bashkepunetoreve, pos te tjerash ua drejtove edhe keto fjale: “per asnje milimeter nuk do te leshojme pe para tendencave per cungimin dhe zhdukjen e autonomise se Kosoves. Ne ate moment kur ne delegatet nuk do te jemi ne gjendje te perfaqesojme denjesisht interesat e popullit, ne do te japim doreheqje. Populli shqiptar nuk do te jap pelqimin per shuarjen e autonomise” tha Ramadan Kelmendi Populli shqiptar ne Kosove perkrah reformat tuaja ekonomike - politike dhe ka besim ne KEF-in e ne KE te Kuvendit te Kosoves, i tha delegati mr. Ramadan Kelmendi, i čili pastaj ne pika te shkurtra informoi se popullata shqiptare e Kosoves nuk eshte duke bere bllokada kushtetuese, sig po informojne mjetet e informimit te RS te Serbise, dhe se e verteta eshte e kunderta. Komisioni Kushtetues i Kosoves dha pelqimin per projekt- Amendamentet e KEF-it ne Kushtetuten e RSFJ me disa verejtje parimore dhe keto Amendamente po te vazhdohej mbledhja nga ana e Gjorgje Bozhoviqit, me siguri do ta merrnin nje zeri pelqimin nga ana e delegateve shqiptar. Por, eshte e vertete se duke veshtruar propozimin e Kryesise se RSFJ per Kushtetuten e re te vendit verehet tendenca e heqjes se elementit konstituiv te KSAK ne kuader te RSFJ, per gka populli shqiptar nuk do ta jape pelqimin. Nderkaq, lidhur me propozimin e Kryesise se RSS per nxjerrjen e kushtetutes se re republikane e te Komisionit Kushtetues paraqita mendimin e shumices se anetareve te Komisionit Kushtetues te Kosoves se nje propozim i tille eshte i pa pranueshem, nga se me te praktikisht shuhet autonomia, ndryshohet statusi e pozita e saj ne Federate dhe se tere kjo eshte ne kundershtim me nenet 1 e 2 te Kushtetutes se RSFJ e te Amendamentit 47 te Kushtetutes se RSS. Ky propozim thirret ne demokraci, te bazuar ne respektim te personalitetit te njeriut, te lirive e te te drejtave te tij, mirepo, aty dominon opsioni i kombit serb, duke mos i percaktuar popujt e tjere ne kuader te RSS e te KSA-ve. Verehet se perkunder deklarimeve se sovraniteti u takon qytetareve, popullit, nga teksti dalin shume perkufizime te papranueshme e te paqendrueshme per popullin shqiptar. Per shembull, pa i pyetur shqiptaret dhe vullnetin e tyre propozohet qe Kosoves ti nderrohet emri ne “Kosove e Metohi”, pastaj propozimi qe ne 180 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture kuader te RS ne perdorim zyrtar te jete gjuha serbo-kroate me alfabetin cirilik, gje qe eshte ne kundershtim direkt me nenin 246 te Kushtetutes se RSFJ, pastaj injorohen faktoret qe ndikuan ne krijimin e autonomise se Kosoves, shkaqet e lindjes se autonomise, qendrimet gjate LNQ, parimet e KAQKJ etj. Qdo fjale e jone nga te pranishmit u degjua me vemendje, posagerisht nga ana e Ante Markoviqit, per gka i falenderohemi. Ne, me te vertet, kerkuam drejtesi, ligjshmeri dhe barazi te plote. “Nuk perfillen vendimet e gjykatave” tha Kadrije Gashi Koha e shkurter nuk lejoj as delegaten Kadrije Gashin qe ta thote ate qe mendonte, por ajo megjithekete arriti qe Ante Markoviqit t’ ia shpjegoje geshtjen e bllokadave neper ndermarrje ekonomike ne aspektin e aplikimit te masave te perkohshme, duke theksuar si shembull me drastik fabriken e tubave ne Ferizaj, e čila ka qene ne hovin me te madh te punes e me perspektive dhe kontrata te shumta per pune te suksesshme, por te cilen e varrosen dy pensionist. Kjo delegate informoi kryetarin e KEF-it edhe lidhur me problemin bukur te pranishem te mos zbatimit te mendimeve te gjykatave per kthimin e punetoreve ne pune, te dlet pengohen edhe nga ana e milicise. Pra, tha ajo, “shteti juridik” pengon funksionimin e shtetit juridik. “Milicet qe bene krime nuk u denuan” tha Xhemajli Bajraj - Kadrije Gashi Kryetarin e KEF-it e njoftova me disa qe sot me se shumti po e mundojne Krahinen tone, perkatesisht popullaten shqiptare. Si shembull morra komunen e Malisheves. Thash se perkunder jetes se veshtire te popullates shqiptare, krahas varferise se madhe, ata kane perjetuar izolime, arrestime, arrestime, vrasje, plagosje, rrahje dhe maltretime e masakra te ndryshme pothuaj ne te gjitha mjediset. Keshtu permenda rastin qe ndodhi me 27 janar te ketij viti ne fshatin Brestofc, ku u vrane pese persona dhe u plagosen disa qytetare te tjere, si dhe rastin e Malisheves kur ne qendren e qytezes u vrane tre veta dhe u plagosen 12 deri 13 persona te tjere, me qe rast theksova se te gjithe ata kane qene te pafajshem, per arsye se nuk ka pasur tubime a demonstrata, por si zakonisht njerezit kishin ardhur per t’i kryer punet dhe obligimet e tyre te rendomta ne Malisheve dhe se ata ne _ 181 kete menyre perjetuan ate qe nuk ju ka takuar kurrsesi - humbjen e jetes - duke mos qene fajtore per asgje dhe pa i pasur borxh askujt. Po ashtu, thash se situate e tille dhe e ngjashme eshte ne tere Kosoven, kurse, ne anen tjeter, thash se nuk kam pasur rast te degjoje se eshte suspenduar ndonje milic ose se eshte ngritur flete paraqitje per veper penale kunder atyre miliceve qe kane vrare qytetaret e pafajshem ne Malisheve dhe ne mjedise te tjera , gje qe eshte per gdo denim. Kryetari i KEF-it dhe bashkepunetoret e tij, i njoftova edhe per shume raste, kur milicet me rastin e kryerjes se detyrave te rendomta ne trafikun rrugor, perveg qe kane maltretua qytetaret e pa fajshem, atyre ua kane marre edhe te hollat, kryesisht deviza. “Anekdote” tregoi Adem Mikullofci Shoku kryetar, me lejoni t’i them edhe une disa tjale. Mendoj se kryesorja eshte se jemi te bllokuar si Kuvend. Serbet e Malazezet po i braktisin mbledhjet kur duhet shqyrtuar e debatuar per geshtjet me interes per Kosoven dhe autonomine e saj, pastaj ne po marrim vendime , sepse po kemi kuorum, por Kryetari i Kuvendit nuk po i nenshkruan vendimet tona, sepse konsideron se ato jane mendime nje-nacionale. Keshtu, pra me qellim dhe ne menyre tendencioze po bllokohet puna e Kuvendit te Krahines. Si njeri qe merrem me art e letersi dhe si aktor, me lejoni shoku Markovig qe me kete rast te ju tregoj nje anekdote. Kryetari amerikan Xheferson me nje rast para 200 e sa vjetesh kishte thene: “Ne se ia dalim qe secilin indian ta pajisim me nje sapun dhe abetare ne dore ne do ta shpetojme nje populi me prejardhje te lashte, me civilizim te lashte dhe ne amerikaneve do te na mbajne ne mend si populi humanitar dhe te drejte”. Sot, shoku Kryetar, 200 vjet me vone, Kryesia e Serbise harton kushtetuta me te cilat femijeve shqiptare deshiron t’ ua marre nga duart abetaren. Jam i bindur se per kete bota do te tmerrohet dhe do te perqesh tere Jugosllavine. Fjala e kryetarit te KEF-it z. Ante Markoviq Sa e morri fjalen z. Markoviq, ne mbeshtetje te fjaleve diskutuesit te fundit, z. Markoviq filloi te na bind se do te kete buke ne Kosove, do te kete edhe shkoliim etj... Dr. Skender Skenderi, nderhyn. Mu dashte te nderhyj, pasi ai u inspirua nga anekdota, e čila nuk e kishte ate qellim, prandaj i thash: 182 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture “Izvinite druže Predsednice", iu drejtova edhe nje here, perafersisht, duke i thene: “Na falni shoku Kryetar, Ju neve nuk na keni kuptuar mire, nuk kemi ardhur per te kerkuar buke, ate e sigurojme vet, nuk kemi ardhur te na siguroni shkollen, e kemi dhe do ta mbajme vet, ne ketu sot jemi ne emer te popullit qe na ka zgjedhur, qe te diskutojme dhe te merremi vesh per geshtjen e Kosoves, per fatin e Kosoves. Ju nuk penguat gjithe ate qe beni Serbia dhe pa deshiren e popullit morri autonomine, shkaterroi mbrojtjen territoriaie ne Kosove, shkaterroj policine, largoi njerezit nga puna, shkaterroi dhe po shkaterron ekonomine e Kosoves, si? shpjeguan koieget e mi. Lejuat nderrimin e Kushtetutes se Serbise, Kushtetuten e Kosoves nuk na leni ta diskutojme dhe as ta perpilojme, per kete kemi ardhur ketu, per te biseduar per Kushtetuten dhe fatin e Kosoves. E dini se eshte nderprere seanca e Kuvendit te KSA te Kosoves pa asnje shpjegim. Na jane fikur dritat ne Kuvend. Na eshte ndaluar hyrja ne ndertesen e Kuvendit. Une ju them se peshtja e Kosoves eshte aq e madhe sa nuk mund te mbetet pa u zgjidh, ta zgjedhim se bashku permes Kushtetutes federale, Kushtetutes se Serbise dhe Kushtetutes se Kosoves. Do te jete zgjidhje me e mire, se sa te vije i treti dhe ta zgjedhe ate. E dini edhe Ju se askush i jashtem nuk do ta zgjedh kete peshtje as ne interesin tone e as ne interesin e juaj, por ne ndonje interes te trete apo te katert. Zgjidhja eshte shume e thjeshte duam barazi kushtetuese ne SFRJ. Ketu ju bejme me dije se Kuvendi i yne, ne seancen e thirrur nga kryetari i Kuvendit Gjorgje Bozhoviq per me dy korrik te vitit 1990, do ta merr mbi supet e veta zgjidhjen e peshtjes se Kosoves dhe ftojme qe te jete prezent dikush nga KEF-i ne ate seance shume te rendesishme. Per kete ne do te kemi edhe nje takim ne Kryesine e SFRJ’’. Si? do te shihet, pas ketij intervenimi, z. Markoviq e ngrite biseden shume larte, qe e keni me tutje. Fjala e Kryetarit te Keshillit Ekzekutiv Federativ Ante Markoviq, para delegacionit te Kosoves (sipas shenimeve tona dhe te Rilindjes se 26. 06. 1990, f. 10). Si? u pa per disa gjera qe kishin ndodhur ishte i informuar, por per shume te tjera jo. Kjo del nga detaji se gjate fjales se kryetarit te delegacionit te Kosoves Skender Skenderi, kryetari Markoviq tri here, per tri rrefime, e pyeti publikisht ministrin e puneve te brendshme Petar Graganin “A keni qene te njohur me kete rast”, te cilin e kishte ne krahun e djathte. Graqanini ne te tri pyetjet u pergjigj shkurte me tri “ne - jo”. Ante Markoviq, i čili e kishte leshua mbledhjen e KEF-it per ta pritur delegacionin e Kosoves, 183 sakte ne ora 18:00, foli shkurte. Tha se ishte i deri diku i informuar per ngjarjet ne Prishtine, dhe premtoi se KEF-i ne kuader te kompetencave te veta dhe ne kuader te institucioneve te sistemit do te ndermarre masat e nevojshme qe te informohet per saktesine dhe vertetimin e ketyre informatave, si dhe do te ndermarre masat e nevojshme ligjore per perballimin dhe tejkalimin e problemeve te renda te pranishme tash sa kohe ne Kosove. Pasi nga delegatet u informua edhe per kerkesat e shumta te popullit qe ai ta vizitoje KSA te Kosoves, kryetari Markoviq u premtoi delegateve se ne kuader te vizitave qe do t’ ua beje republikave dhe krahinave, shpejte do te vije edhe ne Kosove. Interesant, me kete u mbyll mbledhja pa e marre fjalen askush tjeter nga delegacioni i KEF-it, edhe pse ministri i puneve te brendshme, Petar Graganin ishte etiketuar disa here nga kryetari i delegacionit te KSA te Kosoves dr. Skender Skenderi gjate fjales se vet. Pas ofrimit te nje shujte, te cilen e refuzuam pa mendua fare, se pari doli delegacioni e KEF-it qe ishin ne anen e daljes, pastaj delegacioni i KKA te Kosoves. Na u tha se deri ne Prishtine do te kemi percjelljen e policise federale, gje qe u pa se qendronte. Kthimi u be pa kurrfare problemi deri ne Prishtine. Meqenese nuk kishte gazetar me ne, as ata nuk kishin siguruar, delegatet anetar te ketij delegacioni kishin te pergatitur secili fjalen e vet, i kishim te gatshme per gdo rast, ashtu qe ato iu dorezuan Rilindjes, te cilat u botuan ne Rilindjen e dates 27. 06.1990 ne faqen 10). Po i japim po thuaj ashtu si i ka pergatitur secili delegat per vete. “Amendamenti 47 u fut ne menyre joligjore” - Selvije Gjinaj Pas ngjarjeve te vitit 1981 udheheqja e Kosoves i ka plotesuar kerkesat e udheheqjes serbe per diferencim ne te gjitha nivelet, prej shkollave fillore e deri ne fakultete. Nga puna jane larguar me qindra arsimtare, profesore dhe doktore shkencash. Jane nderruar po ashtu edhe shume udheheqes te organizatave ekonomike e te tjera, por prapeseprape per disa qarqe serbe kjo nuk ka qene e mjaftueshme. Oellimi i tyre doli ne shesh vitin e kaluar, kur u propozuan ndryshimet ne Kushtetuten e RS te Serbise me te cilat u kerkua ngushtim total i autonomise se Kosoves. Gjate diskutimit publik populli shqiptar nuk i pranoi ato Amendamente qe cungonin autonomine dhe votoi kunder. Mirepo, deshira e popullit nuk u perfill dhe Amendamentet ne Kushtetuten e Serbise u aprovuan ne rrethana te dyshimta, me masa te jashtezakonshme e me tanke dhe me vota te mysafireve. 184 Alternativa- Reviste pershkence dhe kulture Amendamenti 47 u fut ne menyre joligjore, pas diskutimit publik. Gjate miratimit te Amendamenteve kryetari i atehershem i Kuvendit te KSA te Kosoves Vukashin Jokanoviq dhe te tjeret premtuan se me miratimin e tyre populli shqiptar nuk do te humb asgje, por ne humbem te gjitha. Menje here filloi nderrimi i emrave te rrugeve, te shkollave, ngushtimi i te drejtave ne arsim, marrja e puneve dhe kompetencave te organeve te puneve te brendshme te Kosoves nga ana e organeve te puneve te brendshme te Serbise etj. etj. Kryetarit Markoviq pastaj i fola edhe per helmimet e nxenesve dhe qytetareve te tjere. Thash se a eshte fjala per helmim apo jo le te vertetohet nga ana e shkencetareve, por shtova se une si qytetare dhe si nene kerkoj qe femijet e helmuar te trajtohen si paciente te semure dhe te mos debohen para dyerve te spitaleve dhe ambulancave nga ana e miliceve sig ndodhi. Čeka edhe helmimin e shtate femijeve parashkollore ne Gjakove, ne mesin e te cileve ishte edhe nje i nacionalitetit serb dhe shtova se nga psikologjia e dime se femijet nuk dine te simulojne dhe te shtiren. Ne fund edhe nje here theksova se populli shqiptar vjet nuk e ka dhene pelqimin per Amendamentet me te cilat cenohet autonomia e Kosoves dhe as sivjet nuk do ta jep pelqimin per nje Kushtetute te RSFJ dhe te RS te Serbise, me te cilat Kosova faktikisht zhveshet teresisht nga autonomia. Ne delegatet do ta perfillim deshiren e popullit dhe se ajo eshte edhe deshira e jone. Autonomia mund te na merret me dhune dhe jo me deshire, porse droje se nese behet keshtu ne Kosove nuk do te kete qetesi. Manipulimet me 900 punetore ne Ferizaj” - Maliqe Bajoku Me kryetarin e KEF-it biseduam ne menyre te qete e shume te hapet. Kerni shkuar pa kurrfare pergatitje paraprake, por per pergatitje nuk patem kohe dhe ato as qe ishin te nevojshme, duke ditur gjithe ate qe po na ndodhe sot ne Kosove. Gjate bisedes jane nderlidhur disa here kur ishte fjala rreth informates se KEF-it per tejkalimet e autorizimeve zyrtare te njesise se bashkuar te milicise, me g’ rast Xhemajli Bajri permendi rastin e Malisheves, e une bera perpjekje qe ta sqaroj rastin e Podujeves ku humben jeten dy te rinjve e as sot e kesaj dite nuk dihen rrethanat. Po ashtu dikush nga shoket permendi edhe largimin e mbi 900 punetoreve te fabrikes se tubave ne rruge, kurse Ante Markoviqi e kuptoi ate iargim te punetoreve nga puna si pasoje e teprices teknologjike. Une ia 185 shpjegova se nuk eshte fjala per kurrfare teprice teknologjike, por punetoret e larguar nga puna per arsye te bindjeve te tyre politike dhe kundershtimit qe kolektivin te mos e udheheqin dy pensioniste. “Per kolaps ekonomik nuk jane fajtore punetoret” ■ Sabri Hashani Ekonomia e Kosoves qe nje kohe te gjate po perjeton nje kolaps e per kete nuk jane fajtore punetoret te dlet pas gjithe asaj qe perjetuan e po e perjetojne ende ne lekuren e vet dhe me gjithe faktin se ne nje mase u ka rene morali per pune, vegmas prej vitit te kaluar, prape se prape, jane te gatshem per pune dhe zbatimin e reformave ekonomike. Fajtoret per gjendjen e tashme duhet kerkuar ne mesin e udheheqesve, te dlet i kane uzurpuar te gjitha kompetencat e organeve veteqeverisese qe tash ne shume ndermarrje nuk jane duke funksionuar e prandaj punetoret nuk mund te t’ i realizojne te drejtat e tyre. Natyrisht, krejt kjo po ndikon edhe ne mosrealizimin e planeve te prodhimit, gje qe vegmas u ndie pas integrimeve te paligjshme te sistemeve te medha. Pasi une punoi ne Elektro-ekonomi te Kosoves, mund te them se ne kete gjigant ekonomik, i čili merre pjese me rreth 35% ne prodhimin industrial te Krahines, kemi nje gjendje te pakenaqshme. Shoku kryetar, ju e dini, sepse edhe vete keni punuar ne ekonomi, si qendrojne gjerat kur nje gjiganti te tille sig eshte elektro- ekonomia, i merren pjeset me vitale te saj, prandaj deshiroi edhe nje here te theksoj se e gjithe kjo ka ndikuar qe ekonomia kosovare dita me dite te shkaterrohet dhe kete dikush po e bene me qellim te caktuar. Ndihem si qytetar i rendit te dyte” - Bujar Gjurgjeala Duke respektuar kohen tuaj te gmueshme deshiroi t’ i them vetem disa fjale. Une kam jetuar nje kohe si študent ne Zagreb, kurse tani jetoi ne Kosove, ku ndihem si qytetar i rendit te dyte. Kur them keshtu, mendoi edhe per te gjithe bashkekombesit e mi. Per kete nuk duhen shume fakte, nese dihen keto gjera: u suprimua SPB e Kosoves nga ana e SPB te Serbise, po punohet ne drejtim te suprimimit te organeve gjyqesore, tentohet te rrenohet ekonomia kosovare ne lemen e arsimit shume nxenes shqiptare ngelin pa mundesi te shkollimit, ne shendetesi kemi arbitrimin e policeve, se kush do te gezoj sherbim shendetesor ne spitale per tu mjekuar e kush jo ne rastet e helmimit te 7 000 femijeve. Nuk deshiroi te hyje ne kualifikimet se a eshte fjala per helmim a jo, sepse per kete nuk jam i kualifikuar. Kete le ta bejne ekspertet qe e kane per detyre dhe koha do ta tregoi se gka eshte ne pyetje 186 Alternativa- Reviste per shkence dhe kulture rreth helmimeve, por nuk mund te pajtohem me arbitrimin e policeve. Pervec kesaj kemi pabarazi ne punesim, ne ndarjet e banesave etj. Kujtoj se pas ketyre gjerave qe i permenda nuk nevojitet ndonje koment me i gjere per tu konstatuar se gdo kush qe eshte ne nje pozite te tille do ta ndiej veten qytetar te rendit te dyte. Shkurte, ne Kosove situata eshte shume e veshtire. Durimi ka kufirin e vete, prandaj, nese nuk ndermerret digka urgjente ne menyre qe te eliminohen keto padrejtesi mund te ballafaqohemi me probleme edhe me te renda dhe me pasoja shume te medha. Me ka marre malli te jem i lumtur” - Gafurr Kiseri Shoku kryetar, kam pershtypjen se ju nuk jeni te informuar ne menyre adekuate dhe reale per gjendjen ne Kosove. Edhe nese jeni te informuar ne permjet sherbimeve dhe organeve tuaja, mendoi se ato informata kane qene te perpunuara dhe te zbukuruara e ndoshta edhe jo objektive. Si shembull po e marre informaten qe e kemi marre nga Sekretari Federativ i Puneve te Brendshme per Kosoven, te cilen une e kam lexuar dhe me shume segmente te parashtruara ne ate informate nuk pajtohem, per arsye se te dhenat dhe vleresimet ne te nuk jane reale dhe objektive. Ne qe gjendemi ketu nuk perfaqesojme vetem popullaten shqiptare, por jemi delegat dhe perfaqesues te mbare popullates kosovare dhe jemi jetesisht te interesuar qe gjendja ne Krahinen tone njehere e pergjithmone te qetesohet dhe te filloj nje jete e qete e lumtur, bashkejetese e sinqerte dhe e barabarte. Sinqerisht ju them se qe dhjete vjet mua me merre malli te kendoj, te qesh, te vallezoje, pra te jem i lumtur. Por, kete nuk e kam. Andaj, shoku Kryetar, duke u bazuar ne faktin se ju gezoni nje autoritet dhe perkrahje te plote e te sinqerte ne mbare popullaten kosovare, ju lusim qe maksimalisht te angazhoheni ne kete drejtim e te vini ne Kosove dhe aty t’i vertetoni te gjitha keto qe ne sot i parashtruam. “Intervenime brutale te miliceve ne entet shendetesore” - Dr. Xhevat Pllana Shendetesia kosovare gjendet ne nje situate shume te rende, sidomos ne aspektin material dhe ate organizativ, ndersa sa i perket kuadrit profesional dhe aftesise se tij, mendoj se ai gjendet ne nivel te mesatares jugosllave. Gjendjen edhe me e ka keqesuar paraqitja e disa dukurive ne kohe te fundit. Kur e them kete mendoj ne helmimeve masive. Duke ditur se ne ne Kosove nuk kemi pasur mundesi qe te bejme analiza perkatese per 187 zbulimin e shkakut te helmimeve, ne baze te tablose klinike jemi te bindur se kemi te bejme me helmime nga ndikimi ndonje reagensi kimik. Na befason fakti pse organet shteterore nuk angazhohen per zbulimin e aktoreve dhe organizatoreve te helmimit, pa marre parasysh kush jane ata. Nderkaq, ne anen tjeter, organet e milicise pengojne dhenien e ndihmes mjekesore, duke bere roje para institucioneve shendetesore dhe duke bere seleksionimin e pacienteve. Pse nuk ka angazhime kunder nderhyrjes brutale te policise ne institucionet shendetesore, kur dihet se kemi raste madje kur jane suspenduar edhe ekipet kujdestare mjekesore nga ana e milicise dhe eshte bere intervenimi kirurgjik nga ana e tyre ?! Ne keqesimin e metejshem te gjendjes ne shendetesi ka ndikuar edhe segregacioni neper shtepi te shendetit dhe klinika, duke krijuar keshtu institucione shendetesore paralele nje nacionale, gje q per shendetesi eshte e papranueshme. (Vazhdon).... ' ■ ALTER ALTI K [ ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER ALTER p NARODNA IN UNIVERZITETNA KNJIŽNICA 52014 920143796,4 ALTER ALTER ALTER ALTER ALTERi ALTER ALTERI ALTER ALTER ALTER ALTER